Ingefær var kanskje en
av de første plantene som ble dyrket av mennesker og har vært verdsatt
av nesten alle de største kulturene i verden. Nest etter pepper, er
kanskje dette det mest utbredte krydder i verden. Men ingefær er ikke
bare et populært krydder, planten er også en av verdens mest brukte
legeplanter. Ingefær har vært i sammenhengende bruk som mat og
medisin i Asia i minst 5000 år og også i våre dager er ingefær en
nøkkelingrediens i både tradisjonell kinesisk medisin og i den indiske ayurvediske medisinen. I India ble ingefær i eldre tider kalt
wabhesaj, som betyr "universalmedisinen". I middelalderens Europa
trodde man at ingefær kom fra Edens hage.
Allerede i antikken
sørget arabiske handelsreisende for at ingefær fant veien til Hellas og
Romerriket. Spanjolene tok med seg ingefær til Jamaica og andre
Vestindiske øyer for å dyrke den, og så tidlig som i 1547 ble et anselig
kvantum ingefær sendt fra Vestindia til Spania. Ingefær hører også med
til de tropiske krydderene som har vært kjent lengst her i landet, minst
650 år, kanskje lenger. Hvis vi ser bort fra hvitløken, er det vel ingen
annen urt som har krysset så mange grenser kulturelt, historisk og
geografisk som ingefær. Den er både mat og medisin, vestlig og
orientalsk, og brukes både i vitenskapelig medisin og folkemedisin.
Bruk av ingefær i kinesisk medisin
Tradisjonell kinesisk
medisin har anbefalt ingefær i mer enn 2500 år. De fleste av de tusenvis
av urteblandingene som brukes i kinesisk medisin er kombinasjoner av
mange urter, og ingefær brukes i nær halvparten av dem for å ta bort
eventuelle giftvirkninger, øke effektiviteten og balansere virkningen av
de andre ingrediensene, og for å stimulere appetitten og berolige magen.
I tradisjonell kinesisk
medisin er ingefær brukt ved enhver tilstand hvor kroppen ikke takler
fuktighet, uavhengig av om fuktigheten kommer innenfra eller utenfra.
Diaré og katarr er eksempler på dårlig evne til å takle innvendig
fuktighet, mens revmatisme og mange av våre vintersykdommer blir
forverret av utvendig fuktighet, og de varme egenskapene til ingefær
brukes for å motvirke dette.
Kineserne betrakter
frisk ingefær og tørket ingefær som to forskjellige droger med noe ulik
vikning. Frisk ingefærrot (sheng jiang) blir hovedsakelig brukt for å
fremkalle svetting ved feber, for å fjerne giftstoffer fra kroppen, som
et slimløsende middel ved forkjølelse, som et varmende middel ved kalde
tilstander, og som en lindrende urt ved hodepine, tannpine, revmatisme
og smertende muskler. Den anvendes også for å styrke hjertet, og er god
ved tilstander som er knyttet til forstyrrelser i væskebalansen. Frisk
rot blir også ristet i varm aske og brukt til å stoppe diaré eller
blødninger.
Tørket ingefærrot (gan
jiang) brukes mot "indre kulde" med kalde hender, svak puls og blek
ansiktsfarge, og til å varme og stimulere magen og lungene. Den er en
effektiv yang-styrker og anses å være mer velegnet enn frisk rot ved
fordøyelsessykdommer (bl.a. ved oppblåsthet og kvalme). Skallet av
ingefærroten (jiang pi) brukes i Kina ved ødemer og oppblåsthet i buken.
I det moderne Kina er ingefær en ingrediens i nesten alle måltider og
den er i tillegg en av de mest anvendte medisinene. Både frisk og tørket
ingefær er godkjente droger i den kinesiske farmakopéen, det samme
gjelder for flytende ekstrakt og tinktur av ingefær.
Ingefær i ayurvedisk medisin
Det botaniske navnet
Zingiber kommer visstnok fra sanskritordet singabera, som betyr
"formet som et horn". På samme måte som i Kina, betraktes frisk og
tørket ingefær også i India som to droger med forskjellige egenskaper.
Frisk ingefær blir brukt ved sykdommer som skyldes kulde, kvalme, astma,
hoste, kolikk, hjertebank, opphovninger, dårlig fordøyelse og
appetittmangel, altså til de samme formålene som i Kina. I Ayurveda
klassifiseres ingefær som varmende og uttørkende, den øker pitta, og
minsker vata og kapha.
