Urtekildens tips ved

ÅREKNUTER

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Åreknuter

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av åreknuter. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Åreknuter er blå og hovne vener like under huden og de dannes vanligvis i bena. Tilstanden oppstår når klaffene i venene blir svake, noe som fører til at blodet blir det stående i venene i stedet for å strømme tilbake til hjertet. Medvirkende årsaker til at åreknuter oppstår, kan være arv, alder, fedme, graviditet, forstoppelse, stillesittende liv og yrker hvor man står mye. Les mer om åreknuter.


Urter som kan anvendes ved åreknuter
 

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)

Innen naturmedisinen blir ekstrakter av hestekastanje brukt til behandling av åreknuter. Urten styrker åreveggene og øker elastisiteten i blodårene. Hestekastanje minsker også væskeretensjonen ved å øke kapillærårenes gjennomtrengelighet, og herved tillate gjenopptak av overskuddsvæske i kretsløpet. Alt dette bidrar til å dempe ødemer (opphovninger som skyldes opphopning av væske i venene), redusere betennelser i venene og stimulere blodsirkulasjonen. Hestekastanje er en av de mest effektive plantemedisinene til å styrke venekretsløpet i bena.

Hestekastanjepreparater er vanligvis standardisert til å inneholde 16-20 % av triterpensaponinet aescin eller 50 mg aescin per tablett eller kapsel. Gel eller krem for utvortes bruk inneholder vanligvis 2 % aescin. Ikke lag dine egne hestekastanjeprodukter, da urten er giftig og produktet kan bli vanskelig å dosere rett. I tillegg til å smøre på en lotion, salve eller gel (f.eks. Aesculaforce fra A. Vogel) som inneholder hestekastanje 3-4 ganger daglig, kan man innta 15-20 dråper tinktur av hestekastanje i ½ glass vann morgen og kveld. Tinkturen kan også brukes i fotbad eller omslag. Kliniske studier har vist at bruk av hestekastanje har forbedret kretsløpet i løpet av noen måneders behandling. Vær oppmerksom på at forstyrrelser i blodomløpet kan være tegn på alvorligere forhold, derfor er det viktig at man konsulterer lege for å finne ut hva som er problemet før man begynner med selvmedisinering med hestekastanje.

Ved anbefalte doser er ekstrakt av hestekastanje trygt å bruke, også over lengre tid. Personer med nyresykdommer bør unngå hestekastanjeterapi, likeså bør personer med leversykdommer også unngå ekstrakt av hestekastanje. Utvortes bruk av produkter med aescin er kjent å kunne gi utslett. Bruk ikke slike produkter på åpne sår eller forbrenninger. Siden ekstrakter av hestekastanje kan ha en mildt blodfortynnende virkning (muligens på grunn av kumarininnholdet i urten), er det best å unngå bruk sammen med aspirin eller blodfortynnende og antikoagulerende medisiner. Av samme årsak bør man stoppe bruken av hestekastanje et par uker før en operasjon.

Kilder:  M007, M053, U010, U019, U078, U160, U166, U226, U350, U353, U403, U425, U457, U464, U496, U532, U610, U706, U766, U773.


Virginiatrollhassel (Hamamelis virginiana)

I urtemedisinen blir virginiatrollhassel gjerne bare kalt trollhassel. Urten inneholder astringerende (oppstrammende) stoffer som gjør at urten kan brukes til behandling av forskjellige problemer knyttet til blodårene, som blåmerker og utvidete vener. Urten har også en styrkende og svakt smertestillende effekt. I form av salve eller krem brukes trollhassel til å dempe smerte, irritasjon og hevelse etter insektstikk, lindre ømme og verkende muskler, dempe smerten i åreknuter og årebetennelse, lindre kløe i hemoroider, stramme opp hudmusklene og fjerne ødelagte blodkar i huden. Trollhassel er spesielt effektivt ved smertefulle åreknuter. Salve eller krem med trollhassel smøres forsiktig på huden over åreknutene 2-3 ganger daglig. Alternativt kan man bruke like deler krem av ringblomst og trollhassel. I tillegg drikkes uttrekk eller tinktur av trollhassel. Uttrekket lages av to teskjeer tørkede blad som skal trekke i varmt vann i 10-15 minutter. Av tinktur (som er den mest effektive måten å innta urten på) tas 15-20 dråper i ½ glass vann 2-3 ganger daglig. Det er ingen advarsler mot utvortes bruk av blad eller bark, men ved innvortes bruk kan trollhassel gi urolig mage eller irritasjoner i magetarmkanalen. Overskudd av garvestoffer kan gi leverskader.

Kilder:  M007, U065, U099, U143, U160, U226, U259, U350, U425, U456, U457, U464, U610, U656, U727, U744.


Ruskus (Ruscus aculeatus)

Denne buskaktige planten har i folkemedisinen vært brukt i århundrer ved åreknuter, hemoroider og lignende. Planten inneholder noen stoffer (ruscogeniner) som både er betennelseshemmende og har sammentrekkende virkning på de utvidete blodårene. Urten har også et høyt innhold av vitamin C og andre stoffer som styrker åreveggene. Ruscogeniner er vist å være særlig effektive til behandling av hemoroider. Ruskuskonsentrat egner seg som middel til gjenoppbygging av utvidete blodårer, noe som gjør at åreknuter kan reduseres. Forebyggende kan det likeså bevare elastisiteten i unge årer.

Ruskusekstrakt brukes både inn- og utvortes. Ved innvortes bruk er en vanlig dosering er 20-40 dråper tinktur 2-3 ganger daglig, etter 2-3 kopper av en te daglig laget ved å trekke en teskje tørket urt i en kopp vann i 10-15 minutter. Alternativt tar man to til tre 500 mg kapsler med litt vann 2-3 ganger daglig. Advarsel: Ikke bruk ruskus innvortes hvis du lider av høyt blodtrykk.

Kliniske studier utført i Tyskland har vist at en krem med ruskus som smøres på leggene kan dempe opphovning av åreknuter under graviditet. Forskerne fant at ved å påføre en krem som inneholdt ruscogenin, samtidig som man brukte støttestrømper, resulterte i en gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene med 2,1 mm under graviditeten. Ved bare å bruke støttestrømper resulterte det i en utvidelse på 3,4 mm, og hvis man verken brukte kremen eller støttestrømper ga den en gjennomsnittlig utvidelse av åreknutene på 4,5 mm. Med andre ord eliminerte ikke behandlingen åreknutene fullstendig, men ruskuskrem og støttestrømper reduserte utvidelsen av åreknutene med halvparten, og blod som ble ledet bort fra dem økte med 90 %. Ruskuspreparater kan være vanskelige å skaffe i Norge.

Kilder:  U078, U098, U166, U350, U425, U457, U464, U512, U532, U706, U727, U766, U773.


Blåbær (Vaccinium myrtillus)

Personer som har problemer med blodårene, som for eksempel åreknuter og åreforkalkning, kan ha nytte av blåbær, da studier har vist seg at ekstrakter av blåbær kan virke beskyttende på skjøre blodårer og øke blodgjennomstrømningen særlig i de tynneste blodårene. Det er blåbærenes høye innhold av antocyaniner som bidrar til å styrke dannelsen av nye kapillærer i vev med nedsatt blodforsyning, og samtidig styrke de kapillærer som finnes i vevet. Dette gjør at inntak av blåbær kan være potensielt effektivt mot åreknuter, hemoroider og skjøre kapillærårer. Sørover i Europa er behandling med blåbærekstrakt mot plager som åreknuter og hemoroider hos eldre og gravide relativt vanlig. I en studie ga italienske forskere blåbærekstrakt til 47 personer med åreknuter, og symptomene bedret seg betraktelig. Man kan spise friske blåbær eller kjøpe blåbær i form av kosttilskudd i kapsel- eller tablettform.

Kilder:  U220, U226, U309, U345, U350, U353, U706, U773.


Legesteinkløver (Melilotus officinalis)

Ekstrakter av legesteinkløver brukes til å behandle symptomer på svekkelser i vener og lymfesystemet, og ved sprø kapillærårer. Det kan dreie seg om plager som åreknuter, kløe, leggkramper og akutt opptredende hemoroider. Det er urtens innhold av kumariner som er årsaken til at legesteinkløver kan brukes som middel mot blodpropp og åreknuter. For å lage et uttrekk, heller man kokende vann over 1-2 teskjeer tørket og knust urt, og lar det trekke i 5-10 minutter. Som terapi for åreknuter kan man drikke 2-3 kopper av ens lik urtete daglig. Advarsel: Man må ikke bruke legesteinkløver innvortes sammen med antikoagulerende midler. Store doser kan gi hodepine, svimmelhet og brekninger. Utvortes kan man bruke omslag med urten på hemoroider.

Kilder:  U078, U160, U093, U182, U195, U464, U512, U520, U610, U686.


Ryllik (Achillea millefolium)

Ryllik styrker kroppens vener samtidig som blodomløpet stimuleres. Derfor kan urten virke lindrende ved åreknuter, hemoroider, årebetennelse og trombose, samtidig som blodtrykket reduseres. Vask åreknutene med et avkjølt uttrekk av ryllik eller smør på rylliksalve 1-2 ganger daglig. Ved innvortes bruk, lager man et uttrekk av urten ved å la den trekke i varmt vann i 10 minutter. Av denne urteteen kan man drikke 2-3 kopper daglig i inntil 10 uker. Advarsel: Ikke bruk ryllik innvortes hvis du er gravid.

Kilder:  U003, U464, U727, U744.


Ringblomst (Calendula officinalis)

Ved åreknuter kan ringblomstsalve være til stor hjelp. Salven gnis inn regelmessig hver morgen og kveld, og det anbefales at man i tillegg bruker støttestrømper. Om kvelden bør føttene dusjes fra kneet og ned, først varmt, så kaldt for så å smøres inn med ringblomstsalve. Deretter bør man ligge med bena høyt en stund.

Kilder:  M007, U018, U065, U066, U099, U149, U344, U425, U464, U766.


Tempeltre (Ginkgo biloba)

Tempeltreprodukter styrker blodsirkulasjonen i hele kroppen, og de er særlig velegnet for eldre mennesker som lett fryser på hender og føtter. Urten hindrer blodpropper og fungerer som en antioksidant som tar hånd om frie radikaler, og er et utmerket middel mot åreforkalkning, høyt blodtrykk, angina og for å forebygge slag og hjerteinfarkt. Den har videre vist seg å kunne bedre synet, hørselen, balansen, humøret, åreknuter, leggsår og hemoroider. Urten kan også brukes utvortes ved hemoroider, åreknuter og leggsår. Kjøp ferdigpreparater med tempeltre og følg doseringsanvisningen på pakningen.

Kilder:  U003, U350, U532, U766. 


Hagtorn (Crataegus monogyna)

Blad, blomster og frukter av denne planten styrker og beskytter hele blodåresystemet, særlig de tynne blodårene, og øker styrken til musklene som omgir venene. Studier har vist at urtens kombinasjon av antioksidanter hjelper til å senke blodtrykket og hindre sammenklebing av blodplater. Hagtorn kan brukes i form av te, tinktur eller standardiserte ekstrakter. Vanlig dosering er inntil tre kopper te daglig (man trekker en teskje av urten i en kopp varmt vann i 10-15 minutter), eller 10-30 dråper tinktur inntil tre ganger daglig.

Kilder:  U457, U532, U766.


Gotu kola (Centella asiatica)

Flere undersøkelser har vist at ekstrakt fra denne asiatiske planten styrker bindevevet og den beskyttende sliren rundt blodårene og urten er derfor god mot kretsløpsforstyrrelser i bena, inklusive venøs insuffisiens, opphovna ankler og åreknuter. I en studie ble 94 personer med venøs insuffisiens enten gitt 60 mg asiatisk skjoldblad eller placebo, og etter to måneder kunne de som tok urten vise til betydelig bedre blodsirkulasjon og mindre opphovninger i bena. Forskerne konkluderte med at urten hadde styrket blodårene. Vanlig dosering av asiatisk skjoldblad er opptil åtte 400 eller 500 mg kapsler daglig, alternativt inntil tre kopper te daglig (en teskje tørket urt får trekke i en kopp varmt vann i 10-15 minutter), eller 20-40 dråper tinktur opptil to ganger daglig. Preparater med asiatisk skjoldblad kan være vanskelige å skaffe i Norge.

Kilder:  U350, U425, U532, U592, U656, U706, U766, U773.


