|
En gammel
medisinplante
Ryllik er en svært vanlig plante i Norge og finnes ellers utbredt i de fleste strøk
av verden med temperert klima. Tradisjonene knyttet til bruk av ryllik i
medisinen er mangfoldige. Allerede i gamle kinesiske og egyptiske skrifter
omtales ryllikens legende evner. Gjennom flere århundrer var den soldatens førstehjelp
ved blødende sår, så vel som ved diaré og dysenteri. De gamle romerne kalte
planten "Herba Militaris", da den ble mye benyttet i sårsalver, og
planten inngikk formodentlig i de romerske legionærers feltutrustning.
|
Planten
er oppkalt etter den greske helten Akilles (Achilleus) som var usårlig over
alt, unntatt i hælen. Legenden om Akilles henviser nettopp til plantens sårhelende
egenskaper, det ble sagt at Akilles leget mange av sine krigere med ryllikblad
under slaget om Troja.
En populær
medisinplante også i Norge
Ryllik
har helt fram til våre dager vært en av de mest populære legeplantene i
Norge. Særlig nordpå var den nærmest et universalmiddel. Den har beholdt sitt
gamle ry som middel mot tannverk, og som blodstillende middel ved indre og
utvendige blødninger. Te av bladene har lenge vært daglig drikke mange steder.
Teen ble også tatt mot forkjølelse og fordøyelsesbesvær, og kvinner har
drukket den ved menstruasjonsforstyrrelser og utflod. Ryllik har for øvrig vært
brukt mot nyrestein, urinveisplager og sengevæting, astma og bronkitt,
appetittløshet, diaré og innvollsorm, skjørbuk, blodmangel, hodepine og gikt.
Det
blir i mange urtebøker vist til at ryllik virker sammentrekkende, krampeløsende
og generelt helbredende. Planten skal også ha virkning mot dårlig fordøyelse
og betennelser, og den skal kunne senke blodtrykket, stanse blødninger, samt
virke urindrivende. Flere av disse virkningene er i dag dokumentert i
vitenskapelige undersøkelser. |
 |
Mange
anvendelsesområder for ryllik
De
sammentrekkende og antiseptiske egenskapene til ryllik fremmer helbredelse av kutt, sår og
hudbetennelser, demper diaré og stanser blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen.
I fordøyelseskanalen stimulerer ryllik appetitten og bedrer fordøyelsen.
De antiseptiske egenskapene gjør at ryllik kan dempe infeksjoner som
mage- og tarmkatarr. Bitterstoffene stimulerer leverfunksjonen, mens den krampeløsende
virkningen lindrer luftplager, kramper, kolikk og dårlig fordøyelse som er
nervøst betinget.
Inntatt
som en varm urtete er ryllik god for å bekjempe feber og infeksjoner ved forkjølelse,
influensa, hoste og sår hals. Brukt som varmt avkok vil den fremkalle svette,
som kjøler ned feber og driver ut giftstoffer. Fordi ryllik stimulerer blodomløpet,
vil den også kunne lindre åreknuter, hemoroider og årebetennelse, samtidig
som blodtrykket kan reduseres. Rylliks urindrivende effekt styrker utskillelsen
av væske og giftstoffer via urinen.
En urt med mange
aktive innholdsstoffer
Det
er mange aktive virkestoffer i ryllik. Chamazulen, som forekommer i den
eteriske oljen, har markant betennelseshemmende og antiallergisk virkning.
Seskviterpenlaktoner hjelper til å stanse blødninger. Flavonoidene er
sannsynligvis ansvarlig for ryllikens krampeløsende virkning, og plantens
innhold av kamfer og eugenol er nok forklaringen på at planten hadde ry for å
kunne døyve tannverk. Det skulle være ekstra effektivt å tygge friske
ryllikblad og stappe dem i hulltennene. Eugenolrik nellikolje brukes da også av
tannleger for å roe ned betente nerver.
Ryllik
inneholder små mengder av det giftige stoffet thujon og bør derfor brukes med
måte, og aldri over lengre tid. Store doser kan gi hodepine og svimmelhet, og
forårsake hudirritasjon. Noen personer får allergiske reaksjoner av ryllik, og
disse må ikke bruke planten som medisin. Det er ikke kjent noen interaksjoner
mellom ryllik og andre medisiner. Ryllik bør ikke inntas av gravide kvinner.
Til
nå er det identifisert ca. 120 kjemiske stoffer i ryllik, så når vi drikker
ryllik-te inntar vi 120 potensielt virksomme medisiner som eksisterer i et
kraftfullt, men samtidig vel avbalansert forhold. Dette er en av styrkene til
urtemedisinen i forhold til syntetiske medisiner, som ofte består av bare ett
biologisk aktivt stoff. I et helplantepreparat vil de ulike stoffene virke
balanserende på hverandre og bl.a. forhindre at urtepreparater gir for sterke
bivirkninger.
|
