Urtekildens tips ved leddgikt

Urtekildens tips ved

LEDDGIKT

(revmatoid artritt)

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Leddgikt

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av leddgikt. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.

Leddgikt oppstår når kroppens immunsystem angriper og ødelegger vevet som holder leddene bevegelige. Leddene hovner opp, blir stive og smertefulle. I seinere stadier kan leddene bli deformert. Man har ennå ikke funnet årsaken til at leddgikt oppstår. Målet med en behandling vil være å redusere betennelsene og bevare leddfunksjonen, og man må være forberedt på at behandlingen må gå over lang tid. Les mer om leddgikt.

Urter som kan anvendes ved leddgikt

Djevleklo (Harpagophytum procumbens)

Bruk av urten djevleklo skal ha gitt gode resultater, da den virker smertestillende og betennelseshemmende. Forskning utført av legemiddelfirmaer bekrefter at urten inneholder flere glykosider som er effektive mot betennelse. Det var folkegrupper i Sør-Afrika som først oppdaget plantens medisinske egenskaper og de bruker avkok av rotknollen mot fordøyelsesproblemer og leddgikt. Mange revmatiske tilstander knyttes til dårlig fordøyelse og næringsopptak, og urtens stimulerende virkning på magesekken og galleblæren bidrar til dens generelle terapeutiske verdi mot leddgikt.

Kilder: U299, U464, U597.

Ingefær (Zingiber officinale)

Ingefær virker krampeløsende, betennelseshemmende og fordøyelsesfremmende, og preparater med ingefærrot kan lindre symptomer som ledsager leddgikt. Nyere dansk forskning viser en meget gunstig effekt på leddgikt ved inntak av 2 spiseskjeer frisk, revet ingefær to ganger daglig. Ved leddgikt og andre betennelsestilstander kan man samtidig bruke omega-3 fettsyrer og antioksidanter, og gjerne innta ananas som inneholder enzymet bromelain, som også er gunstig for leddgiktpasienter.

Kilder: M007, U090, U160, U206, U226, U299, U597, U769.

Gurkemeie (Curcuma longa)

Preparater med gurkemeie virker betennelseshemmende og kan lindre symptomer som ledsager leddgikt. Gurkemeie er brukt historisk til behandling av revmatiske tilstander og er ved dyrestudier vist å dempe betennelser.

Kilder: M007, U561.

Nattlysolje (Oenothera biennis)

Når pasienter med leddgikt ble gitt nattlysolje i en klinisk studie, viste pasientene betydelig bedring og opplevde mindre smerter og stivhet om morgenen. En vitenskapelig undersøkelse fra 1987 konkluderte med at nattlysolje hjalp 60 prosent av leddgiktpasienter som var med i testen. Det gikk enda bedre med de som fikk fiskeolje i tillegg. Ved leddgikt kan man derfor både innta nattlysoljekapsler og smøre på oljen utvortes. Dette kan gjøres daglig da det ikke er knyttet farer til å bruke denne formen for medisinsk mat. Nattlysolje fås kjøpt som kapsler, og man følger doseringen som er angitt på pakningen.

Kilder: U160, U286, U295, U629.

Selleri (Apium graveolens)

Interessen for sellerifrøekstrakt er knyttet til den folkemedisinske bruken av urten for å redusere urinsyrenivået, og dermed lette smerter og betennelser ved urinsyregikt, revmatisme og leddgikt. Ved leddgikt kan frøene også hjelpe til med å avgifte kroppen og øke blodtilstrømningen til muskler og ledd.

Kilder: U259, U464.

Vill yam (Dioscorea villosa)

Innhold av betennelseshemmende og krampeløsende stoffer i roten gjør vill yam til et verdifullt middel mot leddgikt og andre revmatiske plager. Urten demper betennelsen og smertene, og virker avslappende på stive muskler. Urteleger ordinerer gjerne vill yam ved de stadiene av leddgikt som karakteriseres av betennelsesreaksjoner.

Kilder: U143, U464, U597.

Åkersnelle (Equisetum arvense)

Urindrivende, stimulerer bindevevet.

Kilder: U597.

Boswellia (Boswellia serrata)

Boswellia lindrer betennelser som leddgikt, ulcerøs kolitt og psoriasis. Urten ble gitt til leddgiktpasienter som en del av et klinisk forsøk i India. De fleste opplevde betydelig bedring av symptomer som smerter, stivhet og dårlig gripeevne. Rundt ti andre kliniske forsøk fra India og Tyskland har gitt lignende resultater, selv om et nyere forsøk ikke fant at ekstrakten hadde effekt.

Kilder: U464.

Persille (Petroselinum crispum)

Uttrekk av persille sies å fjerne giftstoffer fra organismen.

Kilder: U299.

Matrem (Tanacetum parthenium)

Britene bruker i stor utstrekning matrem for å redusere de smertene som følger med leddgikt. Farmakologisk sett virker det logisk: Symptomene på leddgikt blusser opp når cellene oversvømmes av leukotriener, betennelsesstoffer som holdes i tømme av stoffer i matrem. Det finnes ingen gode kliniske undersøkelser som støtter opp under matremens virkning mot leddgikt, og følgelig er det uklart hva som er å anse som effektiv dose.

Kilder: U139, U206, U226.

Brennesle (Urtica dioica)

Ny tysk forskning har vist at brennesleblad virker betennelseshemmende. Leddgiktpasienter som tok 50 g nesle hver dag rapporterte om en betydelig bedring av symptomene.

Kilder: U464.

Kjerringråd og andre råd ved leddgikt

Kosthold

Noen mener at kostholdet kan være en viktig utløsende faktor ved leddgikt og vil ut fra det foreslå kostholdsendringer eller gi kosttilskudd for å styrke immunsystemet og lindre symptomene. Et primært vegetarisk kosthold som er rikt på antioksidanter og flavonoider (f.eks. grønn te, blåbær, svarthyllfrukter) kan anbefales. Når et vegetarisk kosthold er gunstig for leddgiktpasienter, er det trolig fordi arakidonsyre bidrar til omdannelse av betennelsesstoffene prostaglandiner og leukotriner. En annen måte som et vegetarisk kosthold kan virke gunstig på, er at det er mer basedannende enn et kjøttbasert kosthold. Alvorligheten av plagene med leddgikt er knyttet til pH-verdien i leddvæsken, ved at en lav pH (surt) gir kraftigere smerter. Derfor anbefales et kosthold med mye grønnsaker og fiber, og lite sukker og andre raffinerte karbohydrater, animalsk føde og mettet fett. En liten andel leddgiktpasienter responderer dramatisk på et kosthold uten planter i søtvierfamilien, som tobakk, auberginer, tomater og hvite poteter. Å forsøke dette over en måneds tid kan anbefales.

Ifølge en rapport i The Lancet i 1991 kan matintoleranse og fett bidra til utviklingen av leddgikt. De vanligste matvarene som man kan reagere allergisk på er hvetemel, mais, egg og melkeprodukter. En eliminasjonsdiett kan klargjøre om innholdsstoffer i disse matvarene kan gi problemer. Unngå mulige allergene matvarer i to uker og reintroduser matvarene en etter en hver tredje dag, og merk deg om leddgiktsymptomene forverres. Det er kjent at syreholdig frukt som sitroner, appelsiner, grapefrukt, jordbær og rabarbra, samt spinat, tomater, sjokolade, alkohol, rødt kjøtt, krydder, kullsyreholdige leskedrikker og produkter som inneholder tilsetningsstoffer kan forverre leddgikt.

Flere randomiserte, kontrollerte studier har rapportert om minsket morgenstivhet og ømhet i leddene ved et regelmessig inntak av tilskudd med fiskeolje i opptil tre måneder. Det har gitt en tilleggseffekt til bruk av betennelseshemmende medisiner, som NSAID (ibuprofen og aspirin). Men på grunn av dårlig designete studier og rapportering, trengs det mer forskning før det kan gis en sterk anbefaling. Virkning ut over tre måneder er ikke undersøkt. Andre studier tar for seg nattlysolje, soyabønner og grønnleppet musling fra New Zealand. Det er mulig at pasientene mangler kopper. Kopperarmbånd skal visstnok avgi små mengder av dette sporstoffet via huden og, ifølge minst én studie, lindre smertene og stivheten. Påstandene er imidlertid kontroversielle.

Å drikke grønnsaksafter kan være til hjelp, drikk gjerne 2-4 kopper sellerisaft og én kopp gulrotsaft, én kopp agurksaft og én kopp rødbetesaft daglig ved akutt opphovning.

Kilder: M007, U561, U597, U769.

Kosttilskudd

Leddgiktpasienter med vitamin- eller mineralmangel kan bli anbefalt å ta vitamin A, B-kompleks (spesielt B₁₂), C og E, foruten mineraler som sink, selen og kalsium. I en studie publisert i The Lancet i 1976, viste det seg at sinktilskudd lindrer hevelser og ubehag. Man kan innta en dose på 45 mg sink og 45 mg mangan daglig. En klinisk studie viste at selen kombinert med vitamin E reduserte symptomene på revmatoid artritt. Doseringen var 50-75 mikrogram selen og 400 til 800 IE vitamin E.

Kobber har betennelseshemmende virkning i kroppen og kan ofte være gunstig for personer med leddgikt. I en dobbelblind studie viste det seg at bruk av kobberarmbånd bidro til å lindre sykdomssymptomene. Kobber kan også tas som kosttilskudd i en dose på 2-4 mg daglig.

Andre kosttilskudd som brukes, er nattlysolje, omega-3 fettsyrer, pollentabletter, tang eller tare og ekstrakt av grønnleppet musling, som er kjent for å ha god korttidsvirkning. Omega-3 fettsyrer hindrer at hvite blodceller danner stoffer som forårsaker opphovning. Anbefalt dose av omega-3 fettsyrer er 1.000 til 1.500 IE daglig. Quercetin stabiliserer mastcellene og er funnet å øke antallet av dem i synovialhinnen i angrepne ledd. Doseringen kan være 250-500 mg tre ganger daglig på tom mage.

Kilde: M007, M053, U299, U597, U769.

Homeopati

Noen av de følgende homeopatiske midlene kan forsøkes ved revmatoid artritt:

Rhus toxicodendron for artritt som føles verre om morgenen, i fuktige eller kaldt vær, eller før en storm.

Bryonia alba ved artritt som føles bedre ved trykk, føles verre ved enhver bevegelse, eller i kaldt vær.

Ruta graveolens ved artrittsmerter som føles verre etter anstrengelse, men føles bedre etter hvile.

Calcarea carbonica ved artritt som er knyttet til svakhet.

Kilde: U597.

Akupunktur

Kan minske smerten og leddbetennelsen, og forsinke utviklingen av leddgikt.

Kilde: U597.

Bevegelsesterapier

Forsiktige bevegelsesterapier og manipulering kan opprettholde bevegeligheten i angrepne ledd. Man vil trolig bli rådet til å holde seg i aktivitet og bruke leddene i bestemte øvelser. Unntatt er kritiske stadier av revmatisk leddgikt, da er hvile bedre.

Kilder: M007, U299.

Massasje

Kan være til hjelp for å lindre symptomene og øke bevegeligheten. Terapeuten kan bruke en lett krem eller olje og massere vevet rundt et ledd. Med lette strøk i hjertets retning stimulerer terapeuten blodsirkulasjonen i og rundt leddet og øker utskillingen av avfallsstoffer.

Kilder: M007, U597.

Aromaterapi

Massasje med rosmarin-, benso-, kamille-, kamfer-, einerbær- eller lavendelolje kan dempe smertene. Sypress-, fennikel- og sitronolje skal virke utrensende og lindre betennelsen. OBS! Ikke bruk kamille-, einerbær- eller sypressolje under graviditet.

Kilder: M007.

Litt om leddgikt

Leddgikt regnes som en autoimmun sykdom (immunforsvaret setter i gang en immunreaksjon mot kroppens egne vev og skaper inflammasjon) der den eksakte årsaken fremdeles er ukjent. Ved kronisk leddgikt er det vevet rundt leddet som kalles synovium, som rammes. Et eller annet utløser en betennelsesreaksjon i synovialhinnen i leddene, slik at leddhinnen blir betent, hovner og tykner, brer seg utover brusken og sliter den ned. Det blir en kronisk betennelse, som først angriper alle små, perifere ledd i hender og føtter, og deretter i større ledd som håndledd, skuldre og albuer. De første indikasjonene på leddgikt kan være svak verking i muskulaturen og en generell sykdomsfølelse. Pasienten føler seg utilpass og slapp og kan gå ned i vekt. Smertene og hevelsene i leddene, som skyldes at slimhinnene på innsiden av leddkapslene blir smertefulle og hovne, og fører til en rød, skinnende hud over leddene og en generell følelse av stivhet og nedsatt bevegelighet, kommer vanligvis seinere. I noen tilfeller kan symptomene komme plutselig og voldsomt, men normalt utvikler sykdommen seg gradvis og leddene angripes gjerne symmetrisk. Vanligvis merker man det først ved at leddene på hender og håndledd svulmer opp. Så kommer turen til føttene og deretter anklene, knærne og hoftene. Når sykdommen er aktiv, er man gjerne stiv og verker i leddene når man våkner om morgenen, og det varer mer enn en halvtime. Man kan våkne av smerter om natten, og man kjenner seg dårlig. Etter flere uker eller måneder kan leddene bli normale igjen, men det varer vanligvis ikke lenge. På den annen side er det ikke sjelden at betennelsen gir seg uten å skade leddene.

De små leddene i fingrer og tær er mest utsatt, men håndledd, ankler, knær og nakke kan også rammes. En mild form for anemi følger vanligvis sykdommen. I alvorlige tilfeller kan betennelsen spre seg til nærliggende brusk og beinvev, og gi deformasjon og nedsatt bevegelighet. Noen ganger påvirkes også lunger, øyne, tykktarm og andre organer.

Sykdommen kommer oftest i førti- til sekstiårsalderen, men den kan også oppstå tidligere, også i barnestadiet (juvenil revmatoid artritt / Stills sykdom). Kvinner rammes tre ganger så ofte som menn, og 16 % av alle kvinner over 65 år viser tegn på leddgikt. Tilstanden kan diagnostiseres ved hjelp av blodprøver og røntgenundersøkelser, i tillegg til sykehistorien.

I motsetning til artrose, er leddgikt en immunsykdom hvor kroppen angriper sitt eget vev. Nøyaktig årsak er ukjent, men faktorer som arv, skade, overbelastning av leddene, infeksjoner, hormonendringer virusinfeksjon, stress, forstyrret leveravgiftning, matallergier og overvekst av bakterier i tarmkanalen kan muligens være en medvirkende årsak. Sjansene for å få denne sykdommen er fire ganger så stor som normalt hvis man har en nær slektning med leddgikt. Man må alltid oppsøke lege hvis man har mistanke om leddgikt.

Skolemedisinsk behandling av leddgikt kan innbefatte fysioterapi, varmebehandling og forsøk på å dempe smertene og betennelsene med smertestillende og betennelseshemmende medikamenter. Det kan også være aktuelt å gi injeksjoner av gullpreparater i leddene (gjøres sjelden nå) for å unngå opphovning og lindre sterke symptomer. Vanligere er det å gi kortisonpreparater. Immunundertrykkende midler kan også bremse sykdomsforløpet, men de har bivirkninger. Når ledd er alvorlig skadet, kan det bli aktuelt med operasjon for å skifte ut enkelte ledd. Ved å skjære bort deler av det angrepne leddet, kan smerte og stivhet reduseres.

Diagnosen gjøres først og fremst på grunnlag av blodprøver og røntgenundersøkelser. Oppsvulming av mykt vev kan sees uten videre, men den karakteristiske nedbrytningen av benvev i forbindelse med leddene vises bare på røntgenbilder.

Kilder: M007, M011, M053, U299, U301, U597.

Kilder

M007	Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M011	Gomez, Joan: Familiens legebok. Oslo, Den norske bokklubben 1984.
M053	Briffa, John: Strutt av sunnhet. 12 nøkler til optimal helse. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2006.
U090	Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996.
U139	Hancock, Ken: Feverfew, Your Headache may be over. New Canaan, Keats Publishing 1986.
U143	Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter. Politikens Forlag 1989.
U160	Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin. Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U206	Carper, Jean: Mirakelkurer. Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
U226	Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U259	Foster, Steven: 101 medicinal herbs. Loveland, Interweave Press 1998.
U286	Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs. Rodale Reach 1999.
U295	Santelmann, Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager. Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999.
U299	Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon. Oslo, Det Beste A/S 1994.
U301	Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin. Oslo, Notabene Forlag 1997.
U464	Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U561	Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line. St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U597	Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U629	Braun, Lesley: Herbs & natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville. Elsevier Australia 2007.
U769	Murray, Michael, Joseph Pizzorno and Lara Pizzorno: The Encyclopedia of Healing Foods. London, Piatkus 2010.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016