Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JERNURT  

JERNURT
Verbena officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Legejernurt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Verbena officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Järnört, Läkeverbena.
DANSK:  Læge-jernurt.
FINSK:  Rohtorautatayrtti.
ENGELSK:  Vervain, European vervain, Vervan, Ironwort, Herb of the cross, Herb of grace, Herb of enchantment, Enchanter's herb, Holy herb, Holy wort, Simplers' joy.
TYSK:  Eisenkraut, Eisenbart, Taubenkraut.
FRANSK:  Verveine officinale.
SPANSK:  Verbena.
KINESISK:  Ma Bian Cao.
 
FAMILIE
Jernurtfamilien (Verbenaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av jernurt

BOTANISK BESKRIVELSE

Jernurt er en flerårig plante som i vårt klima normalt blir ca. 60 cm høy. Den har en tynn og forgreinet rot, en tynn, firkantet stengel med ru kanter og forgreining øverst. Bladene er motsatte, grønne, hårete og ofte dypt delt i fliker med buede tenner. Blomstene er små, femtallige og lyst lilla av farge. Begeret er rørformet, og blomstene, som sitter i lange, tynne og sprikende aks, har to korte og to lange støvbærere. Frukten har fire smånøtter.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Jernurt er naturlig viltvoksende i tempererte og varme områder av Europa, Asia og Nord-Afrika. Planten har spredt seg, og har nå blitt et vanlig ugras i tempererte områder mange steder i verden, bl.a. i Nord-Amerika. Urten blir også dyrket kommersielt, særlig i Øst-Europa. I Norge forekommer jernurt som en tilfeldig innført plante i byer og på avfallsplasser. Spredte forekomster er kjent i Oslofjordområdet og sørover til Kristiansand.

Urten er enkel å dyrke i temperert klima. Den sås om våren og trives i en veldrenert og gjerne kalkholdig jord på en solrik vokseplass. Jernurt kan formeres ved deling av eldre planter, eller fra frø.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

De overjordiske delene av urten brukes medisinsk (Verbenae herba). Jernurt bør samles rett før blomstene åpner seg, vanligvis i juli, og tørkes raskt. Urten brukes i form av urtete, tinktur eller i kapsler.

Jernurt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Jernurt inneholder iridoidglykosidene verbenin (= aucubin), verbenalin (= verbanalosid), verbascosid (= acetoid), eukovosid og hastatosid. Videre eterisk olje som inneholder verbenon, citral, geraniol og limonin. Ellers triterpener (inklusive ursolinsyre og oleanolinsyre), betasitosterol, flavonoider (inklusive luteolin-7-glucuronid), saponiner, bitterstoffer, slimstoffer, garvestoffer, betakaroten, invertin og andre stoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Jernurt er et generelt styrkemiddel med en skarp, bitter smak og en kald energi. Urten angis i ulik litteratur å ha følgende egenskaper: Nervestyrkende, mildt beroligende, avslappende, søvndyssende, antidepressiv, blodtrykkssenkende, svettedrivende, urindrivende, avførende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, leverstyrkende, gallestimulerende, blodrensende, avgiftende, livmorstimulerende, menstruasjonsdrivende, stimulerer melkeproduksjonen, krampeløsende, antikoagulerende, sammentrekkende (astringerende), antiseptisk, betennelseshemmende, blodstillende, sårhelende, smertelindrende, slimløsende, febersenkende og afrodisierende. I kinesisk urtemedisin er jernurt ansett som et anti-malariamiddel.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Nervøse spenninger, nervøs utmattelse, utbrenthet, depresjon, angst, urolig søvn, søvnløshet, stor drømmeaktivitet, overanstrengelse, stress, muskelspenninger, hodepine, migrene, premenstruelle spenninger (PMS), smertefull menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, forsinket menstruasjon, uteblitt menstruasjon, utilstrekkelig morsmelkproduksjon, dårlig fordøyelse, leverproblemer, gulsott, gallestein, skrumplever, innvollsorm, urinveisinfeksjoner, nyrestein, vatersott, miltsykdommer, erektil dysfunksjon, urinsyregikt, artritt, feber, forkjølelse, influensa, hoste, astma, høysnue, sår hals, lungebetennelse, tuberkulose, urinveisinfeksjoner, blødninger, sår, skrammer, forbrenninger, smerter, kløe, hudplager, eksem, akner, hemoroider, muskelsmerter, nevralgier, tannråte, blødende tannkjøtt og malaria. Urten har vært prøvd ved testikkelkreft, kreft i milten og kreft i halsen.

