|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Caulophyllum er en
saktevoksende, flerårig urt med kraftig rotstokk og blågrønne,
sammensatte blad. Planten har gulgrønne til purpurfargede, stjerneformede blomster,
som utvikler seg samtidig med de nye bladene. Får dypt blå bær som er
giftige. Planten blir normalt 30-75 cm høy og vokser på fuktige plasser,
som i myrer og langs vassdrag. |
|
|
UTBREDELSE |
Naturlig utbredt i det østlige Nord-Amerika fra Manitoba til Alabama, dessuten i Canada. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Særlig jordstengelen og røttene anvendes.
Røttene er gulbrune utvendig, hvite til gule innvendig, og har en
bittersøt smak. De samles om høsten og tørkes
for å anvendes i medisinske preparater. Som regel sankes viltvoksende planter, men urten kan også dyrkes.
Et homeopatisk middel som kalles Caulophyllum lages ved at
den friske roten trekkes i alkohol, fortynnes og potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Metylcytisin (caulophyllin), baptifolin, anagyrin, magnoflorin, tannin, steroid-saponiner, harpiks, gummi, citrollol, fosforsyre, fytosteroler og stivelse. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter og søt / Varm og tørr. |
Krampeløsende, urindrivende, svettedrivende,
menstruasjonsfremmende, livmorstimulerende, fødselsforberedende,
svangerskapsforebyggende, antirevmatisk, betennelseshemmende, avførende,
avslappende, nervestyrkende og middel mot innvollsorm. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Rastløshet, angst og smerter under
svangerskap og fødsel. Kan brukes ved falske veer, kynnere, etterveer, menstruasjonssmerter,
uregelmessige eller mangelfulle menstruasjonsblødninger, leddbetennelser, revmatisme, gikt,
magekramper og innvollsorm. |
|
|
|
CAULOPHYLLUM |
Caulophyllum,
eller squaw root som planten ofte kalles, har vært en populær legeplante hos
et stort antall innfødte amerikansk indianerstammer. Den ble først og
fremst brukt som kvinnemedisin. Urten er særlig kjent for å forsterke
sammentrekningene under fødselsveene. Den styrkende virkningen setter
fart i svake veer og er til størst hjelp når forsinket fødsel skyldes
svakhet og tretthet, eller manglende muskelstyrke i livmoren. Den brukes
spesielt for å få kvinner til å slappe av under fødselen og for å
lindre rastløshet, angst og smerte under svangerskapet.
Den krampeløsende virkningen er med på å sørge for at
livmoren holder på det voksende fosteret, slik at fødselen ikke skjer
for tidlig. Caulophyllum kan ellers avhjelpe forsinket eller
uregelmessig menstruasjon, og hindre kraftige menstruasjonsblødninger og
menstruasjonssmerter.
Indianerne
brukte roten også som svangerskapsforebyggende middel, samt mot lidelser
i kjønnsdeler og urinveier. De europeiske nybyggerne lærte caulophyllum
å kjenne av indianerne og planten ble tatt opp i den amerikanske farmakopéen fra 1905. Nåværende bruk atskiller seg ikke markant fra den
tradisjonelle. Urten blir stadig betraktet som en legeplante som spesielt
henvender seg til kvinner og blir brukt som livmorstyrkende middel som
kan lindre smerter i livmor og eggleder. Forskning publisert i 1999 slår
imidlertid fast at noen av caulophyllums alkaloider kan forårsake
misdannelser hos fosteret. I ett tilfelle hvor et barn ble født med
hjertefeil, oppdaget man at moren hadde tatt caulophyllum under
svangerskapet. Selv om dette ene tilfellet ikke bør være avgjørende,
anbefales det at gravide og ammende ikke inntar caulophyllum (se ellers
under advarsler).
Andre
anvendelsesområder for caulophyllum
Caulophyllum
kan dempe betennelser og brukes enkelte ganger til behandling av
leddbetennelse, gikt, revmatiske lidelser og lette magekramper. Planten
virker avslappende og styrkende på nervesystemet.
Caulophyllum i
homeopatien
Innen
homeopatien regnes middelet Caulophyllum å ha to hovedfunksjoner: For
det første brukes det mot revmatisme som angriper de mindre leddene i
hender og føtter, fulgt av uregelmessige, jagende, krampelignende
smerter. Fingre, tær og ankler kan være stive, og håndleddene kan være
vonde. For det andre benyttes Caulophyllum ved problemer i
livmoren, som kraftig blødning og manglende kontroll over
livmormusklene. Middelet kan brukes når fødselen ikke utvikler seg som
den skal, f.eks. når veene er svake, uregelmessige, eller
sammentrekningene er veldig smertefulle, men ineffektive. Caulophyllum gis også
mot falske veer. Det kan dessuten hjelpe til å hindre spontanabort og
lindre sterke smerter etter fødselen. Middelet hjelper også mot
menstruasjonssmerter, og fordi det stimulerer livmoren, kan det hjelpe
kvinner som har uteblitt menstruasjon. Caulophyllum regnes som et
rent kvinnemiddel, og passer best for personer som er rastløse, nervøse
og som lider av søvnløshet. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Dette
er ikke en urt for selvmedisinering, og den skal bare tas under faglig
veiledning. Bærene er giftige, og det har forekommet av barn er blitt
forgiftet etter å ha spist bær. Roten kan irritere slimhinnene, og
bladene og stenglene kan irritere huden og gi kontakteksem. Mulige
bivirkninger ved inntak av caulophyllum kan være brystsmerter, irritasjon
i magetarmsystemet, alvorlig diaré, kramper, høye blodsukkerverdier, høyt
blodtrykk og irritasjon av slimhinner etter kontakt med pulverisert
ekstrakt.
Preparater
med caulophyllum kan påvirke kvinners menstruasjonssyklus og kan forandre
naturens egen timeplan for fødsler. Selv om caulophyllum i århundrer har
vært brukt for å fremkalle livmorsammentrekninger, er det i den seinere
tid blitt kjent at planten inneholder alkaloider som kan være giftige for
fosteret. Det anbefales derfor at urten ikke brukes av gravide og ammende.
Den må i alle fall ikke brukes tidlig i svangerskapet.
Vær ellers
oppmerksom på at inntak av caulophyllum kan gi interaksjon med andre
medisiner, f.eks. hjerte- og blodtrykksmedisiner. Derfor er urten
kontraindikert for pasienter med hjertesykdommer. Stoffet metylcytisin i
urten kan dessuten gi nikotinliknende forgiftningssymptomer. |
|
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 30.03.2011 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|