Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ØYENTRØST   

ØYENTRØST
Euphrasia officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Augnetrøst, augneblom. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Euphrasia officinalis L.

Navnet Euphrasia officinalis dekker i virkeligheten et stort antall arter og underarter som innen urtemedisinen sjelden blir skilt fra hverandre. Euphrasia officinalis angis ofte å være synonymt med Euphrasia rostkoviana, som på norsk heter STORØYENTRØST. De to vanligste øyentrøstartene i Norge er Euphrasia stricta (KJERTELØYENTRØST eller VANLIG ØYENTRØST) og Euphrasia frigida (FJELLØYENTRØST).


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Čalmmon.
SVENSK:  Ögontröst.
DANSK:  Øjentrøst / Læge-øjentrøst.
ISLANDSK:  Augnfró.
FINSK:  Ahosilmäruoho / Isokukkainen silmäruoho / Isosilmäruoho.
ENGELSK:  Eyebright / Meadow eyebright / Red eyebright / Euphrasia.
TYSK:  Augentrostkraut / Wiesen-Augentrost / Schabot.
FRANSK:  Casse-lunettes / Brise-lunettes / Herbe d'euphraise officinale.
SPANSK:  Eufrasia.
 
FAMILIE
Maskeblomstfamilien  (Scrophulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av øyentrøst
Tegninger av øyentrøst

BOTANISK BESKRIVELSE
Slekta Euphrasia består av ettårige planter som normalt blir fra 5 til 15 cm høye. Det er snylteplanter som vokser på røttene til gras og andre planter, og øyentrøstplantene henter mye av sin næring gjennom disse vertsplantene. Bladene sitter parvis og er taggete. Øverst på stengelen sitter de blåfiolette eller hvitaktige blomstene samlet i et lite aks sammen med blad. Kronen har trefliket underleppe med gulaktig flekk og mørke striper, overleppen er svakt hjerteformet med ofte ombøyde kanter.
 
UTBREDELSE
Slekta øyentrøst er utbredt i tempererte områder over hele verden, både nord og sør for ekvator. Euphrasia officinalis er opprinnelig viltvoksende i Europa, men er nå utbredt også i Asia og Nord-Amerika. I Norge er Euphrasia stricta vanlig nord til Nordland, og Euphrasia frigida vanlig i fjellet i hele landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Euphrasiae herba: Øyentrøst urt.
Drogen er luktløs og har en svakt bitter smak. Hele planten skjæres av ved bakken når den står i full blomst. Tørketemperaturen må ikke overstige 35 °C.

Det homeopatiske middelet Euphrasia lages av den friske planten i blomst, som hakkes og trekkes i alkohol, for så å potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER
Karbohydrater, garvestoffer, alkaloider, steroler, fenolsyrer, iridoidglykosider (inkl. aukubin), flavonoider, aminosyrer, eterisk olje og vitaminene A og C. Aukubin har bakteriedrepende, betennelseshemmende og krampeløsende virkning.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter og skarp / Kjølig og tørr.
Astringerende (sammentrekkende), antiseptisk, bakteriehemmende, betennelseshemmende, smertestillende, krampeløsende, lindrende på slimhinnene, lindrende ved høysnue.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Utvortes ved øyensykdommer som sti (hordeolum) øyekatarr (konjunktivitt), øyelokkbetennelse (blefaritt), rennende, såre og kløende øyne, øyeskader, lysømfintlighet, allergiske lidelser, betennelser i munn (stomatitt) og svelg (faryngitt), herpes og fuktig eksem. Innvortes ved katarr, høysnue, bihulebetennelse, allergisk snue, luftveisinfeksjoner.
 

 
ØYENTRØST

Euphrasia er en kosmopolittisk planteslekt som omfatter ca. 450 arter. Plantene er halvparasitter og snylter bl.a. på gras, rødkløver og kjempe-arter. Slektsnavnet Euphrasia betyr velbefinnende og viser til de legende egenskapene som ble tillagt disse plantene.

En urt for øynene

Øyentrøst har vært brukt siden middelalderen til å behandle blodskutte og irriterte øyne. Noen mener at denne bruken oppsto på grunn av "signaturlæren", ved at blomstene, som har striper og prikker, ligner blodskutte øyne. Også i folkemedisinen her i landet har uttrekk av planten blitt anvendt ved ulike øyensykdommer. Planten ble dessuten brukt som et blodstillende middel, en anvendelse som synes å ha vært særegen for noen distrikter i Norge.

Øyentrøst har alltid vært assosiert med friske øyne, og fra det 11. århundre og fram til våre dager har urten blitt brukt til å behandle forskjellige øyensykdommer. Øyentrøst brukes både innvortes og utvortes for å lindre trette og blodskutte øyne, og til behandling av sti (hordeolum = betennelse i øyelokkets talgkjertler), øyeninfeksjoner som øyekatarr (konjunktivitt) og betennelse i øyelokk-kantene (blefaritt). Øyentrøst kan også lette plagene med rennende, såre og kløende øyne som skyldes forkjølelse og allergier. Urtete av øyentrøst kan ellers være et brukbart middel ved bihulebetennelse, rennende nese (rhinitt) og andre luftveisinfeksjoner. Mot betennelser i munn (stomatitt) og svelg (faryngitt) kan urtete av øyentrøst anvendes som munnskyllevæske eller gurglevann.

