Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STRYLAV   

STRYLAV
Usnea spp.
 
ANDRE NORSKE NAVN
Det blir normalt ikke skilt mellom de ulike artene i slekta Usnea når de brukes medisinsk. I forskjellig litteratur om urtemedisin er bl.a. følgende arter angitt brukt: HENGESTRY, GLATTSTRY, GROVSTRY, BLOMSTERSTRY og HULDRESTRY.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
HENGESTRY: Usnea filipendula Stirt. / Usnea dasypoga (Ach.) Nyl.
GLATTSTRY: Usnea hirta (L.) Weber ex F.H.Wigg. / Usnea glaucescens Vain. / Usnea variolosa Motyka
GROVSTRY: Usnea barbata (L.) Weber ex F.H.Wigg.
BLOMSTERSTRY: Usnea florida (L.) Weber ex F.H.Wigg.
HULDRESTRY: Usnea longissima Ach. / Dolichousnea longissima (Ach.) Articus
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Usnea filipendula: Skägglav / Klippskägglav. Usnea hirta: Luddig skägglav. Usnea barbata: Gropig skägglav. Usnea florida: Blomskägglav. Usnea longissima: Långskägg.
DANSK: Usnea filipendula: Almindelig skæglav. Usnea hirta: Liden skæglav. Usnea florida: Storfrugtet skæglav.
FINSK:  Usnea filipendula: Riippunaava. Usnea hirta: Tupsunaava. Usnea barbata: Partanaava. Usnea longissima: Rihmanaava.
ENGELSK:  Usnea sp.: Beard lichen / Beard-moss / Old man's beard / Tree moss / Lungs of the forest / Usnea lichen. Usnea florida: Florida beard lichen.
TYSK:  Usnea hirta: Bartflechte. 
KINESISK:  Usnea sp.: Songluo.
 
FAMILIE
Fargelavfamilien (Parmeliaceae).
Hengestry (Usnea filipendula). Foto ©: Rolv Hjelmstad
Bilder av strylav-artene glattstry, hengestry og huldrestry

BOTANISK BESKRIVELSE
Strylav vokser som grått eller lysegult "skjegg" på trær. Laven kan være buskformet, enten kort og utsperret eller lang og hengende, og er festet til underlaget med en hefteskive. Strylav skilles fra andre "skjegglaver" ved å ha marg med en seig og elastisk midtstreng. Bark og marg sprekker ofte ringformet opp på tvers av greinens lengderetning slik at det dannes segmenter. Greinene kan være mer eller mindre jevnt kledde med enkle eller greinete, korte sidegreiner (fibriller). Barken er ofte mer eller mindre dekket av papiller, tuberkler og isidier, eller avbrutt av pseudocyfeller og soral. De fleste artene er svært variable, og det kan være vanskelig å artsbestemme strylav. Se bilder av ulike strylav-arter her.
 
UTBREDELSE
Strylav er utbredt over store deler av den nordlige halvkule, og finnes også i Sør-Amerika. Lav er svært ømfintlig for luftforurensing og vokser derfor sjelden i byer og andre områder med forurenset luft.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele laven brukes, enten i form av et avkok (innholdsstoffene er lite vannløselige) eller tinktur. De medisinsk aktive stoffene er mer løselige i sprit enn i vann, og best løselige i olje. Ekstrakter av strylav brukes til å lage sugetabletter. I utlandet (f.eks. Tyskland og England) finnes det mange kommersielle produkter som inneholder ekstrakter av strylav. I mange medisinske produkter blir det brukt ren usninsyre. Denne lavsyren absorberer UV-stråling, og det er årsaken til at den med godt resultat kan brukes i solbeskyttelsesprodukter.
 
INNHOLDSSTOFFER
Et av hovedinnholdsstoffene i strylav er den bitre, gule fenolsyren som kalles usninsyre, og som utgjør opptil 1 % av laven. Dette stoffet antas å beskytte laven mot skadelig påvirkning av solen, og med sin bitre smak verner det til en viss grad laven mot beiting av dyr. I tillegg til usninsyre og derivater av den, inneholder Usnea-arter lavsyrene diffractasyre, barbatinsyre og lobarsyre. Videre finner vi vitamin C, steroler, fettsyrer (inklusive linolensyre og arakidonsyre), bitterstoffer og polysakkarider. Det er den ytre barken til strylav som inneholder antibiotiske stoffer, mens margen inneholder immunstimulerende polysakkarider.

