GJETERTASKE |
Capsella bursa-pastoris |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Hyrdetaske, taskagras, skræppgras, penningskreppe, prestskreppa, hundfot. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Capsella
bursa-pastoris (L.) Medik. |
Thlaspi
bursa-pastoris L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Báimmanlávka / Báhpabursa / Geahččilávka. |
SVENSK: Lomme. |
DANSK: Hyrdetaske
/ Almindelig hyrdetaske / Præstepose. |
ISLANDSK: Hjartarfi. |
FINSK: Lutukka
/ Rikkalutukka. |
ENGELSK: Shepherd's
purse / Lady's purse / Shepherd's bag / Mother's heart / Shovelweed
/ Caseweed / Chinese cress. |
TYSK: Hirtentäschelkraut
/ Bauernsenf / Blutkraut / Gemeines Hirtentäschel / Gewöhnliches
Hirtentäschel / Hellerkraut / Himmelsmutterbrot / Hungerkraut / Säckelkraut. |
FRANSK: Bouse de Pasteur / Capselle
Bourse à Pasteur / Herbe de bouse à pasteur. |
SPANSK: Borsa
de Pastor / Paniquesillo. |
|
FAMILIE |
Korsblomstfamilien
(Brassicaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gjetertaske er et ettårig
ugras med svært varierende utseende. Urten blir normalt 10-50 cm høy. De fleste
bladene sitter i en rosett ved basis, de øvrige bladene har pileformet
grunn og omslutter stengelen. Planten har hvite blomster fra mai og hele sommeren i
gjennom, ofte også etter at det har blitt frostnetter om høsten.
Trekantete skulper med bred, grunn innskjæring. Det er skulpenes form som
har gitt arten dens navn både på norsk og andre språk. |
|
|
UTBREDELSE |
Gjetertaske regnes som et
ugras. Planten antas å være opprinnelig viltvoksende i Europa og Asia, men er nå utbredt i alle tempererte områder
av verden. Nybyggerne innførte gjetertaske til Nord-Amerika, og arten
spredte seg raskt som et ugras over hele kontinentet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bursae pastoris herba
(=
Sanguinariae herba): Gjetertaskeurt. Hele den overjordiske delen
av planten samles inn når den står i blomst eller er kommet i frøstadiet, og kan tørkes
for seinere bruk. Drogen har en ubehagelig lukt og en svakt bitter smak. Urten brukes i form av
avkok, uttrekk, friske blad, flytende ekstrakter og tinkturer. Ofte tilsettes et søtstoff for å bedre smaken.
Når du plukker gjetertaske, må du forsikre deg om at plantene ikke
er angrepet av den parasittiske soppen Cystopus candidus, som
danner et hvitt belegg på planten.
Et homeopatisk middel som kalles
Thlaspi lages ved at de overjordiske delene av blomstrende
planter tørkes, finhakkes og trekkes i alkohol, før væsken filtreres
og potenseres.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Flavonoider
(quercetin, diosmetin, luteolin, hersperitin), deres glykosider (rutin,
diosmin, hesperidin), ulike aminer (acetylkolin, kolin, histamin, tyramin), flyktige oljer (særlig kamfer), karotenoider, fumarsyre,
sinigrin (sennepsoljeglykosid), og vitaminene C og K. Urtens medisinske
virkning kan ikke tilskrives noen spesiell stoffgruppe, og effekten
må således knyttes til samspillet mellom alle innholdsstoffene i
urten. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende,
åresammentrekkende, blodstillende, sårhelende, reduserer menstruasjonsblødninger, livmorstimulerende, betennelseshemmende, febersenkende, avførende,
urindrivende, urinveisantiseptikum, urinsyrereduserende og blodtrykksenkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Indre
og ytre blødninger av enhver art, fra neseblod til blod i urinen, kraftige menstruasjonsblødninger,
premenstruelle spenninger, nervøsitet, hemoroider, åreknuter, gikt,
slimhinnebetennelser, halsbyller, sår, forbrenninger, blærebetennelse og
urinveisinfeksjoner. Tradisjonell folkemedisinsk bruk omfatter også blod
i urinen, diaré, dysenteri, feber og hodepine. |
|
|
 |
|
GJETERTASKE |
Gjetertaske har vært brukt i medisinen helt siden oldtiden,
og urten opptrer i mange av middelalderens legebøker som et blodstillende
middel. For eksempel anbefaler
Henrik Harpestreng
(død ca. 1244) den mot neseblod og
menstruasjonsblødning. Den ble også brukt ved sterke blødninger etter fødsler.
Under første verdenskrig ble gjetertaske brukt av soldater som et
alternativt blodstillende middel når lagrene av tradisjonelle midler tok
slutt. Dioskorides
(1. århundre e.Kr.) og
Plinius
(23-79 e.Kr.) beskriver frøene av gjetertaske som et
viktig avføringsmiddel og som et middel til å øke kjønnsdriften.
Gjetertaske som
blodstillende og sårhelende middel
Urteleger anbefaler i våre dager å bruke gjetertaske ved
både indre og ytre blødninger, særlig ved kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger
etter fødselen, blod i urinen og blod i oppkast. Utvortes får den sår
til å gro, og kan lindrer åreknuter og hemoroider, hvis man bruker den i
omslag på de aktuelle stedene. Noen foreskriver også gjetertaske til
behandling av blærekatarr, diaré og plager i fordøyelsessystemet. Når
Maria Treben
(1907-1991) i sin bok Helse fra Guds apotek anbefaler gjetertaske
ved brokk, er dette en anvendelse som det ikke finnes støtte for i annen
urtemedisinsk litteratur.
Gjetertaskens evne til å stoppe blødninger kan skyldes et
planteprotein som virker på samme måte som hormonet oksytocin. Oksytocin
stimulerer sammentrekningene av den glatte muskulaturen som omgir blodårene,
særlig de i livmoren. Kjemiske analyser har vist at evnen til å minske
eller stoppe blødninger også kan skyldes urtens evne til å fremskynde
koaguleringen av blodet.
Annen medisinsk bruk
Urten virker styrkende på livmoren, noe
som kan forklare hvorfor kvinner har hatt tradisjon for å bruke
gjetertaske etter fødsler med det formål å få magen tilbake til normal størrelse. Te av gjetertaske stimulerer
dessuten tarmvirksomheten og virker avførende.
Den har også regulerende og styrkende virkning på blodsirkulasjonen. Ved
halsbyll kan man gurgle seg med lunken gjetertaske-te, og ved neseblødning
kan man trekke slik te opp i nesen. Urteteen virker astringerende
(sammentrekkende), og brukes
også til å desinfisere urinveiene ved blærebetennelser.
Gjetertaske i
kinesisk urtemedisin
Gjetertaske anvendes i kinesisk urtemedisin til å "kjøle
blodet", og til behandling av dysenteri, høyt blodtrykk og blødninger
etter fødselen. Dessuten anses den å kunne gi et
"skarpere syn". Dette kan forklares med de høye konsentrasjonene at
kalium og vitamin C i gjetertaske, næringsstoffer som er viktige for å
opprettholde en frisk regnbuehinne.
Slik kan gjetertaske
anvendes
Gjetertaske brukes enten i form av urtete, ekstrakt eller
tinktur. En te lages ved å anvende 1-2 teskjeer urt per kopp varmt vann,
og la dette trekke i 10-15 minutter. Teen kan
drikkes 2-4 ganger om dagen. Ekstrakter tas i doser på en spiseskje 2-3
ganger per dag, og av tinkturen kan man bruke 20-30 dråper 2-3 ganger
daglig.
Gjetertaske som homeopatisk middel
Det homeopatiske
middelet Thlaspi er primært et middel for kvinnens
forplantningssystem. Middelet anvendes særlig ved myomer og blødninger,
spesielt under graviditet. Blødningene kan være knyttet til sterke
smerter og voldsomme kramper i livmoren. De kan opptre mellom
menstruasjonsperiodene, etter en fødsel eller etter abort. Hyppig
neseblødning under graviditet er også et mulig symptom for middelet
Thlaspi.
Gjetertaske som mat
Gjetertaske har blitt brukt som mat i hundrevis av år. Bladene
er rike på vitamin A, B og C, og kan tilsettes salater eller kokes som en
grønnsak. Unge blad har en mildt kålaktig smak, mens eldre blad er
skarpere i smaken. Frøkapslene har en pepperaktig smak. Frø av gjetertaske ble
funnet i magen til Tollundmannen i Danmark (ca. 500 f.Kr. - 400 e.Kr.).
I følge Mrs. Grieve ("A Moderen Herbal" fra 1931), ble frøene også
brukt som mat for burfugler. Frøene har en smak som gjør at de kan
erstatte sennepsfrø,
og de kan spires og brukes i salater. I Japan er gjetertaske en viktig ingrediens i ris-
og byggsuppe som tradisjonelt spises den 7. januar. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Selv om folk har brukt gjetertaske i århundrer, og det i
moderne medisinsk litteratur ikke foreligger rapporter om alvorlige
bivirkninger ved bruk av moderate mengder av urten, er det ennå mange
ubesvarte spørsmål knyttet til urtens sikkerhet. Studier på mus tyder
imidlertid på at giftigheten er liten. Den kanskje største risikoen
knyttet til bruk av urten, er at ved å stole på gjetertaske til
behandling av alvorlige sykdommer, kan man forhindre den profesjonelle
medisinske hjelpen som trengs i slike tilfeller. Kraftige, langvarige og
uventede menstruasjonsblødninger eller livmorblødninger bør alltid
undersøkes av lege, det samme gjelder hvis man har blod i urinen, avføringen
eller i oppkast.
Da gjetertaske kan påvirke livmoren, bør urten ikke brukes under
graviditet og amming, men virkningen er i denne sammenhengen lite
kjent. Forsiktighet må utvises ved tendenser til nyrestein (pga.
innholdet av oksalater) og ved hjerte- og lungesykdommer. Urten bør
ikke brukes sammen med blodtrykksenkende midler, betablokker,
digoxin eller beroligende midler.
Vær oppmerksom på at gjetertaske ofte er
angrepet av en parasittisk sopp (Cystopus candidus) som inneholder et giftig alkaloid. Derfor
bør man bare samle helt friske planter. |
|
 |
Flere bilder
av gjetertaske |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Grieve, Mrs. M.: A
Modern Herbal. London, Penguin Books 1980. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Mességué,
Maurice: Naturen har alltid rett. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1978. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Norman, Edle Catharina og Sofie
Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Treben,
Maria: Helse fra Guds apotek. Steyr, Østerrike,
Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 09.07.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|