Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KATTEMYNTE  

KATTEMYNTE
Nepeta cataria
 
ANDRE NORSKE NAVN
Legekattemynte. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Nepeta cataria L.
Cataria vulgaris Moench.

Det er flere arter i slekta Nepeta som kalles kattemynte. I tillegg til Nepeta cataria (som er den egentlige kattemynten), blir Nepeta racemosa (syn. Nepeta mussinii), Nepeta camphorata og Nepeta x faassenii også kalt kattemynte. Disse artene blir dyrket en del i urtehager, og dessuten brukt som prydplanter.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kattmynta.
DANSK:  Katteurt / Almindelig katteurt.
FINSK:  Aitokissanminttu / Kissanminttu.
ENGELSK:  Catnip / Catnep / Catmint / Cataria / Cat's play / Catwort / Field balm / Nip.
TYSK:  Katzenminze / Gewöhnliche Katzenminze / Katzenkraut / Silberminze.
FRANSK:  Cataire / Herb aux chats / Menthe des chats / Népéta chataire.
SPANSK:  Hierba gatera / Menta de gato.
KINESISK:  Chi-hsüeh-ts'ao.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kattemynte
Tegninger av kattemynte

BOTANISK BESKRIVELSE

Kattemynte er en flerårig, 40-100 cm høy, tett gråhåret og urt. Stenglene er opprette og vanligvis forgreinete. Bladene er 3-7 cm lange, grovt tannete, hvitaktige på undersiden og grågrønne på oversiden, ovale til avlangt ovale, med bladstilk.  Blomstene, som kommer i juli-august, er 6 mm lange og sitter i tallrike, tette kranser som danner en akslignende blomsterstand i toppen av hovedstengelen, men også på sidegreinene. Blomsterkronen er normalt hvit med røde prikker på underleppen. Kattemynte har en myntelignende duft og en bitter, brennende skarp smak. Det finnes ulike kultivarer av kattemynte, og disse kan variere i vekstform, blomsterfarge og sammensetning av den eteriske oljen. Blant planter som er viltvoksende i Norge er kattemynte nært beslektet med korsknapp (Glechoma hederacea, syn. Nepeta glechoma).

 
UTBREDELSE

Kattemynte har sin naturlige utbredelse i Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia. Arten har vært dyrket i Nord-Amerika, og har nå naturalisert seg der, likeså på mange andre steder i verden med temperert klima. Kattemynte har vært innført også til Norge og tidligere blitt dyrket som medisinplante, men holder nå på å forsvinne helt fra vår flora. Man kan finne planten i nærheten av bebodde steder og på avfallsplasser, men viltvoksende kattemynte er svært sjelden her i landet.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Nepetae catariae herba: Kattemynteurt. De overjordiske delene av planten (uten de mest vedaktige stenglene) benyttes som medisin. Planten samles når den står i blomst om sommeren og høsten. Plantematerialet tørkes for ekstraksjon av oljen, eller det brukes fint opphakket til tabletter, kapsler, flytende ekstrakter, tinkturer eller pulver. Når plantematerialet er tørt har det en skarp, balsamlignende smak og en kraftig og skarp duft som minner om sitronmelisse. Tørket kattemynte brukes ellers til urtete, gjerne sammen med andre urter. Siden hovedvirkestoffet i urten er en eterisk olje må trekke under lokk, og aldri koke, for da forsvinner det meste av den medisinske effekten til teen. Tørkede blad av kattemynte kan anvendes som fyllstoff i tøyleker for katter, som elsker lukten av kattemynte. Friske unge blad kan plukkes og brukes i mat.

 
INNHOLDSSTOFFER

Kattemynte inneholder 0,2-0,7 % eterisk olje (som inneholder monoterpenene alfa- og beta-nepetalakton, epi-nepetalakton, 5,9-dehydronepetalakton, karavakrol, citronellol, nerol, geraniol, pulegon, thymol, karyofyllen og nepetalinsyre), iridoider (inkl. epideoxyloganinsyre og 7-deoxyloganingsyre), garvestoffer og rosmarinsyre. Den beroligende virkningen til kattemynte tilskrives nepetalaktonene, som ligner det beroligende stoffet man finner i legevendelrot (Valeriana officinalis). Nepetalakton og nepetalinsyre er vist å signifikant øke søvnlengden hos mus.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og bitter / Kjølig og tørr.

Kattemynte er et aromatisk bittermiddel med skarp smak. Urten virker avkjølende, svettedrivende, febersenkende, avslappende, beroligende, angstdempende, søvndyssende, nervestyrkende, krampeløsende, smertestillende, urindrivende, antiseptisk, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, fordøyelsesfremmende, mageregulerende, stoppende ved diaré, demper tarmgassproduksjonen, svakt menstruasjonsdrivende, magestyrkende, slimløsende og hostebefordrende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urten kan brukes ved feber, forkjølelse, influensa, tette luftveier, luftrørskatarr, astma, bronkitt, hoste, kikhoste, krupp, sår hals, bihulebetennelse, appetittløshet, nervøse fordøyelsesplager, urolig mage, mageknipe, tarmgass, kolikk (særlig barnekolikk), kvalme, diaré hos barn, hodepine som skyldes fordøyelsesproblemer, stresshodepine, migrene, søvnløshet, angst, rastløshet, spenninger, stress, hyperaktivitet, ADHD, forsinket eller uteblitt menstruasjon, menstruasjonssmerter, PMS, meslinger og vannkopper.