Etter at usninsyren første gang ble isolert i 1844, har den blitt det mest undersøkte stoffet i laver og et av få stoffer som er kommersielt tilgjengelig. Det er velkjent som et antibiotikum, og finnes også i andre laver enn strylav. Usninsyre er særlig effektivt som en hemmer av gram-positive bakterier, inklusive tuberkulosebakterien, stafylokokker, streptokokker og pneumokokker.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Strylav regnes som et antibiotikum. Den har god effekt mot bakteriene Streptococcus og Pneumococcus. I motsetning til mange andre antibiotika, vil ikke strylav drepe de vennlige tarmbakteriene. Laven har også en sopphemmende, virushemmende, hjertestyrkende, urindrivende, slimløsende, febersenkende og immunstyrkende virkning. I følge kinesisk klassifisering har strylav en bitter og søt smak, og en nøytral energi. Den angis å primært virke på Lunge- og Blære-meridianene.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Infeksjoner av bakterier som Staphylococcus spp., Streptococcus spp., Mycobacterium tuberculosis og MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker), soppinfeksjoner, sår hals, tannpine, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, betente mandler, hoste, kikhoste, forkjølelse, bronkitt, bakteriell lungebetennelse, plevritt (brysthinnebetennelse), tuberkulose, underlivsinfeksjoner (trichomonas), urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, ringorm, fotsopp, skabb, Candida albicans, dysenteri, byller, verkesår, sprukken hud på føttene, andre- og tredjegrads forbrenninger.
 
STRYLAV
 

Laver er organismer som består av en sopp-komponent og en alge-komponent som lever i symbiose, og de er utbredt over hele jordkloden. Det finnes mange arter av strylav (Usnea) i Norge, og disse lavene er et vanlig syn for alle som ferdes i gammel skog. Selv om noen arter vokser på stein, finnes de fleste artene av strylav på trær. De ser ut som grågrønne eller lysegule "ulldotter" som henger ned fra stammer og greiner på både levende og døde trær. Ofte kalles strylav bare "skjegglav" eller "gubbeskjegg". For å identifisere en strylav og skille den fra andre "skjegglaver", fukter man laven og trekker i den. Lav som har en elastisk midtstreng omtrent som en gummistrikk, tilhører strylavene og er medisinsk virksom. Hvis laven ikke har denne elastiske margstrengen, er det en annen type ”skjegglav” som ikke brukes medisinsk på samme måte som strylav.

Laver kan brukes som en biologisk indikator på luftforurensninger. De er svært ømfintlige for luftforurensninger, og når lavene forsvinner i et område (for eksempel i byer) er det et tegn på økt forurensning.

Bruk av strylav og innholdsstoffet usninsyre rundt om i verden

Bruk av ulike Usnea-arter er utbredt i mange kulturer rundt om i verden. I kinesisk medisin er det dokumentert at strylav har vært brukt terapeutisk i 3000 år. Tidlige kinesiske urteleger rapporterer at inntak av arten huldrestry (Usnea longissima) har en slimløsende virkning. De angir også at utvortes bruk av laven i form av et pulver kan brukes til å behandle hudinfeksjoner og utvortes sår. I kinesisk, japansk og koreansk medisin brukes arten Usnea diffracta innvortes i form av et avkok mot lungetuberkulose og kronisk bronkitt. For utvortes bruk, i form av avkok eller pulver, blir arten brukt til behandling av infiserte sår.

I Russland blir et natriumsalt av usninsyre som kalles Binan brukt ved andre- og tredjegrads forbrenninger for å beskytte mot infeksjoner, og ved varikøse leggsår, furunkulose, impetigo, trichomonas og lupus erythematosus. Binan er et kraftig antibiotikum som er effektivt mot mikrober og protozoer i konsentrasjoner mellom 1:300 000 og 1:1 000 000 når det påføres utvortes. I Tyskland blir et produkt som kalles Evosin, og som er en blanding av usninsyre og everniasyre, brukt ved impetigo, furunkulose og lupus vulgaris, i tillegg til ved jurbetennelse hos kyr. Usninsyre har også blitt brukt i tannkrem, munnvask, deodoranter og solkremer.

På Kanariøyene er Usnea blitt brukt som en generell sårheler, i Italia som et fordøyelsesfremmende middel, i Argentina og Saudi Arabia som et antiseptikum og til å vaske vorter, og i Chile som et svulsthemmende middel. Maoriene på New Zealand benytter strylav for å stimulere appetitten, øke motstandskraften mot infeksjoner og som omslag på sår for å stanse blødning.

I tidligere Sovjetunionen blir hengestry (Usnea filipendula) brukt utvortes i form av et pulver for å behandle skader, og i nordamerikansk folkemedisin blir Usnea-arter anvendt som slimløsende middel. I USA blir laven foreskrevet som behandling av infeksjoner i urinveiene og i de øvre luftveiene, da vanligvis i form av en alkoholholdig ekstrakt (tinktur). De artene som blir mest brukt i USA er Usnea longissima, U. florida, U. diffracta og U. barbata, men andre arter med mer lokal utbredelse blir også anvendt.

I Skandinavia har strylav vært bruk i form av avkok for å vaske sprukken hud på føttene, og samer pulveriserte laven og drysset den på sår som hadde oppstått etter lange reiser. De brukte den også for å kurere ringorm og skabb. I Finland ble laven lagt på friske eller infiserte sår, fotsopp og andre hudutslett, og tatt innvortes ved sår hals og tannpine. Andre steder i Europa ble et avkok av strylav brukt som et astringerende middel ved innvortes og utvortes blødninger, ved forkjølelse, hoste, kikhoste og gulsott, for å styrke magen og bukhulen og forhindre abort, og for å motvirke hårtap.

Strylav som antibiotikum

Ifølge Stephen Harrod Buhners bok Sacred Plant Medicine fra 2006 er strylavene viktige planter i ulike økosystemer på jorda. Han mener at strylavenes healingkvalitet er spesielt viktig for trærne, som jo er jordas "lungesystem", bl.a. ved å hjelpe til å hindre infeksjoner i treet. Og siden menneskene er en del av disse økosystemene, er strylavene ifølge Buhner også til hjelp for oss, særlig i forbindelse med infeksjoner i luftveissystemet. Buhner er en spirituell healer med spesiell interesse for de nordamerikanske indianernes tradisjonelle bruk av medisinske planter.

Strylav kan brukes i form av et vannuttrekk eller en alkoholholdig tinktur for behandling av ulike infeksjoner. Usnea-arter er den mest brukte kilden for å utvinne antibiotiske og sopphemmende lavsyrer (særlig usninsyre), som benyttes bl.a. i antibiotiske salver og deodoranter. Den kraftige antibiotiske virkningen til usninsyren gjør at strylav er nyttig til behandling av en rekke bakterie- og soppinfeksjoner, for eksempel lungebetennelse og bakterielle betennelser i bihulene og halsmandlene.

Usninsyre fungerer som et antibiotikum ved at den gjennom ulike mekanismer blokkerer for energitilførselen til bakteriene, og dermed deres evne til å formere seg. Menneskets cellevegger er, i motsetning til bakterieceller, mindre gjennomtrengelige for usninsyren, og blir derfor ikke påvirket negativt. Da usninsyren ikke absorberes av tarmene hos mennesker, kan den antibakterielle virkningen skje direkte på magens og tarmenes slimhinner. I motsetning til mange andre antibiotika, vil ikke strylav drepe de vennlige tarmbakteriene. Derfor kan strylav brukes innvortes for å stimulere appetitten og for symptomatisk behandling av uspesifikke magebetennelser.

Strylav kan være et svært effektivt antibiotikum og har vist seg å kunne påvirke mange ulike stammer av gram-positive bakterier, for eksempel stafylokokker og streptokokker. Det gjelder bl.a. Streptococcus pneumoniae, som er hovedårsaken til bakteriell lungebetennelse hos voksne, og den beslektede bakterien Streptococcus pyogenes, som er ansvarlig for det vi vanligvis kaller halsbetennelse. Videre virker strylav på Mycobacterium tuberculosis, bakterien som forårsaker tuberkulose. Usnea-arter er videre funnet å være aktive mot Propionibacterium acnes, Corynebacterium-arter, og (svært viktig) mot MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker). Det er vist at usninsyre fullstendig hemmet veksten til Staphylococcus, Streptococcus og Pneumococcus bakterier i en fortynning på 1:20 000, og selv i fortynninger opptil 1:50 000 ble veksten av tuberkelbasillen hemmet fullstendig. Stoffene i strylav virker kraftig bakteriehemmende også i enda større fortynninger. Strylav er vist å være mer virksom enn penicillin overfor visse bakteriestammer, og usninsyre er i samme klasse som streptomycin med tanke på effektivitet. Preparater med strylav kan for eksempel være svært effektive i behandling av tuberkulose, og strylav blir av naturleger i mange land anbefalt brukt ved akutte og kroniske lungebetennelser, forkjølelse, influensa og bakterielle betennelser i bihulene og halsmandlene. Selv om forskning ikke har vist at strylav kan være virksom mot virus, finnes det mange kliniske eksempler som gir støtte for at strylav også har virkning på virus.

