Urtekildens tips ved endometriose

Urtekildens tips ved

ENDOMETRIOSE

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Endometriose

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av endometriose. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.

Generelt om endometriose

Endometriose betyr at det finnes slimhinnevev fra livmoren andre steder enn i livmoren. Vevet svulmer opp og blør på samme måte som det normale vevet inne i livmoren ved hver menstruasjon. Endometriose kan gi underlivssmerter, kvalme, kraftige menstruasjonsblødninger, smerter under samleie og i sjeldne tilfeller kan det være årsak til infertilitet. Les mer om endometriose.

Urter som kan anvendes ved endometriose

Kyskhetstre (Vitex agnus-castus)

Kyskhetstre normaliserer og stimulerer funksjonen til hypofysen, særlig den delen som regulerer de kvinnelige kjønnshormonene. Urten øker progesteronsekresjonen og er særlig anvendelig hvis man har korte menstruasjonsperioder. Vanlig dosering er opptil tre 650 mg kapsler per dag, eventuelt 30-60 dråper tinktur daglig, eller inntil tre kopper urtete per dag (en snau teskje knuste tørkede bær får trekke i en kopp kokende vann i 10-15 minutter). Kyskhetstre må brukes over lang tid (12-18 måneder) for maksimal effekt. Må ikke brukes under graviditet eller ved hormonerstatningsterapi. Urten er klassifisert som legemiddel i Norge, og kan være vanskelig å få tak i.

Kilder: U407, U457, U532, U597, U621.

Soyabønner (Glycine max) og andre bønne-arter

Mange eksperter blant naturmedisinere har lovprist soyabønner for deres evne til å undertrykke kroppens eget østrogen når dette har vært nødvendig, f.eks. ved endometriose og brystkreft. Soyabønner er særlig populære fordi de inneholder to typer planteøstrogene stoffer, genistein og daidzein. Begge disse hindrer kroppen i å ta opp østrogenlignende forurensninger fra blodet som påvirker østrogenreseptorene i uheldig retning så man risikerer hormonelle skader i kroppen. Bønnespirer er en annen vesentlig kilde til genistein. Også røde linser, kidneybøner og svarte bønner er rike på genistein, som antas å være det mest aktive av de to nevnte fytoøstrogenene. Har man endometriose, kan det anbefales å spise mye bønner, bønnespirer og matretter som inneholder mye bønner.

Kilde: U350.

OBS! Ikke alle mener at det er gunstig å innta soyaprodukter. På et amerikansk nettsted står det at man bør minimere eller unngå soyaprodukter, da de inneholder høye nivåer av fytoøstrogener og et spesielt giftstoff som synes å være særlig skadelig for kvinner med endometriose.

Peanøtter (Arachis hypogaea)

I laboratorieundersøkelser har man funnet at peanøtter inneholder mange av de samme fytoøstrogenene som finnes i soyabønner.

Kilde: U350.

Blålusern / alfalfa (Medicago sativa)

Frøene av alfalfa er rike på vitamin K, som trengs for å få normal levring av menstruasjonsblodet og for heling av vev. De er også rike på fytoøstrogener og mineraler som jern. Mange kvinner med endometriose har underskudd på jern (jernmangelanemi). Ta 1-2 g daglig. Hvis du ikke får tak i alfalfa i kapsler, kan du kjøpe frø, spire dem og bruke spirene i salater og lignende. Husk at du ikke må bruke alfalfa i noen form hvis du har en autoimmun sykdom som lupus eller leddgikt.

Kilder: U350, U457, U630.

Kjempenattlys (Oenothera biennis)

Nattlysolje inneholder gammalinolensyre (GLA) og tryptofan, som bidrar til å regulere hormon- og prostaglandin-balansen, noe som er verdifullt for å gi kvinner god helse. En kombinasjon av GLA og EPA (eikosapentaensyre) er i en studie vist å være bedre enn placebo for å dempe symptomene på endometriose. Av de som ble behandlet med kombinasjonen GLA og EPA rapporterte 90 % bedring i symptomene, sammenlignet med bare 10 % blant de som fikk placebo.

Kilder: U350, U407, U629, U630.

Yamsrot (Dioscorea villosa)

Flere yam-arter brukes i ayurvedisk og tradisjonell kinesisk medisin mot ulike plager. Roten av vill yam har betennelseshemmende egenskaper og kan være til nytte for å lindre smertefulle livmorkramper. Er særlig nyttig for å lindre smerter som blir verre når man ligger. Normal dosering er opptil to 400 mg kapsler daglig, eller 20-40 dråper tinktur i ¼ kopp vann inntil tre ganger daglig etter måltider. Overdosering kan gi kvalme. Vær sikker på at du ikke bruker et ”urteprodukt” som inneholder syntetisk progesteron samtidig med at du bruker denne urten.

Kilder: U457, U532, U621.

Korsved (Viburnum opulus)

Ved å roe ned livmormusklene kan denne urten være nyttig til behandling av menstruasjonskramper, ubehag under graviditet og som beskyttelse mot abort. Vanlig dosering er opptil tre kopper te daglig (en teskje knust bark får trekke i en kopp kokende vann i 10-15 minutter). Ikke bruk denne urten hvis du har nyrestein. Korsvedbark er ikke nevnt i 'Urtelisten' fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel. Produkter med denne urten kan derfor være vanskelig å få tak i.

Kilder: U407, U532.

Bringebær blad (Rubus idaeus)

Bringebærblad hjelper til å balansere de kvinnelige hormonene, og blir anbefalt for å styrke livmoren under graviditet og for å gi en enkel fødsel. Noen kvinner tyr også til denne urten for å lindre kraftige menstruasjonsplager. Vanlig dosering er opptil seks 430 mg kapsler daglig, eller flere kopper te om dagen (en teskje tørkede blad i en kopp varmt vann som får trekke i 10-15 minutter). Hvis du er gravid bør du bruke bringebærblad bare i siste del av svangerskapet.

Kilder: U532, U597, U630.

Kinesisk kvann / Dong quai (Angelica sinensis)

Dette er en av de mest brukte urtene i tradisjonell kinesisk medisin for å styrke og regulere de kvinnelige kjønnsorganene. Vanlig dosering er opptil seks 500-600 mg kapsler daglig, eller 5-20 dråper tinktur opptil tre ganger daglig. Hjelper til å balansere hormonene. Urten skal ikke brukes under graviditet.

Kilder: U532, U630.

Klaseormedrue (Actaea racemosa)

Urten er godkjent i Tyskland for flere ulike tilstander knyttet til uregelmessigheter i det kvinnelige hormonsystemet. Siden man tror at hormonubalanser er årsak til endometriose, kan denne urten være verdt å prøve. Vanlig dosering er tre 500-600 mg kapsler per dag, eller 10-25 dråper tinktur så ofte som hver fjerde time. Må ikke brukes under graviditet eller hvis du har planer om å bli gravid. Klaseormedrue er i Norge klassifisert som legemiddel.

Kilder: U532, U621.

Stornesle (Urtica dioica)

Er en rik kilde for mineraler, særlig jern. Mange kvinner med endometriose har jernmangel.

Kilde: U630.

Ryllik (Achillea millefolium)

Ryllik har mer enn 40 aktive innholdsstoffer. Urten kan dempe betennelser, virke krampeløsende og stanse overskuddsblødning. Normal dosering er ¾ teskje tinktur i litt vann tre ganger daglig, og man starter 10 dager før menstruasjonen og gjør et to ukers opphold etter menstruasjonen. Urten kan også brukes i form av urtete. Ryllik må ikke brukes under graviditet.

Kilde: U532.

