Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TUNBALDERBRÅ  

TUNBALDERBRÅ
Lepidotheca suaveolens
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lepidotheca suaveolens (Pursc) Nutt.
Chamomilla suaveolens (Pursh.) Rydb.
Matricaria matricarioides Port. ex Britt.
Matricaria suaveolens (Pursh) Buch.
Matricaria discoidea DC.

Det vitenskapelige navnet på tunbalderbrå som er brukt her, er det navnet som anvendes i Lid og Lid: Norsk flora 2005. I de fleste urtebøker og eldre floraer brukes Chamomilla suaveolens eller Matricaria matricarioides som vitenskapelig navn på planten.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gatkamomill.
DANSK:  Skive-Kamille.
ISLANDSK:  Gulbrá, Hlaðkolla.
FINSK:  Pihasaunio.
ENGELSK:  Pineapple mayweed, Pineapple weed, Wild chamomile, Rayless mayweed.
TYSK:  Strahlenlose Kamille.
FRANSK:  Matricaire fausse camomille, Matricaire discoïde, Matricaire sans ligules.
SPANSK:  Manzanilla bastarda.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tunbalderbrå

BOTANISK BESKRIVELSE

Tunbalderbrå er en ettårig urt som kan bli ca. 20 cm høy. På samme måte som den nærbeslektede arten kamille (Chamomilla recutita), har hele planten en aromatisk duft. Stilken er opprett, rikt forgreinet og har mørkegrønne, snaue blad som er 2-3 ganger fjærdelte med trådaktige avsnitt. Urten blomstrer fra juli til september. Blomsterkurvene er kortskaftede, 5-8 mm brede og mangler randkroner. Kurvdekkblad i to eller flere lag, med fargeløs hinnekant. Enkeltblomstene er gulgrønne og rørformede, med fire fliker.

 
UTBREDELSE

Tunbalderbrå er trolig opprinnelig hjemmehørende i nordøstlige Asia, men etablerte seg i Nord-Amerika for lenge siden og ble innført derfra til Europa på 1800-tallet. I vår verdensdel spredte urten seg raskt og er nå blitt et ugras over store deler av Europa. I Norge er urten vanlig over hele landet, men finnes mest i lavlandet. Den vokser på mange slags jordtyper og finner seg godt til rette på dyrka mark, brakkmark, stier, veiskjæringer, veikanter, gårdstun og enkelte ganger i tangvoller. Planten tåler mye tråkk.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Tørkede eller friske blomster kan brukes til urtete. Hele den blomstrende planten kan anvendes utvortes som omslag. Urten samles når den står i blomst om sommeren og tørkes for seinere bruk.

Tunbalderbrå er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Tunbalderbrå inneholder garvestoffer, glykosider, bitterstoff og en eterisk olje som minner om den som finnes i kamille. Oljen er grønnaktig av farge, og ikke blå som hos kamille.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Ormemiddel, krampeløsende på magen, demper tarmgassproduksjonen, mildt beroligende. Utvortes kløedempende, lindrende og sårhelende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes ved innvollsorm, fordøyelseskramper, magesmerter, tarmgass, halsbrann, forkjølelse, influensa og menstruasjonskramper. Utvortes som omslag eller vask ved insektstikk, hudbetennelser, solbrenthet, sår og kløe.

 
OMTALE AV TUNBALDERBRÅ

Innledning

Tunbalderbrå har tradisjonelt blitt brukt blant de innfødte i Nord-Amerika, innvortes som te ved magesmerter, tarmgass og forkjølelser, og som lindrende middel ved menstruasjonskramper og forløsninger. Utvortes har tunbalderbrå blitt brukt til vask ved sår og kløe.

Tunbalderbrå ligner kamille

Tunbalderbrå er nært beslektet med kamille (Matricaria recutita), og urten kan brukes på samme måte som denne, men er mindre betennelseshemmende. Planten har en viss krampeløsende og fordøyelsesfremmende virkning, men denne er langt dårligere enn for kamille, og urten kan derfor ikke brukes som fullgod erstatning for kamille. Det er mindre innhold av eterisk olje i tunbalderbrå enn i kamille, men urten har likevel en kraftig og heller ubehagelig lukt.

På samme måte som kamilleblomster, kan blomstene av tunbalderbrå gi en relativt velsmakende te som er brukbar til å roe en nervøs mage og til å avhjelpe halsbrann, fordøyelseskramper og gassdannelse etter at man har inntatt dårlig mat eller en lite heldig matkombinasjon. Urten kan også brukes ved plager i åndedrettssystemet, som forkjølelse og influensa. Omslag med planten, eller et uttrekk av planten i vann eller olje, kan påføres utvortes som et lindrende og betennelseshemmende middel ved sår, insektstikk, kløe, hudbetennelser, solbrenthet og tilsvarende plager. Man kan også gurgle seg med en sterk urtete av tunbalderbrå ved plager i munn og hals. Planten virker ellers insektavskrekkende og tørkede blomster kan brukes til å skremme bort insekter.

Middel mot innvollsorm

Tunbalderbrå har imidlertid en spesiell egenskap, den kan nemlig fungere som et ormemiddel. Den franske urtelegen Leclerc fant at alvorlige infeksjoner av barneorm hos soldater bedret seg umiddelbart når de ble gitt blomster av tunbalderbrå. Andre forfattere har bekreftet dette og det er rapportert at urten også virker på andre typer innvollsorm, men her kreves mer intensiv behandling med inntak både gjennom munnen og som klyster. Enkle doser og kortvarig behandling synes i slike tilfeller å være mindre effektiv. Behandling av innvollsorm med tunbalderbrå har imidlertid den fordelen, sammenlignet med bruk av reinfann (Tanacetum vulgare), at urten er helt uskadelig.

Ved innvollsorm bør tunbalderbrå brukes regelmessig, gjerne i form av en kopp urtete laget av 2 teskjeer blomster, hver morgen og kveld i fire til seks uker. Teen bør trekkes i 10 minutter før den siles og drikkes slurkvis. Den må gjerne kombineres med et avføringsmiddel, f.eks. sennes (Cassia senna), da innvollsormen blir skadet, men ikke drept av teen og man trenger et middel for å få den raskt ut av tarmsystemet. Ved alvorlige infeksjoner kan det også være aktuelt å bruke urteteen (gjerne laget noe sterkere) som klyster. Bruken av klyster avsluttes når infeksjonen ikke lenger er massiv, men man bør fortsette å drikke teen i tre til fire uker.

Tunbalderbrå kan spises

Blomsterhodene på tunbalderbrå kan spises, enten rå eller kokte. Bladene kan også spises, men de har en tendens til å være bitre. De tørkede blomstene kan brukes til å lage en urtete, som smaker som ananas.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

I tilgjengelig litteratur har jeg ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om bivirkninger og kontraindikasjoner knyttet til bruk av tunbalderbrå. Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte kan få allergiske reaksjoner av planter i kurvplantefamilien, og det kan også gjelde for tunbalderbrå.

 

Flere bilder av tunbalderbrå
LITTERATUR
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.  New York, Houghton Mifflin Company 1990.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Tilford, Gregory L.: Edible and Medicinal Plants of the West.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1997.
Tilford, Gregory L.: From Earth To Herbalist.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1998.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 08.09.2016