Utvortes kan man smøre inn hodebunnen med et uttrekk mot hodebunnsirritasjon, og bladene og blomstertoppene kan moses til et grøtomslag som legges på blåmerker, hemoroider, kutt, saktehelende sår, skrubbsår, skader, insektstikk, hudirritasjoner, gikt og leddbetennelser. Kombinert med andre urter som nellik og sassafras var kattemynte tidligere brukt ved tannpine.

 
 
KATTEMYNTE

Det vitenskapelige slektsnavnet Nepeta skal komme av byen Nepeti i Italia, hvor kattemynte en gang i tiden ble dyrket. Artsnavnet cataria kommer fra det latinske ordet catari, som betyr "fra katten". Dette gjenspeiler den spesielle tiltrekningen som planten har på katter.

Det synes som om kattemynte virker berusende og nærmest som et afrodisiakum på mange katter. De spiser planten og ruller seg i den med stort velbehag. Innholdsstoffet som er ansvarlig for denne effekten antas å være actinidin, et iridoidglykosid som ligner det som finnes i legevendelrot (Valeriana officinalis). Tørkede blad kan sys inn i en liten tøypose og gis til katten som leke, noe den ofte setter stor pris på.

Forskning har vist at omkring en tredjedel av kattene overhodet ikke reagerer på kattemynte. Det kan synes som om kattemyntereaksjonen er genetisk bestemt, og blir overført gjennom et dominant gen. Katter som mangler dette bestemte genet reagerer ikke på kattemynte. Et gammelt engelsk ordtak sier om kattemynteplanten at ”If you set it, the cats will eat it. If you sow it, the cats don't know it”. Det synes faktisk å være noe i dette, da planter som flyttes, ofte blir ødelagt av katter hvis de ikke beskyttes, mens kattene ikke bryr seg om planter som har vokst opp fra frø på voksestedet. Slike frøformerte planter bryr de seg bare om når planten er i ferd med å visne, eller når urtens spesielle duft frigjøres under høsting eller flytting.

Sitronkattemynte (Nepeta cataria ’Citriodora’) er en kultivar som har sitronduftende blad, noe som gjør den mer attraktiv for mennesker og mindre tiltrekkende på katter. Kattemyntehybriden Nepeta x faassenii er en populær prydplante som ofte brukes som kantbeplantning, og også denne har mindre virkning på katter.

Tradisjonell bruk av kattemynte

Kattemynte har vært dyrket i århundrer, og har vært brukt både som medisin og i matlagingen. Urten var en av de viktigste medisinplantene i middelalderens klosterhager. Etter at urten ble introdusert til Nord-Amerika, har de innfødte der adoptert urten for behandling av forkjølelser, feber og en rekke andre tilstander. Omslag av knuste kattemynteblad er blitt påført ledd ved revmatisme og betennelser for å lette smerten, på såre bryst hos ammende, og på nakken ved betente mandler.

Kattemynte blir også i våre dager brukt i urtemedisinen, men i mindre grad enn tidligere, og nå hovedsakelig til behandling av feber, forkjølelser, fordøyelsesplager og hodepine.

En god urt ved luftveisplager

Inntatt som varm urtete øker kattemynte svetteutskillelsen slik at feberen synker, samtidig som urten bidrar til å løse opp tette luftveier. Det gjør at kattemynte kan virke bra ved luftveissykdommer som sår hals, forkjølelse, influensa, hoste, bronkitt, astma, krupp og bihulebetennelse. Ved forkjølelse og influensa kan kattemynte gjerne brukes sammen med ryllik (Achillea millefolium) og svarthyllblomst (Sambucus nigra). Tidligere ble kattemynte røkt for å lindre kronisk bronkitt, men dette kan forårsake en hallusinogen virkning. Kattemyntens milde hallusinogene effekt ble utnyttet av hippier på 1960- og 1970-tallet. Når den inntas i store mengder er den eteriske oljen i kattemynte kjent for å virke undertrykkende på sentralnervesystemet. Den desinfiserende virkningen gjør at kattemynte er brukbar ved hudproblemer, særlig ved sykdommer med utslett, som f.eks. meslinger og vannkopper.

Kattemynte har avslappende og søvndyssende virkning

For barn er urten fin fordi den avslappende og beroligende virkningen demper rastløshet, samtidig som barnet blir søvnig. Urten brukes i teblandinger til behandling av nervøse forstyrrelser, nevroser, stresshodepine og migrene. På grunn av den mildt beroligende virkningen har kattemynte nylig blitt foreslått brukt ved behandling av ADHD (hyperaktivitet) hos barn.

