Urtekildens tips ved

MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Multippel sklerose

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av multippel sklerose. Både bruk av urter og andre råd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Generelt om multippel sklerose

Multippel sklerose (MS) er en sykdom der verken skolemedisinen eller urtemedisinen har særlig mye å tilby. Det finnes til nå ingen medisin som kan helbrede sykdommen fullstendig, men en del tiltak kan gjøres for å hindre at sykdommen utvikler seg for raskt. Les mer om multippel sklerose.

Urter som kan anvendes ved multippel sklerose
 

Rødkløver (Trifolium pratense)

Fra en kunde til Urtekilden har vi fått opplysninger om at utviklingen av MS blir holdt i sjakk når han drikker urtete av rødkløverblomster. Dette er et råd som kan være verdt å forsøke for mange.


Nattlysolje (Oenothera biennis)

Inntas som kapsler, og en fornuftig dosering kan være 2 kapsler 3 ganger daglig. Forskning som er gjort på nattlysolje og degenerative nervesykdommer tilsier at man bør bruke oljen resten av livet for å styrke nervenes myelinskjeder. Inneholder gammalinolensyre (GLA) og linolensyre. Andre kilder til GLA er frøene av agurkurt (Borago officinalis) og frøene av solbær (Ribes nigrum).

Kilder: U160, U286, U298, U350, U594.


Linfrøolje (Linum usitatissimum)

Olje som utvinnes av linfrø er rik på gammalinolensyre (GLA) og andre umettende syrer, og anbefales som kosttilskudd for MS-pasienter. Dette er et alternativ til å spise mye fisk eller drikke tran.

Kilde: U298.


Tempeltre (Ginkgo biloba)

Forskning har vist at preparater med tempeltre styrker kretsløpet (bl.a. blodtilførselen til hjernen) og bidrar til å gjøre de dårligere periodene kortere. Bruk et preparat med 24 % ginkgo flavonglykosider, og normal dosering er 40-80 mg tre ganger daglig.

Kilder: U160, U298, U457.


Blåbær (Vaccinium myrtillus)

Blåbær inneholder oligomere procyanidiner (OPC), som er naturlige antioksidanter som hjelper til å beskytte kroppsvev mot nedbrytning av frie radikaler. Dette er hensiktsmessig ved multippel sklerose, hvor det skjer en nedbrytning av nervenes beskyttende lag. Innta blåbær frisk, eller kjøp et preparat med blåbær i helsekostbutikken.

Kilde: U350.


Skjoldbærer (Scutellaria galericulata) og amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora)

Urtene kan virke lindrende på revmatiske smerter og smerter ved multippel sklerose. Urtene er klassifisert som reseptpliktige legemidler, og kan være vanskelige å skaffe i Norge.


Andre råd ved multippel sklerose
 
Kosttilskudd

Det anbefales å bruke en multivitamin- og mineraltilskudd som er rikt på antioksidanter. Av vitamin E anbefales 800 IE per dag (trengs pga. økt inntak av flerumettede fettsyrer). Inntaket av selen bør være 200-400 mikrogram per dag (inklusive mengden som finnes i mulitvitaminpreparatet). Av vitamin B12 (metylcobalamin) anbefales 2 mg per dag, men opp til 60 mg daglig når det brukes terapeutisk (nivåene av dette vitaminet er normalt lavt hos MS-pasienter). Coenzym Q10 (60 mg, to ganger daglig), glutamin (50-150 mg daglig), MSM (1000 mg, tre ganger daglig), threonin (6 g daglig). 

Kilder: U298, U594.


Kosthold

Inntak av mettet fett bør ikke overstige 10 g daglig. Inntaket av flerumettede oljer bør være 40-50 g daglig, drikk tran. Normale mengder med proteiner anbefales. Fet fisk (f.eks. laks og makrell, som inneholder mye av fettsyrene EPA og DHA) bør spises tre ganger i uka, eller oftere. Frisk mat som er lite bearbeidet anbefales, og inntak av animalsk føde (med unntak av fisk) bør reduseres. Ellers anbefales frukt og grønnsaker, fruktsukker og honning, havre, brun ris, grovt mel og belgfrukter. Bruk olivenolje i matlagingen.

Kilder: U298, U299, U300, U457.


Drikk 8-10 glass rent vann daglig

Kilder: U299, U457, U594.


Unngå dette

Unngå i størst mulig grad alkohol, koffein (kaffe, te, cola og kakao), meieriprodukter (unntatt ren, usøtet yoghurt), mat som er rik på transfettsyrer, hermetikk, ferdigmat som inneholder kunstige smaksstoffer, fargestoffer eller konserveringsmidler, sterke krydder, raske karbohydrater (særlig hvitt sukker og hvitt mel), røyking og passiv røyking, eksponering for ekstremt høye og lave temperaturer, sterkt sollys, utmattelse og emosjonelt stress. Unngå også ikkesteroide betennelseshemmende medisiner som aspirin og ibuprofen.

Kilder: U298, U299, U594.


Trening

Begynn forsiktig med mosjon som hjelper på kroppsholdning og -bevissthet, som yoga eller Alexander-teknikken. Lær deg en avslappings- og pusteøvelse. Prøv meditasjon.

Kilder: U298, U300.


Massasje og soneterapi kan hjelpe

Kilde: U300.


Test om du har matallergier

Kilde: U594.


Test om du har giftige nivåer av tungmetaller i blodet (amalgamforgiftning)

Kilde: U594.



Litt om multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en sykdom i sentralnervesystemet som oftest starter i 20-40-årsalderen. Det er en autoimmun sykdom, dvs. at immunsystemet angriper kroppens egne celler. Sykdommen skyldes skader i det beskyttende fettlaget rundt nervene (nerveskjedene) som består av myelin. Ødeleggelsene påvirker nervenes evne til å frakte nerveimpulser, mer i den sensoriske enn den motoriske delen av nervesystemet, dvs. det gjelder de nervene som frakter sanseopplevelser i større grad enn de som gir beskjed om bevegelse. MS kan ramme alle nervene, men er vanligst i nervene som går til hendene og beina. Andre sårbare nerver er syns- og balansenerven.

Man kjenner ikke sikkert årsakene til MS, men forskning tyder på at kostholdet og immunsvikt kan være viktige faktorer. Sykdommen kan kanskje utløses av virussykdommer som meslinger, influensa eller kusma, eller ved overføring av virus fra dyr. Det finnes en teori om at mangel på visse essensielle fettsyrer som danner myelin, kan være en årsak.

Forekomsten av multippel sklerose varierer mellom forskjellige land og innen de enkelte land. Generelt regner man med at omtrent én av tusen blir angrepet, kvinner dobbelt så ofte som menn. Visse familier kan være mer disponert enn andre, noe som tyder på at arvelige faktorer spiller en rolle. Sykdommen er mer utbredt i land der befolkningen drikker mye melk og spiser mat med mye gluten (som i Norden), enn f.eks. i Sør-Europa. Et høyt inntak av mettede fettsyrer og animalsk fett er knyttet til MS. Erfaringer har vist at et kosthold med lite mettede fettsyrer, brukt over lang tid, synes å bremse sykdomsutviklingen og redusere antall anfall. Mange studier har vist at MS-pasienter har redusert kapasitet til å avgifte frie radikaler.

Symptom og forløp er varierende. Symptomene utvikler seg over en periode på timer eller dager. Sykdommen kan angripe bare én gang, men kommer vanligvis som en serie tilbakefall avbrutt av gode perioder som kan strekke seg over mange år. Tåkesyn og smerter bak øynene pga. angrep på synsnerven er vanlig. Ellers kommer ofte problemer med å samordne muskelbevegelser, samt skjelvinger og mer eller mindre utbredte lammelser. Pasienten kan få uklar tale og miste kontroll over blæren og tarmen. 

Til tross for at multippel sklerose i mange tilfeller fører til alvorlige nevrologiske handikap, kan de fleste som er rammet føre et meget aktivt liv. Det beste man kan gjøre hvis man får multippel sklerose, er å avfinne seg med det. Rundt 70 % av alle pasienter med MS lever et normalt liv fem år etter diagnosen. De som klarer å hanskes med problemet på en optimistisk, konstruktiv måte, lykkes best med å tilpasse seg til de nye vilkårene sykdommen setter.

Skolemedisinen har ikke mye å tilby ved multippel sklerose. Diagnosen bekreftes ved MRI-skanning. Behandlingen som finnes bidrar bare til å lette symptomene. Stoffet interferon har vist seg å dempe sykdomsutviklingen, og under anfall kan kortikosteroider eventuelt gis. Fysioterapi kan bedre musklenes styrke og mykhet, og forsiktig trening bedrer koordinasjonen.

Alternativ behandling kan omfatte en sjekk av eventuelle ernæringsmangler, og ulike terapier kan brukes for å øke pasientens bevegelighet og kroppskontroll. Massasje kan stimulere blodsirkulasjonen, strekke spente muskler og om mulig senke nivåene av stresshormoner, og på den måten gi mykhet og bedre allmenntilstand. Terapeuter anbefaler ofte tilskudd av essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler. Lite fett for å gi leveren hvile og gjenoppbygge mageslimhinnen kan foreslås, fordi man mener at en del MS-pasienter har matintoleranse og ikke opptar næringsstoffer riktig.

Kilder: M001, M003, U007, U298, U299, U300.


Kilder
M001 Kåss, Erik og Grete Marthilm: Medisinsk ordbok. 4. utgave. Oslo, Kunnskapsforlaget 1990.
M003 Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U286 Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs.  Rodale Reach 1999.
U298 Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
U594 Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016