Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > REISHI   

REISHI
Ganoderma lucidum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Lakkjuke.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ganoderma lucidum (W. Curt.: Fr.) Karst.
Polyporus lucidus (Curtis) Fr.
Boletus lucidus Curtis.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Reishi.
DANSK:  Skinnende lakporesvamp.
FINSK:  Lakkakääpä.
ENGELSK:  Reishi / Lingzhi mushroom / Red lingzhi / Lacquered bracket fungus / Herb of spiritual potency.
TYSK:  Glänzender Lackporling.
FRANSK:  Ganoderme luisant.
SPANSK:  Pipa.
JAPANSK:  Reishi / Mannentake.
KINESISK:  Ling zhi / Ling chih / Ling qi / Chi zhi.
 
FAMILIE
Ganodermataceae (Polyporaceae).
Flere bilder av reishi

BOTANISK BESKRIVELSE
Reishi er en treboende sopp (kjuke) der fruktlegemet kan bli opp til 30 cm i diameter. Hattens og stilkens lakkaktige skorpe er svært karakteristisk. Fargen kan variere fra dyprød, via oransje og brunt, til nesten svart. Soppen er ofte litt lysere langs kanten og har her ofte små furer. Hattens tykkelse varierer fra 0,2 til 3 cm. Porelaget varierer i farge, fra nesten hvitt på unge eksemplarer, via gulbrunt til mørkebrunt på eldre. Fruktlegemene utvikler seg om høsten, men overlever ikke vinteren. I naturen vokser soppen på levende trær eller stubber. I Norge er arten først og fremst funnet på eik og or, men kan også finnes på gran, furu og bjørk.
 
UTBREDELSE
Reishi vokser på stubber eller røtter av løvtrær på de fleste kontinenter, også Europa. I Norge kan man finne reishi langs kysten nordover til Trøndelag, men den er funnet flest ganger i Oslofjordområdet. Reishi dyrkes kommersielt i store veksthusaktige anlegg, hovedsaklig i Malaysia, Kina, Japan og USA.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fruktlegemet av denne soppen brukes som mat og medisin. I tillegg til som frisk eller tørket sopp, kan reishi foreligge i form av kapsler, flytende og ofte standardiserte ekstrakter, tabletter, te (som teposer eller som granulat) og tinkturer.
 
INNHOLDSSTOFFER
De aktive innholdsstoffene finnes hovedsaklig i disse stoffgruppene: Triterpener, polysakkarider og peptidoglykaner. Triterpenene er primært av lanostan-typen, slik som ganodersyrene A-Z, med ganoderalene A og C, ganoderiolene A og B, epoxyganoderiolene A-C, ganolucidinsyrene A-E, lucidonene A-C, lucidensyrene A-M og andre. Polysakkaridene er hovedsaklig glukaner og arabino-oksyglukaner. Peptidoglykanene er kjent som ganoderanene A-C. Ellers inneholder reishi bl.a. kumarin, harpiks og små mengder germanium.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter / Tørr og kjølig.
Bedrer blodomløpet, reduserer hjertetrykket, blodtrykksregulerende (ACE-hemmer), hemmer sammenklebing av blodplater, beroligende, smertestillende, antiallergen, svulsthemmende, immunmodulerende, betennelseshemmende, sopphemmende, virushemmende, bakteriehemmende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende, blodlipidreduserende, nyrestyrkende, leverstyrkende, leverbeskyttende, nervetonikum, stressreduserende og antioksidant. Soppen regnes som seksualstimulerende og betraktes som en "livseliksir".
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Artritt, revmatisme, astma, bronkitt, hoste, lungebetennelse, allergier, søvnløshet, kreft, skader etter stråling og kjemoterapi, AIDS, kronisk tretthetssyndrom, utbrenthet, generell svakhet, stress, angst, høydesyke, hjertesykdommer, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, candida, hepatitt og andre leversykdommer.
 