På 1800-tallet
observerte en engelsk forfatter at et populært middel mot hoste og astma
i India besto av saften fra frisk ingefær sammen med litt frisk
hvitløksaft som var blandet med honning. Ellers er en av de viktigste
tradisjonelle anvendelsene av ingefær innen den ayurvediske tradisjonen, å redusere smerter og betennelser ved artritt. Ingefær blir noen
ganger langt utenpå kroppen som en pasta på smertefulle ledd, eller på
tinningene for å lindre hodepine. Ayurvediske leger bruker dessuten
ingefær til behandling av nevrologiske plager, inklusive migrene.
Ingefær synes derfor å være et like populært middel i India i dag som
det var for 2000 år siden.
Virkning av ingefær på
fordøyelsen
I den vestlige verden
har urteleger, helt fra den greske
Dioskorides (1. århundre e.Kr.) til
de amerikanske eklektiske legene (en viktig gruppe leger som praktiserte
sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet), betraktet ingefær som et
fremragende fordøyelsesmiddel. Generelt har ingefær en sterk tradisjon
for å kunne roe magen, hjelpe til å frigjøre tarmgass og lindre kramper
i fordøyelsessystemet.
Ingefær virker varmende
og styrkende på fordøyelseskanalen. Den setter fart i magesekk og
tarmer, bedrer appetitten og fremmer fordøyelsen ved at den stimulerer
til økt utskillelse av fordøyelsesenzymer. Ved å gi styrke til musklene
i tarmene, letter ingefær også transporten av maten gjennom
fordøyelsessystemet og minsker irritasjonene på tarmveggene. Ingefær
øker produksjonen og sekresjonen av galle fra lever og galleblære. Dette
bedrer fordøyelsen av fett og hjelper til å senke innholdet av
kolesterol i blodet. Ingefær forbedrer også fordøyelsen av proteiner og
virker effektivt mot enkelte tarmparasitter.
Den smertestillende og
avslappende effekten som urten har på fordøyelsessystemet lindrer kolikk og
kramper, magesmerter og oppblåsthet, og hjelper også ved diarésmerter.
Ingefærens antiseptiske virkning gjør at urten brukes ved mage-tarminfeksjoner samt visse typer matforgiftning. I et kinesisk
forsøk ble 70 % av pasientene med dysenteri på grunn av en
bakterieinfeksjon helt friske når de inntok ingefær.
I dyrestudier utført i
Saudi-Arabia ble det vist at ingefær beskytter magen mot skadelige
virkninger av ikkesteroide betennelsesdempende medisiner (f.eks.
Ibuprofen) og alkohol. En studie fra Japan fant lignende resultater hos
en gruppe rotter som forskerne skjenket fulle! Det er interessant at i
motsetning til lakrisrot (Glycyrrhiza
glabra), som virker på overflaten av magens slimhinner, økte ingefær
produksjonen av beskyttende slim i de dypere lagene av mageslimhinnene.
Disse resultatene viser at ingefær, på tilsvarende måte som lakrisrot,
er en urtemedisin som kan hjelpe mot magesår.
Urtens virkning på
blodårene
Ingefær stimulerer
hjertet og blodomløpet, især blodtilførselen til legemets overflate.
Urten skaper varmefølelse og velbehag, særlig hos dem som fryser mye om
vinteren. Å spise mat med ingefær eller drikke ingefærte, kan derfor være
bra for de som plages med kalde hender og føtter. Hånd- og fotbad med
ingefær kan likeså avhjelpe denne lidelsen.
På samme måte som urter
som hvitløk (Allium
sativum), tempeltre (Ginkgo
biloba) og gurkemeie (Curcuma
longa) hemmer ingefær sammenklebingen av blodplater, noe som har
innvirkning på en rekke tilstander, f.eks. hjertesykdommer, allergier,
astma og betennelsessykdommer som psoriasis, og bidrar til å redusere
risikoen for åreforkalkning og blodpropp. Ingefær gjør dette ved å øke
nivåene av et stoff som er kjent som prostacyclin. Dette stoffet hemmer
virkningen av thromboxan, et stoff som er knyttet til økt sammenklebing
av blodplater.
I en studie som
omfattet 20 friske menn, undersøkte man virkningen av ingefær på
sammenklebingen av blodplater når de spiste store mengder fett. Mennene
som ble studert ble gitt 100 g smør daglig i sju dager. Ikke
overraskende så man økt sammenklebing av blodplater. Men når de i
tillegg inntok 2,5 g ingefær to ganger daglig, førte det til en betydelig
minskning i blodplatesammenklebing. Dette viser at det kan være lurt å
innta ingefær til fet mat for dermed å redusere risikoen for
hjertekarsykdommer.
