Piggsvinsopp har hode- eller hjerteformede fruktlegemer som blir 10-20 (-40) cm brede. Soppen er i utgangspunktet hvit, men blir med alderen gul eller brun, særlig på toppen. De inntil 4 cm lange, hvite til fløtehvite, nedhengende og istapplignende sporebærende piggene dekker store deler av soppen slik at den kan se ut som en frossen foss. Sporene er hvite til hvitgule og bredt ellipsoide. Soppkjøttet har elastisk konsistens og en mild smak og duft. Soppen gir hvitråte. I Europa kan man finne soppen fra august til november. Det er observert at piggsvinsopp kan opptre på det samme døde treet i 20 år. Ved høsting kan man trenge en kniv for å få løsnet soppen fra underlaget den vokser på.

Piggsvinsopp vokser over store deler av verden, men er særlig vanlig i Europa, Nord-Amerika, Kina og Japan. I Norge er soppen funnet bare noen få ganger på Sørlandet, og er så sjelden at den ikke bør høstes om man skulle være så heldig å finne den i naturen. Piggsvinsopp vokser på dødt eller døende trevirke av ulike løvtrær som alm, eik, lønn, bøk og valnøtt. Den regnes som en relativt enkel sopp å dyrke av de som dyrker gourmetsopper og medisinske sopper. Soppen kan dyrkes på sterilisert sagflis eller kli, eller på trestokker på samme måte som man dyrker shiitake (Lentinula edodes).

Hele sopplegemet brukes som mat og medisin. Som matsopp anvendes den til gourmetretter og den har en smak som minner om hummer. Til medisinsk bruk selges både pulveriserte fruktlegemer og mycel, gjerne i form av kapsler.

Fruktlegemene til piggsvinsopp inneholder 57 % karbohydrater (8 % som kostfiber), 4 % fett og 22 % protein. Soppen inneholder diverse plantekjemikalier, inklusive 35 bioaktive polysakkarider (som β-D-glukan, arabinoxylan, glukose, xylose, galaktose og mannose) i tillegg til hericenoner og erinaciner (som er diterpene stoffer). Andre innholdsstoffer omfatter hexadecanoinsyre, linolsyre, fenylacetaldehyd og benzaldehyd, og eteriske oljer som 2-metyl-3-furantiol, 2-etylpyrazin og 2,6-dietylpyrazin. Ergosterol finnes i lav konsentrasjon. Av vitaminer og mineraler inneholder 100 g piggsvinsopp 0,16 mg vitamin B1, 7,4 mg B5, 57 IE vitamin D, 12 mg niacin, 2,2 mg riboflavin og en del mineraler som kalsium, kobber, sink, jern, kalium, natrium og selen.

Stimulerende tonikum, immunmodulerende, krefthemmende, antimikrobiell, antibakteriell, sopphemmende, antioksidant, betennelseshemmende, allergidempende, blodsukkersenkende, blodtrykkssenkende, lipidsenkende, nervebeskyttende, forsinker aldringsprosessen, blodstillende og sårhelende.

Aldersrelaterte plager som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og demens, mage- og fordøyelsesproblemer, kronisk gastritt, spiserørskreft, magekreft, bukspyttkjertelkreft, hudkreft, tretthet, nevralgier, hodepine, nervesvekkelse (neurasteni), multippel sklerose, autisme, muskeldystrofi, sår, kutt, skrammer og blødninger.

Både det latinske slektsnavnet Hericium og artsnavnet erinaceus betyr piggsvin, og dette gjenspeiles i navnet på soppen på mange forskjellig språk.

I tradisjonell kinesisk medisin brukes piggsvinsopp til å behandle mage- og fordøyelsesproblemer, inklusive sår og kreft i fordøyelseskanalen, og som et stimulerende tonikum til behandling av tretthet, nevralgier, hodepine og andre symptomer på nervesvekkelse (neurasteni). Soppen har betennelseshemmende, antibakterielle og immunmodulerende egenskaper. Et tørket pulver av soppen blir av innfødte i Nord-Amerika påført kutt og skrammer for å stanse blødningen.

Piggsvinsoppens virkning på nervesystemet

Det er piggsvinsoppens virkning på hjernen som klart skiller den fra andre medisinske sopper og som gjør den til en ytterst fascinerende sopp. Den har nemlig evnen til å reparere og gjenskape nerveceller i hjernen, noe som fører til at de kognitive funksjonene generelt blir bedre, og piggsvinsoppen er kjent for til en viss grad å kunne reversere og dempe virkningen av nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og demens.

Menneskekroppen inneholder et protein som kalles nervevekstfaktor (nerve growth factor - NGF) som beskytter eksisterende nerver og stimulerer til vekst av nye nerveceller. Dette proteinet spiller en viktig rolle i å opprettholde levedyktigheten til nervene i hjernen og for å danne og vedlikeholde viktige sansenerver. Blod-hjerne-barrieren, et innvendig filtersystem som har til hensikt å beskytte sentralnervesystemet ved å filtrere ut fremmede stoffer før de kommer til hjernen, stanser imidlertid NGF-proteinet, som er for stort til å passere. Hvis hjernen selv produserer nok NGF, er alt i orden, men hvis den ikke gjør det, vil nervene i hjernen ikke overleve og nye nerveceller vil ikke bli produsert. Når hjernen ikke lenger lager NGF, kan det føre til degenererende nevrologiske sykdommer som Parkinsons, Alzheimers og demens.

På en utrolig måte stimulerer piggsvinsoppen syntesen av NGF. Det skjer med noen stoffer som har fått navnene sine fra soppens vitenskapelige navn, Hericium erinaceus. Hericenoner er molekylære forbindelser som stimulerer hjernen til å lage mer NGF, mens ernaciner er enda mer kraftfulle stoffer som er små nok til å trenge gjennom blod-hjerne-barrieren. Sammen kan disse stoffene begunstige NGF-produksjonen fra innsiden av hjernen og sørge for regenerering av nervevev. Piggsvinsopp har ikke bare potensial til å hjelpe de som lider av nevrologiske forstyrrelser, men gjennom NGF-stimulering kan de potensielt reversere den kognitive forringelsen som kommer når vi blir eldre. Og til forskjell fra de fleste medisiner som brukes for å bedre den kognitive funksjonen, er det ingen kjente bivirkninger ved bruk av piggsvinsopp. Den kan inntas hver dag (i kapselform eller som et pulver utrørt i drikke) uten at det er noen fare for alvorlige konsekvenser.

Bruk av piggsvinsopp ved kreft og andre sykdommer

Piggsvinsopp inneholder fem spesielle polysakkarider som sammen med polypeptider stimulerer immunsystemet og har vist en betydelig hemmende virkning på sarcoma-180, i tillegg til på kreft i spiserøret, magen og huden. Ekstrakter av piggsvinsopp har også vist lovende resultater ved bekjempelse av bukspyttkjertelkreft og andre krefttyper. Polysakkaridene regulerer immunsystemet slik at det responderer mer effektivt og hjelper personer med kreft å kontrollere sykdommen, og når soppen ble tatt samtidig med cellegift, reduserte den bivirkningene i betydelig grad, slik som tretthet, kraftløshet og kvalme. Inntak av piggsvinsopp i form av piller er funnet å forlenge livet hos kreftpasienter.

Mycelet av soppen blir i Kina brukt til å lage piller for behandling av sår i magen og tolvfingertarmen, i tillegg til kronisk gastritt (betennelse i magesekkens slimhinne). Nylige studier har ellers vist at ekstrakter av piggsvinsopp har antioksidant virkning, og kraftige antimikrobielle egenskaper mot noen sopper (Aspergillus- og Candida-arter).

Stoffene palmitinsyre, threitol og D-arabinotol som finnes i piggsvinsopp er testet i et dyreforsøk og viste soppens evne til å redusere blodsukkeret og regulere lipid-verdiene i blodet. Erfaring har vist at piggsvinsopp påvirker allergiresponsen ved å senke sensitiviteten for allergener. Den kan i tillegg til å være til nytte ved Parkinsons, Alzheimers og demens, også bedre en rekke andre tilstander som har med nervene å gjøre, som multippel sklerose, nervedegenerering, autisme og muskeldystrofi. Inntak av soppen kan forsinke aldringsprosessen, og ved å opprettholde plastisiteten i hjernen bidra til å bevare hukommelsen. I tillegg påstås det at piggsvinsopp kan motvirke osteoporose.

Anvendelse og dosering av piggsvinsopp

Ved magesår inntar man en urtete laget som et vannavkok av 30 g av tørkede fruktlegemer, og dette kan drikkes to ganger daglig. En tinktur av piggsvinsopp kan lages av én del friske fruktlegemer til tre deler 60 % sprit, eller én del tørket sopp til fem deler 40 % sprit. Dette er en sopp som egner seg godt til å lage dobbel ekstrakt av, da forskning har vist at et etanolekstrakt inneholder de aktive nervestimulatorene. Av en slik dobbel ekstrakt kan man bruke 20 dråper eller noe mer 3-4 ganger daglig. Man bør starte med en lav dosering, da enkelte reagerer med litt oppblåst mage av sopper og soppekstrakter. Ved inntak av kapsler med piggsvinsopp tas to kapsler 3-6 ganger daglig, eller man følger doseringsanvisningen som gis på forpakningen. Hericium-ekstrakter er gjerne standardisert til å inneholde 0,5 % hericeniner og 6 % amyloban.

Piggsvinsopp som mat

Ved siden av piggsvinsoppens utrolige medisinske egenskaper, er denne særegne soppen også en fantastisk matsopp som etter at den er kokt eller stekt har en smak som minner mye om reker eller hummer. Man trenger ikke å ekstrahere eller lage pulver av den før bruk, da man bare kan steke den i smør og nyte den. Når den spises i naturlig tilstand, er den medisinske kraften ikke så konsentrert som når den inntas som et ekstrakt, men man vil uansett ha nytte av de gode egenskapene til soppen. På grunn av den kjøttaktige konsistensen, har piggsvinsopp lenge vært brukt som en populær erstatning for kjøtt i asiatiske retter. Soppen mykner ved koking.

Man kan ikke forvente noen form for bivirkninger eller ubehag når man inntar denne soppen som mat eller kosttilskudd i anbefalte doser. En mulig bivirkning ved inntak i terapeutiske doser er en følelse av kløende hud, noe som kan forklares med en økning av nervevekstfaktor. Hvis man er allergisk mot sopp, bør man være forsiktig også med inntak av piggsvinsopp.

https://en.wikipedia.org/wiki/Hericium_erinaceus

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.