|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Jordskokk er en
flerårig plante som vokser svært raskt og blir 1,5-3 m høy.
Stenglene er stive, opprette og hårete. Bladene sitter motsatt,
eller spredt øverst på stengelen, de er eggrunde til avlange og med
sagtannet kant. De er stivhårete og ru på oversiden og har bladskaft
med smal vingekant. Blomsterkurvene er 5-10 cm i diameter og sitter
i enden av greinene. Hver blomst har 12-15 lysegule, 3-4 cm lange
tungelignende kantblomster og gule, rørformete skiveblomster. De
mørkegrønne kurvdekkbladene er lange, lansettformede, spisse og
kanthårete. Det kan være noen få eller mange blomster på hver
plante, og de dannes om høsten. I Nord-Europa blomstrer jordskokk
bare etter en lang og varm sommer, og noen sorter blomstrer sjelden.
Jordskokk ligner på solsikke (Helianthus
annuus), som er en ettårig art i samme planteslekt, men
blomsterhodene hos jordskokk er mindre og sitter i grisne klaser.
Jordskokkplanten
har næringsrike, forgreinete og knudrete jordknoller, som på samme
måte som poteter er spesialiserte deler av rotstokkene (rhizomene).
Disse spiselige jordknollene blir 7,5-10 cm lange og 3-5 cm tykke,
og utvikles når dagene blir kortere på seinsommeren. Fargen er
varierende og kan være hvit, sølvfarget, brun, rød eller purpur. De
overjordiske delene av planten fryser ned ved første frostnatt, men
knollene tåler frost i månedsvis. Det finnes tusentalls ulike former
og linjer av jordskokk, men bare noen få veldefinerte kultivarer.
Planten er enkel å dyrke og formeres på samme måte som poteter ved å
grave ned rotknoller i jorda. |
|
|
UTBREDELSE |
Jordskokk er
opprinnelig hjemmehørende i sentrale og østlige deler av USA og
Canada, fra Ontario og Saskatoon i nord til Georgia, Tennessee og
Arkansas i sør. I disse områdene har jordskokk vært en viktig
matplante, som ble dyrket av bl.a. indianerne. I staten Minnesota
står jordskokk på listen over særlig vanskelige ugras, og planten
kan i Nord-Amerika overleve så langt nord som til Alaska. I naturen
vokser jordskokker helst på steder med fuktig og næringsrik jord, og
i full sol.
Jordskokk kom til
Europa på 1500-tallet og dyrkes nå i mange deler av verden på grunn
av de næringsrike rotknollene. I Norge er jordskokk innført og
dyrkes som en matplante, og kan enkelte ganger finnes forvillet på
havstrand, avfallsplasser og annen ruderatmark (skrapmark). Arten
frøformerer seg neppe her i landet, men kan stå på samme vokseplass
i lang tid. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er de
næringsrike jordknollene som anvendes, i første rekke som mat, og de
kan høstes når som helst i vekstsesongen. Knollene, som har en mild,
nøtteaktig smak, kan spises rå, kokt eller tilberedt på andre måter. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Jordskokk er en
næringsrik matvare med høye verdier av kalium, fosfor,
kalsiumkarbonat, kisel, proteiner, fruktooligosakkarider (FOS) og
ulike B-vitaminer, men den har lavt energiinnhold (bare 32 kcal per
100 g). Karbohydratet som lagres i knollene er ikke stivelse, men
inulin, et stoff som ikke fordøyes i menneskekroppen, men som er
næring for tarmbakterier og gjerne produserer mye tarmgass. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Nærende, bedrer
tarmhelsen, appetittundertrykkende, demper sultfølelsen,
fettreduserende, vektreduserende, stimulerer insulinproduksjonen og
blodsukkerstabiliserende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes primært som en næringsrik grønnsak. Kan
forebygge alderdomsdiabetes og anvendes ved høyt blodsukker og
overvekt. |
|
|
 |
|
JORDSKOKK |
Nordamerikanske
urinnvånere spiste jordskokker lenge før europeerne inntok kontinentet,
og de brukte også knollene fra andre flerårige Helianthus-arter.
Knollene ble hovedsakelig samlet fra viltvoksende planter, men en viss
kultivering synes å ha funnet sted, da de første jordskokkene som ble
introdusert til Europa på starten av 1600-tallet hadde større knoller
enn de ville formene. I 1603 skrev oppdageren Samuel de Champlain om
hvordan indianerne "dyrket røtter som smakte omtrent som artisjokker".
Jordskokk nådde Norge på slutten av 1600-tallet og var i utstrakt bruk
fram til begynnelsen av 1800-tallet, da poteten mer og mer tok over. I
nyere tid har dyrking og bruk av jordskokk tatt seg opp igjen.
Anvendelse
av jordskokk som medisin
Jordskokker blir
ansett som næringsrike og helsebringende. De har mye høyere
næringsinnhold enn poteter, inneholder mer blodbyggende jern enn spinat
og seks ganger så mye kalium som bananer. Jordskokkene er svært rike på
kalsiumkarbonat og kisel, som er godt for tenner og bein, i tillegg til
vitaminer og proteiner. De er også en god kilde for
fruktooligosakkarider (FOS), som gir en økning i endogene
bifidobakterier i tykktarmen, noe som bidrar til bedre tarmhelse og
dermed også bedre immunforsvar.
Jordskokk er ikke
bare en nydelig grønnsak, men også et middel for å redusere mengden
fett. I tarmene absorberer jordskokken gallesyre, kolesterol,
triglyserider, fosfolipider og andre fritt flytende fettsyrer, og
skiller dem ut gjennom avføringen. Jordskokk er derfor en gunstig mat
for de som ønsker å gå ned i vekt. Den har også ry for å virke
undertrykkende på appetitten. Knollene inneholder ikke stivelse, men
fruktoseforbindelsen inulin, som i leveren omdannes til glykogen, et
polysakkarid som stabiliserer blodsukkeret og dermed reduserer
sultfølelsen. I tillegg gjør inulinet den til en delikat poteterstatning
for diabetikere. Siden inulin stimulerer insulinproduksjonen i
bukspyttkjertelen, er jordskokk ideell ved tidlige stadier av
alderdomsdiabetes. Allerede så tidlig som i 1878 mottok "den sovende
profeten" Edgar Cayce beskjed fra åndeverdenen om at jordskokk var i
stand til å vekke "Guds kraft" hos diabetikere. (Cayce var en
interessant person, som i transe var i stand til å diagnostisere og
foreskrive kurer og medisiner – som har vist seg å være virksomme i våre
dager – kunnskap han ikke hadde tilgang til i sin våkne bevissthet.)
Jordskokk
som matplante
Knoller av
jordskokk kan anvendes på samme måte som poteter. De kan kokes,
ovnsbakes, moses, stekes, ristes eller tilberedes som pommes frites.
Knollene dampkokes over vann eller kokes i melk i 12-15 minutter til de
blir så vidt møre, og spises som en grønnsak med en smak som ligner
artisjokk (Cynara scolymus). De kan
serveres med fløte, smør eller en passende saus, eller brukes i
grønnsakgryter, stuinger og supper. Det er unødvendig å skrelle knollene
hvis skallet er noenlunde glatt og uten skader. Næringsstoffene under
skallet bevares også best hvis skallet beholdes under kokingen. Under
tilberedning legges skrelte og oppskårne jordskokker i kaldt vann
tilsatt saften av en halv sitron eller litt eddik. Det syrnete vannet
bidrar til å bevare den bleke fargen, og den samme effekten oppnår man
ved å tilsette litt melk i vannet under kokingen.
Knoller som skal
stekes i ovn, må forkokes i 8-10 minutter og skrelles. Stek dem i smør
eller olje til de er sprø og gylne, akkurat som man ville gjort med
poteter. Fløtegratinerte jordskokker med ost og urter smaker ypperlig,
og kokte knoller kan moses. Oppdelte knoller som er stekt i smør
anvendes i puréer og suffléer. Skrelte og oppskårne knoller kan brukes i
kalde salater på samme måte som potetsalat. De kan også dyppes i mel,
egg og brødrasp eller i en røre og friteres. Løvtynne skiver av
jordskokker egner seg også utmerket til fritering.
Jordskokker er
også gode å spise rå, gjerne i helt tynne skiver i en salat. Smaken på
rå knoller er egenartet og litt søt, særlig etter at de har vært utsatt
for frost, og kan minne om paranøtter. Sødmen kommer av det høye
innholdet av inulin. I England lager man en suppe på knollene som kalles
"Palestina-suppe", som skal være en spøk som gjenspeiler at jordskokk på
engelsk kalles "Jerusalem artichoke". Siden knollene er så knudrete, kan
det være tidkrevende å skrelle jordskokker, men i foredlingsarbeidet har
man selektert fram former som er glatte og mer lettanvendelige.
Når man skal velge
jordskokker i butikkhyllen, bør man ta de sletteste knollene, slik at
det blir lettere å tilberede dem. Inulinet som finnes i jordskokk har en
tendens til å gjære i tarmene, noe som gjør at man kan kjenne seg
oppblåst etter et måltid med jordskokk-knoller.
De ristede og
oppmalte knollene kan brukes som en kaffe-erstatning. De brukes også som
dyrefôr, og griser kan bli svært feite av dem. Inulin hydrolyserer lett,
noe som medfører at jordskokker kan være mer anvendbare enn
celluloseholdig planteråvarer ved framstilling av alkohol.
Dyrking av
jordskokker
Jordskokker er
enkle å dyrke, ja enkelte ganger ser det ut til å være vanskeligere å
bli kvitt dem enn å få dem til å etablere seg. Selv om jordskokk klarer
seg under dårlige vekstvilkår, vil plantene da produser bare små
rotknoller. For å få størst mulig avling av knoller, bør jorda være
fuktig og næringsrik, men for mye nitrogen vil imidlertid fremme veksten
av de overjordiske delene av planten, mens knollene forblir små. Ta opp
alle knollene hvert år og plant dem på et nytt sted neste år. Selv små
knoller som blir igjen i jorda vil skyte opp igjen året etter.
Knollene av
jordskokk må settes så tidlig som mulig. De er meget hardføre og
begynner veksten med det samme telen går. Bruk en avstand mellom radene
på 90 cm og en planteavstand i raden på 30 cm, og sett knollene 15 cm
dypt. Plantene kan bli et par meter høye og det er derfor lurt å plante
dem i en utkant av hagen. De må bindes opp mot et eller annet langs
yttergrensene, ellers vil de brekke i sterk vind. Knollene høstes i
oktober, før jorda fryser til. De mindre knollene kan man grave ned i
jorda på et bestemt sted og lagre dem der for bruk som setteknoller
neste år. De større lagres som andre rotvekster, men kan også graves ned
i jorda og dekkes med noe halm eller løv slik at det ikke blir tele og
det går an å få tak i dem når du ønsker det.
Jordskokker bør
tilberedes snarest mulig etter at de er tatt opp, for de mister fort den
gulhvite fargen, blir bløte og rynkete. Skrubb dem under kaldt rennende
vann, skrap eller skrell bort misfargede partier og større ujevnheter.
Legg dem raskt i vann som er tilsatt litt sitronsaft, eddik eller salt,
da snittflatene ellers fort blir misfarget. Skallet kan være så seigt at
det må fjernes helt, men det er en enkel sak når jordskokkene er kokt. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Inntak av jordskokker som mat kan medføre stor
produksjon av tarmgass. |
|
 |
Flere bilder av
jordskokk |
|
KILDER |
Connery,
Clare: Grønnsaker. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
ASA 2000. |
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, A-I.
Sävedale, Warne Förlag 2013. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora.
7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
McKinnon, Kirsty: Kjøkkenhage. Dyrk økologisk - for norsk klima.
Oslo, Tun Forlag 2011. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Storl, Wolf D.: A Curious History of Vegetables. Aphrodisiacal and Healing
Properities, Folk Tales, Garden Tips, and Recipes. Berkeley,
California, North Atlantic Books 2016. |
Tveito, Dagfinn
(redaktør): Hageselskapets store bok om grønnsaker, frukt og bær.
Gyldendal Norsk Forlag 1976. |
Van Wyk, Ben-Erik: Food
Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2006. |
Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.
Oslo, Vega Forlag AS 2018. |
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.
Köln,
Könemann 2000. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 16.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|