Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TROLLHASSEL   

TROLLHASSEL
Hamamelis virginiana
 
ANDRE NORSKE NAVN
Virginiatrollhassel, hamamelis. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hamamelis virginiana L.
Hamamelis macrophylla Pursh.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Amerikansk trollhassel / Hamamelis.
DANSK:  Troldhassel / Troldnøt / Virginsk troldnøt / Hamamelis.
FINSK:  Amerikantaikapähkinä / Hamamelis.
ENGELSK:  Witch hazel / American witchhazel / Hamamelis / Winterbloom / Snapping hazelnut / Spotted alder. 
TYSK:  Virginische Zaubernuss / Virginia-Zaubernuss / Zaubernuss / Hamamelis / Hexenhasel.
FRANSK:  Hamamélis / Hamamelis de Virginie / Noisietier de la sorcière.
SPANSK:  Hamamelis.
 
FAMILIE
Trollhasselfamilien  (Hamamelidaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av trollhassel
Tegninger av trollhassel

BOTANISK BESKRIVELSE
Trollhassel er en opptil 7 m høy busk eller lite tre med et bladverk som ligner vår hjemlige hassel (Corylus avellana). De opptil 15 cm lange bladene er eggformede til omvendt eggformede og har en grovt tannet kant. De duftende blomstene sitter to til fire sammen i klaser, og kommer om høsten samtidig som bladene felles, eller seinere på vinteren. Kronbladene er gule, linjeformede og noe snodde. Frukten er en kapsel som skyter frøene opp til 4 meter bort fra busken.
 
UTBREDELSE
Arten virginiatrollhassel er viltvoksende i østlige Canada og USA, fra Nova Scotia vestover til Ontario og sørover til Texas og Florida. Dyrkes vanlig som prydbuske i hager i Europa. Er hardfør nok til å kunne dyrkes også i Norge.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hamamelidis folium: Blad av trollhassel. Disse samles om sommeren og kan tørkes for seinere bruk i uttrekk eller tinktur. Hamamelidis cortex: Bark av greiner og røtter av trollhassel. Barken samles om høsten (hovedsakelig fra viltvoksende planter i Nord-Amerika) og tørkes så raskt som mulig.

Det homeopatiske middelet Hamamelis lages som et alkoholuttrekk av frisk, opphakket bark fra greiner og røtter.

 
INNHOLDSSTOFFER
Garvestoffer (hamamelitanniner, 8-10 %), flavonoider (quercetin, kaempferol, astragalin, myricitrin), saponiner, bitterstoffer, harpiks og eterisk olje med safrol og ionon (bare i bladene).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), stopper indre og ytre blødninger, avkjølende, smertedempende, demper opphovninger, kløedempende, betennelseshemmende, blodårestyrkende, sirkulasjonsfremmende, desinfiserende, uttørkende, bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende, parasitthemmende og styrkende. Trollhassel er en antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Utvortes: Åreknuter, hemoroider, lokale betennelser i hud og slimhinner, blødninger (bl.a. neseblod), kutt, sår, insektstikk, kløe, opphovninger, såre øyne, utflod, brannsår, solbrenthet, forbrenninger fra brennesle og andre planter, liggesår, blåmerker, forstrekninger, forstuinger, bloduttredelser, rødt utslett, kløende eksem, verkende muskler, såre og trette øyne, øyekatarr, halsbetennelser, sprukken og solbrent hud, skrammer, hevelser, munninfeksjoner, sår hals og såre brystvorter.

Innvortes: Åreknuter, årebetennelser, hemoroider, indre blødninger (bl.a. blødninger fra magetarmsystemet, kraftig og smertefull menstruasjon, og livmorblødninger utenom menstruasjonen), diaré, dysenteri, tykktarmskatarr, katarr i luftveiene og lungetuberkulose.

Homeopatmiddelet Hamamelis brukes ved svake, betente vener og blødninger, åreknuter, frostknuter, blåmerker, sårhet, neseblødninger, svekkelse etter blodtap når en betent vene sprekker, og ved depresjon.

 
 
TROLLHASSEL

Det var nybyggerne i Nord-Amerika som introduserte trollhassel for vestlige kulturer etter at de tidlig lærte hvordan de innfødte brukte urten. Indianerne pleide å påføre et avkok av blad og greiner på små skader, skrammer, insektstikk, svulster, betennelser, hemoroider og såre muskler og ledd. De drakk også trollhasselte for å dempe for kraftige menstruasjonsblødninger og andre blødninger. På 1800-tallet var et alkoholuttrekk av trollhassel et av de mest populære urteremediene i Nord-Amerika.

