TROLLHASSEL |
Hamamelis virginiana |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Virginiatrollhassel, hamamelis. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Hamamelis
virginiana L. |
Hamamelis macrophylla
Pursh. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Amerikansk
trollhassel / Hamamelis. |
DANSK: Troldhassel
/ Troldnøt / Virginsk troldnøt /
Hamamelis. |
FINSK: Amerikantaikapähkinä
/
Hamamelis. |
ENGELSK: Witch
hazel / American witchhazel / Hamamelis / Winterbloom / Snapping hazelnut
/ Spotted
alder. |
TYSK: Virginische Zaubernuss
/ Virginia-Zaubernuss / Zaubernuss / Hamamelis / Hexenhasel. |
FRANSK: Hamamélis
/
Hamamelis de Virginie / Noisietier de la sorcière. |
SPANSK: Hamamelis. |
|
FAMILIE |
Trollhasselfamilien
(Hamamelidaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Trollhassel
er en opptil 7 m høy busk eller lite tre med et bladverk som ligner vår
hjemlige hassel (Corylus avellana). De opptil 15 cm lange bladene
er eggformede til omvendt eggformede og har en grovt tannet kant. De
duftende blomstene sitter to til fire sammen i klaser, og kommer om høsten
samtidig som bladene felles, eller seinere på vinteren. Kronbladene er
gule, linjeformede og noe snodde. Frukten er en kapsel som skyter frøene
opp til 4 meter bort fra busken. |
|
|
UTBREDELSE |
Arten
virginiatrollhassel er viltvoksende i østlige Canada og USA, fra Nova Scotia vestover til Ontario og sørover til Texas og Florida. Dyrkes vanlig som prydbuske i hager i Europa. Er hardfør
nok til å kunne dyrkes også i Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hamamelidis folium: Blad av trollhassel. Disse samles om sommeren og kan
tørkes for seinere bruk i uttrekk eller tinktur. Hamamelidis cortex:
Bark av greiner og røtter av trollhassel. Barken samles om høsten (hovedsakelig
fra viltvoksende planter i Nord-Amerika) og tørkes så raskt
som mulig.
Det homeopatiske middelet
Hamamelis lages som et alkoholuttrekk av frisk, opphakket bark fra
greiner og røtter.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoffer
(hamamelitanniner, 8-10 %), flavonoider (quercetin, kaempferol, astragalin,
myricitrin), saponiner, bitterstoffer, harpiks og eterisk olje med safrol
og ionon (bare i bladene). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende (sammentrekkende), stopper indre og ytre blødninger,
avkjølende, smertedempende, demper
opphovninger, kløedempende, betennelseshemmende, blodårestyrkende,
sirkulasjonsfremmende, desinfiserende, uttørkende, bakteriehemmende, sopphemmende,
virushemmende, parasitthemmende og styrkende. Trollhassel er en antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Utvortes:
Åreknuter, hemoroider, lokale betennelser i hud og slimhinner, blødninger
(bl.a. neseblod), kutt, sår, insektstikk, kløe, opphovninger, såre øyne,
utflod, brannsår, solbrenthet, forbrenninger fra brennesle og andre
planter, liggesår, blåmerker, forstrekninger, forstuinger,
bloduttredelser, rødt utslett, kløende eksem, verkende muskler, såre og
trette øyne, øyekatarr, halsbetennelser, sprukken og solbrent hud,
skrammer, hevelser, munninfeksjoner, sår hals og såre brystvorter.
Innvortes:
Åreknuter, årebetennelser, hemoroider, indre blødninger (bl.a. blødninger
fra magetarmsystemet, kraftig og smertefull menstruasjon, og livmorblødninger
utenom menstruasjonen), diaré, dysenteri, tykktarmskatarr, katarr i
luftveiene og lungetuberkulose.
Homeopatmiddelet
Hamamelis brukes ved svake, betente vener og blødninger, åreknuter,
frostknuter, blåmerker, sårhet, neseblødninger, svekkelse etter blodtap
når en betent vene sprekker, og ved depresjon. |
|
|
 |
|
TROLLHASSEL |
Det
var nybyggerne i Nord-Amerika som introduserte trollhassel for vestlige
kulturer etter at de tidlig lærte hvordan de innfødte brukte urten.
Indianerne pleide å påføre et avkok av blad og greiner på små
skader, skrammer, insektstikk, svulster, betennelser, hemoroider og såre
muskler og ledd. De drakk også trollhasselte for å dempe for kraftige
menstruasjonsblødninger og andre blødninger. På 1800-tallet var et
alkoholuttrekk av trollhassel et av de mest populære urteremediene i
Nord-Amerika.
Trollhassel
er en verdifull avkjølende og astringerende urt som kan brukes ved mange
plager, både utvortes og innvortes. Den kan bidra til bl.a. å stanse blødninger
og slimutsondringer, og dempe betennelser.
Utvortes
bruk av trollhassel
Garvestoffene
i trollhassel har en uttørkende og sammentrekkende virkning som får
proteiner i hud og slimhinner til å danne en beskyttende hinne som øker
motstanden mot betennelser. Det ser også ut til at trollhassel styrker
skadde blodkar under huden og får huden til å gro raskere. Både avkok
og ekstrakt (avkok eller destillat som er tilsatt litt alkohol) kan brukes
på betente vener, beinsår og andre saktehelende sår. Trollhassel
hjelper til å dempe kløen og irritasjonen etter insektstikk, og kan bidra
til å tørke ut forkjølelsessår. Et spesielt garvestoff i trollhassel, hamamelitannin, er vist å kunne trekke sammen blodårer og stanse blødninger
etter f.eks. skader fra barbering. Andre garvestoffer hjelper til å holde
sår rene, forhindre opphovning og bekjempe infeksjoner, og avkok av
trollhassel er derfor fint å bruke til sårvask og såromslag. Det demper
opphovninger av alle slag og er bra på blåmerker, forstuinger og
forstrekninger.
Et lite konsentrert, avkjølt avkok brukes som øyenbadevann til behandling av øyekatarr.
Hvis man lager et slikt avkok selv må det filtreres nøye slik at det
ikke innholder noen partikler. Avkok kan også brukes på en øyenkompress
ved oppsvulmede øyne. Neseblødning kan stoppes ved å putte en
bomullsdott med uttrekk av trollhassel i neseboret.
Ved
utvortes bruk i form av salver, kremer, lotioner eller omslag er
trollhassel mest kjent som et effektivt middel mot åreknuter og
hemoroider. Trollhassel inngår også i ulike ansiktsvann, barbervann,
ansiktsmasker og kremer. Urten brukes dessuten i mange kosmetiske
preparater. Et avkok kan være et fint skyllemiddel ved flass i
hodebunnen, eller brukes som gurglevann ved betennelser i munn og svelg.
Lider man av kraftig kløe på kroppen kan man ha et sterkt avkok av
trollhassel i badevannet. Urten er også god til å dempe rødheten etter
eksem, hudbetennelser og andre hudirritasjoner, og ved skrammer og såre
brystvorter. Trollhassel virker avkjølende ved solbrenthet og andre
mindre forbrenninger, og den oppstrammende effekten kan bidra til å dempe
rynker.
En dobbelblind og placebokontrollert klinisk undersøkelse
viste at trollhasselkrem ikke var så effektiv som hydrokortison når det
ble brukt på eksem, men at den
hadde en mild og tydelig betennelseshemmende virkning, og var uten de
bivirkningene som kortisonsalver kan ha.
Innvortes
bruk av trollhassel
Te
av enten bark eller blad av trollhassel kan drikkes ved diaré, dysenteri,
betennelser i magetarmsystemet, blødninger i mage og lunger, hemoroider,
utflod, for kraftig menstruasjon eller blødninger utenom menstruasjonen.
Trollhassel er mer egnet til å behandle akutt diaré enn kroniske diaréer.
Hvis diaréen varer lengre enn tre dager bør man konsultere lege. Ved
diaré må man alltid huske å kompensere væsketapet med å drikke
rikelig med vann. Inntak av store mengder garvestoff kan gi helseproblemer
og innvortes bruk av trollhassel bør derfor bare skje under faglig
veiledning. I Tyskland er trollhassel godkjent som et naturmiddel mot
milde diaréer, betennelser i slimhinnene i munnen, mindre irritasjoner og
lokale hudbetennelser, hemoroider og åreknuter. Trollhasselblad
forsterker virkningen av myrratinktur ved betennelser i munn og svelg.
En kraftig
antioksidant
En
antiviral virkning av trollhassel er vist i forbindelse med herpes simplex
virus type 1 (HSV-1). Trollhassel er også vist å fungere som en
antioksidant. En japansk forskergruppe undersøkte ekstrakter av 65
planteslag for å kartlegge deres antioksidative egenskaper. Sju ble funnet
å være lovende og ble valgt for videre studier med tanke på
antioksidantvirkning. Formålet med studien var å finne plantestoffer som
kunne beskytte hudceller mot skade fra frie radikaler. Av de sju utvalgte
urtene ble trollhassel og hestekastanje (Aesculus
hjippocastanum) funnet å ha sterk virkning mot
reaktivt oksygen i hudvev. Dette gjør at begge urtene har et potensial
som en rynkedempende ingrediens i hudpleieprodukter.
