SMØRBUKK |
Hylotelephium maximum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Skopuss, huskål, feidebokk, hårvokster, kalvedans. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Hylotelephium
maximum (L.) Holub |
Sedum telephium
spp. maximum (L.) Krock. |
Sedum telephium L. |
Sedum maximum (L.)
Suter |
Sedum latifolium
Bertol. |
Hylotelephium
telephium (L.) H. Ohba |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kärleksört
/
Vanlig kärleksört / Fetblad. |
DANSK: Sankthansurt / Almindelig
sankthansurt. |
ISLANDSK:
Völvuhnoðri. |
FINSK: Isomaksaruoho. |
ENGELSK: Orpine
/ Orphine / Sedum / Sedum live-forever /
Livelong / Life everlasting. |
TYSK: Grosse
Fetthenne / Mauerpfeffer / Tripmadam. |
FRANSK: Grand orpin / Herbe aux amours
rudes /
Herbe aux charpentiers. |
SPANSK: Hierba
callera. |
|
FAMILIE |
Bergknappfamilien (Crassulaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Smørbukk er en
flerårig, grågrønn urt som kan bli inntil 50 cm høy. Planten har en
kort og tykk jordstengel hvor det sitter en rekke saftige, avlange,
halvt gjennomskinnelige rotknoller som fungerer som vannmagasin. Det
er vanligvis ca. 10 slike løkformede birøtter under hver plante.
Stenglene er snaue, ofte rødaktige, opprette og har tykke og
kjøttfulle blad som sitter i kranser, motsatt eller spredt. De flate
bladene er 5-8 cm lange, har rund eller avlang form og tannete kant.
Smørbukk blomstrer fra juli til september, og de små gulhvite eller
litt grønnlige (sjelden rødlige) blomstene sitter i tette
halvskjermer fra de øvre bladhjørnene. Hver blomst har 3-5 mm lange
kronblad.
Den eneste
viltvoksende planten i Norge som kan forveksles med smørbukk, er
rosenrot (Rhodiola rosea), men
smørbukk vokser grovt sett i de områdene av landet hvor rosenrot
ikke finnes. De to artene blomstrer også til forskjellig tid på
året. |
|
|
UTBREDELSE |
Smørbukk er vidt
utbredt i Europa, i tempererte deler av Asia og i Nord-Amerika. I
Norge er arten mest vanlig på Østlandet, men er også utbredt langs
kysten av Sørlandet og Vestlandet nord til Bergen. Spredte
forekomster finnes også lenger nordover langs kysten. Med sine tykke
og saftfulle blad og rotknoller, er smørbukk tilpasset å vokse på
tørre voksesteder. Planten finnes oftest på åpen, næringsrik og
steinete jord, og trives på solvarme bergskrenter, strandvoller,
steinmurer og jernbaneskråninger. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Både bladene og de
saftfulle birøttene har vært brukt i folkemedisinen og til mat.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Smørbukk inneholder
et aromatisk glykosid (telefiin), organiske syrer, garvestoff, slim
og vitamin C.
Bladene inneholder rikelig med verdifulle proteiner, og friske røtter
inneholder ca. 10 % næringsrike karbohydrater. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Nærende, avkjølende,
smertestillende, sammentrekkende, sårhelende og stoppende ved diaré. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
I folkemedisinen
ble urten tidligere brukt ved stranguri, betennelser, kviser, vorter,
liktorner, hemoroider, sår, forbrenninger og diaré. |
|
|
|
|
SMØRBUKK |
Smørbukk anvendes
ikke i våre dagers urtemedisin, men ble i tidligere tider brukt en
del i folkemedisinen. Frisk plantesaft kunne inntas ved smertefull
vannlating med urin som kommer dråpevis (stranguri), og de knuste
bladene ble brukt på betennelser på fingrene og på kviser, vorter,
liktorner og hemoroider. Friske knuste blad har blitt lagt på som
lindrende middel på sår og brannskader.
Mot hemoroider kunne
smørbukk anvendes som en amulett. Det skulle være like mange knoller på
roten som det var hemoroider, og roten skulle henge på ryggen mellom
skulderbladene til den var tørket helt inn. Men mer effektivt var det
trolig å knuse roten og blande den med smør til en salve som kunne
smøres på hemoroidene ved behov.
I folkemedisinen ble
smørbukk enkelte ganger brukt som en avkjølende, smertestillende og
sårhelende urt på betente skader og forbrenninger. På samme måte som med
groblad (Plantago major), ble det i
England sagt at undersiden av bladene kunne trekke ut forurensninger fra
såret, mens oversiden fremskyndet helingen.
Siden smørbukk har
sammentrekkende virkning, har den vært brukt innvortes for å stanse
diaré. Man lagde et avkok av bladene i melk og inntok ½ dl av dette 3-4
ganger daglig. Dette avkoket skulle også virke stimulerende på
nyrefunksjonen.
Smørbukk som spådomsurt
Smørbukk har i
folketroen vært brukt som sannsiger i kjærlighetsaffærer (jfr. det
svenske navnet kärleksört), og har i så måte vært tillagt overnaturlige
krefter. Planten holder seg frisk lenge etter at den er plukket, og hvis
man ga hverandre en smørbukk som et kjærlighetstegn, var det ingen fare
med relasjonen så lenge plantene holdt seg friske. En metode for å finne
ut om et forhold ville vare, var å henge opp to eksemplarer av planten
et stykke fra hverandre i taket. Hvis plantene etter en tid vendte seg
mot hverandre, var det et godt tegn. Men om en av dem vendte seg bort,
eller ennå verre, hvis begge vendte seg fra hverandre, var det ikke mye
håp for forholdet. Man trodde også at død kjærlighet kunne gjenoppvekkes
hvis man fikk den som hadde "sloknet" til å berøre en smørbukkplante.
Smørbukk kan spises
Både bladene og røttene
av smørbukk er spiselige og kan brukes som mat. Bladene plukkes
forsiktig av plantene slik at man ikke forstyrrer rota, da det kan være
fort gjort å utrydde planten lokalt. Bladene kan spises friske eller
kokes i supper, men det kan være lurt å legge dem i vann et par timer
først for at den litt stramme smaken skal mildnes. De kan også stekes i
fett og brukes som grønnsak til fisk. Smørbukkblad er næringsrike, slik
at de i nødssituasjoner kan være temmelig verdifulle som mat. De
inneholder mye nyttig protein, i tillegg til vitamin C.
Også de knollformede
birøttene kan brukes som mat, men det er sjelden smørbukk forekommer så
rikelig at det er forsvarlig å grave dem opp. Knollene kan spises kokt
som en rotgrønnsak, eller skjæres i skiver, tørkes og males til mel.
Også rotknollene bør forvelles før de tilberedes for å få bort litt av
den beske smaken. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det foreligger ingen
opplysninger om kontraindikasjoner eller bivirkninger når smørbukk
brukes i moderate mengder som mat eller medisin. |
|
|
Flere bilder av
smørbukk |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bergmark,
Matts: Læge-urter og urte-te. Om folkemedicinens lægeplanter.
København, Rosenkilde og Bagger 1965. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Hatfield, Gabrielle:
Hatfield's Herbal. London, Allen Lane 2007. |
Holmboe,
Jens: Gratis mat av ville planter.
Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri 1941. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 5. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo &
Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora. Oslo. Gyldendal
Norsk Forlag AS 2007. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Paine, Angela: The Healing
Power of Celtic Plants. Hants, O Books 2006. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.08.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|