Trollhassel er en verdifull avkjølende og astringerende urt som kan brukes ved mange plager, både utvortes og innvortes. Den kan bidra til bl.a. å stanse blødninger og slimutsondringer, og dempe betennelser.

Utvortes bruk av trollhassel

Garvestoffene i trollhassel har en uttørkende og sammentrekkende virkning som får proteiner i hud og slimhinner til å danne en beskyttende hinne som øker motstanden mot betennelser. Det ser også ut til at trollhassel styrker skadde blodkar under huden og får huden til å gro raskere. Både avkok og ekstrakt (avkok eller destillat som er tilsatt litt alkohol) kan brukes på betente vener, beinsår og andre saktehelende sår. Trollhassel hjelper til å dempe kløen og irritasjonen etter insektstikk, og kan bidra til å tørke ut forkjølelsessår. Et spesielt garvestoff i trollhassel, hamamelitannin, er vist å kunne trekke sammen blodårer og stanse blødninger etter f.eks. skader fra barbering. Andre garvestoffer hjelper til å holde sår rene, forhindre opphovning og bekjempe infeksjoner, og avkok av trollhassel er derfor fint å bruke til sårvask og såromslag. Det demper opphovninger av alle slag og er bra på blåmerker, forstuinger og forstrekninger.

Et lite konsentrert, avkjølt avkok brukes som øyenbadevann til behandling av øyekatarr. Hvis man lager et slikt avkok selv må det filtreres nøye slik at det ikke innholder noen partikler. Avkok kan også brukes på en øyenkompress ved oppsvulmede øyne. Neseblødning kan stoppes ved å putte en bomullsdott med uttrekk av trollhassel i neseboret.

Ved utvortes bruk i form av salver, kremer, lotioner eller omslag er trollhassel mest kjent som et effektivt middel mot åreknuter og hemoroider. Trollhassel inngår også i ulike ansiktsvann, barbervann, ansiktsmasker og kremer. Urten brukes dessuten i mange kosmetiske preparater. Et avkok kan være et fint skyllemiddel ved flass i hodebunnen, eller brukes som gurglevann ved betennelser i munn og svelg. Lider man av kraftig kløe på kroppen kan man ha et sterkt avkok av trollhassel i badevannet. Urten er også god til å dempe rødheten etter eksem, hudbetennelser og andre hudirritasjoner, og ved skrammer og såre brystvorter. Trollhassel virker avkjølende ved solbrenthet og andre mindre forbrenninger, og den oppstrammende effekten kan bidra til å dempe rynker.

En dobbelblind og placebokontrollert klinisk undersøkelse viste at trollhasselkrem ikke var så effektiv som hydrokortison når det ble brukt på eksem, men at den hadde en mild og tydelig betennelseshemmende virkning, og var uten de bivirkningene som kortisonsalver kan ha.

Innvortes bruk av trollhassel

Te av enten bark eller blad av trollhassel kan drikkes ved diaré, dysenteri, betennelser i magetarmsystemet, blødninger i mage og lunger, hemoroider, utflod, for kraftig menstruasjon eller blødninger utenom menstruasjonen. Trollhassel er mer egnet til å behandle akutt diaré enn kroniske diaréer. Hvis diaréen varer lengre enn tre dager bør man konsultere lege. Ved diaré må man alltid huske å kompensere væsketapet med å drikke rikelig med vann. Inntak av store mengder garvestoff kan gi helseproblemer og innvortes bruk av trollhassel bør derfor bare skje under faglig veiledning. I Tyskland er trollhassel godkjent som et naturmiddel mot milde diaréer, betennelser i slimhinnene i munnen, mindre irritasjoner og lokale hudbetennelser, hemoroider og åreknuter. Trollhasselblad forsterker virkningen av myrratinktur ved betennelser i munn og svelg.

En kraftig antioksidant

En antiviral virkning av trollhassel er vist i forbindelse med herpes simplex virus type 1 (HSV-1). Trollhassel er også vist å fungere som en antioksidant. En japansk forskergruppe undersøkte ekstrakter av 65 planteslag for å kartlegge deres antioksidative egenskaper. Sju ble funnet å være lovende og ble valgt for videre studier med tanke på antioksidantvirkning. Formålet med studien var å finne plantestoffer som kunne beskytte hudceller mot skade fra frie radikaler. Av de sju utvalgte urtene ble trollhassel og hestekastanje (Aesculus hjippocastanum) funnet å ha sterk virkning mot reaktivt oksygen i hudvev. Dette gjør at begge urtene har et potensial som en rynkedempende ingrediens i hudpleieprodukter.