Selv om strylav anses å være lite virksom mot gram-negative bakterier, så finnes det en in vitro studie som fant at strylav hadde virkning på Salmonella typhimurium, og i et tidsskrift rapporteres det om virkning mot E. coli. Strylav kan være effektiv til å behandle Chlamydia- og Trichomonas-infeksjoner i skjede og livmorhals hos kvinner (Trichomonas vaginalis er en protozo som infiserer skjeden og gir illeluktende grønngul utflod). Usninsyre har videre vist aktivitet mot bakterien Streptococcus mutans, som danner plakk på tennene og karies, uten å forstyrre den normale bakteriefloraen i munnen. Den sopphemmende virkningen til laven gjør at den også er anvendbar ved oppblomstring av Candiada albicans og andre soppinfeksjoner. Selv om usninsyre er funnet å være mest aktiv mot bakterier og sopp, er det vist at den også er effektiv mot protozoer og virus, og kan f.eks. hemmer både HIV-1 og 2.

I mange tilfeller er usninsyre fra strylav et mer effektivt antibiotikum enn penicillin, men strylav angis å være mindre aktuell til behandling av urinveisinfeksjoner, da slike infeksjoner vanligvis skyldes en type bakterier som usninsyren ikke har så god virkning på. Det finnes imidlertid beskrivelser som omtaler god virkning av laven også ved urinveisinfeksjoner, så det kan absolutt være verdt å forsøke en kur med Usnea-tinktur ved slike plager. I USA brukes preparater med strylav av autoriserte naturleger også til behandling av urinveisinfeksjoner. Med tanke på hvor lett tilgjengelig strylav er i naturen, bør den kunne være et viktig behandlingsalternativ ved ulike infeksjonssykdommer, særlig når det foreligger bakterier som er resistente mot annen antibiotika.

Strylav kan brukes innvortes for å stimulere appetitten og for symptomatisk behandling av uspesifikke magebetennelser. Da usninsyren ikke absorberes av tarmene i nevneverdig grad, kan den antibakterielle virkningen skje direkte på slimhinnene. I motsetning til mange andre antibiotika, vil ikke strylav drepe de vennlige tarmbakteriene.

Utvortes bruk av strylav

Som et antiseptikum for utvortes bruk anvendes strylav som ingrediens i antibiotiske salver, hudkremer og deodoranter. Slike preparater brukes på huden ved byller, verkesår, andre- og tredjegrads forbrenninger, bakterielle hudinfeksjoner, ringorm og fotsopp. Gurglevann med strylav brukes ved infeksjoner i munn og hals.

Strylavenes form gjør at de enkelt kan samles og klemmes sammen til en filt, og slike flatklemte lavklumper har vært brukt som bandasje på skader og hudbetennelser. Dette virker bra, ikke bare fordi slike lavputer kan forme seg etter kroppsdelen og gi en effektiv mekanisk beskyttelse, men også fordi strylav inneholder kraftige antibiotiske virkestoffer som bidrar til å hindre at sårene blir betente. Utvortes kan strylav anvendes ved bakterielle hudinfeksjoner, for eksempel byller og abscesser som skyldes stafylokokker, og soppsykdommer som ringorm og fotsopp.

Hvordan brukes strylav?

Siden virkestoffene i strylav er lite løselige i vann, er det best å bruke et alkoholuttrekk (tinktur) av laven. Usnea-tinktur er ikke særlig velsmakende, og siden den i store doser kan irritere magen, bør den fortynnes med vann før man inntar tinkturen. Ta for eksempel 20-40 dråper i et lite glass vann 2-3 ganger daglig ved akutte bakterielle infeksjoner. Samme mengde kan også brukes som gurglevann ved sår hals, særlig ved streptokokkinfeksjon i halsen. Sliter man med bihulebetennelse, forkjølelse eller influensa, kan man bruke 10 dråper Usnea-tinktur i litt vann som nesespray. Middelet kan også brukes til utskylling ved behandling av vaginale infeksjoner. Man lager da et vaskevann av 15 ml tinktur som blandes med ½ liter vann, og dusjer underlivet to ganger daglig i tre dager, gjerne når man står opp om morgenen og før man legger seg om kvelden. I tradisjonell kinesisk medisin anbefales høyere doser enn det som er angitt her, gjerne 3-6 ml tinktur, eller 6-15 g lav i form av avkok daglig.

Selv om et varmtvannsuttrekk er mindre effektivt enn tinktur, går det an å lage urtete av strylav, men denne smaker absolutt ikke godt. For generell sykdomsbeskyttelse og styrking av immunforsvaret, tar man én spiseskje (2 g) pulverisert strylav til 2 dl varmt vann, og lar urteteen få trekke i 20 minutter før man siler. ½-2 dl av denne teen kan drikkes inntil tre ganger daglig. Ved akutte tilstander kan man imidlertid innta langt større mengder te.