Ingefær bidrar også til
at blodårene slapper av og utvider seg, og på den måten senkes
blodtrykket, noe som videre tillater hjertet å slå sterkere og saktere
når det pumper blodet rundt i kroppen. Dette betyr at blodet blir pumpet
mer effektivt. Japanske forskere har funnet at blodtrykket senker seg
10-15 % etter at man har inntatt ingefær. Studier har vist at ingefær
også kan redusere kolesterolet og avleiring av plakk i arteriene ved å
transportere lipoproteiner til leveren, hvor de kan bli omdannet og
utskilt.
Betennelsesdempende
og smertestillende virkning av ingefær
I det ayurvediske
medisinske systemet blir ingefær brukt til behandling av sykdommer med
betennelser i leddene, inklusive artritt. Ingefær motvirker dannelsen av
betennelsesfremmende stoffer som leukotriner og enkelte prostaglandiner.
Gingerolene synes å være de mest effektive stoffene med tanke på denne
virkningen.
Studier på forsøksdyr
viser at ingefær også kan virke som en mild smertestiller. Shogaolene
virker faktisk på lignende måte som capsaicin, det brennende skarpe
stoffet i kayennepepper (Capsicum
frutescens). Capsaicin er mye brukt i kremer mot artritt og til
behandling av smerter som følger utbrudd av helvetesild.
En effektiv urt mot
reisesyke
En rekke kontrollerte
kliniske studier har dokumentert ingefærens effekt når det gjelder å
beskytte mot reisesyke. Ingefær virker ikke for alle, men i noen av de
kliniske studiene var urten like effektiv eller mer effektiv enn vanlig
brukte reisesykemedisiner som den ble testet mot. I studiene fjernet
eller reduserte ingefær intensiteten til alle symptomene, inklusive
kvalme, oppkast, svimmelhet og kaldsvetting. Ingefær har den fordelen
fremfor syntetiske reisesykemedisiner, at urten er mye tryggere å bruke.
Vanlige reisesykemedisiner kan gi bivirkninger som døsighet og
synsforstyrrelser, noe som er potensielt farlig for sjåfører, piloter og
andre som trenger å være klare i hodet.
En stor studie utført i
1994 viste at ingefær var like effektiv som et utvalg av syntetiske
sjøsyketabletter til å beskytte mot de typiske symptomene på sjøsyke,
inklusive illebefinnende, kvalme, oppkast og kaldsvetting. Den
randomiserte, dobbelt blinde studien involverte 1741 turister som deltok
på norske hvalsafarier, en sekstimers tur i urolig sjø. Ifølge
turoperatøren ville omkring 80 % av deltagerne oppleve sjøsyke hvis de
ikke tok forebyggende medisinering. Studien sammenlignet
effekten av ingefær mot sju vanlig brukte sjøsykemedisiner. Deltagerne
tok enten ingefær eller en av testmedisinene to timer før de gikk ombord
i båten og rapporterte symptomene på et spørreskjema som ble samlet inn
på slutten av turen. 82-85,5 % av deltagerne rapporterte at de følte seg
vel under turen. Selv om ingen av testmedisinene beskyttet alle av de
studerte deltagerne mot sjøsyke, viste det seg at ingefær var like god
som de andre medisinene. Dosen med ingefær som ble brukt i studien var
250 mg.
Ingefær mot kvalme og oppkast i
tilknytning til graviditet
Ingefær blir av både
urtemedisinere og leger ofte anbefalt mot morgenkvalme som mange gravide
opplever under de tre første månedene i svangerskapet. Urten blir ofte
anbefalt inntatt som te, men kapsler med ingefær kan virke bedre for de
kvinnene som er følsomme for smaken på ingefær. Ingefær som
kvalmedempende middel skal bare brukes når behovet er tilstede. Under
graviditet bør ingefær bare brukes i korte perioder og dosen bør ikke
overstige 1 g tørket og pulverisert ingefær daglig.
Kvalme og oppkast i
tilknytning til graviditet kan enkelte ganger være mer alvorlig enn bare
morgenkvalme. Alvorlig oppkast kan i noen tilfeller føre til
sykehusinnleggelse. Tilstanden er kjent som hyperemesis gravidarum,
og er en ekstremt alvorlig og noen ganger livstruende form for
morgenkvalme. Heldigvis opptrer denne tilstanden bare i 0,3 % av
svangerskapene. En dansk studie fant at 1 gram ingefær daglig (fordelt
på fire doser) var svært effektivt mot hyperemesis gravidarum. 19
av de 27 kvinnene som tok ingefær opplevde at kvalme og oppkast forekom
mindre hyppig etter fire dagers behandling og ingen bivirkninger ble
registrert. Behandling av hyperemesis gravidarum bør bare skje
under oppsyn av lege eller jordmor.
Ingefær mot kvalme og oppkast
etter operasjoner
Mange erfarer kvalme og
oppkast etter operasjoner, særlig når man har vært i narkose. Selv etter
at det er utviklet nye antikvalmemedisiner, opplever omkring 30 % av
pasientene slike plager. To studier har funnet at ingefær kan være den
mest effektive og trygge behandlingen av disse tilstandene. I den første
studien ble tilfellene av kvalme og oppkast etter operasjoner mer enn
halvert hos de kvinnene inntok 1 g ingefær før narkosen og som
gjennomgikk laparoskopioperasjon (laparoskopi er undersøkelse av
bukhulens indre ved hjelp av et rørformet instrument som stikkes inn
gjennom bukveggen). Den andre studien, som var en klinisk, dobbelblind
og placebokontrollert studie utført i 1990, omfattet 60 kvinner som
gjennomgikk større gynekologiske operasjoner. Her viste det seg at ingefær
virket betydelig bedre enn placebo og var like effektiv som den
intravenøse kvalmedempende medisinen metoclopramide til å beskytte mot
kvalme og oppkast forårsaket av narkosen. Kvinnene i studien var
tilfeldig blandet i tre studiegrupper med 20 deltagere i hver. En gruppe
fikk behandling med ingefærkapsler pluss en placeboinjeksjon, en fikk
placebo kapsel pluss injeksjon med metoclopramide, og den tredje med
placebo kapsel og placebo injeksjon.
Sammenlignet med
placebo var det signifikant færre tilfeller av kvalme og oppkast blant
kvinner som fikk ingefær. Tilfellene med kvalme og oppkast var lik blant
pasienter som fikk ingefær eller den syntetiske medisinen (spesifikt
28 %, 30 % og 51 % i ingefær-, metoclopramide- og placebo-gruppen).
Forskerne konkluderte med at "ingefær har betydelig fordel framfor andre
stoffer ved at det ikke har noen registrerte bivirkninger". Siden
ingefær også har betennelseshemmende egenskaper, kan urten brukes
forebyggende både som et betennelseshemmende og kvalmedempende middel
ved mindre operasjoner som skal utføres samme dag.
Hvis du bestemmer deg
for å bruke ingefær før en operasjon, bør du snakke med legen om dette
først. Mange mener at det kan være betenkeligheter knyttet til at
ingefærens blodfortynnende virkning kan gi økt blødningstendens, men
denne effekten ble ikke sett i noen av de refererte studiene som ble
gjort på kvalme etter operasjoner.
Ingefær mot kvalme
ved kjemoterapi
Ingefær synes også å
være en lovende behandling for kvalme som følger av kjemoterapi. Det
trengs imidlertid større studier både for å få bekreftet virkningen av
ingefær og for å se om det kan ha noen negativ interaksjon med
medisinene som brukes ved kjemoterapi. Hvis du bestemmer deg for å bruke
ingefær i forbindelse med cellegiftbehandling, er dette noe du absolutt
bør diskutere med legen din før du begynner med selvmedisinering.
I en japansk studie
hvor man brukte frosker, fant man at shogaoler og gingeroler isolert fra
ingefær beskyttet mot oppkast som var fremkalt med kjemikalier. Noe som
er særlig interessant ved disse funnene, er at i det minste en del av
ingefærens virkning går på sentralnervesystemet, og ikke bare på
fordøyelsessystemet. Denne observasjonen støtter tidligere studier på
mus som viste at virkningen av gingerol og shogaol delvis var sentrert
til sentralnervesystemet.
Ingefær har god
virkning på luftveiene
I mange kulturer er
ingefær hovedremediet ved forkjølelse og brukes til å lage en lindrende
og slimløsende te ved hoste. Ingefær har en
varmende og slimløsende virkning på lungene og hjelper til å skille ut
slim, lindre kraftig hoste og infeksjoner i luftveiene. Et omslag
av friske ingefærrøtter på brystet øker blodsirkulasjonen, aktiverer
respirasjonen og begynner å bevege slim ut av lungene. Et slikt omslag
kan derfor brukes ved lungebetennelse, på samme måte som løk- og
sennepsinnpakning.
Ingefærte er svettedrivende og
febernedsettende, og er godt mot forkjølelse, influensa og katarrer
idet den fremkaller en rennende svette. Skjær opp tynne skiver av
frisk ingefærrot, hell over kokende vann og la det stå og trekke i minst
10 minutter. Med litt honning, smaker dette svært godt og brukes i
tradisjonell kinesisk medisin som en beskyttelse mot vintersykdommer. Et
slikt uttrekk uten honning kan brukes som gurglevann for sår hals.
Alternativt kan man bruke to dråper av eterisk olje av ingefær til en
teskje vodka og fortynne dette med varmt vann. Husk også at biter med
kandisert ingefær kan være en god "halspastill" hvis man har halskatarr.
Forskere har isolert
flere aktive bestanddeler (seskviterpener) fra ingefær som er særlig
gode til å bekjempe det mest vanlige forkjølelsesvirus som finnes (rhinovirus).
Gingeroler og shogaoler er andre virksomme bestanddeler i urten som er
gode mot feber, smerter og hoste, og som samtidig virker beroligende.
Den menstruasjonsregulerende virkningen til ingefær
For kvinner vil ingefær kunne virke menstruasjonsdrivende. Den virker
krampeløsende og lindrende ved smertefull eggløsning og menstruasjon, og
anbefales som styrkemiddel for hele forplantningssystemet. Ingefær kan
være til nytte ved smertefulle menstruasjoner når det ikke foreligger
sykdom, og den bør da inntas fra et til to døgn før menstruasjonen setter inn og
tilsvarende lenge inn i syklusen.
Ingefær mot
revmatiske lidelser
Ingefær har milde
betennelseshemmende og smertestillende egenskaper. En publikasjon
rapporterte om 56 tilfeller av pasienter med revmatiske plager og
forstyrrelser i muskler og skjelett som behandlet seg selv med ingefær i
perioder som strakte seg fra 3 måneder til 2½ år. 28 av disse pasientene
hadde revmatoid artritt, 18 osteoartritt og 10 hadde muskelplager. Mer
enn 75 % av personene med artritt rapporterte om lindring i smerter og
betennelser, og alle med muskelplager noterte en markert reduksjon i
smertene. Dette var ikke en kontrollert studie, men resultatene er
overbevisende. Dansk forskning har vist en meget gunstig effekt på
leddgikt ved inntak av to spiseskjeer frisk, revet ingefær to ganger
daglig.
I en vitenskapelig
undersøkelse var det noen indiske forskere som prøvde ut en dose på 3-7
gram frisk ingefær (tilsvarende 1½-3½ teskjeer tørket ingefær) hos 18
forsøkspersoner med slitasjegikt og 28 personer med revmatoid artritt.
Mer enn 75 % av de som deltok i undersøkelsen kunne rapportere i hvert
fall noe forbedring av smerter og hevelser omkring leddene. Selv
etter å ha inntatt disse høye dosene i et par år, var det ingen rapporter
om bivirkninger. Denne undersøkelsen gjorde så stort inntrykk på Jean Carper (forfatter av boken Mat - din mirakelmedisin) at hun i dag
ikke vil unnvære sin daglige ingefærte mot slitasjegikt.
Urtens
betennelsesdempende virkning
Ingefær inneholder
zingibain, som er et proteinnedbrytende enzym. Kliniske undersøkelser
har ifølge naturopaten Michael Murray vist at proteinnedbrytende enzymer
kan motvirke betennelser. Det betyr at ingefær også vil kunne hjelpe ved
autoimmune sykdommer. Proteinnedbrytende enzymer spiller nemlig en
viktig rolle ved slike sykdommer ved at de kan løse opp noen av de
klumpene av celler (immunkomplekser) som strømmer rundt i blodbanen og
avleirer seg forskjellige steder i kroppen, hvor de irriterer vevet.
Paul Schulick, forsker og forfatter av boken Ginger: Common Spice and
Wonder Drug, mener at zingibain (som utgjør minst 2 % av den friske
ingefærroten) er et likeså kraftig virkende enzym som bromelain i ananas
(Ananas comosus) eller papain i papaya (Carica papaya).
Schulick skriver at ingefær er en av naturens viktigste kilder til
proteinnedbrytende enzymer og at ingefær inneholder 180 ganger mer
enzym enn papayaplanten.
Ingefær, og den nært
beslektede urten gurkemeie (Curcuma
longa), er dessuten velkjent fra skandinavisk og indisk forskning
for sine betennelseshemmende egenskaper. Ingefær inneholder mer enn 12
forskjellige antioksidanter som nøytraliserer skadelige frie radikaler
og som spiller en rolle når betennelser og autoimmune sykdommer oppstår.
Schulick lovpriser i sin bok ingefær som en betennelseshemmende medisin
med mange vesentlige fordeler, og urten overgår vanlig brukte medisiner
som Aspirin og Ibuprofen. Begge de sistnevnte kan gi mageproblemer ved
lengre tids bruk, en bivirkning som ikke er observert ved ingefær.
Ingefær mot hodepine
og migrene
Ingefær kan også være
nyttig for de som lider av hodepine eller migrene. Man kan bli kvitt
hodepinen ved å tygge på en liten bit fersk ingefærrot og svelge det
hele ned. Tørket ingefær kan også brukes. Innta 500-600 milligram tørket
og oppmalt ingefær oppløst i vann hver fjerde time så snart du kjenner
at et migreneanfall er i ferd med å bygge seg opp og drikk dette så
lenge du føler at det trengs. Å bruke ingefær mot hodepine, er et
gammelt råd som har vært kjent i Østen i århundrer, og i en europeisk
urtebok fra 1600-tallet anbefales det å blande en halv teskje
ingefærpulver i et glass hvitvin for å lindre hodepine. Det trengs
imidlertid mer forskning før man kan fastslå om ingefær har like god
virkning ved migrene som urten matrem (Tanacetum parthenium).
Annen anvendelse av
ingefær
Ved sår i munnen og Sjøgrens syndrom (sicca-syndrom), sier et kjerringråd
at man kan ha en bit ingefær i munnen hele dagen. Både tørket og fersk
ingefær kan brukes. I Kina sies det at friskpresset saft
eller te av ingefær som masseres inn i hodebunnen styrker hårveksten
(ved å stimulere blodtilførselen til hårrøttene). Der brukes også
friskpresset ingefærsaft på slangebitt. I tillegg kan ingefær
virke kreftforebyggende ved at urten blokkerer tendensen hos en del
kreftfremkallende stoffer til å skape mutasjoner i arvestoffet.
Friskpresset saft av
ingefær har i Kina vært brukt i tusenvis av år for å behandle
revmatisme, dysenteri og malaria. Urten ble også ansett for å være
effektiv ved impotens, noe som sikkert beror på den åreutvidende
virkningen. Allerede
Avicenna forsikret på 1000-tallet at ingefær i
honning fungerte som afrodisiakum, og i Asia brukes urten fremdeles til
dette formålet. I magisk tradisjon sies det at ingefær tiltrekker seg
kjærlighet, velstand og suksess.
I laboratorieforsøk har
ingefær vist antioksidantaktivitet og evne til å drepe mange ulike
bakterier og sopparter. I varme tropiske land, hvor ingefær er en del av
det daglige kostholdet, virker disse antioksidative og antimikrobielle
egenskapene konserverende og bidrar til at mat ikke så lett blir skjemt.
I tropiske strøk blir ingefær ellers verdsatt fordi den utvider de ytre
blodkarene og øker svettesekresjonen, noe som videre fører til en
avkjøling av huden.
Slik virker ingefær
De skarptsmakende
stoffene gingerol og shoagol i ingefær antas å være ansvarlig for
mesteparten av urtens terapeutiske virkning. Forskere tror at ingefærens
effekt mot sjøsyke skyldes en direkte virkning på fordøyelsessystemet.
Syntetiske reisesykemedisiner virker derimot på sentralnervesystemet og
gir ofte bivirkninger som sløvhet og synsforstyrrelser. Studier har vist
at ingefær bedrer peristaltikken i tarmene, reduserer kramper, og
absorberer og nøytraliserer giftstoffer i fordøyelseskanalen. Ingefær
øker også utskillelsen av fordøyelsesvæsker, inklusive spytt og galle.
Ingefærens effekt på kolesterolet synes å være tosidig. I studier er det
vist at ingefær både hemmer absorpsjonen av kolesterol i kroppen og
fremmer utskillingen ved å stimulere omdannelsen av kolesterol til
gallesyre.
Ingefær deler to
viktige virkninger med ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID)
som vanligvis blir brukt til behandling av artritt og andre smertefulle
tilstander. På samme måte som NSAID hemmer ingefær syntesen av
prostaglandiner og leukotriner, stoffer som spiller en nøkkelrolle ved
smerter, betennelser og feber. Men til forskjell fra NSAID, blokkerer
ingefær selektivt bestemte prostaglandiner slik at mengden av de
gunstige prostaglandinene blir uberørt.
Den andre effekten som
ingefær deler med NSAID, er virkningen på blodet, ved at de hindrer
blodplatene å klebe seg sammen og danne klumper. Denne virkningen
støtter den friske funksjonen til blodåresystemet og hjelper blodet
slik at det flyter greit til alle delene av kroppen og beskytter mot
dannelsen av plakk i blodårene som gir åreforkalkning. Aspirin har også
slik virkning, og det er grunnen til at leger ofte anbefaler små daglige
doser acetylsalisylsyre (virkestoffet i Aspirin) for å hjelpe til med å
beskytte mot hjertesykdommer. Men i motsetning til Aspirin og andre
NSAID, vil en terapeutisk dose med ingefær forhindre sammenklebing av
blodplater uten å påvirke blodets evne til å koagulere. I en studie på
friske deltagere hadde 2 g tørket ingefær ingen virkning når man testet
blødningstiden, en test som gjenspeiler blodets evne til å koagulere.
