Planteslekta Morinda inneholder et sted mellom 50 og 80 arter, og består av bladfellende eller alltidgrønne trær, busker og klatreplanter. De fleste artene finnes i tropisk Afrika, Asia og Australia. De har normalt hvite, duftende blomster. Røttene av Morinda-arter gir en gul plantefarge, kjent som morindin, og dette fargestoffet ble tidligere brukt til å farge batikk på Java. Roten av Morinda officinalis brukes i kinesisk urtemedisin, og Morinda tinctoria er kjent for å være en kilde til rødfarge, men arten har også astringerende egenskaper.

Noni (Morinda citrifolia) er den arten som blir mest dyrket, da fruktene kan brukes både som mat og medisin. Nonifrøene er utstyrt med luftsekker som gjør at de flyter i vannet, og dette kan være forklaringen på at treet har klart å spre seg til mange land og øyer i og rundt Stillehavet. Nonitreet er nemlig funnet på de fleste øyene i det sørlige Stillehav (inklusive Tahiti og Hawaii, de to stedene hvor noni er mest kjent), Malaysia, Indonesia, Taiwan, Filippinene, Vietnam, India, Afrika, Guam og de Vestindiske øyer (inklusive Puerto Rico og Jomfruøyene). Nonitreet har i disse områdene vært utnyttet av mange kulturer i minst 2000 år.

Tradisjonell bruk av noni

Mange deler av nonitreet er kjent for å ha medisinske egenskaper og det finnes en rekke rapporter som viser til hvordan noni har vært brukt gjennom tidene. Roten har tradisjonelt vært anvendt innvortes som et avføringsmiddel og et febersenkende middel, og utvortes for å lindre smerter og gikt. Bladene anses som et styrkemiddel og et febersenkende middel og har blitt brukt som et helende middel ved skader og sår. Saft fra bladene blir påført utvortes ved gikt.

Frukten har tradisjonelt vært brukt ved halsplager, dysenteri, unormale menstruasjonsblødninger og ved forgiftninger etter bakteriell forråtnelse. På Fijiøyene spises frukten, enten rå eller kokt. Innbyggerne på Niue-øyene spiser den jevnlig, og filippinerne lager syltetøy av den. Både fra Burma og Australia er det kjent at nonifrukten har vært brukt som en næringsrik føde. Frøene kan spises etter at de er ristet. I Nigeria blir nonifrukten brukt til behandling av feber, malaria, gulfeber, gulsott og dysenteri.

Bruk av noni i nyere tid

Dr. Neil Solomon har sammenstilt erfaringene til mer enn 10 000 mennesker fra Vesten som har brukt noni og har konkludert med at noni har en rekke medisinske egenskaper som den vitenskapelige medisinen ikke lenger kan ignorere. Av all forskning som er sentrert omkring noni, har det vært mer fokus på kreftbehandling enn på noe annet område. Mer enn to tredjedeler av de omkring 900 kreftpasientene som tok noni, rapporterte at nonijuice hjalp til å reversere eller minske ulike symptomer som var knyttet til kreften. 92 % av de som brukte noni merket at de fikk mer energi. Av personer som var overvektige, gikk 72 % ned i vekt etter at de hadde brukt noni, og 87 % av dem som drakk noni mot høyt blodtrykk erfarte en betydelig reduksjon i blodtrykksverdiene. Av mer enn 2500 pasienter med enten type I eller type II diabetes, rapporterte omkring 85 % at de hadde erfart betydelige endringer i sine tilstander etter å ha begynt å innta nonijuice. Nær 90 % av de som led av kroniske smerter erfarte betydelig smertelindring, og 80 % av de som plagdes av artritt kunne rapportere om lindring av symptomene. Det ble registrert minimale eller ingen bivirkninger blant de som ble spurt. Denne undersøkelsen er ikke gjort etter vitenskapelige kriterier (ikke dobbelblind og placebo-kontrollert), men skulle likevel vise at noni er et trygt og effektivt naturmiddel som bør undersøkes nærmere.

Noni har smertestillende virkning

Her er de områdene hvor folk erfarte størst virkning etter bruk at noni: Anvendt i form av nonijuice ga urten økt energinivå. Dette kan skyldes det høye innholdet av næringsstoffer og er årsaken til at noni i århundrer har vært brukt som råstoff til mat av folk i Polynesia og andre kulturer, særlig i tider med hungersnød. En av de viktigste medisinske egenskapene med noni, er at den virker smertelindrende. Juicens evne til å dempe smerte, for eksempel kroniske ryggsmerter og leddsmerter fra artritt, er registrert av mange. Mekanismen bak denne smertelindringen er nok enda ikke fullt ut forstått, men det er ikke tvil om at noni kan påvirke både alvorligheten og den kroniske naturen til ulike typer av smerte. Smertelindring er faktisk en av de vanligst rapporterte virkningene ved bruk at noni.

En immunstyrkende urt

Moderne forskning har oppdaget at noni har evne til å stimulere og styrke kroppens immunforsvar. Det antas at urten styrker immunforsvaret ved å øke mengden lymfocytter og makrofager. For eksempel viste en studie ved Univeristy of Hawaii at noni på en effektiv måte støttet legemets egen kamp mot veksten i kreftceller ved å aktivere kroppens produksjon av stoffer som aktivt leter opp og ødelegger kreftceller. Annen forskning indikerer at noni har en kraftig antimikrobiell virkning, bl.a. på E. coli bakterier.

Mekanismene bak den terapeutiske virkningen til noni

Hvordan det er mulig at noni kan virke på så mange forskjellige helsetilstander, blir forklart gjennom forskningen til dr. Ralph Heinecke. Hans teori er at noni inneholder de nødvendige innholdsstoffene (proxeronin og enzymet proxeronase) for at kroppen kan danne xeronin, en forbindelse som man mener cellene må ha for å opprettholde sin normale funksjon. Uten xeronin vil cellene begynne å fungere dårlig, og slike "syke celler" vil videre kunne gjøre at sykdommer som f.eks. høyt blodtrykk, diabetes, artritt eller kreft kan oppstå. Forskningsdata publisert av forskere på Hawaii viser at noni også sørger for dannelse av nitrogenoksid, et stoff som bl.a. bidrar til at blodåreveggene slapper av og utvider seg, og på den måten senkes blodtrykket. Noni kan også være til hjelp ved andre problemer knyttet til hjerte-karsystemet.

Av særlig interesse er at noni kan framvise egenskaper som ligner de vi finner hos adaptogene urter. Noni, eller noen av fruktens innholdsstoffer, blir transportert til de områdene av kroppen hvor cellefunksjonen er unormal og hjelper til å gjenopprette normaltilstanden og reparere skadde celler. Det er nonis evne til å arbeide på cellenivå som gjør at det er et lovende medisinsk redskap og en kandidat til å bekjempe en rekke sykdomstilstander. Når det gjelder hvilke sykdommer og plager som nonijuicen kan brukes mot, har dr. Heinecke uttalt at "noen av de plagene som kan påvirkes på en positive måte ved å drikke nonijuice er: høyt blodtrykk, psoriasis, menstruasjonskramper, artritt, magesår, forstuinger, skader, mental depresjon, senilitet, dårlig fordøyelse, arteriosklerose, blodåreproblemer, medikamentavhengighet, smerter og mange andre problemer".

Med bakgrunn i urtens næringsinnhold og terapeutiske kvaliteter, synes det som om noni kan hjelpe kroppen til mer effektivt å bekjempe en rekke sykdomstilstander og bedre folks generelle helsetilstand. Livskvaliteten hos de som bruker noni kan fremmes ved at de får mer energi, kroniske smerter kan dempes, man får et sterkere immunforsvar og man får mer ork til å drive fysisk aktivitet. Noni gir vanligvis rask virkning, og mange som har brukt noni har erfart resultater i løpet av få dager eller uker. Man bør imidlertid anvende noni i inntil seks måneder før man kan fastslå om det virker på en, eller ikke.

Noni regnes som trygt å bruke, både utvortes og innvortes. Ingen deler av planten er giftig, og bivirkninger ved bruk er svært sjeldne. Hvis det forekommer bivirkninger, er disse minimale og fullstendig reversible. Noni kan forsterke virkningen av andre kosttilskudd og medisiner. Solomon skriver at noni kan brukes av alle, også barn, eldre, gravide og ammende, mens Skidmore-Roth angir at inntil mer forskning foreligger, frarådes noni brukt av gravide og ammende, og urten skal ikke gis til barn. Noni er kontraindikert for personer med for mye kalium i blodet.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.