Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FEBERHJORTETRØST  

FEBERHJORTETRØST
Eupatorium perfoliatum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Amerikansk hjortetrøst.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Eupatorium perfoliatum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Amerikansk hjorttröst.
DANSK:  Skålhjortetrøst, Amerikansk hjortetrøst, Hjertebladet hjortetrøst.
ENGELSK:  Boneset, Common boneset, Wood boneset, Thoroughwort, Thoroughwax, Agueweed, Crosswort, Eupatorium, Feverwort, Indian sage, Sweating plant, Teasel, Vegetable antimony.
TYSK:  Wasserhanf, Durchwachsener Wasserhanf, Durchwachsener Wasserdost.
FRANSK:  Herbe a la fievre.
SPANSK:  Eupatorio.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av feberhjortetrøst

BOTANISK BESKRIVELSE

Feberhjortetrøst er en hardfør, flerårig urt som blir fra 50 til 150 cm høy. Den har opprette, runde og lodne stengler som er forgreinet øverst. Bladene sitter parvis, er 10-20 cm lange, lansettformede og ender i en smal spiss. Bladparene er sammenvokst ved basis, slik at det ser ut som stengelen vokser gjennom bladene. Bladene er mørke grønne og ruglete på oversiden, bomullsaktige på undersiden. De er fulle av små, skinnende gule harpikskjertler som er synlige på undersiden. Blomsterstandene består av 10-16 små, hvite eller sjelden blå blomster, som sitter i en tett og flat skjerm. Blomstringen skjer fra juli til september. Feberhjortetrøst har en bitter og astringerende smak.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Hjemmehørende i de østlige delene av Nord-Amerika, fra Quebec til Manitoba og sørover til Florida og Texas. Feberhjortetrøst foretrekker åpne, fuktige, gjerne myrlendte voksesteder. Planten er enkel å dyrke og den kan formeres med frø som sås om våren, eller ved deling av roten om høsten.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Eupatorii perfoliati herba: De overjordiske delene av feberhjortetrøst. Plantene skjæres ned når de står med blomsterknopper og tørkes for seinere bruk. Feberhjortetrøst anvendes til varme eller kalde urteteer, og i kapsler, flytende ekstrakter eller tinkturer. Kalde uttrekk er styrkende og mildt avførende, mens varme uttrekk er mer svettedrivende. Røttene og rotstokkene graves opp om høsten og tørkes for bruk i avkok og tinkturer. Plantematerialet som brukes til medisin, høstes hovedsakelig fra viltvoksende planter.

Det homeopatiske middelet Eupator (eller Eupatorium per.) blir laget av feberhjortetrøst ved å trekke de friske overjordiske delene av planten i alkohol, og så potensere uttrekket.

Feberhjortetrøst er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER

Seskviterpenlaktoner (eupafolin, euperfolitin, eufoliatin, eufoliatorin, euperfolid, eucannabinolid og helenalin), immunstimulerende polysakkarider (hovedsakelig 4-O-metylglucuroxylaner), flavonoider (quercitin, kaempferol, hyperosid, astragalin, rutin, eupatorin m.fl.), diterpener (dendroidininsyre, hebenolid), triterpener, fytosteroler (sitosterol, stigmasterol), garvestoffer og små mengder eterisk olje. Den immunmodulerende virkningen skyldes de vannløselige polysakkaridene, men blir trolig også fremmet av bitterstoffene (seskviterpenlaktonene og diterpenene).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Feberhjortetrøst er en bitter, kald, tørr og astringerende urt som virker svettedrivende, febersenkende, slimløsende, krampeløsende, blodåreutvidende, galledrivende, fordøyelsesfremmende, avførende, brekningsfremkallende, stimulerende, styrkende og immunstimulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved virusinfeksjoner og bakterieinfeksjoner, ved feber, influensa, malaria, forkjølelse, hoste, akutt bronkitt, luftveiskatarr, tett nese, hudsykdommer, revmatisme, artritt, appetittløshet, dårlig fordøyelse (dyspepsi), forstoppelse og innvollsorm.

 
OMTALE AV FEBERHJORTETRØST

Tradisjonell bruk av feberhjortetrøst

Feberhjortetrøst har i århundrer blitt benyttet av de nordamerikanske indianerne mot febersykdommer og malaria, en anvendelse som de europeiske nybyggerne raskt tilegnet seg. Urten var faktisk en av de mest brukte medisinene blant nordamerikanske indianere og på 1800-tallet spilte den en stor rolle ved behandling av hoste og forkjølelser. Feberhjortetrøst var oppført i den amerikanske farmakopéen fra 1820 til 1945 og var opplistet i National Formulary fra 1926 til 1950, begge bøkene var standard referanseverker for apotekerne. Bruken av urten avtok imidlertid etter at penicillin ble allment tilgjengelig. Feberhjortetrøst ble introdusert til Europa allerede i 1699, men i vår del av verden har det vært vanligere å bruke hjortetrøst (Eupatorium cannabinum).

En svettedrivende og febersenkende urt

Planten er først og fremst interessant som et immunstimulerende, svettedrivende og febersenkende middel ved forkjølelse, influensa og andre luftveisinfeksjoner. Det engelske navnet boneset viser til plantens bruk ved en heller kraftig influensaepidemi som kalt "break bone fewer". Når forkjølelses- og influensasesongen nærmer seg, kan planten ha en uvurderlig virkning ved å lette hoste, og den hjelper også til med å løse opp slim i luftveiene slik at det blir lettere å hoste opp. Krampeaktig hoste kan enkelte ganger være så voldsom at ribbein knekker. Ved slik hoste kan man drikke en liten kopp varm te av feberhjortetrøst hvert kvarter inntil hosten gir seg. Man kan gjenta dette så ofte som det trengs og hver gang vil man trenge mindre te for å undertrykke hostingen.

Som influensamiddel drikkes urteteen så varm som man klarer, for da frambringer den sterk svetting og før eller seinere tømming av tarmene. Ved å frembringe svetting blir giftstoffer skilt ut gjennom huden og feberen senkes. Feberhjortetrøst kan ved febersykdommer gjerne kombineres med andre urter, som ryllik (Achillea millefolium), svarthyll (Sambucus nigra), ingefær (Zingiber officinale) eller kayenne (Capsicum frutescens). Dyrestudier har vist at både seskviterpenlaktonene og polysakkaridene i feberhjortetrøst har immunstimulerende virkning, noe som støtter den tradisjonelle bruken av urten til å behandle influensa. Polysakkaridene har en interferonvirkning og stimulerer aktiviteten til både B- og T-lymfocyttene. Interferon er et protein som blokkerer formeringen av virus, bakterier, protozoer og tumorer.

En god urt ved fordøyelsesplager

En te laget av den tørkede urten, er i små doser et godt middel ved appetittløshet og dårlig fordøyelse (når det ikke foreligger sår i fordøyelseskanalen) og ved magelidelser av nervøs opprinnelse. Den virker på fordøyelsen bl.a. gjennom å stimulere til økt produksjon og utskilling av galle. Feberhjortetrøst er en svært bitter plante og det er et tegn på at urten kan være god ved leverproblemer og til å rense leveren.

Inntatt som kald te i små doser, virker feberhjortetrøst som et mildt avføringsmiddel. Hvis du har forstoppelse, kan en sterk te av urten brukes som et eksplosivt avføringsmiddel, men dette må gjøres med forsiktighet og bare av ellers friske mennesker. Drikk en liten kopp med te, og hvis dette ikke gir resultater i løpet av et par timer, inntar man en kopp til. Denne sterke teen kan brukes for å rense tarmene. Inntak av større doser av feberhjortetrøst kan imidlertid forårsake kvalme og oppkast. Hvis hensikten er å fremkalle brekninger, kan man drikke en stor kopp sterk, iskald te så raskt som mulig, men sørg for å være i nærheten av toalettet når du gjør dette. Feberhjortetrøst har også vært brukt som middel mot innvollsorm.

Feberhjortetrøst ved revmatiske lidelser

Feberhjortetrøst kan også brukes til behandling av artritt (leddbetennelse) og muskulær revmatisme forårsaket av kulde og fuktighet. En tinktur av planten er vist å ha en svak betennelseshemmende virkning.

Urten gir kalk til skjellettet ved osteoporose

Feberhjortetrøst har et høyt nivå av fordøyelig kalsium, noe som gjør den til et godt remedium når kroppen trenger mye kalsium til skjelettet. Urten kan derfor brukes både forebyggende og til behandling av osteoporose, og til å fremme helingen av beinbrudd. Ved skjelettplager er det best å anvende urten i form av te eller kapsler, da kalsiumet er lettest opptakelig når det gis i disse formene. En tinktur er ikke å anbefale ved slike plager. Feberhjortetrøst vil bidra til å tilføre kalk til skjelettet og styrke benbygningen. Ved slik anvendelse, bør urten alltid tas sammen med mat for å unngå fordøyelsesproblemer og for å fremme opptaket av kalsium i systemet. Man drikker urteteen kald i små doser i sju dager og gjør et opphold på tre dager, før man starter en ny sjudagersperiode med inntak, noe man kan fortsette med over lang tid. Som forebyggende middel mot osteoporose, kan man ta én kapsel to ganger daglig, eller drikke en liten kopp urtete tre ganger daglig. Hvis man har fått diagnostisert osteoporose, kan dosen økes noe, f.eks. til to kapsler tre ganger daglig.

Mulig middel mot kreft

Nyere undersøkelser antyder at seskviterpenlaktonene og flavonoidene (særlig eupatorin) i denne planten, så vel som i storhjortetrøst (Eupatorium purpureum), kan virke hemmende på kreft. Noen av seskviterpenlaktonene, men også eupatorin, er nemlig kjent for å kunne framvise cytotoksisk virkning (skader eller dreper celler, eller er celleveksthemmende) i in vitro forsøk.

Feberhjortetrøst som homeopatisk middel

Det blir laget et homeopatisk preparat av feberhjortetrøst. Middelet kalles Eupator eller Eupatorium per. og gis vanligvis for behandling av influensa og andre febersykdommer (f.eks. malariafeber) med smerter i armer og ben. Feberen begynner som en typisk forkjølelse, pasienten blir varm, svetter og er svært tørst, samtidig som det er smerter i benbygningen og stor rastløshet. Andre symptomer som kan behandles med Eupatorium per. er oppkast av galle og hodepine som blir verre under svettefasen.

Anvendelse og dosering

For å lage uttrekk (urtete) av feberhjortetrøst, heller man en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer av den tørkede urten og lar dette trekke i 10-15 minutter. Ved feber eller influensa bør denne teen drikkes så varm som mulig og gjerne så ofte som hver halvtime. Ellers anbefales det å drikke denne teen tre ganger daglig. Hvis man trenger et kaldt uttrekk, lar man urteteen avkjøles før man drikker den. Tinktur (1:5 i 45 % alkohol) doseres med 2-4 ml tre ganger daglig. Har man tilgang på kapsler, inntas disse som foreskrevet på pakningen.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Man må ikke bruke friske planter av feberhjortetrøst som medisin, og urteteer eller andre preparater som er laget med tørket urt må ikke brukes sammenhengende i mer enn to uker. Feberhjortetrøst er kontraindikert under graviditet og amming.

Ved inntak av store doser feberhjortetrøst, kan det oppstå irritasjoner i fordøyelseskanalen, med kvalme, oppkast eller diaré. Feberhjortetrøst kan videre forårsake allergisk utslett hos personer som er hypersensitive for planter i kurvplantefamilien som inneholder seskviterpenlaktoner (f.eks. solblom, kamille, matrem, burot, reinfann og ryllik). Det er motstridende opplysninger om hvorvidt feberhjortetrøst inneholder umettede pyrrolizidinaklkaloider (som i store doser kan være leverskadelige og mulig kreftfremkallende), men da slike stoffer er påvist med sikkerhet i andre hjortetrøst-arter, er det lurt å være litt på vakt også når det gjelder feberhjortetrøst.

 

Flere bilder av feberhjortetrøst
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Crow, Tis Mal: Native Plants, Native Healing.  Summertown, Native Voices 2001.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Hutchens, Alma: Indian Herbalogy of North America.  Boston, Shambhala 1991.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Storl, Wolf D.: Healing Lyme Disease Naturally. History, Analysis and Treatments.  Berkeley, CA, North Atlantic Books 2010.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.12.2013