Urtekildens tips ved
ÅREKNUTER
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Åreknuter |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av åreknuter. Både
anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Åreknuter er blå og hovne
vener like under huden og de dannes vanligvis i bena. Tilstanden oppstår
når klaffene i venene blir svake, noe som fører til at blodet blir det
stående i venene i stedet for å strømme tilbake til hjertet. Medvirkende
årsaker til at åreknuter oppstår, kan være arv, alder, fedme,
graviditet, forstoppelse, stillesittende liv og yrker hvor man står mye.
Les mer om åreknuter. |
|
Urter som kan
anvendes ved åreknuter |
|
Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)
Innen
naturmedisinen blir ekstrakter av hestekastanje brukt
til behandling av åreknuter. Urten styrker åreveggene og
øker elastisiteten i blodårene. Hestekastanje minsker
også væskeretensjonen ved å øke kapillærårenes
gjennomtrengelighet, og herved tillate gjenopptak av
overskuddsvæske i kretsløpet. Alt dette bidrar til å
dempe ødemer (opphovninger som skyldes opphopning av
væske i venene), redusere betennelser i venene og
stimulere blodsirkulasjonen. Hestekastanje er en av de
mest effektive plantemedisinene til å styrke
venekretsløpet i bena.
Hestekastanjepreparater er vanligvis standardisert til å
inneholde 16-20 % av triterpensaponinet aescin eller 50
mg aescin per tablett eller kapsel. Gel eller krem for
utvortes bruk inneholder vanligvis 2 % aescin. Ikke lag
dine egne hestekastanjeprodukter, da urten er giftig og
produktet kan bli vanskelig å dosere rett. I tillegg til
å smøre på en lotion, salve eller gel (f.eks.
Aesculaforce fra A. Vogel) som inneholder hestekastanje
3-4 ganger daglig, kan man innta 15-20 dråper tinktur av
hestekastanje i ½ glass vann morgen og kveld. Tinkturen
kan også brukes i fotbad eller omslag. Kliniske studier
har vist at bruk av hestekastanje har forbedret
kretsløpet i løpet av noen måneders behandling. Vær
oppmerksom på at forstyrrelser i blodomløpet kan være
tegn på alvorligere forhold, derfor er det viktig at man
konsulterer lege for å finne ut hva som er problemet før
man begynner med selvmedisinering med hestekastanje.
Ved
anbefalte doser er ekstrakt av hestekastanje trygt å
bruke, også over lengre tid. Personer med nyresykdommer bør
unngå hestekastanjeterapi, likeså bør personer med
leversykdommer også unngå ekstrakt av hestekastanje.
Utvortes bruk av produkter med aescin er kjent å kunne
gi utslett. Bruk ikke slike produkter på åpne sår eller
forbrenninger. Siden ekstrakter av hestekastanje kan ha en
mildt blodfortynnende virkning (muligens på grunn av kumarininnholdet i
urten), er det best å unngå bruk
sammen med aspirin eller blodfortynnende og
antikoagulerende medisiner. Av samme årsak bør man
stoppe bruken av hestekastanje et par uker før en
operasjon.