I Tyskland er bruk av Usnea godkjent i en såkalt Commission E-monografi, og preparater av laven anbefales der ved milde betennelser i munnen og streptokokkinfeksjoner i halsen. Da brukes ekstrakt av strylav i gurglevann, eller urten inntas i form av sugetabletter eller halsdrops, med ett drops 3-6 ganger daglig som vanlig dosering.

Lag din egen Usnea-tinktur

Strylav kan samles hele året, også på vinterens skiturer i skogen. Når man har samlet tilstrekkelig med strylav (vær sikker på at du har plukket strylav og ikke en annen type "skjegglav") fyller man et glass med lav før man heller på 50 % sprit til glasset er helt fullt. Sett på lokk, vend glasset en gang i blant og la det stå i 2-3 uker eller lengre før laven filtreres fra og tinkturen er fredig. Hell tinkturen over på en flaske som merkes Usnea-tinktur og med opplysninger om når tinkturen ble laget. Slike sprituttrekk har normalt lang holdbarhet og kan oppbevares i romtemperatur i mange år.

Annen bruk av strylav

Strylav har vært noe brukt som fargestoff til garn. Hvis man farger alunbeiset ullgarn med et avkok av laven, får man en lys beige, nesten kremaktig farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Strylav regnes som trygg å bruke, og selv om store mengder usninsyre er vist å kunne være giftig for dyr, er ingen forgiftninger registrert hos mennesker. Ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er angitt. Det er i Commission E monografien om strylav heller ikke gitt noen advarsler mot bruk av Usnea-preparater under graviditet. Allergiske reaksjoner på usninsyre eller andre lavsyrer i strylav kan muligens forekomme, men er ikke å forvente. Usnea-tinktur vil kunne irritere slimhinnene i munn og hals, og bør derfor fortynnes i et glass vann eller annen passende væske før man inntar den. Inntak av lavsyrer kan også gi fordøyelsesbesvær hos enkelte følsomme personer. Utvortes bruk av strylav eller usninsyre kan gi allergiske reaksjoner i form av hudutslett, men også det opptrer sjelden.

Urteleger foreslår ofte å bruke strylav i kombinasjon med purpursolhatt (Echinacea purpurea) som et generelt antibiotikum og antisoppmiddel. Siden begge plantene har immunstyrkende virkning, kan det være på sin plass å advare pasienter med autoimmune sykdommer (for eksempel leddgikt og lupus) mot å bruke slike immunstyrkende urter i store doser. Dette må ses på som en teoretisk kontraindikasjon, da det i tilgjengelig litteratur ikke er funnet noen henvisninger som forteller at dette er et problem i praksis.

Strylav blir av enkelte brukt som en forebyggende medisin mot forkjølelse, influensa og andre infeksjoner. I følge tradisjonell kinesisk medisin er dette ikke å anbefale, da laven har en "kald energi" som gjør at et overforbruk kan ødelegge "Milt qi". Derfor er det best å bruke strylav for å slå tilbake en infeksjon når den allerede er i gang.

Hvis man skal lage sin egen tinktur eller urtete med strylav, bør laven samles på et renest mulig sted, da laver lett tar opp mye tungmetaller fra luftforurensninger.

 
Les også artikkelen Usnea - skogens antibiotikum, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Bildet viser glattstry (Usnea hirta)   Se flere bilder av strylav-artene glattstry, hengestry og huldrestry
LITTERATUR
Avery Garran, Thomas: Western Herbs According to Traditional Chinese Medicine. A Practitioner's Guide.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2008.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Buhner, Stephen Harrod: Herbal Antibiotics.  Vermont, Storey Books 1999.
Buhner, Stephen Harrod: Sacred Plant Medicine. The Wisdom in Native American Herbalism. Rochester, Vermont. Bear & Company 2006.
Carlberg, Birgitta: Nyttevekster i ny og gammel tid.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1981.
Dale Rogers, Robert: Ancient Medicinal Remedies. Horsetail, Ferns, Lichens and More.  Prairie Deva Press 2014.
Griggs, Barbara: Green Pharmacy. The History and Evolution of Western Herbal Medicine.  Rochester, Vermont, Healing Art Press 1997.
McKenna, John: Alternativer til antibiotika.  Oslo, Noras Ark as 1999.
Rankovic, Branislav (editor): Lichen Secondary Metabolites. Bioactive Properities and Pharmaceutical Potential.  Springer International Publishing Switzerland 2015.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
 
INTERNETTSIDER
http://www.itmonline.org/arts/usnea.htm
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 07.03.2020