Kjerringråd og andre råd ved åreknuter
 

Aromaterapi med eteriske oljer

Aromaterapeuter anbefaler å massere benene med en vegetabilsk olje tilsatt noen dråper av noen av følgende eteriske oljer: sypress, einerbær, lavendel, geranium, rosmarin, sitron og merian. De eteriske oljene skal blandes i en nøytral bæreolje før de smøres på huden, for eksempel hvetekimolje eller mandelolje. Stryk oljen forsiktig på leggene uten å bruke press to til tre ganger daglig, og husk at bevegelsene skal gå oppover (i retning hjertet). Husk at eteriske oljer aldri skal brukes innvortes.

Kilder:  U350, U648, U766.


Kosttilskudd

Vitamin C og E, og bioflavonoider som rutin og lecitin er viktige for at blodårene skal holde seg friske. Spis mye mat som er rik på vitamin C (f.eks. nyper og blåbær), eller ta vitamin C og E som kosttilskudd. Rå grønnsaker og frisk frukt anbefales.

Kilder:  U088, U457, U696.


Epleeddik med honning

Drikk et glass vann med 2 teskjeer epleeddik og 2 teskjeer honning i små slurker på fastende hjerte hver morgen.

Kilder:  U099, U295.


Unngå å stå lenge på harde underlag

For å forebygge åreknuter, og lindre symptomene hvis man allerede har fått dem, bør man unngå å stå lenge på harde underlag som betonggulv.

Kilder:  M023, U088, U300, U457, U610, U696.


Sitt med bena hevet

Legg bena opp så ofte som du kan mens du sitter. Sett en krakk, pute eller en lav stol foran stolen du sitter i og legg bena opp i over hoftehøyde. Da vil tyngdekraften gjøre at blodet strømmer lettere tilbake til hjertet, og ubehaget vil gå over eller i hvert fall avta. Man kan også stryke over leggene med hånden, nedenfra og oppover, for å hjelpe til å «tømme» årene. Man kan også få tyngdekraften til å arbeide for seg om natten, ved å heve fotenden av sengen noen centimeter. De som hjerteproblemer eller vanskeligheter med å puste om natten, bør snakke med en lege før de forandrer stillingen på sengen.

Kilder:  M003, M004, M023, U088, U300, U415, U457, U648, U696.


Gå turer

Å gå bedre styrken til venene i leggene. Hvis du sitter eller står mye, kan det skape problemer for bena fordi blodet har en tendens til å samle seg i leggene. Litt mosjon i løpet av dagen er derfor bra. Undersøkelser har vist at de som sitter mye stille er langt mer utsatt for åreknuter enn de som er aktive.

Kilder:  M004, M023, U088, U300, U415, U457, U610, U648.


Bruk støttestømper

Elastiske støttestrømper støtter de overflatiske benvenene og bedrer blodomløpet. Slike strømper hindrer at blodet samler seg i de små blodårene nærmest huden, men blir isteden skjøvet inn i de større og dypere årene, der det er lettere å få pumpet det tilbake til hjertet. Støttestrømper kan være ubehagelige å bruke, særlig når det er varmt ute. De er også dyre og kan være vanskelige å få på.

Kilder:  M003, M004, M023, U610.


Gå ned i vekt

Hvis du legger på deg, betyr det mer press på bena, og det er en av grunnene til at til at gravide kvinner ofte får åreknuter. Hvis du er overvektig bør du forsøke å gå ned i vekt. Passer man vekten, får man færre problemer med oppsvulmede årer.

Kilder:  M004, M023, U300, U457, U610.


Ikke røyk

Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom røyking og åreknuter. Forskerne konkluderer med at røyking kan være en risikofaktor for de som har åreknuter. Å røyke bare to sigaretter frigjør nok giftige stoffer til at det starter en nedbrytning av cellene i åreveggene. Hvis du har problemer med å slutte å røyke, bør du innta bioflavonoider fra sitrusfrukter for å minimere skadene på årene.

Kilder:  M004, U457.

 

Litt om åreknuter

Åreknuter er synlige, forvridde vener som ligger like under huden, hovedsakelig i bena. Normalt samler blodet i bena seg i de overfladiske venene like under huden. Disse venene tømmer blodet i dyptliggende vener gjennom såkalte perforantvener, og blodet blir ført tilbake til hjertet. De dype benvenene kan motstå trykket fra blodet fordi de støttes opp av omgivende muskler, og sammentrekninger i leggmusklene bidrar til å pumpe blodet i venene opp til hjertet selv når du står. Venene har enveisklaffer som hindrer blodet i å renne ned i bena igjen. Hvis klaffene i perforantvenene ikke lukker seg helt, flyter blodet tilbake til de overfladiske venene. Da de overflatiske venene har liten muskelstøtte, vil åreveggene ofte presses utover av trykket til det blodet som kommer tilbake, noe som får venene til å svulme opp og se forvridde ut. Venene avtegner seg som slyngende blå knuter på innsiden og baksiden av leggene og på innsiden av lårene. Slyngene oppstår ved at venene tøyes også i lengden. Åreknuter kan også forekomme som tynne mørkerøde «edderkoppårer», markerte karttegninger særlig på lår og legger hos middelaldrende kvinner. Når man får åreknuter, begynner det gjerne med at bena verker, særlig når man har stått svært lenge. Seinere hovner anklene opp, og til sist står venene ut nesten som drueklaser. På grunn av den dårlige blodforsyningen, kan tilstanden også føre til eksem eller åpne leggsår.

Åreknuter er en svært vanlig lidelse. Så mange som 20-30 % av alle voksne får åreknuter og tilstanden forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. Kvinner har vanligvis svakere årer enn menn og utvikler dessuten ofte åreknuter under svangerskap. I enkelte familier forekommer åreknuter hyppigere enn i andre. Selv om åreknuter kan være ubehagelige og se stygge ut, er de vanligvis ufarlige.

Åreknuter kan ha sammenheng med en medfødt svakhet i veneklaffene. Det kvinnelige hormonet progesteron, som får venene til å utvide seg, kan føre til åreknuter. Derfor er kvinner mer utsatt for åreknuter, særlig under svangerskap. Dessuten blir det ekstra trykk på venene i bekkenområdet under svangerskapet når livmoren stadig blir større. Andre faktorer som øker faren for åreknuter, er at man har et yrke som krever at man står mye og går lite over lang tid, at man foretar tunge løft, forstoppelse, overvekt, mangel på fysisk aktivitet, mangel på vitamin C og bioflavonoider, hormonerstatningsterapi og bruk av p-piller. Åreknuter kan også være knyttet til leversykdommer, svulster i magen og hjertefeil. Noen ganger skyldes åreknuter at en blodpropp blokkerer en dyp vene.

Kilder: M003, M004, M007, M011, M023, M053, U457, U648.


Kilder
M003 Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M004 Bjertnæs, Aage (redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine helseproblemer. 2. utgave.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997.
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M023 Sundar, Tom (red.): Familiens store helseleksikon.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2007.
M053 Briffa, John: Strutt av sunnhet. 12 nøkler til optimal helse.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2006.
U003 McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
U010 Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
U018 Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
U019 Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
U065 McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
U066 McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
U078 Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
U088 Vogel, A.: Den lille doktor.  Teufen, Verlag A. Vogel 1984.
U093 Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
U098 Vogel, Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.  Teufen, Forlag A. Vogel 1983.
U099 Stanway, Andrew: Naturlegen.  Oslo, Hilt & Hansteen 1995.
U143 Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
U149 Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U166 Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
U182 Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
U195 Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
U220 Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
U226 Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U259 Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
U295 Santelmann, Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U309 Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
U344 Antol, Marie Nadine: Healing Teas.  New York, Avery Publishing Group 1996.
U345 Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U353 McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
U403 Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
U415 Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
U425 Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
U456 Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U496 Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
U512 Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
U520 Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
U532 White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines!  New York, Signet 2002.
U592 Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
U610 Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.  Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004.
U648 Hoffmann, David: Herbal Prescriptions after 50.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007.
U656 Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
U686 Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
U696 Gladstar, Rosemary: Rosemary Gladstar's Herbal Recipes for Vibrant Health.   North Adams, Storey Publishing 2008.
U706 Pizzorno Jr, Joseph E, Michael T. Murray, Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine. Second Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier 2008.
U727 Chappell, Cherry: Grandma's Remedies. Traditional treatments from mustard poultices to rosehip syrup.  London, Random House Books 2009.
U744 Bilski Ullmark, Susanne: Aromaterapi för alla.  Artaromaförlaget 2006.
U766 Griggs, Barbara: Helpful herbs for health and beauty.  Oxford, The Infinite Ideas Company Limited 2008.
U773 Castleman, Michael: The New Healing Herbs.  Emmaus, PA, Rodale 2009.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 06.10.2016