Kilder: M007, M053, U010,
U019, U078, U160, U166, U226, U350, U353, U403, U425,
U457, U464, U496, U532, U610, U706, U766, U773. |
 |
|
Virginiatrollhassel (Hamamelis virginiana)
I urtemedisinen blir virginiatrollhassel gjerne bare
kalt trollhassel. Urten inneholder astringerende (oppstrammende)
stoffer som gjør at urten kan brukes til behandling av
forskjellige problemer knyttet til blodårene, som
blåmerker og utvidete vener. Urten har også en styrkende
og svakt smertestillende effekt. I form av salve eller
krem brukes trollhassel til å dempe smerte, irritasjon
og hevelse etter insektstikk, lindre ømme og verkende
muskler, dempe smerten i åreknuter og årebetennelse,
lindre kløe i hemoroider, stramme opp hudmusklene og
fjerne ødelagte blodkar i huden. Trollhassel er spesielt
effektivt ved smertefulle åreknuter. Salve eller krem
med trollhassel
smøres forsiktig på huden over åreknutene 2-3 ganger
daglig. Alternativt kan man bruke like deler krem av
ringblomst og trollhassel. I tillegg drikkes uttrekk
eller tinktur av trollhassel. Uttrekket lages av to
teskjeer tørkede blad som skal trekke i varmt vann i
10-15 minutter. Av tinktur (som er den mest effektive
måten å innta urten på) tas 15-20 dråper i ½ glass
vann 2-3 ganger daglig. Det er ingen advarsler mot
utvortes bruk av blad eller bark, men ved innvortes bruk
kan trollhassel gi urolig mage eller irritasjoner i
magetarmkanalen. Overskudd av garvestoffer kan gi
leverskader.
Kilder:
M007, U065,
U099, U143, U160, U226, U259, U350, U425, U456, U457, U464,
U610, U656, U727, U744. |
 |
|
Ruskus (Ruscus aculeatus)
Denne
buskaktige planten har i folkemedisinen vært brukt i
århundrer ved åreknuter, hemoroider og lignende. Planten
inneholder noen stoffer (ruscogeniner) som både er
betennelseshemmende og har sammentrekkende virkning på
de utvidete blodårene. Urten har også et høyt innhold av
vitamin C og andre stoffer som styrker åreveggene.
Ruscogeniner er vist å være særlig effektive til
behandling av hemoroider. Ruskuskonsentrat egner seg som
middel til gjenoppbygging av utvidete blodårer, noe som
gjør at åreknuter kan reduseres. Forebyggende kan det
likeså bevare elastisiteten i unge årer.
Ruskusekstrakt brukes både inn- og utvortes. Ved
innvortes bruk er en vanlig dosering er 20-40 dråper
tinktur 2-3 ganger daglig, etter 2-3 kopper av en te
daglig laget ved å trekke en teskje tørket urt i en kopp
vann i 10-15 minutter. Alternativt tar man to til tre
500 mg kapsler med litt vann 2-3 ganger daglig.
Advarsel: Ikke bruk ruskus innvortes hvis du lider av
høyt blodtrykk.
Kliniske studier utført i Tyskland har vist at en krem
med ruskus som smøres på leggene kan dempe opphovning av
åreknuter under graviditet. Forskerne fant at ved å
påføre en krem som inneholdt ruscogenin, samtidig som
man brukte støttestrømper, resulterte i en
gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene med 2,1 mm under
graviditeten. Ved bare å bruke støttestrømper resulterte
det i en utvidelse på 3,4 mm, og hvis man verken brukte
kremen eller støttestrømper ga den en gjennomsnittlig
utvidelse av åreknutene på 4,5 mm. Med andre ord
eliminerte ikke behandlingen åreknutene fullstendig, men
ruskuskrem og støttestrømper reduserte utvidelsen av
åreknutene med halvparten, og blod som ble ledet bort
fra dem økte med 90 %. Ruskuspreparater kan være
vanskelige å skaffe i Norge.
Kilder: U078, U098,
U166, U350, U425, U457, U464, U512, U532, U706, U727,
U766, U773. |
 |
|
Blåbær (Vaccinium myrtillus)
Personer
som har problemer med blodårene, som for eksempel
åreknuter og åreforkalkning, kan ha nytte av blåbær, da
studier har vist seg at ekstrakter av blåbær kan virke
beskyttende på skjøre blodårer og øke
blodgjennomstrømningen særlig i de tynneste blodårene.