Barn med dårlig motstandskraft som lett får snue, hoste og hovne kjertler i halsen, og som får rennende øyne ved den minste trekk, kan gis øyentrøst-te for å bedre allmenntilstanden. Øynene skylles morgen og kveld, i tillegg drikkes ¼ liter te daglig, en mengde som fordeles over 2-3 inntak. Pahlow mener at hvis man følger denne kuren over lengre tid, vil plagene forsvinne helt etter noen måneder.

Ved øyesykdommer bør man ikke drive med selvbehandling uten først å ha konsultert lege. Øyeinfeksjoner kan være så alvorlige at de krever antibiotikabehandling for at øyet ikke skal skades. Øyenbad og kompresser med øyentrøst gjør størst nytte ved kroniske øyebetennelser der legen ikke har klart å finne et godt nok middel. Med øyebetennelser menes her de betennelsene som er lokalisert til øyelokkenes slimhinner.

Slik brukes øyentrøst

Til øyendråper og kompresser bruker man helst en urtete laget av øyentrøst. Noen teskjeer frisk eller tørket øyentrøst kokes i minimum 10 minutter med 2-3 dl vann, og filtreres så gjennom et kaffefilter. Det må ikke finnes partikler fra urten i væsken som skal brukes til skylling av øynene. Hvis man tilsetter en knivsodd salt blir det lettere å skylle øynene, da uttrekkets saltinnhold vil tilsvare tårenes. Øyenvannet bør brukes umiddelbart mens det er sterilt, og kan anvendes både til øyenbad og til å dyppe kompresser i. Kompressene må ikke festes til øyet, man bør heller ligge på ryggen og la kompressen hvile mot øyet. Kompressen skal virke avkjølende, så når den er blitt varm av kroppsvarmen, bør den skiftes. På kompresser som legges utenpå øyelokkene kan man også bruke 5-10 dråper tinktur av øyentrøst i litt vann, men husk at alkoholbaserte tinkturer aldri må dryppes direkte på øyet. I noen ferdigpreparater er øyentrøst kombinert med andre stoffer som skal bidra til bedre øyenhelse, for eksempel blåbær (Vaccinium myrtillus), rutin og hesperidin.

Folkemedisinsk bruk mangler støtte av vitenskapelige studier

Svært lite forskning er tilgjengelig når det gjelder øyentrøst. Mange urteeksperter sier at selv om urten i århundrer har vært brukt som et middel mot konjunktivitt og blodskutte øyne, er ikke det nok til å kunne anbefale den i moderne urtemedisin. Deres argumenter for å avstå å bruke øyentrøst skyldes at ingen av de studiene som har vært gjort til nå har kunnet bekrefte noen av de påståtte virkningene av urten.

Detaljerte undersøkelser av urtens innholdsstoffer ble ikke ble gjort før i 1999, og da kunne man fastslå at noen av innholdsstoffene i øyentrøst har betennelseshemmende, antibakterielle og astringerende egenskaper. Stoffene aukubin, loganin og verbenalin har vist seg å stoppe betennelser hos forsøksdyr. Aukubin stimulerer også produksjonen av proteiner som er involvert i helingsprosessen, noe som kan være med å forklare bruken av øyentrøst som et sårhelende middel.

Øyentrøst som homeopatisk middel

Øyentrøst brukes også i et homeopatisk preparat som kalles Euphrasia. På samme måte som i den vanlige urtemedisinen, brukes homeopatisk øyentrøst først og fremst ved øyeplager som øyekatarr, betennelse i øyelokket, regnbuehinnebetennelse, sløret syn, lysømfintlighet, slim eller små sår på hornhinnen, og ved tørre øyne i tilknytning til overgangsalderen. Middelet brukes også ved allergier eller infeksjoner som rammer øynene og nesen, som høysnue og forkjølelse. Det kan også være virksomt ved øyeskade, eller når øynene er blanke og svir. Euphrasia sammen med homeopatmidlene Apis og Belladonna er et bra akuttmiddel som mange ganger lindrer høysnue i løpet av 5-10 minutter, og dette er et verdifullt alternativ til syntetiske legemidler.

Middelet Euphrasia brukes også til å behandle spenningshodepine, forstoppelse og meslinger på et tidlig stadium. Til kvinner gis det ved kortvarig, smertefull menstruasjon hvor blødningen er konsentrert til én time om dagen, og til menn gis det mot betennelser i prostatakjertelen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Øyentrøst er dårlig undersøkt med tanke på sikkerhet, men synes ikke å være giftig når den tas innvortes som urtete i moderate mengder, eller når den brukes som kompresser på øynene. Større mengder tinktur med øyentrøst kan, i følge tyske studier, imidlertid forårsake uheldige reaksjoner hvis den dryppes på øynene. De angir at 10-60 dråper av tinkturen kan forårsake kløe og annet ubehag knyttet til øyelokkene, tåkesyn, lysømfintlighet, forvirring og en følelse av press på øyet med mye tårer, kvalme, forstoppelse, svetting og en rekke andre reaksjoner. Tenk bestandig på hygienen når du drypper noe i øynene, for hvis det ikke er sterilt kan det irritere øynene enda mer. Særlig hjemmelagde oppløsninger er risikofylte.

Øyentrøst motvirker slimdannelser i luftveiene, men skal brukes med forsiktighet ved tørr og tett nese fordi plantens sammentrekkende virkning kan forverre tilstanden. Sikkerhet ved bruk av øyentrøst under graviditet og amming er ikke blitt undersøkt.

 

Flere bilder av øyentrøst
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Heino, Raimo: Naturlegeboka.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1985.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 18.08.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn