BLÅKOLL |
Prunella vulgaris |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Brunkoll,
blåhatt, humleblom, ølkall, sokkebandsdusk, sokkebandsskruv. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Prunella vulgaris L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Niitohombil. |
SVENSK: Brunört
/
Skogshumle. |
DANSK: Brunelle
/ Almindelig
Brunelle. |
ISLANDSK:
Blákolla. |
FINSK: Niittyhumala. |
ENGELSK: Self-heal
/ Selfheal / Heal-all / All-heal / Heart of the
earth / Carpenter's herb. |
TYSK: Brunelle
/ Braunelle / Kleine Braunelle. |
FRANSK: Brunelle vulgaire. |
SPANSK: Consuelda
menor. |
KINESISK: Xia Ku Cao |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Blåkoll er en
flerårig, hardfør urt som blir opptil 25 cm høy. Stengelen er
firkantet, hårete og den nedre delen er ofte krypende. Bladene er
ovale og kraftig grønne. Planten har opprette blomsterstengler, der
blomstene sitter tett sammen i hodeformede blomsterstander, støttet
av et bladpar. Blomstene er blåfiolette og 13-15 mm lange, mens
begeret ofte er rødfiolett. |
|
|
UTBREDELSE |
Blåkoll forekommer i
flere raser, og finnes viltvoksende i alle tempererte strøk på den
nordlige halvkule, inklusive Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er
også innført i Kina og Australia. I Norge finnes urten vanlig nord
til Troms og den kan også vokse relativt høyt til fjells. Blåkoll
trives i fuktig, leirholdig, men godt drenert jord, og finnes på
enger, i skogkanter og lysåpne skogslandskap. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele den overjordiske plantemassen blir høstet og brukt. Høstingen foregår
rett før planten blomstrer i juni. Plantemassen tørkes ved ca. 40 °C. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Når planten er i blomst inneholder den saponiner, glykosider og små mengder av eterisk olje, i tillegg til harpiks, garvesyrer og bitterstoff.
Mer spesifikt er bl.a. følgende innholdsstoffer kartlagt: Oleanolinsyre,
rutin, hyperosid, ursolsyre, kaffeinsyre, vitamin B1, C og K, tanniner,
karotenoider, eteriske oljer og alkaloider. Blomstene inneholder
glykosider, dephinidin, cyanidin, d-kamfer, d-fenchon og ursolsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bitter,
astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, krampeløsende,
kløedempende, antiseptisk, antibakteriell, virushemmende, blodrensende,
styrkende, blodtrykksenkende, febersenkende, urindrivende, magestyrkende, leverstimulerende,
gallestimulerende og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Sår,
skader, mindre blødninger, blødende tannkjøtt, betennelser i munnen,
sår hals, fordøyelsesbesvær, kolikk, tarmgass, tykktarmsbetennelse,
diaré, dysenteri, herpes simplex, gulsott, hodepine, svimmelhet, urinsyregikt, høyt blodtrykk,
kraftig menstruasjon, forbrenninger, irriterte øyne, konjunktivitt,
utflod, hemoroider og insektstikk. |
|
|
BLÅKOLL |
Blåkoll ble opprinnelig
kalt Brunella vulgaris. Slektsnavnet kommer fra det tyske ordet bruen,
som betyr halsbetennelse, og urten ble brukt som kur bl.a. mot betennelser
i luftveiene. Den engelske urtebokforfatteren
Nicholas Culpeper forklarer
i sitt verk 'The English Physician' (1652) det engelske navnet selfheal
med at hvis du blir skadet kan du helbrede deg selv med denne urten.
John
Gerard, også en engelsk urtelege, skrev i 1597 at "det er ingen
bedre sårurt i verden".
En urt med mange
egenskaper
Blåkoll er en
astringerende, svakt bitter urt som kan senke feber og blodtrykket,
stimulere leveren og galleblæren, og ikke minst fremme helingen av ulike
typer sår. Den blodtrykksenkede virkningen til blåkoll er vist ved
dyreforsøk, og skyldes muligens at blodårene mykes opp. Urten har
dessuten urindrivende, antibiotiske og blodrensende egenskaper. I vestlig
urtemedisin brukes den innvortes mot diaré og dårlig fordøyelse, for å
fremme sårhelingen ved sår i fordøyelseskanalen, og ved for kraftig
menstruasjon. Utvortes brukes urten ved mindre skader, sår,
forbrenninger, irriterte øyne, sår hals, betennelser i munnen, utflod
fra skjeden og hemoroider. Saften fra knuste planter vil kunne dempe kløen
fra brennesle og insektstikk.
Virushemmende effekt
Det er
vist at blåkoll har en virushemmende effekt, bl.a. ved infeksjoner av
herpesvirus. I en studie av 472 kinesiske medisinplanter fant man at
blåkoll var blant de ti mest effektive til å påvirke herpes simplex.
Forskerne tror at blåkoll virker på to måter, både ved å hindre viruset
i å vokse inne i cellene og ved å hindre det i å binde seg til cellene.
I 78 tilfeller av creatitis herperica, et øyeproblem som skyldes
herpesvirus, ble 38 pasienter helbredet mens 37 ble bedre. Bare tre
stykker hadde ingen nytte av urten.
Det drives forskning på
blåkoll også i forbindelse med HIV og AIDS. Av 204 medisinplanter som ble
undersøkt i Japan, fant man at blåkoll hadde en av de kraftigste anti-HIV
egenskapene. Ved en dosering på 16 mikrogram per milliliter fjernet en blåkollekstrakt HIV fullstendig under laboratorieforhold. Kanadiske
forskere har bekreftet at blåkollekstrakt blokkerer celle-til-celle overføringen
av viruset og interfererer med virusets evne til å binde seg til
T-celler, immunceller som blir ødelagt ved en HIV-infeksjon. Forskere ved
University of California-Davis har identifisert et komplekst sukker i
urten som man mener er skyldig i virkningen mot HIV.
Blåkoll i kinesisk
urtemedisin
Blåkoll er også brukt i
kinesisk urtemedisin, hovedsaklig i forbindelse med ”forstyrret
leverenergi”. Det kan dreie seg om tilstander som infektiøs hepatitt,
gulsott, tuberkulose, kreft, brysthinnebetennelse og bakteriell dysenteri.
Urten blir i Kina ofte kombinert med blomster av krysantemum (Chrysanthemum x morifolium) og
brukt ved feber, hodepine, høyt blodtrykk, kusma, brystkjertelbetennelse
(mastitt), konjunktivitt og hyperaktivitet hos barn som er relatert til
problemer med leverenergien.
En kraftig
antioksidant
Med sin astringerende, sårhelende
og styrkende virkning synes blåkoll å være noe undervurdert som
medisinplante. På samme måte som rosmarin (Rosmarinus
officinalis) og salvie (Salvia
officinalis), som er andre medlemmer av leppeblomstfamilien, er den
en kraftig antioksidant som beskytter kroppens vev, noe som gjør den
verdifull ved mange kroniske sykdommer.
Anvendelse og
dosering av blåkoll
Blåkoll brukes helst
frisk, men urten kan også tørkes for seinere bruk. Presset saft av blåkoll blandet med alkohol kan oppbevares
lenger, og dette kan brukes på mindre sår og irritasjoner. Ved bruk av
blåkoll som urtete tar man 1-2 teskjeer tørket urt per kopp kokende
vann og lar blandingen få trekke i 10 minutter. Denne teen kan drikkes
3 ganger daglig eller brukes som gurglevann ved sår hals. Teen kan
gjerne søtes med honning og brukes som et vårtonikum eller som et
generelt styrkemiddel under rekonvalesens.
Blåkoll som mat
Bladene av blåkoll kan
spises, rå eller kokt. De kan brukes i salater, supper og stuinger.
De er noe bitre på grunn av innholdet av garvestoffer, men de mildner
litt hvis bladene vaskes før de anvendes. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen
bivirkninger er rapportert ved forskriftsmessig bruk av blåkoll. Urten
kan muligens interferere med virkningen av blodfortynnende midler som
heparin og warfarin (Marevan). |
|
 |
Flere bilder av
blåkoll |
|
LITTERATUR |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Dragland,
Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling
av medisinplanter. Ås, Forskningsparken i
Ås 1996. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal. Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Tilford, Gregory L.: From
Earth To Herbalist. Missoula,
Montana, Mountain Press Publishing Company 1998. |
|
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 13.12.2018 |
|
|
|
|
|