 
REISHI

Reishi er en treboende sopp (kjuke) som vokser på stubber eller røtter av løvtrær på de fleste kontinenter i verden, også i Europa. Reishi har i århundrer vært betraktet som en sjelden og "hemmelig" sopp, og ble høyt æret av de gamle taoistene. I Kina var reishi opprinnelig bare tilgjengelig for keiserne. Dette utmerkede styrkemidlet ble ansett som en skikkelig livseliksir, da det kunne gi liv til alle systemene i kroppen. Det er ikke rart at soppen til tider har vært verdsatt høyere enn gull. Heldigvis er soppen nå tilgjengelig også for de vestlige markedene til en akseptabel pris, da soppen nå dyrkes i stor stil rundt om i verden.

Reishi er et adaptogen

Reishi er en typisk adaptogen sopp som hjelper til å gjenopprette ulike kroppsfunksjoner når disse er i ubalanse. Den kan virke både oppkvikkende og beroligende, alt etter hva kroppen trenger. Mer spesifikt er det kjent at soppen bl.a. virker slimløsende, svettedrivende, blodsukkersenkende, blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende, hostelindrende, smertestillende, krefthemmende og immunmodulerende. På samme måte som andre medisinske sopper, vil reishi kunne regulere immunresponsen, både når den er underaktiv/mangelfull eller overdrevent aktiv, noe som er tilfelle ved mange autoimmune tilstander. Reishi styrker dessuten hjertet og leverfunksjonen, og virker hemmende på virus og bakterier. Farmakologiske studier har vist at soppen kan lindre allergier og at den kan fungere som en kraftig antioksidant. Reishi er derfor aktuell å bruke ved plager som leverforstyrrelser, hjertesykdommer, høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier, stress, nervøse plager, søvnløshet, svimmelhet, dårlig hukommelse, generell svekkelse og kreft. Siden den styrker lungene, kan reishi også anvendes ved kortpustethet, piping i brystet, bronkitt, astma og kronisk hoste.

Reishi har en spesiell affinitet til luftveissystemet, fra å lindre allergier til mer alvorlige tilstander som bronkialastma og kronisk bronkitt. I en studie der et reishipreparat ble gitt til over 2000 pasienter som led av kronisk bronkitt, opplevde 60-90 % av deltagerne bedring i løpet av to uker. Eldre pasienter, særlig de med bronkialastma, responderte spesielt godt.

Reishi virker som en ACE-hemmer (ACE = angiotensin-converting enzym, et enzym som hemmer omdannelse av det inaktive angiotensin I til det aktive angiotensin II, og som brukes ved hjertesvikt og forhøyet blodtrykk), og hemmer også sammenklebing av blodplatene. Derfor er soppen gunstig å innta for personer med høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Den er også et aktuelt middel ved kronisk tretthetssyndrom. I Kina er reishi kjent som "udødelighetens sopp" og blir brukt mot tretthet, nervesvekkelse og søvnproblemer.

Reishi ved kreft

Reishi er et perfekt middel for folk i den vestlige verden som lider under konstant stress. Disse menneskene har redusert livskraft og er ofte også forgiftet. Når personer i en slik tilstand utvikler kreft og blir ytterligere forgiftet gjennom cellegiftbehandling, bør reishi være aktuell å bruke. På grunn av sin stimulerende effekt på beinmargen, kan reishi beskytte kroppen til kreftpasienter under strålebehandling og cellegiftkurer. Kliniske studier har vist at reishi virket effektivt ved behandling av leukopenia (minsket antall hvite blodlegemer) indusert av stråling, kjemiske stoffer eller andre årsaker. Reishi bidrar til å øke de blodverdiene som er for lave.

Andre anvendelsesområder for reishi

Reishisoppens effekt på hjernen har ført til at den brukes ved aldersrelatert intellektuell svekkelse, slik som er knyttet til Alzheimers sykdom og åreforkalkning. Rapportene som forteller om suksess ved slik bruk er tallrike.

Reishi har vist seg å kunne lette plagene med høydesyke blant klatrere i Himalaya. Det skjer ved at den virker stimulerende på blodsirkulasjonen ved lavt atmosfærisk trykk. Den er også verdifull som antidot ved f.eks. soppforgiftninger, og da brukes den i form av te som inntas over en periode på to-tre dager etter forgiftningen. Soppen kan også bidra til å lette nervøs uro etter inntak av store mengder koffein.

Til sist kan det nevnes at reishi er brukt til å fjerne rynker, aldersflekker og fregner, og ekstrakter av reishi kan man derfor finne i fuktighetskremer og andre hudpleieprodukter.

Anvendelse og dosering

Reishi er i våre dager en av de lettest tilgjengelige medisinske soppene i verden. Frisk reishi foreligger i ulike farger, alle med forskjellig smak og ulike helbredende evner, og når man anskaffer reishi er det viktig at man kjøper produkter som er laget av rett type sopp av høy kvalitet.

Reishi finnes i handelen som ubearbeidet tørket sopp, eller blandet med andre urter i flytende ekstrakter, pulverekstrakter, kapsler og tabletter. Den bør helst brukes i form av ekstrakter, da den rene og pulveriserte soppen ikke bestandig blir effektivt opptatt i kroppen, og den er også generelt for svak til å gi full terapeutisk virkning. Noen reishiprodukter er tilgjengelige i standardisert form, og disse er vanligvis å foretrekke.

Normal daglig dosering av reishi er ekstrakt fra 8-10 g sopp med god kvalitet, eller to tabletter med reishiekstrakt som tas inntil fire ganger daglig. Noen eksperter anbefaler så mye som 35 g sopp daglig for å oppnå den beste adaptogene virkningen. To tabletter daglig er imidlertid passende, men dosen kan gjerne økes til det dobbelte når man er ute på reise eller utsatt for høyt stress eller unormale belastninger.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen kontraindikasjoner er notert i forbindelse med reishi. Selv om enkelte personer er allergiske mot sopp, er det sjelden at noen reagerer allergisk på denne soppen. Reishi bør imidlertid unngås av folk som har kjente allergier mot sopp eller mugg. Noen personer opplever imidlertid å bli søvnige de første gangene de inntar reishi i større doser. Hvis du tar blodfortynnende midler, bør du bruke reishi bare under legetilsyn, og selv om det ikke er bevist at reishi kan forlenge blødningstiden, bør man ikke bruke produkter som inneholder reishi i to uker før en planlagt operasjon.

Reishi bør ikke brukes kontinuerlig i mer enn tre måneder om gangen. Hvis man inntar reishi fast over en lengre periode, bør man ta en pause på én måned for hver tredje måned man bruker soppen. Man skal også være oppmerksom på at det kan være store kvalitetsforskjeller på de reishiproduktene som tilbys i helsekostmarkedet.

Selv om bivirkninger ved bruk av reishi forekommer ekstremt sjeldent, så er de ikke helt ukjente. Tre til seks måneders kontinuerlig bruk kan medføre tørrhet i munn, hals og nese, kronisk kløe, oppblåst mage og neseblødning. Disse bivirkningene opptrer så sjelden at deres eksakte årsak er ukjent, men de kan være utslag av allergi mot soppen.

 
Les også en artikkel om reishi, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Bildet er hentet fra Wikimedia Commons.   Se flere bilder av reishi
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bloomfield, Harold: Healing Anxiety with Herbs.  London, Thorsons 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
HerbalGram (medlemsblad for American Botanical Counsil), No. 54 (2002).
Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
McKenna, Dennis J.: Natural Dietary Supplements: A Desktop Reference. Marine on St. Croix, Institute for Natural Products Research 1998.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Rister, Robert: Japanese Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Rogers, Robert Dale: Medicinal Mushrooms: The Human Clinical Trials.  Prairie Deva Press 2020.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Weed, Susun S.: Breast Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way.  Woodstock, Ash Tree Publishing 1996.
Willard, Terry: Medicinal Mushrooms. Kapittel 101 i: Joseph E. Pizzorno  & Michael T. Murray: Textbook of Natural Medicine. Fourth Edition.  St. Louis, Missouri, Elsevier 2013.
Yance, Donald R.: Herbal Medicine, Healing & Cancer.  Lincolnwood, Keat Publishing 1999.
 
http://www.reishi.com/
http://www.japan-reishi.org/en/
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 03.04.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn