Praktiris er en flerårig plante med tykk, krypende jordstengel, og som har opprette blomsterstengler som blir omkring 1 m høye. De smale, sverdformede bladene, som er kortere enn blomsterstengelen, er spisse og foldet langs midtribben slik at de danner en overlappende flat vifte. Hver blomsterstengel har to eller tre strålende blå til purpurfargete blomster med gule og hvite markeringer. Praktiris blomstrer fra mai til juli. Frukten er en tre-rommet, skarpt vinklet kapsel som inneholder store frø, som flyter på vannet.

Praktiris er en staude som er hardfør og enkel å dyrke som hageplante. Planten trives best i våt og sur jord eller i stillestående vann, og helst på et solrikt voksested. 

Rotstokken inneholder en eterisk olje (med furfural), bitter harpiks (med stoffet iridin), syrer (bl.a. salisylsyre, isoftalinsyre, laurinsyre, stearinsyre og palmitinsyre), glykosider, triterpener, alkaloid, β-sitosterol, stivelse, gummi og garvestoff.

Innvortes ved forstoppelse knyttet til lever- eller galleproblemer, dårlig fordøyelse, kvalme, oppkast, overvekt, halsbrann, kronisk gastritt, tynntarmbetennelse, gallesykdom med forstoppelse, nedsatt leverfunksjon, ødemer, bihulebetennelse, migrene (særlig når denne er forårsaket av dårlig fordøyelse), katarrer (med tett bryst, hals og nese), sår hals, opphovna lymfekjertler, kronisk hovne mandler, brystbetennelser, svekket immunitet, artritt, blodforgiftning, hudplager som herpes, eksem, psoriasis, byller og akner (lindrer hudproblemer gjennom å bedre leverfunksjonen og rense blodet). Urten virker hemmende på matlysten ved å hemme appetittsenteret i hjernen og fremme fettomsetningen.

Utvortes som omslag eller vask med et avkok av bladene og/eller roten ved smerter, blåmerker, forbrenninger, infiserte sår, skader, hudsykdommer, stafylokokkinfeksjoner, revmatisme og artritt.

Praktiris er i utgangspunktet en giftig plante. Til innvortes bruk anvendes bare den tørkede roten, da frisk rot av praktiris har en skarp smak og kan forårsake kvalme, oppkast, kolikk og andre alvorlige bivirkninger.

Tradisjonell bruk av praktiris i Nord-Amerika

Praktiris var en av de mest populære medisinplantene blant ulike innfødte nordamerikanske indianerstammer. Den ble brukt som et avføringsmiddel og vanndrivende middel, til sårbehandling og mot hudsykdommer som byller, verkebyller og kviser. Urten ble også brukt til å behandle dårlig fordøyelse, halsbrann og galle-, lever- og bihuleproblemer, i tillegg mot forkjølelse, ørebetennelse og kolera. Utvortes har et uttrekk av bladene til praktiris blitt brukt til behandling av sår hud og forbrenninger. Det er fortalt at noen indianerstammer brukte roten av praktiris som en beskyttelse mot klapperslanger. Så lenge duften av roten gjennomsyret personen og klærne, ville ikke klapperslanger bite dem.

Bruk av praktiris som medisin

Blant urteleger har praktiris fremdeles et godt ry som et blodrensende middel som effektivt fjerner giftstoffer fra kroppen. Urten påvirker leveren, øker galleproduksjonen, har en avførende virkning, virker urindrivende og fremmer utskillingen av giftstoffer og væskeoverskudd via urinen. Praktiris kan gis som medisin mot kvalme og fordøyelsesbesvær, men må brukes bare i små doser for å hindre uønskede effekter som oppkast.

Rotstokken av praktiris kan bedre fordøyelsen og næringsopptaket, øke spyttproduksjonen og dempe tarmgassproduksjonen, og siden den virker på lever og galleblære, kan den med hell brukes når en forstoppelse er knyttet til lever- eller galleproblemer. Praktiris virker betennelseshemmende og sies å være god ved oppkast, halsbrann, kronisk gastritt, tynntarmbetennelse og bihulebetennelse. Den anbefales ellers ved hodepine, migrene og sløvhet, særlig når dette er knyttet til dårlig fordøyelse. Indianerne brukte praktiris ved vatersott (ødemer). Enkelte hevder at urten kan øke effekten av slankekurer.

Praktiris har en stimulerende effekt på sirkulasjons- og lymfesystemet, og den tradisjonelle bruken ved brystbetennelser, opphovnet kjertelvev og andre kjertelproblemer som kronisk hovnede mandler, er fortsatt aktuell.

Rotstokken av praktiris har i Nord-Amerika vært mye brukt til å behandle hudsykdommer, noe som skjer gjennom påvirkning av leveren, som er det viktigste avgiftende organet i kroppen. Den kan brukes ved hudplager som eksem, akne, herpes og psoriasis, og er verdifull som del av en bredere behandling.

Utvortes bruk av praktiris

Rotstokkene til praktiris ble kokt i vann og deretter moset for å lage et omslag som ble brukt til å lindre smerter og hevelser forbundet med infiserte sår, skader, blåmerker, forbrenninger, ulike hudsykdommer og revmatiske plager som artritt og leddgikt. Ved hudplager brukes praktiris gjerne sammen med andre urter. Solbrenthet kan lindres ved å legge på en kompress eller vaske med et avkok av praktiris på de aktuelle stedene.

Homeopatmiddelet Iris versicolor

Homøopatmiddelet Iris versicolor (eller bare Iris) tilberedes ved at den friske rotstokken av praktiris. I likhet med urten, brukes det homeopatiske middelet til å behandle forstørrede kjertler, spesielt skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen og tarmkjertlene, og støtte den sunne flyten av hormoner og fordøyelsessafter og enzymer. Det er et av de beste homeopatiske midlene ved tilfeller av sure oppstøt, halsbrann og svie i en del av eller hele mage-tarmkanalen.

Nøkkelsymptomer for Iris versicolor er hodepine og migrene ledsaget av fordøyelsesbesvær som kvalme, alvorlig diaré eller kolera. Varselsignaler før en migrene kan være utmattelse og nedsatt eller tapt syn. Migrenen er typisk høyresidig, men kan veksle mellom sidene. Vanligvis er den sentrert om tinningen eller rundt øynene, og innebærer bankende smerte, sterk kvalme, oppkast og rikelig spyttflod. Stemningen hos de som reagerer best på Iris versicolor er generelt lav, og de føler seg ofte rastløse og motløse.

Anvendelse og dosering

For å lage en urtete av praktiris bruker man en teskje av den tørkede roten til en kopp vann som kokes opp og får stå og småkoke i 10-15 minutter før den siles. Innta opptil én kopp daglig av det kalde uttrekket, én til to spiseskjeer om gangen. Av en tinktur av praktiris kan man bruke 1 ml i vann tre ganger daglig.

Praktiris kan med fordel blandes med andre blodrensende og avgiftende urter, som storborre (Arctium lappa) og krushøymol (Rumex crispus).

Det er fastslått at inntak av frisk rot av praktiris kan gi irritasjon i halsen, kvalme, oppkast og hodepine. Frisk rot av praktiris er derfor ikke egnet til innvortes bruk. Utvortes bruk av frisk urt kan gi hudbetennelse (dermatitt) hos noen personer, noe man må ta hensyn til også når man håndterer planten. De anbefalte dosene av praktiris dreier seg derfor om tørket rot. Urten må likevel bare brukes i små mengder, da store doser kan forårsake kvalme, brennende følelse i slimhinner, pustevansker og alvorlig diaré, spesielt hos personer med svekket konstitusjon. Kalver som beiter på praktiris kan bli dødelig forgiftet.

Det er ikke påvist noen interaksjon med medisiner, men man må ta hensyn ved samtidig bruk av medisiner som har lignende eller motsatt virkning. Med tanke på den dokumenterte irriterende virkningen av noen av urtens innholdsstoffer, skal praktiris ikke brukes under svangerskap og amming, og urten må unngås hvis man har leverbetennelse.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.