Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLÅKOLL   

BLÅKOLL
Prunella vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brunkoll, blåhatt, humleblom, ølkall, sokkebandsdusk, sokkebandsskruv. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Prunella vulgaris L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Niitohombil.
SVENSK:  Brunört / Skogshumle.
DANSK:  Brunelle / Almindelig brunelle.
ISLANDSK:  Blákolla.
FINSK:  Niittyhumala.
ENGELSK:  Self-heal / Selfheal / Heal-all / All-heal / Heart of the earth / Carpenter's herb / Blue curls / Brunella / Dragonhead / Sickle herb.
TYSK:  Brunelle / Braunelle / Kleine Braunelle / Geneine brunelle / Halskraut / Mundfaulkraut.
FRANSK:  Brunelle vulgaire / Brunelle commune / Brunette / Herbe au charpentier.
SPANSK:  Consuelda.
KINESISK:  Xia Ku Cao
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av blåkoll
Tegninger av blåkoll

BOTANISK BESKRIVELSE

Blåkoll er en flerårig, hardfør urt som blir opptil 25 cm høy. Stengelen er firkantet, hårete og den nedre delen er ofte krypende. Bladene er ovale og kraftig grønne. Planten har opprette blomsterstengler, der blomstene sitter tett sammen i hodeformede blomsterstander, støttet av et bladpar. Blomstene er blåfiolette og 13-15 mm lange, mens begeret ofte er rødfiolett. Til forskjell fra mange andre planter i leppeblomstfamilien, har blåkoll nesten ingen duft eller smak.

 
UTBREDELSE

Blåkoll forekommer i flere raser, og finnes viltvoksende i alle tempererte strøk på den nordlige halvkule, inklusive Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er også innført i Kina og Australia. I Norge finnes urten vanlig nord til Troms og den kan også vokse relativt høyt til fjells. Blåkoll trives i fuktig, leirholdig, men godt drenert jord, og finnes på enger, i skogkanter og lysåpne skogslandskap.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele den overjordiske plantemassen blir høstet og brukt. Innen europeisk urtemedisinsk tradisjon foregår høstingen rett før planten blomstrer eller når den står i blomst, mens i Kina samles de blomstrende toppene seinere på sommeren. Denne variasjonen i høstingstidspunkt (sammen med regionale variasjoner i plantens innholdsstoffer) skyldes at blåkoll brukes forskjellig i de to tradisjonene. Plantemassen tørkes ved ca. 40 °C. Urtete av blåkoll kan lages både av friske blomsterstander og tørket urt.
 
INNHOLDSSTOFFER
Når planten er i blomst inneholder den saponiner, glykosider og små mengder av eterisk olje, i tillegg til harpiks, garvesstoff og bitterstoff. Mer spesifikt er bl.a. følgende innholdsstoffer kartlagt: Oleanolinsyre, rutin, hyperosid, ursolinsyre, kaffeinsyre, vitamin B1, C og K, tanniner, betakaroten, sink, eteriske oljer og alkaloider. Blomstene inneholder glykosider, dephinidin, cyanidin, d-kamfer, d-fenchon og ursolinsyre. Ursolinsyre virker svulsthemmende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter, søt og skarp / Kald og tørr.
Bitter, astringerende (sammentrekkende), avkjølende, blodstillende, sårhelende, antibiotisk, betennelseshemmende, krampeløsende, kløedempende, antiseptisk, antibakteriell, virushemmende, blodrensende, styrkende, blodåreavslappende, blodtrykkssenkende, febersenkende, urindrivende, magestyrkende, tarmgassdempende, middel mot innvollsorm, urindrivende, leverstimulerende, galledrivende, immunstyrkende, og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, skader, mindre blødninger, blødende tannkjøtt, betennelser i munnen, munnsår, sår hals, hoste, forkjølelse, influensa, fordøyelsesbesvær, kolikk, tarmgass, tykktarmsbetennelse, diaré, dysenteri, herpes simplex, leversvekkelse, hepatitt, gulsott, skjoldkjertelbetennelse, lavt stoffskifte, struma, Graves sykdom, hodepine, svimmelhet, urinsyregikt, høyt blodtrykk, diabetes, kraftig menstruasjon, forbrenninger, irriterte øyne, konjunktivitt, trøske, utflod, hemoroider, hovne lymfekjertler og insektstikk.
 

 
BLÅKOLL

Blåkoll ble opprinnelig kalt Brunella vulgaris. Slektsnavnet kommer fra det tyske ordet bruen, som betyr halsbetennelse, og urten ble brukt som kur bl.a. mot betennelser i luftveiene. Den engelske urtebokforfatteren Nicholas Culpeper forklarer i sitt verk 'The English Physician' (1652) det engelske navnet selfheal med at hvis du blir skadet, kan du helbrede deg selv med denne urten. John Gerard, også en engelsk urtelege, skrev i 1597 at «det er ingen bedre sårurt i verden».

En urt med mange egenskaper

Blåkoll er en astringerende, svakt bitter urt som kan senke feber og blodtrykket, stimulere leveren og galleblæren, og ikke minst fremme helingen av ulike typer sår. Den blodtrykksenkede virkningen til blåkoll er vist ved dyreforsøk, og skyldes muligens at blodårene mykes opp. Urten har dessuten urindrivende, antibiotiske og blodrensende egenskaper. I vestlig urtemedisin brukes den innvortes mot diaré og dårlig fordøyelse, for å fremme sårhelingen ved sår i fordøyelseskanalen, og ved for kraftig menstruasjon. Utvortes brukes urten ved mindre skader, sår, forbrenninger, irriterte øyne, sår hals, betennelser i munnen, utflod fra skjeden og hemoroider. Saften fra knuste planter vil kunne dempe kløen fra brennesle og insektstikk.

Blåkoll er en undervurdert urt ved skjoldkjertelproblemer som lavt og høyt stoffskifte. Anvendelse av blåkoll ved struma er knyttet til forskning av den amerikanske urtelegen James Duke. Han fant at urten var blant de mest effektive ved lavt stoffskifte, som ofte fører til dannelsen av struma. Han har også bekreftet at blåkoll kan brukes ved høyt stoffskifte (inklusive Graves sykdom). Det vil si at blåkoll har en amfoterisk virkning, altså den normaliserer funksjonen ved å stimulere en underaktiv kjertel, eller reduserer overaktivitet. Blåkoll har markert antioksidantvirkning. Studier har vist at blåkoll har kraftig immunstimulerende virkning, den roer ned betennelser og allergiske reaksjoner, og kan også brukes ved diabetes og høyt blodtrykk.

Virushemmende effekt

Det er vist at blåkoll har en virushemmende effekt, og den kan være effektiv til å bekjempe forkjølelse og influensa med feber, da den kombinerer avkjølende, immunstimulerende og antivirale egenskaper. Det er funnet at urten også kan være effektiv mot et bredt spekter av bakterier, inklusive Mycobacterium tuberculosis, som forårsaker tuberkulose. Som virusbekjemper er blåkoll særlig effektiv mot infeksjoner av herpesvirus. I en studie av 472 kinesiske medisinplanter fant man at blåkoll var blant de ti mest effektive til å påvirke herpes simplex. Forskerne tror at blåkoll virker på to måter, både ved å hindre viruset i å vokse inne i cellene og ved å hindre det i å binde seg til cellene. I 78 tilfeller av creatitis herperica, et øyeproblem som skyldes herpesvirus, ble 38 pasienter helbredet mens 37 ble bedre. Bare tre stykker hadde ingen nytte av urten.

Det drives forskning på blåkoll også i forbindelse med HIV og AIDS. Av 204 medisinplanter som ble undersøkt i Japan, fant man at blåkoll hadde en av de kraftigste anti-HIV egenskapene. Ved en dosering på 16 mikrogram per milliliter fjernet en blåkollekstrakt HIV fullstendig under laboratorieforhold. Kanadiske forskere har bekreftet at blåkollekstrakt blokkerer celle-til-celle overføringen av viruset og interfererer med virusets evne til å binde seg til T-celler, immunceller som blir ødelagt ved en HIV-infeksjon. Forskere ved University of California-Davis har identifisert et komplekst sukker i urten som man mener er årsak til virkningen mot HIV.

Blåkoll i kinesisk urtemedisin

Blåkoll var nevnt i kinesisk medisinsk litteratur allerede under Han dynastiet (206 f.Kr. til 23 e.Kr.), og urten brukes fortsatt i kinesisk urtemedisin, hovedsaklig i forbindelse med "forstyrret leverenergi". Det kan dreie seg om tilstander som infektiøs hepatitt, gulsott, tuberkulose, kreft, brysthinnebetennelse og bakteriell dysenteri. Urten blir i Kina ofte kombinert med blomster av krysantemum (Chrysanthemum x morifolium) og brukt ved feber, hodepine, høyt blodtrykk, kusma, brystkjertelbetennelse (mastitt), konjunktivitt og hyperaktivitet hos barn som er relatert til problemer med leverenergien.

En kraftig antioksidant

Med sin astringerende, sårhelende og styrkende virkning synes blåkoll å være noe undervurdert som medisinplante. På samme måte som rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis), som er andre medlemmer av leppeblomstfamilien, er den en kraftig antioksidant som beskytter kroppens vev, noe som gjør den verdifull ved mange kroniske sykdommer.

Anvendelse og dosering av blåkoll

Blåkoll brukes helst frisk, men urten kan også tørkes for seinere bruk. Presset saft av blåkoll blandet med alkohol kan oppbevares lenge, og dette kan brukes på mindre sår og irritasjoner. Ved bruk av blåkoll som urtete, tar man 1-2 teskjeer tørket urt per kopp kokende vann og lar blandingen få trekke i 10 minutter. Teen kan også lages med friske blomsterstander ved å bruke to blomsteraks per kopp kokende vann. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig eller brukes som munnvask eller gurglevann ved sår hals. Ved hetetokter er det best å drikke teen avkjølt. Teen kan gjerne søtes med honning og brukes som et vårtonikum eller som et generelt styrkemiddel under rekonvalesens. For utvortes bruk kan man lage et oljeuttrekk med olivenolje av blomstene og bladene av blåkoll.

Blåkoll som mat

Bladene av blåkoll kan spises, rå eller kokt. De kan brukes i salater, supper og stuinger. De er noe bitre på grunn av innholdet av garvestoffer, men de mildner litt hvis bladene vaskes før de anvendes.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger er rapportert ved forskriftsmessig bruk av blåkoll. Urten kan muligens interferere med virkningen av blodfortynnende midler som heparin og warfarin (Marevan). Blåkoll er ikke anbefalt brukt under svangerskap.

 

Flere bilder av blåkoll
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Burton-Seal, Julie and Mattrhew Seal: The Big Book of Backyard Medicine. The Ultimate Guide to Home-Grown Herbal Remedies.  New York, Skyhouse Publishing 2020.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Tilford, Gregory L.: From Earth To Herbalist.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 13.07.2022