God for fordøyelsen

Kattemynte virker også godt på fordøyelsessystemet, hvor den lindrer spenninger, kolikk, luftplager og magesmerter. Urten er derfor utmerket å bruke til spedbarn som plages av luft i magen og kolikk, og som derfor har vanskelig for å sovne. Kattemynte er i det hele tatt velegnet ved fordøyelsesplager hos både barn og voksne, særlig slike lidelser som er stressrelaterte. Den kan dempe kvalme, og garvestoffene i urten gjør den til et utmerket middel mot diaré, særlig hos barn.

Kattemynte ved kvinneplager

Kattemynte har en avslappende virkning også på livmoren. Urten kan derfor brukes for å lindre menstruasjonssmerter, så vel som premenstruelle spenninger (PMS). Den kan også brukes for å regulere menstruasjonen, både ved forsinket og uteblitt menstruasjon.

Utvortes bruk av kattemynte

Har man irritasjon i hodebunnen, kan man smøre den inn med et varmtvannsuttrekk av kattemynte. Garvestoffene i urten virker sårhelende og stanser blødninger. Friske blad og blomstertopper kan moses til et grøtomslag som legges på huden ved blåmerker, hemoroider, kutt, saktehelende sår, brannskader, insektstikk og hudirritasjoner. Ved tannpine kunne man tygge på noen blad av kattemynte for å dempe smerten. En urtete av kattemynte er blitt anbefalt som øyevask ved øyebetennelser, blodskutte øyne og allergier. Tradisjonelt har man brukt et liniment med kattemynte ved artritt og revmatisme, men det finnes ingen vitenskapelige studier som kan bekrefte at dette virkelig har noen effekt.

Annen bruk av kattemynte

Den eteriske oljen fra kattemynte er et effektivt insektavskrekkende middel, særlig mot mygg. Urten kan også skremme bort skadeinsekter hvis den plantes sammen med hageplanter og grønnsaker. Den avskrekkende virkningen skyldes innholdet av nepetalakton i den eteriske oljen. I følge en svensk kilde gned man tidligere inn bikuber med kattemynte for å lokke bisvermer dit, og blomstene til kattemynte er dessuten en svært god nektarkilde for biene. Man mente også at kattemynte kunne holde mus borte fra kubene. De tørkede bladene av kattemynte beholder lukten lenge og kan brukes i potpurri.

Kattemynte som magisk plante

I magiske kretser blir kattemynte sett på som en urt som inviterer til mer kjærlighet i livet, som får deg til å smile mer og som øker sjansene for godt hell. Når du strør litt tørket kattemynte rundt om i rommene i huset, vil gjestene bli gladere, noe du selv også blir. Og noen venner som du ikke har sett på lenge, vil kanskje dukke opp. For å bli mer strålende og tillate din indre skjønnhet å skinne, skal du lage en te av tørket kattemynte og tilsette badevannet. Det sies at kattemynte er en god urt for personer som ikke liker å meddele seg, som ikke vil utlevere sine følelser, og som aldri klager.

Kattemynte til mat og drikke

Unge blad av kattemynte kan brukes i salater, sauser og stuinger, eller man kan bruke dem til å gni inn kjøtt med før det kokes for at det skal få en fin myntesmak. I tida før kinesisk te ble en populær drikk i Vesten, var kattemynte mye brukt til en velsmakende urtete, og det kan vi jo fremdeles benytte urten til.

Anvendelse og dosering

Urtete av kattemynte lages ved å helle en kopp kokende vann over to teskjeer tørket urt og la det trekke i 10-15 minutter under lokk før urten siles fra. Denne teen kan drikkes mellom måltidene inntil tre ganger daglig, eller en halv time før sengetid som mildt beroligende innsovningsmiddel. Har man tilgang på flytende ekstrakt eller tinktur, kan doseringen være 2-4 ml flytende ekstrakt (1:1 i 25 % etanol), eller 3-6 ml tinktur (1:5 i 25 % etanol), inntatt tre ganger daglig.

Dyrking av kattemynte

Kattemynte trives på noe kalkholdig jord på lysåpne voksesteder. Arten kan formeres med frø som sås om høsten (spirer best etter kuldebehandling), ved deling om våren eller høsten, eller med myke stiklinger om sommeren. Frøplantene vokser raskt og de kan blomstre allerede første sommeren.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Kattemynte kan ha mildt livmorstimulerende virkning og bør unngås under graviditet og amming. Før man bruker kattemynte ved gynekologiske problemer må den underliggende årsaken til problemet være kartlagt av lege. Bortsett fra det som er nevnt, er det ingen kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Bivirkninger ved overdosering kan være hodepine, illebefinnende, kvalme og oppkast. Vær oppmerksom på at effekten av alkohol og beroligende midler kan øke ved samtidig bruk av kattemynte. Å røyke kattemynte sies å kunne gi en mildt hallusinogen virkning.

 

Flere bilder av kattemynte
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Cech, Richo: Making Plant Medicine.  Williams, Oregon. Horizon Herbs 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.  Washington D.C., National Geographic 2006.
Gregg, Susan: The Complete Illustrated Encyclopedia of Magical Plants.  Beverly, Massachusetts, Fair Winds Press 2008.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 02.10.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn