Urtekildens tips ved

NEVROPATI

(inklusive polynevropati og diabetes nevropati)

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Nevropati (nevritt)

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av nevropati. Både anerkjent bruk av urter og andre råd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Litt om nevropati (nevritt)

Nevropati (nevritt) er en samlebetegnelse for ulike sykdommer i perifere nerver, altså i nerver som ikke tilhører sentralnervesystemet, men som forgreiner seg til forskjellige organer i kroppen. Det er sykdommer med meget forskjellige årsaker og som bare har det felles at det oppstår funksjonsforstyrrelser fordi nervefibrene eller deres isolerende margskjeder kan ødelegges av sykdomsprosesser. Det dreier seg praktisk talt aldri om egentlige betennelsesprosesser, og man bruker derfor heller betegnelsen nevropati (som betyr nervelidelse) enn nervebetennelse eller nevritt. Ved polynevropati opptrer symptomene ofte symmetrisk, dvs. at de samme nervene angripes i begge sider av kroppen.

Årsaker

Nevropati kommer gjerne som følge av langvarige sykdommer som diabetes, alkoholisme, akutte og kroniske infeksjoner, svulster i ulike organer, enkelte blodsykdommer, nyresvikt, stoffskiftesykdommer samt mangel på visse B-vitaminer (B1, B12 og folsyre). Mangel på vitamin B1 (thiamin), som fører til beri-beri, er også med på å forårsake polynevropati ved kronisk alkoholisme. Nevropati kan også skyldes forgiftninger av bly, arsenikk, kvikksølv, vismut, organiske løsemidler og visse legemidler (som vanligvis er brukt over lang tid). Hos en stor gruppe pasienter forblir årsaken ukjent (idiopatisk nevropati).

Symptomer

Nevropati kan variere fra lette plager til kraftig funksjonshemming. De første symptomene ved nevropatier er følelsesforstyrrelser (kriblinger, prikkende og kløende fornemmelser, brennende smerter og leggkramper) i de hudområdene som innerveres av nerven, og kraftnedsettelse i de musklene som nerven går til. Senere kommer det brennende og jagende smerter, lammelser og muskelsvinn. Huden kan være overfølsom for berøring, og ved henfall av nervetrådene inntrer det følelsesløshet slik at smerte, varme og kulde registreres dårlig.

Behandling

Nevropati kan ikke behandles direkte med medisiner eller kirurgiske inngrep. I de tilfellene man finner frem til den underliggende sykdomsårsaken, behandler man i første rekke den. Da pleier nervebetennelsen å gå over av seg selv, men forløpet er gjerne langvarig. Ved forgiftning må man få de skadelige stoffene ut av kroppen. Ved diabetes er det viktig at blodsukkeret er best mulig regulert. For øvrig bør man unngå medisiner, alkohol eller løsemidler som kan ha vært årsaken til nerveskadene.

Kilder: M003, M005, M054.


Urter og urteprodukter som kan anvendes ved nevropati
 

Capsaicin fra kayennepepper (Capsicum frutescens)

Capsaicin er det aktive stoffet i kayennepepper. Dette virker først stimulerende, for så å blokkere de små nervefibrene som overfører smerteimpulser ved å minske mengden av disse fibrenes transmittersubstans. I en rekke dobbeltblinde studier er det vist at utvortes påføring av et liniment med capsaicin er til betydelig nytte for å dempe smertene ved diabetes nevropati. Kommersielle produkter inneholder normalt 0,025 % eller 0,075 % capsaicin. Pasienten bør smøre linimentet på de berørte områdene to ganger daglig (bruk plastikkhansker for å unngå å komme i kontakt med øyne og slimhinner). Det tar noen dager før det virker og man er avhengig av å smøre på linimentet regelmessig for å opprettholde virkningen.

Kilder:  U472, U845.


Gammelinolensyre (GLA) fra nattlysolje

Gammalinolensyre (GLA) er vist å bedre og forhindre diabetes nevropati. GLA finnes i nattlysolje som utvinnes fra frøene til kjempenattlys (Oenothera biennis), men også fra frøene til agurkurt (Borago officinalis) og solbær (Ribes nigrum).

Kilder:  U472, U561, U845.


Prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum)

Johannesurt brukes enkelte ganger ved nervesmerter. En studie av 54 pasienter viste at det ble litt mindre smerter med behandling av johannesurt, selv om ingen av de individuelle smertemålene ble signifikant endret. Dosen johannesurt som ble brukt var 2,7 mg/dag total hypericin og ble tatt gjennom en periode på fem uker.

Man kan også bruke omslag med perikumolje. Oljen kan gjerne røres ut i medisinsk leire til en grøt og legges i en klut som holdes på plass over det aktuelle området med et varmt håndkle.

Kilder:  U088, U789.


Sitronmelisse (Melissa officinalis)

En urtete av sitronmelisse kan brukes til å berolige nervene. 

Kilder:  U300.


Rosmarin (Rosmarinus officinalis)

På samme måte som te av sitronmelisse, kan en urtete av rosmarin brukes til å berolige nervene. 

Kilder:  U300.


Andre råd ved nevropati
 

Akupunktur

Akupunktur kan også bidra til å bedre nevropatier. I en klinisk studie rapporterte 77 % av pasientene som ble behandlet med akupunktur betydelig bedring av symptomene, og 21 % av pasientene registrerte at symptomene ble helt borte. Denne suksessraten må betegnes som utmerket, tatt i betraktning varigheten som denne tilstanden ofte har, og at det ikke var noen bivirkninger av behandlingen.

Kilder: U472, U845.


Vitamin- og mineraltilskudd

Et sunt, avbalansert kosthold og tilskudd av vitaminer (særlig B-vitaminer) og mineraler kan noen ganger være til hjelp.

Kilder: U300.


Marcussens urtete nr. 294

Marcus Marcussen har i sin bok "Helbredende urter" er oppskrift på en te mot "nervesmerter - neuralgi". Denne teen kan trolig også være til nytte ved nevropati. Urteteen består av følgende urter: Bukkeblad, prikkperikum, sitronmelisse, groblad, åkersnelle, brennesle, salvie, lavendel, myske og hagtorn. I form av tinktur har vi erfaring for at denne urteblandingen fungerer godt ved nervesmerter.

Kilde: U022.


Kilder

M003 Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M005 Arentz-Hansen, Cecilie og Kåre Moen: Lommelegen.  Oslo, Universitetsforlaget 1998.
M054 Nylenna, Magne (hovedredaktør): Store medisinske leksikon, bind 1-5, 2. utgave.  Oslo, Kunnskapsforlaget ANS 2006.
U022 Marcussen, M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.  Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974.
U088 Vogel, A.: Den lille doktor.  Teufen, Verlag A. Vogel 1984.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U472 Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook.  New York, Twin Streams 2001.
U561 Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line.  St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U789 Braun, Lesley: Herbs & Natural supplements. An evidence-based guide. 3nd edn.  Chatswood, NSW 2067, Elsevier Australia 2010.
U845 Pizzorno, Joseph E. & Michael T. Murray: Textbook of Natural Medicine. Fourth Edition.  St. Louis, Missouri, Elsevier 2013.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016