Det er blåbærenes høye innhold av antocyaniner som
bidrar til å styrke dannelsen av nye kapillærer i vev
med nedsatt blodforsyning, og samtidig styrke de
kapillærer som finnes i vevet. Dette gjør at inntak av
blåbær kan være potensielt effektivt mot åreknuter,
hemoroider og skjøre kapillærårer. Sørover i Europa er
behandling med blåbærekstrakt mot plager som åreknuter
og hemoroider hos eldre og gravide relativt vanlig. I en
studie ga italienske forskere blåbærekstrakt til 47
personer med åreknuter, og symptomene bedret seg
betraktelig. Man
kan spise friske blåbær eller kjøpe blåbær i form av
kosttilskudd i kapsel- eller tablettform.
Kilder: U220, U226,
U309, U345, U350,
U353, U706, U773. |
 |
|
Legesteinkløver (Melilotus officinalis)
Ekstrakter av legesteinkløver brukes til å behandle
symptomer på svekkelser i vener og lymfesystemet, og ved
sprø kapillærårer. Det kan dreie seg om plager som
åreknuter, kløe, leggkramper og akutt opptredende
hemoroider.
Det er urtens innhold av
kumariner
som
er årsaken til at legesteinkløver
kan brukes
som middel mot blodpropp og åreknuter.
For å lage et uttrekk, heller man kokende vann over 1-2
teskjeer tørket og knust urt, og lar det trekke i 5-10
minutter. Som terapi for åreknuter kan man drikke 2-3
kopper av ens lik urtete daglig. Advarsel: Man må ikke
bruke legesteinkløver innvortes sammen med
antikoagulerende midler.
Store doser kan gi hodepine, svimmelhet og brekninger.
Utvortes kan man bruke omslag med urten på hemoroider.
Kilder: U078, U160,
U093, U182, U195, U464, U512, U520, U610, U686. |
 |
|
Ryllik (Achillea millefolium)
Ryllik
styrker kroppens vener samtidig som blodomløpet
stimuleres. Derfor kan urten virke lindrende ved
åreknuter, hemoroider, årebetennelse og trombose,
samtidig som blodtrykket reduseres. Vask åreknutene med
et avkjølt uttrekk av ryllik eller smør på rylliksalve
1-2 ganger daglig. Ved innvortes bruk, lager man et
uttrekk av urten ved å la den trekke i varmt vann i 10
minutter. Av denne urteteen kan man drikke 2-3 kopper
daglig i inntil 10 uker. Advarsel: Ikke bruk ryllik innvortes hvis
du er gravid.
Kilder:
U003,
U464, U727, U744.
|
 |
|
Ringblomst (Calendula officinalis)
Ved åreknuter kan
ringblomstsalve være til stor hjelp. Salven gnis inn
regelmessig hver morgen og kveld, og det anbefales at
man i tillegg bruker støttestrømper. Om kvelden bør
føttene dusjes fra kneet og ned, først varmt, så kaldt
for så å smøres inn med ringblomstsalve. Deretter bør
man ligge med bena høyt en stund.
Kilder: M007, U018,
U065, U066, U099, U149, U344, U425, U464, U766. |
 |
|
Tempeltre (Ginkgo biloba)
Tempeltreprodukter styrker blodsirkulasjonen i hele
kroppen, og de er særlig velegnet for eldre mennesker
som lett fryser på hender og føtter. Urten hindrer
blodpropper og fungerer som en antioksidant som tar hånd
om frie radikaler, og er et utmerket middel mot
åreforkalkning, høyt blodtrykk, angina og for å
forebygge slag og hjerteinfarkt. Den har videre vist seg
å kunne bedre synet, hørselen, balansen, humøret,
åreknuter, leggsår og hemoroider. Urten kan også brukes
utvortes ved hemoroider, åreknuter og leggsår. Kjøp
ferdigpreparater med tempeltre og følg
doseringsanvisningen på pakningen.
Kilder: U003, U350,
U532, U766. |
 |
|
Hagtorn (Crataegus monogyna)
Blad,
blomster og frukter av denne planten styrker og
beskytter hele blodåresystemet, særlig de tynne
blodårene, og øker styrken til musklene som omgir
venene. Studier har vist at urtens kombinasjon av
antioksidanter hjelper til å senke blodtrykket og hindre
sammenklebing av blodplater. Hagtorn kan brukes i form
av te, tinktur eller standardiserte ekstrakter. Vanlig
dosering er inntil tre kopper te daglig (man trekker en
teskje av urten i en kopp varmt vann i 10-15 minutter),
eller 10-30 dråper tinktur inntil tre ganger daglig.
Kilder:
U457, U532, U766. |
 |
|
Gotu kola (Centella
asiatica)
Flere
undersøkelser har vist at ekstrakt fra denne asiatiske
planten styrker bindevevet og den beskyttende sliren
rundt blodårene og urten er derfor god mot
kretsløpsforstyrrelser i bena, inklusive venøs
insuffisiens, opphovna ankler og åreknuter. I en studie
ble 94 personer med venøs insuffisiens enten gitt 60 mg
asiatisk skjoldblad eller placebo, og etter to måneder
kunne de som tok urten vise til betydelig bedre
blodsirkulasjon og mindre opphovninger i bena. Forskerne
konkluderte med at urten hadde styrket blodårene. Vanlig
dosering av asiatisk skjoldblad er opptil åtte 400 eller
500 mg kapsler daglig, alternativt inntil tre kopper te
daglig (en teskje tørket urt får trekke i en kopp varmt
vann i 10-15 minutter), eller 20-40 dråper tinktur
opptil to ganger daglig. Preparater med asiatisk
skjoldblad kan være vanskelige å skaffe i Norge.
Kilder:
U350,
U425, U532, U592, U656, U706, U766, U773. |
 |
|
|
|
Kjerringråd og
andre råd ved åreknuter |
|
Aromaterapi med
eteriske oljer
Aromaterapeuter
anbefaler å massere benene med en vegetabilsk olje tilsatt noen
dråper av noen av følgende eteriske oljer: sypress, einerbær,
lavendel, geranium, rosmarin, sitron og merian. De eteriske
oljene skal blandes i en nøytral bæreolje før de smøres på
huden, for eksempel hvetekimolje eller mandelolje. Stryk oljen
forsiktig på leggene uten å bruke press to til tre ganger
daglig, og husk at bevegelsene skal gå oppover (i retning
hjertet). Husk at eteriske oljer aldri skal brukes innvortes.
Kilder:
U350, U648, U766.
|
Kosttilskudd
Vitamin C og E,
og bioflavonoider som rutin og lecitin er viktige for at
blodårene skal holde seg friske. Spis mye mat som er rik på
vitamin C (f.eks. nyper og blåbær), eller ta vitamin C og E som
kosttilskudd. Rå grønnsaker og frisk frukt anbefales.
Kilder:
U088, U457, U696.
|
Epleeddik med honning
Drikk et glass
vann med 2 teskjeer epleeddik og 2 teskjeer honning i små
slurker på fastende hjerte hver morgen.
Kilder:
U099, U295.
|
Unngå å stå lenge på
harde underlag
For å forebygge
åreknuter, og lindre symptomene hvis man allerede har fått dem,
bør man unngå å stå lenge på harde underlag som betonggulv.
Kilder:
M023, U088, U300, U457, U610, U696.
|
Sitt med bena hevet
Legg bena opp
så ofte som du kan mens du sitter. Sett en krakk, pute eller en
lav stol foran stolen du sitter i og legg bena opp i over
hoftehøyde. Da vil tyngdekraften gjøre at blodet strømmer
lettere tilbake til hjertet, og ubehaget vil gå over eller i
hvert fall avta. Man kan også stryke over leggene med hånden,
nedenfra og oppover, for å hjelpe til å «tømme» årene. Man kan
også få tyngdekraften til å arbeide for seg om natten, ved å
heve fotenden av sengen noen centimeter. De som hjerteproblemer
eller vanskeligheter med å puste om natten, bør snakke med en
lege før de forandrer stillingen på sengen.