Anvendelsesmåter
Tørkede blad eller
bark kokes i vann og filtreres. Vanlig dosering ved avkok til utvortes
bruk (f.eks. til fukting av kompresser) er 5-10 g tørket urt til 2,5 dl
vann, som skal småkoke i inntil 10 minutter før urten siles fra. Avkoket blir brunt, og mørkere jo
sterkere det gjøres. Det lukter som bark og har en snerpende smak.
Man bør unngå å koke i kjeler av aluminium, jern eller kobber, da disse
metallene forstyrrer garvestoffene. Det er trollhasselens hamamelitannin
(3-10 % i bladene, opp til 10 % i barken) og gallussyre, begge lettløselige
i vann, som gjør at et slikt avkok virker koagulerende, antiseptisk og sårlegende.
I avkoket får man også ut en del saponiner og harpiksstoffer, og litt
eterisk olje. Avkok er en utmerket anvendelsesform ettersom garvestoffene fungerer
bedre sammen med plantens andre stoffer enn isolert.
Ved
åreknuter kan man bruke en tinktur laget av trollhasselbark. 20 ml
tinktur blandes med 1 dl kaldt vann og påføres åreknutene med en
bomullsdott. På hemoroider kan man smøre på salve av bark to ganger
daglig. Avkok av bladene, eller vann destillert av trollhassel, kan brukes
på insektstikk, sår hud og bloduttredelser.
Trollhassel
kan gjerne kombineres med andre urter ved ulike plager. Ved diaré kan
urten brukes sammen med åkermåne (Agrimonia eupatoria) og
eikebark (Quercus robur). Ved hemoroider kan
groblad
(Plantago major) og vårkål (Ficaria
verna) være aktuelle. Til behandling av åreknuter kan
trollhassel kombineres med hestekastanje (Aesculus hippocastanum)
og ringblomst (Calendula officinalis).
Homeopatpreparatet
Hamamelis
Homeopatmiddelet
Hamamelis brukes hovedsakelig til behandling av
hemoroider, åreknuter og tilstander der venene er såre og ømme, hovne og betente.
Hamamelis er et fint middel mot åreknuter som oppstår under
svangerskap. Det kan anvendes av personer som er utsatt for blødning, f.eks. ved kraftig
menstruasjonsblødning og livmorblødninger utenom menstruasjonen hos
kvinner, neseblødning, blodspytting, lungetuberkulose og venebetennelser.
Hamamelis
kan også lindre smerter i forbindelse med eggløsningen,
og ved betennelser i livmoren eller eggstokkene.
Trollhassel i
magien
Det at trollhasselbuskene blomstrer
på bar kvist om vinteren, er blitt sett på som et guddommelig tegn på
magiske krefter. Navnet trollhassel kan vise til den okkulte kraften til
denne planten. Trollhassel blir ansett å kunne gi beskyttelse mot
påvirkning fra onde krefter. Greiner av trollhassel ble mye brukt (og
brukes fremdeles?) som ønskekvist når man lette etter vann eller gull.
Dyrking av trollhassel
Trollhassel trives i fuktig, humusrik jord i sol eller halvskygge.
Plantene formeres med frø som sås når de er modne, men frøspiringen kan ta svært lang tid. Frøformerte
planter må vokse i minst seks år før de begynner å blomstre. Trollhassel kan
også formeres med avleggere. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen
bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er rapportert ved
bruk av trollhassel i foreskrevne doser. Ingen
advarsler er gitt i forbindelse med utvortes bruk, heller ikke under
graviditet og amming. Noen få svært sensitive personer kan imidlertid
oppleve hudirritasjoner.
Inntak av store mengder urtete med trollhassel
kan gi mageirritasjoner, kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse. Hvis
kroppen tar opp for mye av garvestoffene, kan det også forårsake
leverskade. Man bør derfor ikke
bruke trollhassel innvortes sammenhengende over lengre tid. Husk
også at man ikke må forsøke seg med egenbehandling hvis man har
innvendige blødninger som gir opphosting av blod eller blod i
avføringen. Slike symptomer kan indikere et alvorlig helseproblem og bør
undersøkes av lege. Den
eteriske oljen i trollhassel inneholder safrol, et stoff som er kjent for
å være kreftfremkallende, men de små mengdene det her er snakk om
skulle ikke utgjøre noen risiko. |
|
 |
Flere bilder av
trollhassel |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Forlaget
Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.
Esbjerg, Forlaget Stella 1995. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
Hayfield,
Robin: Homeopati for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.09.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|