Anvendelsesmåter

Tørkede blad eller bark kokes i vann og filtreres. Vanlig dosering ved avkok til utvortes bruk (f.eks. til fukting av kompresser) er 5-10 g tørket urt til 2,5 dl vann, som skal småkoke i inntil 10 minutter før urten siles fra. Avkoket blir brunt, og mørkere jo sterkere det gjøres. Det lukter som bark og har en snerpende smak. Man bør unngå å koke i kjeler av aluminium, jern eller kobber, da disse metallene forstyrrer garvestoffene. Det er trollhasselens hamamelitannin (3-10 % i bladene, opp til 10 % i barken) og gallussyre, begge lettløselige i vann, som gjør at et slikt avkok virker koagulerende, antiseptisk og sårlegende. I avkoket får man også ut en del saponiner og harpiksstoffer, og litt eterisk olje. Avkok er en utmerket anvendelsesform ettersom garvestoffene fungerer bedre sammen med plantens andre stoffer enn isolert.

Ved åreknuter kan man bruke en tinktur laget av trollhasselbark. 20 ml tinktur blandes med 1 dl kaldt vann og påføres åreknutene med en bomullsdott. På hemoroider kan man smøre på salve av bark to ganger daglig. Avkok av bladene, eller vann destillert av trollhassel, kan brukes på insektstikk, sår hud og bloduttredelser.

Trollhassel kan gjerne kombineres med andre urter ved ulike plager. Ved diaré kan urten brukes sammen med åkermåne (Agrimonia eupatoria) og eikebark (Quercus robur). Ved hemoroider kan groblad (Plantago major) og vårkål (Ficaria verna) være aktuelle. Til behandling av åreknuter kan trollhassel kombineres med hestekastanje (Aesculus hippocastanum) og ringblomst (Calendula officinalis).

Homeopatpreparatet Hamamelis

Homeopatmiddelet Hamamelis brukes hovedsakelig til behandling av hemoroider, åreknuter og tilstander der venene er såre og ømme, hovne og betente. Hamamelis er et fint middel mot åreknuter som oppstår under svangerskap. Det kan anvendes av personer som er utsatt for blødning, f.eks. ved kraftig menstruasjonsblødning og livmorblødninger utenom menstruasjonen hos kvinner, neseblødning, blodspytting, lungetuberkulose og venebetennelser. Hamamelis kan også lindre smerter i forbindelse med eggløsningen, og ved betennelser i livmoren eller eggstokkene.

Trollhassel i magien

Det at trollhasselbuskene blomstrer på bar kvist om vinteren, er blitt sett på som et guddommelig tegn på magiske krefter. Navnet trollhassel kan vise til den okkulte kraften til denne planten. Trollhassel blir ansett å kunne gi beskyttelse mot påvirkning fra onde krefter. Greiner av trollhassel ble mye brukt (og brukes fremdeles?) som ønskekvist når man lette etter vann eller gull.

Dyrking av trollhassel

Trollhassel trives i fuktig, humusrik jord i sol eller halvskygge. Plantene formeres med frø som sås når de er modne, men frøspiringen kan ta svært lang tid. Frøformerte planter må vokse i minst seks år før de begynner å blomstre. Trollhassel kan også formeres med avleggere.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er rapportert ved bruk av trollhassel i foreskrevne doser. Ingen advarsler er gitt i forbindelse med utvortes bruk, heller ikke under graviditet og amming. Noen få svært sensitive personer kan imidlertid oppleve hudirritasjoner.

Inntak av store mengder urtete med trollhassel kan gi mageirritasjoner, kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse. Hvis kroppen tar opp for mye av garvestoffene, kan det også forårsake leverskade. Man bør derfor ikke bruke trollhassel innvortes sammenhengende over lengre tid. Husk også at man ikke må forsøke seg med egenbehandling hvis man har innvendige blødninger som gir opphosting av blod eller blod i avføringen. Slike symptomer kan indikere et alvorlig helseproblem og bør undersøkes av lege. Den eteriske oljen i trollhassel inneholder safrol, et stoff som er kjent for å være kreftfremkallende, men de små mengdene det her er snakk om skulle ikke utgjøre noen risiko.

 

 Flere bilder av trollhassel
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Hayfield, Robin: Homeopati for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 18.09.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn