Kinabukketorn (Lycium chinense) og bukketorn (Lycium barbarum) blir i mye litteratur ansett som to arter, mens de i annen litteratur blir angitt som synonyme navn på den samme arten. Siden begge artene har identiske medisinske egenskaper, omtales de på denne siden under navnet kinabukketorn.

Kinabukketorn (Lycium chinense) er en rundt 1 m høy bladfellende busk med lange, bueformede greiner som nederst er besatt med torner. Den har ca. 3 cm lange, grågrønne og stilkete blad som er avlangt lansettformede, bredest i den nedre halvdelen, spisse og med hel bladkant. De små traktformede og bleikfiolette blomstene er langstilkete og sitter enkeltvis eller to til tre sammen i bladhjørnene. Planten blomstrer i juni-juli. Fruktene er avlange, glinsende og oransjerøde bær med mange frø. De er omkring 1,5 cm lange og 0,8 cm brede, og kommer om høsten og tidlig på vinteren.

Bukketorn (Lycium barbarum, tidligere kjent som L. halimifolium) er en større busk som blir opptil 3 m høy, og der blomstene har lengre kronrør (2,5-3 mm) og fruktene er noe større enn hos kinabukketorn. Bladene er lansettformete og 6-7 cm lange og bredest på midten, mens bærene er eggformede, oransjerøde og 1-2 cm lange. Bukketorn vokser gjerne i veldrenert jord i full sol. Det er en nyttig, hurtigvoksende busk for å lage hekker, spesielt i kystområder eller på ustabile sandbanker. Rotbarken og fruktene til både bukketorn og kinabukketorn brukes på identiske måter i kinesisk medisin.

Kinabukketorn (Lycium chinense) er vidt utbredt i Øst-Asia, mens bukketorn (Lycium barbarum) finnes hovedsakelig i Ningxia-provinsen i Kina. Begge artene er naturalisert i Nord-Amerika, mens bukketorn har vært plantet og har forvillet seg bare i Europa. Kinabukketorn vokser over store deler av Kina og Tibet, og dyrkes mye i Sentral- og Nordvest-Kina. Urten har siden antikken blitt brukt i Kina som en kilde til mat og medisin.

Bukketorn ble innført til Europa som prydbusk og finnes nå forvillet og spredt over store deler av kontinentet. I Norge finnes arten forvillet noen få steder i Oslofjord-området. Bukketorn forekommer vanligvis på steinete steder og på gamle vegger.

Det er primært bærene (Lycii fructus) som anvendes som mat og medisin. Bærene plukkes på ettersommeren eller tidlig på høsten og brukes friske eller tørkes for seinere bruk. De plukkes for hånd fra plantasjer, eller høstes i naturen. Fruktene markedsføres som funksjonell mat under navnet gojibær. Selv om gojibærene er knallrøde mens de sitter på busken, mister de noe farge når de tørkes. Når man kjøper gojibær bør man unngå de som fortsatt er lyserøde, da de ​​sannsynligvis har blitt behandlet med sulfitt som konserveringsmiddel.

Roten og rotbarken (Lycii radicis cortex) brukes mer sjelden. Roten kan graves opp når som helst på året, men høstes oftest om våren og brukes i form av avkok, piller, pulver eller tinktur.

For produksjon av bladene til kinabukketorn kuttes de unge bladbærende stilkene. Bladene har myntearoma og brukes til smakstilsetning av mat og til å lage te av. De er en populær grønnsak i kinesisk matlaging og produseres kommersielt i stor skala.

Gojibær inneholder vitaminene C, B1 og B2, niacin, linolensyre, fenoler, betain og beta-sitosterol. De inneholder også opptil 5 % aminosyrer (med tryptofan, arginin, leucin, isoleucin), karotenoider (inkludert zeaxanthin, physalien og kryptoksanthin), polysakkarider, eterisk olje med seskviterpener (dehydro-α-cyperon og solavetivon). I fruktene finnes spormineraler, slik som jern, sink og selen, som virker immunstimulerende. Jern bekjemper blodfattighet ved å stimulere produksjonen av røde blodlegemer, sink hjelper til ved celledelingen og ved reparasjon av skadete celler, og selen virker sammen med vitamin E som beskyttelse av cellene mot frie radikaler. Tallrike triterpener og steroide triterpenoider har blitt isolert fra frøene.

Rotbarken er rik på polyaminer (kukoamin A) og små peptider (lyciumamid, lyciumin A), bladene inneholder flere steroider, inkludert metanolid A. Roten inneholder bl.a. kanelsyre og psyllinsyre.

Styrkemiddel for lever og nyrer, leverbeskyttende, blodstyrkende, blodtrykkssenkende, bedrer sirkulasjonen, senker lipidverdiene, kolesterolsenkende, antidiabetisk, kjølende, svettedempende, febersenkende, styrkemiddel for øynene, afrodisiakum, styrkemiddel ved impotens, nærende, kjøler ned varmt og irritert vev, immunmodulerende, hostelindrende, betennelsesdempende, antibakteriell, antiviral, antioksidant, kreftbekjempende, forhindrer åreforkalkning. Det er en av de beste urtene å inkludere i nyrestyrkende formler.

Leverskader forårsaket av giftstoffer, malaria, utmattelse, tretthet, blodfattighet (anemi), avmagring, for tidlig aldring, forkjølelse, astma, hoste, bronkitt, lungebetennelse, tuberkulose, øyeproblemer (svaksynthet, grå stær, tørre øyne, makuladegenerasjon, nattblindhet, lysfølsomhet, tåkesyn og dårlig syn på grunn av underernæring), milde magesmerter, kreft, bivirkninger av cellegift og stråling, diabetes, feber, søvnløshet, svimmelhet, lav libido, erektil dysfunksjon (impotens), infertilitet, nattlige utflod, øresus (tinnitus), verkende rygg, knær og ben, plager i forbindelse med overgangsalderen/menopausen, hudproblemer (dermatitt), høyt kolesterol, høyt blodtrykk, muskelsmerter, feber (kjøler ned blodet), indre blødninger, neseblødning, fotvorter, barneeksem og utvortes mot kløe i kjønnsorganene.

Slektsnavnet Lycium antas å stamme fra navnet på den midtasiatiske regionen Lydia, som denne planten kan ha sin opprinnelse fra. Det vanlige navnet goji stammer fra de kinesiske navnene på denne planten. I følge europeisk folklore kan bukketorn forårsake splid mellom mann og kone hvis den plantes i nærheten av huset, derav det alternative engelske navnet "matrimony vine".

Kinabukketorn er en viktig kinesisk medisinplante som først ble nevnt i Den guddommelige ektemanns klassiker skrevet på 100-tallet e.Kr. Ifølge tradisjonen skal planten forlenge livet. En kinesisk urteekspert som skal ha levd til han ble 252 år hevdet at han kunne takke styrkende urter, blant annet kinabukketorn, for sitt lange liv. I dag har plantens bær og røtter mange medisinske bruksområder.

Gojibærenes medisinske virkning

Gojibær er en av de viktigste tradisjonelle medisinene i Kina og brukes for å styrke blodet og behandle en rekke helseproblemer, inklusive tidlige stadier av diabetes, blodfattighet, synsproblemer, impotens og lungeplager. De bedrer blodsirkulasjonen og opptaket av næringsstoffer i cellene, og kan bidra til å senke blodtrykket. Dermed kan den hjelpe mot en rekke symptomer, blant annet svimmelhet, øresus (tinnitus) og avmagring. Bukketorn brukes videre til å behandle lungebetennelse hos barn, diabetes, tuberkulose og svaksynthet som skyldes feilernæring. Den tas sammen med andre urter for å bremse aldringsprosessene ved at muskelveksten bedres og at den hemmer framveksten av grått hår, gammel hud og pigmentflekker. Tradisjonell kinesisk medisin anser gojibær for å ha evnen til å opprettholde øyehelsen og styrke lever, nyrer og lunger ved å balansere yin og yang i kroppen. I kinesisk medisin er leveren knyttet til øynene, og bærene brukes mot nedsatt syn. Gojibær er kjent for sin kraftige antioksidanteffekt. Imidlertid strekker omfanget av potensielle fordeler seg langt utover det å dempe frie radikaler. Goji har i kinesisk medisin tradisjonelt blitt brukt mot blant annet hudbetennelser (dermatitt), muskelsmerter, neseblødning, svimmelhet, søvnløshet, nattlige utflod og verkende rygg og ben. I luftveissystemet brukes gojibær for å styrke lungene, særlig ved tilstander med ødeleggende hoste. På sirkulasjonssystemet brukes de som et styrkemiddel for sirkulasjonen, for å redusere høyt blodtrykk og senke lipidnivåene.

Da urten kan stimulere funksjonen til lever og nyrer og styrke immunforsvaret, har goji i den seinere tid blitt gitt til kreftpasienter og personer som har AIDS. Gojibærenes eksepsjonelt høye konsentrasjon av polysakkarider (komplekse karbohydrater) stimulerer kroppens evne til å bekjempe sykdommer ved å aktivere proteiner i immunsystemet. Forskning indikerer at gojibær støtter immunfunksjonen, delvis ved å motvirke reduksjon av produksjonen av hvite blodlegemer som følge av aldring. Det ser også ut til å forhindre infeksjon ved å hindre at bakterier og virus fester seg til cellemembraner, spesielt i leveren. Frukten beskytter leveren mot skader forårsaket av eksponering for giftstoffer.

Karotenoidene og flavonoidene i fruktene beskytter kroppen mot skader fra frie radikaler som forårsaker sykdom og for tidlig aldring. Betakarotenene hjelper til å styrke synet. Stoffet zeaxanthin, som forekommer i høyere konsentrasjon i gojibær enn i noen annen matvare, kan tas som et supplement for å støtte synet og netthinnens helse. Det antas å beskytte mot aldersrelatert makuladegenerasjon.

I tillegg har fruktene et betydelig innhold av vitamin B1 (thiamin) og B2 (riboflavin), som er viktige for kroppens energiproduksjon. Det høye C-vitamininnholdet (omkring 73 mg per 100 g av tørket frukt) styrker immunforsvaret. Gojibær inneholder også betain, et alkaloid som hjelper til å produsere kolin, som er et stoff som styrker leveren. En liten håndfull bær tatt daglig (spist rå eller som en del av en større rett) gir et nyttig bidrag til langsiktig god helse. Som behandling mot impotens, vil goji øke mengdene av androgen, et mannlig kjønnshormon.

Medisinsk bruk av roten av kinabukketorn

Den bitre, kjølende og antibakterielle roten og rotbarken til kinabukketorn stimulerer det parasympatiske nervesystemet som kontrollerer ubevisste kroppsfunksjoner. Den virker også avslappende på arterieveggenes muskler, noe som senker blodtrykket. Roten til kinabukketorn brukes i Kina for å "avkjøle blodet" og lindre feber, sterk svette, irritabilitet, tørste, hoste, astma, tuberkulose, neseblødning og barneeksem. Roten brukes utvortes mot kløe i kjønnsorganene. Kinesisk forskning har vist at rot av kinabukketorn har en febernedsettende virkning, og et klinisk forsøk viste at roten helt klart kan senke feberen ved malaria. Den kjølende egenskapen stopper neseblødninger og oppkast med blod samt lindrer hoste og kortpustethet når årsaken er "for mye hete".

Gojiblader ser ut til å øke kollagensyntesen. De brukes utvortes som et middel i salver for å behandle liggesår, brannskader, frostskader, furunkler og insektbitt.

Gojibær som mat

Fruktene kan kjøpes i dagligvare- og helsekostbutikker. Bare de fullmodne fruktene bør spises og de har en søt og anislignende smak. Bærene er syrlige og fruktige i smaken og har et høyt innhold av proteiner, antioksidanter og C-vitamin. Gojibær har lang tradisjon som næringsmiddel og smakstilsetning i Kina, Tibet og Nord-India. Vanligvis tørkes de og spises som snacks eller tilsettes i supper, risretter, gryteretter, salater og frokostblandinger. De kan også benyttes til urtete og saft, og i Kina lages det både vin og øl av bærene. Asiatisk folklore hevder at gojibær forbedrer skjønnhet og munterhet når de inntas over lengre perioder. En daglig dose på 50 g av bærene anbefales.

Frøene som finnes i fruktene brukes som krydder i kyllingretter og lignende, eller de kan ristes og anvendes som en kaffeerstatning.

Bladene, som er rike på mineraler og vitaminer (spesielt folsyre), er en populær grønnsak i Asia. De er verdsatt for den myke teksturen og den litt bitre smaken, og kan spises rå, men de tilberedes vanligvis til svinekjøttretter og kan også tilsettes i styrkende supper. Bladene brukes også til å lage te, spesielt i Essential Harmony, som er en klassisk kinesisk urtete. Røttene til planten er også spiselige, men de bør kokes før de inntas.

Anvendelse og dosering av kinabukketorn

Roten av kinabukketorn brukes i kinesisk urtemedisin som et feber- og blodtrykksenkende middel. Mot feber tas 100 ml avkok av roten daglig. Tinktur av roten brukes mot hoste og svakt åndedrett, og ved hoste og piping i brystet kan man innta 3 ml fortynnet med vann 3 ganger daglig. Et avkok av bærene kan brukes mot dårlig syn. Skjær opp tørkede bær og la dem trekke i varmt vann, og av dette uttrekket kan man innta 100 ml daglig. Bladene har en peppermyntelignende smak og brukes i salater eller som krydder. De er rike på vitamin A, og bladene inneholder også omtrent 3,9 % protein, 2,25 % karbohydrater, 0,7 % fett, 1,4 % aske.

Lyciumfrukter (goji-bær) har ingen kjent giftvirkning og anses som veldig trygge å innta, selv i store doser og ved daglig konsum. Personer med akutt feber bør ikke ta urten, da den kan gi ekstra næring til de bakteriene og virusene som forårsaker feberen. Som med mange andre frukter, kan inntak av store mengder gojibær gi løs mage og bør unngås ved diaré.

Det angis at fruktene ikke bør inntas under graviditet og at de kan interagere med noen reseptbelagte medisiner. Det bør utvises en viss forsiktighet med tanke på de spiselige bladene, siden kinabukketorn tilhører en plantefamilie som ofte inneholder giftige alkaloider.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.