|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Papaya er en treaktig,
vanligvis ugreinet
plante med innhul stamme som ikke er forvedet. Planten har store, håndformede blad
i en bladrosett i toppen. Blomstene er små og gulhvite, og sitter
rett på stammen blandet med
bladene. Papaya er enkjønnet med forskjellige hann- og hunnplanter.
De spiselige fruktene er pæreformet, først grønne, men de blir gulgrønne når de er modne.
Inne i frukten ligger det hundrevis av kulerunde, svarte, klebrige frø som er
uspiselige på grunn av deres skarpe, pepperaktige smak. Papaya
inneholder store mengder melkesaft som bl.a. består av det
proteinnedbrytende enzymet papain. Papayaplanten kan bli inntil seks meter
høy i løpet av et par år, og bærer normalt frukter det andre året, men i
tropiske strøk kan det dannes frukter allerede første året. Hver frukt
veier normalt 1/2 - 2 kg, men enkelte kan bli hele 6 kg. |
|
|
UTBREDELSE |
Papaya er opprinnelig hjemmehørende i tropisk
Sør-Amerika, men dyrkes nå i
mange sorter i områder med tropisk klima over hele verden. Visse
sorter av papaya er hardføre så langt nord som til Kanariøyene.
Plantene formeres med frø og vokser raskt. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Caricae papayae
fructus: Papayafrukt. |
Papainum crudum: Lateks fra melkesaften. |
Caricae papayae
folium: Blad av papayaplanten. |
Blomstene og frøene av papayaplanten benyttes
også. Papaya blir dyrket først og fremst for de velsmakende
fruktene, som er svært ømfintlige for støt, trykk og uttørking. De
modne fruktene har kort holdbarhet og lagres ved 10-12 °C, og ikke
under 8 °C. Papaya har en søt, mild og
melonaktig smak, og fruktkjøttet er mykt og saftig. Modne frukter
spises naturell, i desserter, smoothier, juice og fruktsalat, eller
tørkes og spises som snacks. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Papaya inneholder proteinspalende enzymer (papain og cymopapain) som
er gunstige for fordøyelsen. Papain finnes i den hvite melkesaften som utskilles fra den umodne frukten.
Mengde papain er svært redusert i modne frukter. Frøene inneholder carpasemin og benzylsenevol.
Det er relativt lite energigivende næringsinnhold i papayafrukten (8
% karbohydrater, 0,61 % proteiner og 0,14 % fett). Vitamininnholdet
er imidlertid høyt og 100 g fruktkjøtt gir 61,8 mg vitamin C og
0,175 mg vitamin A. Med tanke på mineraler er papaya rik på kalium,
kalsium, magnesium, fosfor og jern. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Papaya virker fordøyelsesfremmende,
bløtgjørende, antiseptisk, bakteriehemmende, sårhelende, avførende
og menstruasjonsfremmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Papaya anvendes ved dårlig fordøyelse, magesår,
magekatarr, galledyspepsi (fordøyelsesbesvær på grunn av problemer
med galleveiene), pankreatitt (kronisk bukspyttkjertelbetennelse),
tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, kronisk diaré, dysenteri,
mellomgulvsbrokk, halsbrann, innvollsorm, akutt prostatabetennelse,
byller, vorter, sår, munnsår, blemmer på tannkjøttet, herpes zoster og
hemoroider. |
|
|
|
|
|
PAPAYA |
Papaya er ofte nevnt i skriftene etter de
tidligste oppdagelsesreisende. Colombus observerte at de innfødte i Karibia
kunne spise svært tunge måltider med fisk eller kjøtt uten å få problemer
med fordøyelsen hvis måltidet ble avsluttet med en dessert med papaya. Magellan betraktet frukten som en verdifull ingrediens i dietten. Chester French fortalte om en gang han led av smertefulle magekramper som
forsvant på en nesten mirakuløs måte etter at han hadde spist papaya som ble
gitt ham av en innfødt i Guatemala. Mange av de tidlige oppdagelsesreisende
observerte også at de innfødte mørnet seigt kjøtt ved å pakke det inn i
papayablad og lot det ligge natten over før det ble kokt. Papain, gunstig for fordøyelsen
Fra melkesaften i umodne papayafrukter blir
det utvunnet et proteinnedbrytende enzym som kalles papain. Det lages snitt i
den umodne frukten, noe som fører til at det skilles ut en saft som raskt tørker
når den eksponeres for luft. Den tørkede saften kalles papayalateks eller råpapain.
Fra denne lateksen blir papain isolert.
Bruk av papain har en lang tradisjon som et
middel mot fordøyelsesproblemer, og brukes mye i tropiske områder. Det fremmer
den enzymatiske fordøyelsen av mat, og ulikt andre enzymer som bare opptrer
enten i et surt miljø eller basisk miljø, kan papain virke i både sure, nøytrale
og basiske omgivelser. Det virker også på alle tre næringsgruppene; protein,
fett og karbohydrater. Disse egenskapene gjør det til et nyttig middel for fordøyelsen,
og papain kalles enkelte ganger for "vegetabilsk pepsin".
Papains proteinfordøyende kraft gjør at
papaya kan være til hjelp ved halsbrann og generelt dårlig fordøyelse.
Blandet med litt honning og inntatt før maten kan det også forebygge
halsbrann. Så hvis du er en av dem som ikke kan komme gjennom dagen uten en
eller flere tabletter av et syrenøytraliserende middel, da er papaya et middel
for deg. Papaya kan inntas som frisk frukt, som saft (en spiseskje når det
trengs) eller som tabletter (en tablett inntil tre ganger daglig for å dempe
symptomene). Papayatabletter fås kjøpt i Norge. Ved siden av å virke
på dårlig fordøyelse, har de i noen tilfeller også vist seg å ha virkning
ved behandling av utvortes hemoroider. Man tar normal en tablett hver tredje
til fjerde time til hemoroidene eventuelt forsvinner, noe som kan ta inntil én
uke (hvis kuren virker).
Papain kan også hjelpe til å fortynne
blodet og hindre at det levrer seg. Det kan imidlertid øke den blodfortynnende
virkningen av Marevan og andre antikoagulerende midler, så tar du slike midler
bør du bruke papain bare i moderate mengder.
Papaya mot innvollsorm
Noen eksperimenter utført på rotter i
laboratorier antyder at papayafrø kan reversere infertilitet. En mer anerkjent
virkning av frøene og bladene er at de kan brukes til å bekjempe innvollsorm.
Effekten av de påståtte egenskapene som middel mot innvollsparasitter er
ikke vitenskapelig dokumentert, men da det ikke er knyttet noen
risiko til bruk av papayablad, kan det gjerne forsøkes. Det finnes imidlertid andre urter med bedre
virkning for slike plager.
Alfred Vogel skriver i sin bok Leveren som sundhedsregulator at papaya ikke bare hjelper til å bryte ned
proteinene etter et tungt måltid, men at frukten også kan fordøye
tarmparasittenes celleprotein, og på den måten være et godt og ufarlig
ormemiddel. Papaya kan også gjøre tilværelsen sur for leveramøber, og etter
lengre tids inntak kan frukten bidra til å utrydde den fryktede
amøbedysenterien. Ved slike plager må fruktene imidlertid spises umodne eller
halvmodne. Vogel mente at hvis man skal bo i subtropiske eller tropiske områder
bør man spise papaya regelmessig, da det avlaster leveren og bukspyttkjertelen,
og bidrar til å ta knekken på innvollsparasitter.
Utvortes bruk av papaya
Saften av den friske planten kan brukes på
sår som har vanskelig for å gro. En historie som bekrefter dette dreier seg om
William Scharf som ble alvorlig syk etter en nyretransplantasjon. Bruk av sterke
antibiotiske midler mislyktes i å få det infiserte operasjonssåret til å
gro. Etter å ha lagt på strimler av frisk papayafrukt over såret, var Scharf
frisk etter en uke.
Mange har hatt hell med å fjerne vorter med
saften fra papayafrukten. Prøv å dryppe saften på et par ganger om dagen i en
ukes tid. De som praktiserer ayurvedisk medisin tror at en maske av knust papaya
kan hjelpe ved akner. Papain lindrer stikkene av bier og veps ved at det bryter
ned proteinene i giften og gjør dem harmløse.
Kvinner på Tahiti liker å dryppe frisk
papayasaft på såre brystvorter. Det fremmer helingen og er trygt å bruke også
før amming. For å bløtgjøre ru og tørre hender kan man presse så mye saft
som mulig ut av en frisk papaya og holde hendene i saften noen minutter.
Noen andre anvendelsesmåter for papain
Papain kan dempe akutte prostatabetennelser,
noe som er blitt vist i en studie utført i Russland.
Flere doble blindforsøk har vist at
utvortes behandling med papaya på skader, såre muskler og operasjonssår
fremskyndet helbredelsen. Dette gjaldt etter operasjoner i kne, munn og nese.
En vitenskapelig kontrollert studie i
Tyskland kom fram til at påføring av papainkrem på hudområder som var
angrepet av viruset herpes zoster ga like god smertelindring som acyclovir
(Zovirax), sjøl om det tok lengre tid for papain å få kontroll over rødheten.
I det store og hele ble papain og acyclovir likestilt i sin effektivitet ved
behandling av herpes zoster, men papain ga mindre bivirkninger.
Papain bryter ned gluten i hvete, som er det
problematiske stoffet ved sykdommen cøliaki. Noen personer med cøliaki er i
stand til å tolerere moderate mengder med hveteprodukter hvis de tar
papaintilskudd sammen med måltidet.
Er du plaget av tannstein, kan papaya være
til hjelp. Du legger to papayapiller i munnen etter hvert måltid, en på hver
side i munnen, og lar dem smelte langsomt. Da fjerner de tannstein og annet
grums, dreper bakterier og det virker samtidig positivt på fordøyelsen. Tatt på
denne måten skal papayatablettene også ta knekken på små munnsår og blemmer
på tannkjøttet.
Frukten kan ha befruktningshindrende effekt
ved at stoffer i planten angriper hormonet progesteron. De store, grønne
fruktene brukes mye i India og på Sri Lanka som et befruktningshemmende middel.
Hvis en kvinne ønsker å bli gravid, unngår hun ganske enkelt å spise papaya.
I likhet med kiwi-frukten, kan også papaya
brukes til mørning av kjøtt. Dekk kjøttet med skiver av papaya, og la det
godgjøre seg natten over. Å pakke inn kjøttstykket i papayablad gir
tilsvarende virkning, men slike blad er vanskelig å få tak i her i landet. Vær
oppmerksom på at på grunn av det proteinnedbrytende stoffet papain, kan papaya
ikke velegnet å bruke i retter som inneholder gelatin.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Når den spises i moderate mengder, vil ikke inntak av moden papaya gjøre noen skade, men sensitive personer kan få allergiske reaksjoner både
av frukten og lateksen. Det er også rapportert om sår i spiserøret hos
personer som har inntatt store mengder av frukten eller lateksen.
Påført
utvortes kan papain forårsake utslett hos enkelte sensitive personer. Det er antydet at papain kan være giftig
for foster og gi fosterskader, og at enzymet også kan være abortfremkallende.
Av den grunn anbefales det å unngå papain under graviditet. Papain er også kontraindikert hos pasienter med unormal
blødningstendens, og stoffet kan øke virkningen av blodfortynnende
midler. |
|
|
Flere bilder av papaya |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats Publishing, Inc., 1997. |
Lucas, Richard M.: Miracle
Medicine Herbs. Englewood
Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991. |
Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin. Røyse. Norsk Bokforlag AS
2006. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Santelmann, Kirsten: Mat for kroppen, føde for sjelen. Oslo, Hilt & Hansteen 1997. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.
Oslo, Vega Forlag AS 2018. |
Vogel, Alfred: Leveren som
sundhedsregulator. Teufen, Verlag A. Vogel 1983. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
Wicklund,
Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 28.10.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|