Mengden ingefær som ble brukt i denne studien var dobbelt så stor som
det som vanligvis brukes i kliniske studier. Ingefær virker ved å hindre
dannelsen av thromboxaner, stoffer som fremmer sammenklebingen av
blodplater, mens den fremmer syntesen av prostacyclin, en hemmer av
blodplatesammenklebing.
Når det gjelder
smertelindring, virker ingefær på samme måte som capsaisin fra
kayennepepper (Capsicum
frutescens) når urten brukes utvortes. Det skjer gjennom en
blokkering av virkningen av en nevrotransmittersubstans som kalles
substans P, som er ansvarlig for å overføre smerteimpulser i
nerveendene.
Eterisk olje av ingefær
Ingefærolje har blitt brukt både i Østen og Vesten i minst 400 år. I
aromaterapien brukes ingefærolje for å gi orientalske og maskuline
dufter varme og dybde. Oljen anvendes også i stor utstrekning som
smakstilsetning i mat og drikkevarer.
Ingefær er en varm, drivende og styrkende olje som brukes ved kalde,
svake og tilstoppede tilstander. Den gir en utmerket varmende
massasjeolje. Den kan også brukes i fotbad, men da den kan irritere
følsomme slimhinner bør den helst ikke brukes i vanlige badeoljer.
Ingefær går spesielt godt sammen med oljene sedertre,
koriander, virak,
einer, palmarosa, sandeltre, vetiver og alle sitrusoljene.
Et av de hovedområdene som ingefær virker på, er luftveiene. De
styrkende egenskapene hjelper på kroniske, kalde lidelser hos mennesker
som har en tendens til å bli forkjølet og få influensa. Oljen tørker ut
overflødig væske ved katarr og rennende nese, og lindrer også sår hals,
såre mandler og bihulebetennelse. Ingefæroljen stimulerer kroppen til å
produsere varme og svette, og dermed bli kvitt feber, og den virker
slimløsende når slimet er hvitt (noe som tyder på en kald lidelse).
Ingefærens drivende egenskaper bidrar til å lindre hodepine som kommer
av forstoppelse og blokkerte bihuler.
Ingefæroljens stimulerende egenskaper gjør den til en av de viktigste
oljene for styrking av immunforsvaret. Den kan brukes i fotbad eller ved
inhalasjon på begynnelsen av vinteren for å styrke immunforsvaret mot
forkjølelse og influensa. Den stimulerer og styrker binyrebarken og kan
blandes i en massasjeolje og masseres inn i nyreregionen for å bedre
vitaliteten hvis du fryser og er slapp. Massert inn i nyreområdet, virker
ingefæroljen også som et afrodisiakum. Det er en elskovsfremmende olje
som anbefales hvis sexlysten er lav. Oljen kan øke den vitale kraften og
virke gjenoppbyggende på prestasjonsevnen.
Ingefær er videre en utmerket olje ved kretsløpsproblemer og den kan
bidra til å lindre angina. Den går godt sammen med sypress for å
behandle frostknuter, eller den kan brukes alene i et fotbad for å
lindre kronisk kalde føtter.
En av ingefæroljens viktigste bruksområder, er imidlertid mot
fordøyelsesplager. Den er svært god hvis man har treg og svak
fordøyelse, den lindrer oppblåsthet og bidrar til å bedre
næringsopptaket og styrke fordøyelsesprosessen, samtidig som den kan
lindre diaré forårsaket av kulde.
Da ingefæroljen virker hudirriterende kan den hjelpe til å varme opp
kalde og betente ledd. Aromaterapeutisk behandling med ingefærolje kan
derfor brukes ved leddbetennelse og revmatisme når symptomene blir verre
i kaldt og fuktig vær. Takket være sine dyptvirkende egenskaper, passer
den bedre for en langtidsbehandling enn ved akutte lidelser. Den er for
eksempel virksom for eldre personer som har besvær med ledd- og
muskelsmerter gjennom den kalde årstiden. Oljen virker fint hvis den
kombineres med peppermynte og
einer i en baseolje og masseres inn i
leddene. Ingefær kan også brukes mot muskelsvekkelse eller muskelverk og
smerter etter overanstrengelse, og den hjelper ved forstuinger og
forstrekninger.
Som førstehjelpsmiddel kan man bruke ingefærolje mot reisesyke,
morgenkvalme og vanlig kvalme. Ha et par dråper av den eteriske oljen på
et lommetørkle og inhaler dampen med jevne mellomrom.
På den psykiske siden, virker ingefær varmende, jordende, sentrerende,
klarnende og oppløftende. Oljen kan bidra til å skjerpe
hjerneaktiviteten og bedre hukommelsen. Ingefær virker aktiviserende på
viljestyrken, stimulerer initiativet og gjenoppbygger besluttsomheten.
Den er fin for de som har klare planer og gode intensjoner, men som
mangler handlekraft og optimisme til å få dem gjennomført.
Ingefær virker videre oppmuntrende når man er følelsesmessig utslått.
Oljen er også fin ved manglende motivasjon, apati, forvirring og
ubesluttsomhet. Ingefær er fin for de som mangler jording, som er
drømmende og som lever for mye i en fantasiverden. De som lever for mye
i hodet og ikke har kontakt med beina sine, har ofte kalde føtter, noe
ingefær kan hjelpe mot.
Anvendelse og dosering av ingefær
Ingefær kan brukes på mange måter. Mot kulde og forkjølelse med mye slim,
kan man lage et avkok av 1-2 skiver frisk ingefær til en kopp vann og la
det småkoke i 10 minutter. Litt kanel kan gjerne tilsettes. Som et
varmende og stimulerende middel for blodsirkulasjonen, og ved tarmgass,
dårlig fordøyelse og kvalme, kan man anvende urtete av frisk eller
tørket ingefær flere ganger daglig, eller man bruker 2-10 dråper
ingefærtinktur i vann. For å styrke fordøyelsen generelt kan man ta 30
dråper ingefærtinktur med vann to ganger daglig.
For å nyttiggjøre seg den betennelsesdempende virkningen av ingefær må
man opp i et daglig inntak på 2-3 g tørket ingefær. Behandlingen må
gjerne vare i flere uker, men det er viktig å ta 1-2 ukers pauser i
inntaket innimellom. Ved leddgikt og andre betennelsestilstander kan man
samtidig bruke omega-3 fettsyrer og antioksidanter.
Som beskyttelse mot og
behandling av reisesyke, kan man ta 500 mg ingefær ½ til 1 time før man
skal ut på reise, og videre 500 mg hver andre til fjerde time under
reisen, hvis det trengs. Samtidig kan man øke inntaket av B-vitaminer,
spesielt vitamin B6. Barn under seks år kan bruke halv voksendose av
ingefær. For behandling av kvalme under graviditet, kan kvinner ta
opptil 1 g daglig, men bør bare bruke ingefær når det trengs og ikke
kontinuerlig. Bruk av ingefær mot kvalme ved narkose eller kjemoterapi
bør bare skje under oppsyn av lege.
Av den eteriske oljen av ingefær, kan man tilsette 5-10 dråper olje til
25 ml mandelolje og gni inn oljeblandingen ved revmatisme, leddsmerter
eller lumbago. Ingefærolje kan ved slik bruk gjerne kombineres med
eterisk olje av einer eller eukalyptus. 1-2 dråper ingefærolje kan også
dryppes på en sukkerbit som man suger på, eller brukes i en urtete ved
tarmgass, menstruasjonskramper, kvalme eller oppblåst mage.
Ingefær i matlagingen
Rotstokker av ingefær blir solgt friske, tørket, lagt ned hermetisk,
malt eller syltet i sirup eller eddik. Ingefær er en viktig ingrediens i
asiatisk mat. Både karriretter, pickles, kjøtt, fisk, ris og
grønnsakretter blir gjerne krydret med ingefær. Kinesiske kokker bruker
fersk ingefær i de fleste retter, fordi de tror den nøytraliserer
uønskede egenskaper ved andre ingredienser (spesielt fisk og kjøtt) som
kan føre til dårlig fordøyelse. Oppskåret og sursyltet ingefær blir
derfor ofte servert sammen med sushi.
Med sin kombinasjon av aroma og skarp smak, brukes ingefær i mange ulike
sammensetninger, f.eks. i søte retter, bakverk, konfekt, likør og
sauser. Svært ofte blir ingefær brukt sammen med andre sterke kryddere.
Det blir også brukt som smakstilsetning i øl.
Dyrking av ingefær
Ingefærplanten er steril og formeres vegetativt ved at biter av
rotstokken settes ned i jorda (på tilsvarende måte som med poteter).
Planten trives i delvis skygge, i en næringsrik, fuktig, men
veldrenert jord. I tempererte områder kan ingefær dyrkes som en
potteplante, men plantene må tas inn når kaldperioden begynner.
Rotstokken høstes når planten er 10 måneder gammel. Den vaskes og
legges i vann, og blir noen ganger kokt og skrelt. |