Urtekildens tips ved
MULTIPPEL SKLEROSE
(MS)
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Multippel sklerose |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av multippel
sklerose. Både
bruk av urter og andre råd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Generelt om multippel sklerose |
Multippel sklerose (MS) er en sykdom der
verken skolemedisinen eller urtemedisinen har særlig mye å tilby. Det
finnes til nå ingen medisin som kan helbrede sykdommen fullstendig, men
en del tiltak kan gjøres for å hindre at sykdommen utvikler seg for
raskt. Les mer om multippel sklerose. |
|
Urter som kan
anvendes ved multippel sklerose |
|
Rødkløver (Trifolium pratense)
Fra en kunde
til Urtekilden har vi fått opplysninger om at utviklingen av MS
blir holdt i sjakk når han drikker urtete av rødkløverblomster.
Dette er et råd som kan være verdt å forsøke for mange. |
 |
|
|
Nattlysolje (Oenothera biennis)
Inntas som
kapsler, og en fornuftig dosering kan være 2 kapsler 3 ganger
daglig. Forskning som er gjort på nattlysolje og degenerative
nervesykdommer tilsier at man bør bruke oljen resten av livet
for å styrke nervenes myelinskjeder. Inneholder gammalinolensyre
(GLA) og linolensyre. Andre kilder til GLA er frøene av
agurkurt (Borago officinalis) og frøene av
solbær
(Ribes nigrum).
Kilder: U160,
U286, U298, U350, U594. |
 |
|
|
Linfrøolje (Linum usitatissimum)
Olje som utvinnes av linfrø er rik
på gammalinolensyre (GLA) og andre umettende syrer,
og anbefales som kosttilskudd for MS-pasienter. Dette er et
alternativ til å spise mye fisk eller drikke tran.
Kilde: U298. |
 |
|
|
Tempeltre (Ginkgo biloba)
Forskning har
vist at preparater med tempeltre styrker kretsløpet (bl.a.
blodtilførselen til hjernen) og bidrar til å gjøre de dårligere
periodene kortere. Bruk et preparat med 24 % ginkgo
flavonglykosider, og normal dosering er 40-80 mg tre ganger
daglig.
Kilder: U160,
U298, U457. |
 |
|
|
Blåbær
(Vaccinium myrtillus)
Blåbær inneholder oligomere procyanidiner (OPC), som er
naturlige antioksidanter som hjelper til å beskytte kroppsvev
mot nedbrytning av frie radikaler. Dette er hensiktsmessig ved
multippel sklerose, hvor det skjer en nedbrytning av nervenes
beskyttende lag. Innta blåbær frisk, eller kjøp et preparat
med blåbær i helsekostbutikken.
Kilde: U350. |
 |
|
|
Skjoldbærer (Scutellaria galericulata) og
amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora)
Urtene kan
virke lindrende på revmatiske smerter og smerter ved multippel
sklerose. Urtene er klassifisert som reseptpliktige legemidler,
og kan være vanskelige å skaffe i Norge. |
 |
|
|
|
Andre råd ved
multippel sklerose |
|
Kosttilskudd
Det anbefales å
bruke en multivitamin- og mineraltilskudd som er rikt på
antioksidanter. Av vitamin E anbefales 800 IE per dag (trengs
pga. økt inntak av flerumettede fettsyrer). Inntaket av selen
bør være 200-400 mikrogram per dag (inklusive mengden som finnes
i mulitvitaminpreparatet). Av vitamin B12 (metylcobalamin)
anbefales 2 mg per dag, men opp til 60 mg daglig når det brukes
terapeutisk (nivåene av dette vitaminet er normalt lavt hos
MS-pasienter). Coenzym Q10 (60 mg, to ganger daglig), glutamin
(50-150 mg daglig), MSM (1000 mg, tre ganger daglig), threonin
(6 g daglig).
Kilder: U298, U594. |
|
Kosthold
Inntak av mettet
fett bør ikke overstige 10 g daglig. Inntaket av flerumettede
oljer bør være 40-50 g daglig, drikk tran. Normale mengder med
proteiner anbefales. Fet fisk (f.eks. laks og makrell, som
inneholder mye av fettsyrene EPA og DHA) bør spises tre ganger i
uka, eller oftere. Frisk mat som er lite bearbeidet anbefales,
og inntak av animalsk føde (med unntak av fisk) bør reduseres.
Ellers anbefales frukt og grønnsaker, fruktsukker og honning,
havre, brun ris, grovt mel og belgfrukter. Bruk olivenolje i
matlagingen.
Kilder: U298, U299, U300, U457. |
|
Drikk 8-10 glass rent vann daglig
Kilder: U299, U457, U594. |
|
Unngå dette
Unngå i størst mulig grad alkohol, koffein (kaffe, te, cola og kakao), meieriprodukter
(unntatt ren, usøtet yoghurt), mat som er rik på transfettsyrer,
hermetikk, ferdigmat som inneholder kunstige smaksstoffer,
fargestoffer eller konserveringsmidler, sterke krydder, raske
karbohydrater (særlig hvitt sukker og hvitt mel), røyking og
passiv røyking, eksponering for ekstremt høye og lave
temperaturer, sterkt sollys, utmattelse og emosjonelt stress.
Unngå også ikkesteroide betennelseshemmende medisiner som
aspirin og ibuprofen.
Kilder: U298, U299, U594. |
|
Trening
Begynn forsiktig med
mosjon som hjelper på kroppsholdning og -bevissthet, som yoga
eller Alexander-teknikken. Lær deg en avslappings- og
pusteøvelse. Prøv meditasjon.
Kilder: U298, U300. |
|
Massasje og
soneterapi kan hjelpe
Kilde: U300. |
|
Test om du har matallergier
Kilde: U594. |
|
Test om du har giftige nivåer av
tungmetaller i blodet (amalgamforgiftning)
Kilde: U594. |
|
|
|
Litt om
multippel sklerose (MS) |
Multippel sklerose (MS)
er en sykdom i sentralnervesystemet som oftest starter i
20-40-årsalderen. Det er en autoimmun sykdom, dvs. at immunsystemet
angriper kroppens egne celler. Sykdommen skyldes skader i det
beskyttende fettlaget rundt nervene (nerveskjedene) som består av myelin.
Ødeleggelsene påvirker nervenes evne til å frakte nerveimpulser, mer i
den sensoriske enn den motoriske delen av nervesystemet, dvs. det
gjelder de nervene som frakter sanseopplevelser i større grad enn de som
gir beskjed om bevegelse. MS kan ramme alle nervene, men er vanligst i
nervene som går til hendene og beina. Andre sårbare nerver er syns- og
balansenerven.
Man kjenner ikke
sikkert årsakene til MS, men forskning tyder på at kostholdet og
immunsvikt kan være viktige faktorer. Sykdommen kan kanskje utløses av
virussykdommer som meslinger, influensa eller kusma, eller ved
overføring av virus fra dyr. Det finnes en teori om at mangel på visse
essensielle fettsyrer som danner myelin, kan være en årsak.
Forekomsten av
multippel sklerose varierer mellom forskjellige land og innen de enkelte
land. Generelt regner man med at omtrent én av tusen blir angrepet,
kvinner dobbelt så ofte som menn. Visse familier kan være mer disponert
enn andre, noe som tyder på at arvelige faktorer spiller en rolle.
Sykdommen er mer utbredt i land der befolkningen drikker mye melk og
spiser mat med mye gluten (som i Norden), enn f.eks. i Sør-Europa. Et
høyt inntak av mettede fettsyrer og animalsk fett er knyttet til MS.
Erfaringer har vist at et kosthold med lite mettede fettsyrer, brukt
over lang tid, synes å bremse sykdomsutviklingen og redusere antall
anfall. Mange studier har vist at MS-pasienter har redusert kapasitet
til å avgifte frie radikaler.
Symptom og forløp er
varierende. Symptomene utvikler seg over en periode på timer eller
dager. Sykdommen kan angripe bare én gang, men kommer vanligvis som en
serie tilbakefall avbrutt av gode perioder som kan strekke seg over
mange år. Tåkesyn og smerter bak øynene pga. angrep på synsnerven er
vanlig. Ellers kommer ofte problemer med å samordne muskelbevegelser,
samt skjelvinger og mer eller mindre utbredte lammelser. Pasienten kan
få uklar tale og miste kontroll over blæren og tarmen.
Til tross for at
multippel sklerose i mange tilfeller fører til alvorlige nevrologiske
handikap, kan de fleste som er rammet føre et meget aktivt liv. Det
beste man kan gjøre hvis man får multippel sklerose, er å avfinne seg
med det. Rundt 70 % av alle pasienter med MS lever et normalt liv fem år
etter diagnosen. De som klarer å hanskes med problemet på en
optimistisk, konstruktiv måte, lykkes best med å tilpasse seg til de nye
vilkårene sykdommen setter.
Skolemedisinen har ikke
mye å tilby ved multippel sklerose. Diagnosen bekreftes ved MRI-skanning.
Behandlingen som finnes bidrar bare til å lette symptomene. Stoffet
interferon har vist seg å dempe sykdomsutviklingen, og under anfall kan
kortikosteroider eventuelt gis. Fysioterapi kan bedre musklenes styrke
og mykhet, og forsiktig trening bedrer koordinasjonen.
Alternativ behandling
kan omfatte en sjekk av eventuelle ernæringsmangler, og ulike terapier
kan brukes for å øke pasientens bevegelighet og kroppskontroll. Massasje
kan stimulere blodsirkulasjonen, strekke spente muskler og om mulig
senke nivåene av stresshormoner, og på den måten gi mykhet og bedre
allmenntilstand. Terapeuter anbefaler ofte tilskudd av essensielle
fettsyrer, vitaminer og mineraler. Lite fett for å gi leveren hvile og
gjenoppbygge mageslimhinnen kan foreslås, fordi man mener at en del
MS-pasienter har matintoleranse og ikke opptar næringsstoffer riktig.
Kilder: M001, M003,
U007, U298, U299, U300. |
|
Kilder |
M001 |
Kåss, Erik og Grete
Marthilm: Medisinsk ordbok. 4. utgave. Oslo, Kunnskapsforlaget 1990. |
M003 |
Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo,
J.W. Cappelens Forlag AS 1998. |
M007 |
Woodham, Anne og Dr.
David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal
Norsk Forlag ASA 1999. |
U160 |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
U286 |
Duke, James A.: Dr.
Duke's Essential Herbs. Rodale
Reach 1999. |
U298 |
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U300 |
Pietroni,
Patrick: Alternativ helseguide. Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U457 |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
U594 |
Mindell, Earl: Dr. Earl
Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic Health
Publications, Inc. 2005. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 08.10.2016 |
|
|