Kamille (Matricaria recutita)

Kamille er en populær beroligende og krampeløsende urt. Den kan også roe en urolig mage, noe mange kvinner opplever i tilknytning til underlivskramper. Anbefalt dosering er opptil seks 300-400 mg kapsler daglig, eventuelt 3-4 kopper kamillete daglig, eller 10-40 dråper tinktur tre ganger daglig. Vær oppmerksom på at noen få personer er allergiske for kamille.

Kilde: U532.

Legevendelrot (Valeriana officinalis)

Denne urten har vært brukt i århundrer til behandling av tilstander med smerte, f.eks. menstruasjonsproblemer. Studier har vist at urten kan virke som et mildt beroligende og krampeløsende middel. Anbefalt dosering kan være 300-400 mg i kapsler (standardisert til 0,5 % eterisk olje) daglig, eller 20-60 dråper tinktur daglig.

Kilde: U532.

Grønn te (Camellia sinensis)

Drikk en kopp te to-tre ganger daglig. Reduserer dannelsen av nye endometrielle cyster.

Kilde: U457.

Løvetann (Taraxacum officinale)

Løvetann hjelper leveren til å bryte ned overskudd av hormoner som ellers kan fremme veksten av endometrial-vev. Vanlig dosering er å drikke et par kopper urtete av løvetannrot daglig.

Kilder: U532, U597.

Storborre (Arctium lappa)

Storborre er en annen urt som hjelper leveren til å bryte ned overskudd av hormoner, som f.eks. østrogen. Vanlig dosering er opptil seks 400-500 mg kapsler daglig, eventuelt tre kopper urtete om dagen (bruk en teskje tørket rot til en kopp kokende vann, og la det trekke i 10-15 minutter), eller 25-40 dråper tinktur tre ganger daglig. Storborre hjelper til å balansere hormonene.

Kilder: U532, U630.

Mariatistel (Silybum marianum)

Mariatistel er en viktig leverstyrkende urt som også kan være med på å fremme nedbrytingen av østrogen.

Kilder: U407, U597.

Gurkemeie (Curcuma longa)

Støtter leverfunksjonen. Lindrer smerter og betennelser. Tas som tabletter, 250-500 mg to ganger daglig, mellom måltidene.

Kilde: U457.

Kjerringråd og andre råd ved endometriose

Amerikansk olje / lakserolje (Ricinus communis)

Oljen smøres direkte på buken, dekkes med et rent og mykt håndkle, og et stykke plastfolie legges over det igjen. Plasser en varmeflaske eller en varmepute oppå innpakningen og la det ligge i 30-60 minutter. Brukes i tre påfølgende dager hver uke i minst tre måneder. Hvis dette lindrer symptomene på endometriose, kan man gå tilbake til å foreta denne behandlingen én gang i uka.

Kilder: U532, U596, U597.

Sittebad

Vekselvis varmt og kaldt sittebad. Man trenger to baljer som man kan sitte komfortabelt i. Sitt i varmt vann i tre minutter, så i kaldt vann i ett minutt. Repeter dette tre ganger, og foreta denne behandlingen en eller to ganger daglig, tre til fire dager i uka. (Gjøres ikke under menstruasjonen).

Kilde: U597.

Kostholdsråd

Fett og meieriprodukter kan stimulere østrogenproduksjonen, og dermed forverre symptomene ved endometriose. Det rapporteres at kvinner er blitt kvitt diagnosen endometriose etter at de helt har fjernet melkeprodukter fra kostholdet. Foretrekk et kosthold som er fattig på fett og som inneholder mye fiber, f.eks. store mengder frukt og grønnsaker. Eliminer alle kjente matallergener og spis helst bare organisk dyrket mat. Unngå produkter med transfettsyrer (som margarin), men øk inntaket av produkter med essensielle fettsyrer (sørg for et inntak på 1000-1500 mg, to ganger daglig). Innta mat med omega-3 fettsyrer ved å spise fet fisk (som laks, makrell eller tunfisk) to til tre ganger i uka, eller ved å innta linfrøolje. I laboratorieforsøk har man funnet at et godt tilskudd av omega-3 fettsyrer stanset produksjonen av hormoner som forårsaket betennelser og stimulerte veksten av endometrialt vev. Fytoøstrogener som finnes i soya-basert mat og mat av andre bønnesorter kan hjelpe til å beskytte mot at naturlig eller syntetisk østrogen overstimulerer kroppsvev. Spis derfor slik mat regelmessig, gjerne hver dag. Antioksidanter kan hjelpe til å beskytte mot skade på vev, og dempe betennelser og arrdannelse. Spis derfor mat som er rik på antioksidanter, eller ta kosttilskudd med antioksidanter. Ellers er det for kvinner med endometriose viktig å styrke leverfunksjonen. Bruk leverstyrkede mat som beter, gulrøtter, løk, hvitløk, bladgrønnsaker, artisjokk, epler og sitron, eller leverstyrkende urter (se noen av urtene som er nevnt over).

Kosttilskudd som kan være aktuelle ved endometriose er:

Vitamin B kompleks + ekstra vitamin B5 (pantotensyre) og vitamin B6 (pyridoksin). Fremmer hormonbalansen, demper stress og trengs for at binyrene skal fungere optimalt. Hjelper også kroppen å fjerne overflødig væske.
Vitamin E (200-800 IE). Støtter hormonbalansen. Vitaminet bør være i form av d-alfa-tokoferol.
Vitamin C (inntil 2 g, tre ganger daglig). Viktig i helbredelsesprosessen. Inntaket kan gjerne økes ved betennelser i kroppen.
Kalsium (1000-1500 mg daglig) og magnesium (200 mg 2-3 ganger daglig). Trengs for hormonmetabolismen.
Jern. Jernmangelanemi er vanlig hos de som har denne plagen, særlig hvis menstruasjonsblødningene er kraftige. Før man starter med jerntilskudd bør man imidlertid forsikre seg om at man virkelig har jernmangel.
Sink (50 mg daglig, men man må sørge for at det ikke blir mer enn 100 mg totalt fra alle kosttilskuddene). Sink trengs for å reparere vev og for immunfunksjonen.
Selen (200 mikrogram daglig). Trengs for fettsyremetabolismen.

Kutt ned på inntaket av kaffe og andre kilder til koffein, som dramatisk kan forverre symptomene på endometriose. Selv om det ikke er nødvendig å fullstendig kutte ut koffein, har det vist seg at kvinner dobler risikoen for at endometriose oppstår om de inntar mer enn fire kopper kaffe om dagen, sammenlignet med kvinner som drikker to kopper eller mindre med kaffe daglig.

Kilder: U457, U532, U630.

Akupunktur og andre terapier

Akupunktur er vist å kunne dempe menstruasjonssmerter, og noen ganger fjerne dem helt. En studie viser at det også kan være effektivt som behandling av infertile kvinner som har endometriose. Homeopati, healing og massasje er andre terapier som kan vurderes.

Kilde: U532.

Litt om endometriose

Endometriose betyr at det finnes vev som ligner på livmorslimhinnevev (endometrium) feilplassert utenfor livmoren. Hver måned vokser livmorens slimhinne seg tykk og blir blodfylt i påvente av befruktning. Ved manglende befruktning avstøtes slimhinnen ved neste menstruasjon. Endometriose innebærer at slimhinnen også sprer seg til andre steder, som eggstokkene og egglederne, eller til skjeden, bukhinnen eller operasjonsarr i buken. Under menstruasjonen blør også disse vevene og danner blodfylte blærer, som ikke kan tømme seg. De irriterer det omkringliggende vevet, som reagerer med å danne arrvev.

1/3 av kvinnene som har endometriose har ingen symptomer. De vanligste symptomene som måtte oppstå er bekkensmerter (særlig under menstruasjonen), kraftige og uregelmessige menstruasjoner, smerter under samleie, manglende fertilitet, abort, smerter i blære og tykktarm, eller tarmsmerter generelt. Uheldigvis unnlater mange kvinner å søke medisinsk hjelp, da de tror at symptomene skyldes vanlig ubehag knyttet til menstruasjonen. Hvis endometriose ikke gir plager eller infertilitet, trenger den ikke å behandles. Tilstanden blir ofte oppdaget tilfeldig under en ultralydundersøkelse eller operasjon.

Hyppigheten av endometriose varierer, men de fleste anslår at omkring 2-5 % av alle kvinner har denne lidelsen (det anslås at mellom 5 og 7 millioner kvinner i USA har endometriose). Plagen viser seg oftest i 25-40-årsalderen.

Selv om det er usikkerhet om hva som er årsaken til endometriose, er det i våre dager mer kunnskap om denne plagen enn tidligere. De fleste kvinnene som får diagnosen endometriose har aldri vært gravide, og så mange som 30-40 % av kvinnene som rapporterer om problemer med infertilitet, har i virkeligheten endometriose. I følge den amerikanske Endometriosis Association har kvinner som utvikler denne tilstanden tidligere vært mer plaget av gjærsoppinfeksjoner i skjeden, allergi, eksem eller matintoleranser enn andre kvinner. Ellers synes det som om kvinner i enkelte familier har økt tilbøyelighet til å få endometriose, altså at plagen til en viss grad kan være arvelig.

Det har vært foreslått mange årsaker til endometriose. En av teoriene går ut på at immunsystemet er ødelagt av østrogenlignende forurensninger fra miljøet, f.eks. sprøytemidler. Immunbelastende legemidler har også vært under mistanke. Andre mulige årsaker kan være for stor østrogenproduksjon, sen førstegangsgraviditet, tidlig pubertet, stress, selenmangel, og bruk av tamponger og spiraler.

Det finnes ingen vidunderkur eller et enkelt middel som fullstendig kan helbrede denne lidelsen. Konvensjonell behandling av endometriose består av operasjon eller hormonmedisiner. Skolemedisinsk hormonbehandling dreier seg om tilskudd av kunstig østrogen, mens terapeuter som er urtemedisinsk orientert i stedet vil anbefale urter med høyt innhold av fytoøstrogener. Formålet for begge er å blokkere kvinnens egne hormoner og dermed gjøre det hormonaktive vevet utenfor livmoren mindre aktivt. Velger man å bruke urtemedisin som et alternativ til standard skolemedisinsk behandling, må man regne med å bruke urtene i minst tre måneder før man kan fastslå om de har nevneverdig effekt, eller ikke. Endometriose er en benign (ikke kreft) tilstand, men forskning har vist at kvinner som har endometriose har større risiko for å utvikle brystkreft, melanom (pigmentsvulst), lymfom (kreft med utspring i lymfesystemet) og livmorkreft, enn kvinner som ikke har plagen.

Les mer om endometriose på hjemmesiden til Endrometrioseforeningen Norge.

Kilder: M003, M005, M007, U301, U350, U457, U596, U597, U630.

Kilder

M003	Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M005	Arentz-Hansen, Cecilie og Kåre Moen: Lommelegen. Oslo, Universitetsforlaget 1998.
M007	Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U301	Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin. Oslo, Notabene Forlag 1997.
U350	Duke, James A.: Det Grønne Apotek. Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U407	Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy. London, Churchill Livingstone 2000.
U457	Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
U532	White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines. New York, Signet 2002.
U596	Santillo, Humbart: Natural Healing with Herbs. Prescott, Arizona, Hohm Press 1993.
U597	Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U621	Tilgner, Sharol: Herbal Medicine. From the Heart of the Earth. Cresswell, Oregon. Wise Acres Press 1999.
U629	Braun, Lesley: Herbs & natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville. Elsevier Australia 2007.
U630	Balch, Phyllis A.: Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition. New York. Avery 2006.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.

Denne siden ble sist oppdatert 04.10.2020