Kilder:
M003, M004, M023, U088, U300, U415, U457, U648, U696.
|
Gå turer
Å gå bedre
styrken til venene i leggene. Hvis du sitter eller står mye, kan
det skape problemer for bena fordi blodet har en tendens til å
samle seg i leggene. Litt mosjon i løpet av dagen er derfor bra.
Undersøkelser har vist at de som sitter mye stille er langt mer
utsatt for åreknuter enn de som er aktive.
Kilder:
M004, M023, U088, U300, U415, U457, U610, U648.
|
Bruk støttestømper
Elastiske
støttestrømper støtter de overflatiske benvenene og bedrer
blodomløpet. Slike strømper hindrer at blodet samler seg i de
små blodårene nærmest huden, men blir isteden skjøvet inn i de
større og dypere årene, der det er lettere å få pumpet det
tilbake til hjertet. Støttestrømper kan være ubehagelige å
bruke, særlig når det er varmt ute. De er også dyre og kan være
vanskelige å få på.
Kilder:
M003, M004, M023, U610.
|
Gå ned i vekt
Hvis du legger
på deg, betyr det mer press på bena, og det er en av grunnene
til at til at gravide kvinner ofte får åreknuter. Hvis du er
overvektig bør du forsøke å gå ned i vekt. Passer man vekten,
får man færre problemer med oppsvulmede årer.
Kilder:
M004, M023, U300, U457, U610.
|
Ikke røyk
Undersøkelser
viser at det er en sammenheng mellom røyking og åreknuter.
Forskerne konkluderer med at røyking kan være en risikofaktor
for de som har åreknuter. Å røyke bare to sigaretter frigjør nok
giftige stoffer til at det starter en nedbrytning av cellene i
åreveggene. Hvis du har problemer med å slutte å røyke, bør du
innta bioflavonoider fra sitrusfrukter for å minimere skadene på
årene.
Kilder:
M004, U457. |
|
|
|
Litt om
åreknuter |
Åreknuter er synlige,
forvridde vener som ligger like under huden, hovedsakelig i bena.
Normalt samler blodet i bena seg i de overfladiske venene like under
huden. Disse venene tømmer blodet i dyptliggende vener gjennom såkalte
perforantvener, og blodet blir ført tilbake til hjertet. De dype
benvenene kan motstå trykket fra blodet fordi de støttes opp av
omgivende muskler, og sammentrekninger i leggmusklene bidrar til å pumpe
blodet i venene opp til hjertet selv når du står. Venene har
enveisklaffer som hindrer blodet i å renne ned i bena igjen. Hvis
klaffene i perforantvenene ikke lukker seg helt, flyter blodet tilbake
til de overfladiske venene. Da de overflatiske venene har liten
muskelstøtte, vil åreveggene ofte presses utover av trykket til det
blodet som kommer tilbake, noe som får venene til å svulme opp og se
forvridde ut. Venene avtegner seg som slyngende blå knuter på innsiden
og baksiden av leggene og på innsiden av lårene. Slyngene oppstår ved at
venene tøyes også i lengden. Åreknuter kan også forekomme som tynne
mørkerøde «edderkoppårer», markerte karttegninger særlig på lår og
legger hos middelaldrende kvinner. Når man får åreknuter, begynner det
gjerne med at bena verker, særlig når man har stått svært lenge. Seinere
hovner anklene opp, og til sist står venene ut nesten som drueklaser. På
grunn av den dårlige blodforsyningen, kan tilstanden også føre til eksem
eller åpne leggsår.
Åreknuter er en svært
vanlig lidelse. Så mange som 20-30 % av alle voksne får åreknuter og
tilstanden forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. Kvinner har
vanligvis svakere årer enn menn og utvikler dessuten ofte åreknuter
under svangerskap. I enkelte familier forekommer åreknuter hyppigere enn
i andre. Selv om åreknuter kan være ubehagelige og se stygge ut, er de
vanligvis ufarlige.
Åreknuter kan ha
sammenheng med en medfødt svakhet i veneklaffene. Det kvinnelige
hormonet progesteron, som får venene til å utvide seg, kan føre til
åreknuter. Derfor er kvinner mer utsatt for åreknuter, særlig under
svangerskap. Dessuten blir det ekstra trykk på venene i bekkenområdet
under svangerskapet når livmoren stadig blir større. Andre faktorer som
øker faren for åreknuter, er at man har et yrke som krever at man står
mye og går lite over lang tid, at man foretar tunge løft, forstoppelse,
overvekt, mangel på fysisk aktivitet, mangel på vitamin C og
bioflavonoider, hormonerstatningsterapi og bruk av p-piller. Åreknuter
kan også være knyttet til leversykdommer, svulster i magen og
hjertefeil. Noen ganger skyldes åreknuter at en blodpropp blokkerer en
dyp vene. Kilder: M003, M004,
M007, M011, M023, M053, U457, U648. |
|
Kilder |
M003 |
Smith, Anne-Marie (oversetter) og
Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle.
Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998. |
M004 |
Bjertnæs, Aage
(redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine
helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997. |
M007 |
Woodham, Anne og Dr.
David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
M023 |
Sundar, Tom (red.):
Familiens store helseleksikon. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2007. |
M053 |
Briffa, John:
Strutt av sunnhet. 12 nøkler til optimal helse. Oslo, N.W. Damm & Søn
AS 2006. |
U003 |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
U010 |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
U018 |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
U019 |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
U065 |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
U066 |
McIntyre,
Anne: Vanlige urter for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
U078 |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
U088 |
Vogel,
A.: Den lille doktor.
Teufen,
Verlag A. Vogel 1984. |
U093 |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
U098 |
Vogel,
Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.
Teufen, Forlag A. Vogel 1983. |
U099 |
Stanway,
Andrew: Naturlegen. Oslo, Hilt &
Hansteen 1995. |
U143 |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
U149 |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
U160 |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
U166 |
Mindell, Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
U182 |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
U195 |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
U220 |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
U226 |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
U259 |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
U295 |
Santelmann,
Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999. |
U300 |
Pietroni,
Patrick: Alternativ helseguide. Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996. |
U309 |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
U344 |
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
U345 |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U353 |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
U403 |
Brown, Donald J.: Herbal
Prescriptions for Health and Healing. Roseville,
Prima Health 2000. |
U415 |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
U425 |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
U456 |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
U457 |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
U464 |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
U496 |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
U512 |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
U520 |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban &
Vera Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
U532 |
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural
Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines! New York,
Signet 2002. |
U592 |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
U610 |
Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.
Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004. |
U648 |
Hoffmann, David: Herbal
Prescriptions after 50. Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007. |
U656 |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
U686 |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
U696 |
Gladstar, Rosemary:
Rosemary Gladstar's Herbal Recipes for Vibrant Health. North
Adams, Storey Publishing 2008. |
U706 |
Pizzorno Jr, Joseph E, Michael T.
Murray, Herb Joiner-Bey: The Clinician's
Handbook of Natural Medicine. Second Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier
2008. |
U727 |
Chappell, Cherry: Grandma's Remedies. Traditional treatments from mustard
poultices to rosehip syrup. London, Random House Books 2009. |
U744 |
Bilski Ullmark, Susanne: Aromaterapi för alla.
Artaromaförlaget 2006. |
U766 |
Griggs, Barbara: Helpful herbs for health and beauty.
Oxford, The Infinite Ideas Company Limited 2008. |
U773 |
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.
Emmaus, PA, Rodale 2009. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 06.10.2016 |
|
|