 
OMTALE AV JERNURT

Jernurt regnes som en hellig urt

Jernurt, ofte også kalt legejernurt, ble i tidligere tider ansett som en hellig urt som bare skulle brukes under offerhandlinger og til å rense og utsmykke gudenes altere. Ved høytidelige anledninger ble den hengt på prestene som amulett, en sacra herba (hellig urt). Også druidene (kelternes prester) vasket alterene med blomsteruttrekk og hadde jernurt i den drikken som ga klarsyn. Mystiske vismenn i Persia kalte jernurt en spådomsurt.

Jernurtens magiske evner

De ble sagt at jernurten oppsto av gudinnen Isis tårer, men den var også viet til Venus og ble derfor brukt i elskovsdrikker. I oldtidens Rom ble den ansett for å ha skjulte krefter. Plinius skriver om jernurten at ingen urt har større anseelse hos romerne. Man feide Jupiters alter med den og brukte den ved innvielser av hus.

Gallerne bruker jernurt til sine spådommer, og særlig magikerne hadde store forestillinger om dens kraft. De trodde at hvis man smurte seg inn med den, kunne man oppnå hva man ville. Dessuten kunne man få en lås til å åpne seg ved å putte jernurt i den. En kvast med jernurt kunne også bindes under veddeløpshestens hale for å få den til å løpe hurtigere. Det engelske navnet Vervain kommer av det gamle keltiske ordet fer (å drive bort) og faen (stein), og er knyttet til troen på urtens evne til å kurere nyresteiner. Et annet engelsk navn på planten er Enchanter's herb, som oversatt til norsk betyr "trollmannens urt".

Det var mye mystikk rundt hvordan man skulle behandle jernurten for at den skulle virke. Planten skulle graves opp før soloppgang, gjerne på bestemte tider og helst med et redskap av gull. Ifølge overtroen bør man velsigen jernurten når man plukker den. Denne anbefalingen stammer fra et sagn der det heter at jernurt vokste i åsene ved Golgata og ble brukt til å stanse blødningene hos Jesus under korsfestelsen.

Jernurt vernet mot hekseri, trolldom og ulykke, og hvis man bar planten på seg, ble man ikke trett og man gikk seg heller ikke bort. Den som gned seg med denne planten kunne ingen nekte sin kjærlighet og den skulle være et godt middel for kranglevorne ektefeller. Hvis man la jernurt i sengen til den fødende, beskyttet den både moren og barnet mot skade. Hvis man ville undersøke om en syk person ville overleve eller dø, kunne man ha litt jernurt i hånden og presse det mot pasienten, men uten at pasienten oppdaget det. Så spurte man vedkommende hvordan han følte seg og hvis han svarte at han var ved godt mot, ville han overleve. Hvis ikke, ville han dø! Et råd gitt av Dioskorides var å strø litt jernurt mellom folk i drikkelag, det ville gjøre dem glade. Dette rådet finnes også i nordiske legebøker flere hundre år seinere.

Her får du noen flere tips om hva magikerne brukte jernurten til. Har du tilgang på jernurt, går det jo an å prøve rådene! Hvis noen har tatt noe fra deg, kan du bære litt jernurt på deg når du konfronterer personen du mistenker og du får helt sikkert tilbake den stjålne gjenstanden. Å bære jernurt på kroppen skal gi evig ungdom, og legger man urten i senga, henger den rundt halsen eller bruker den til en urtete som inntas før man legger seg, vil man ikke bli hjemsøkt av drømmer. Smører man ufortynnet saft av jernurt på kroppen, vil man få evnen til å se inn i framtida, få alle sine ønsker oppfylt, gjøre fiender til venner, tiltrekke seg elskere og være beskyttet mot all trolldom. Denne saften smurt på kroppen skulle også kurere alle sykdommer og beskytte mot framtidige helseproblemer. Hvis alt dette hadde vært realiteter, ville nok jernurt vært en langt mer populær urt enn den er i våre dager!

Jernurt som legemiddel i eldre tider

Hippokrates brukte planten som legeplante mot sterilitet, og både Plinius og Dioskorides nevner en masse sykdommer som urten skulle kunne kurere. Den ble tradisjonelt brukt mot vatersott, og når vi nå vet at jernurt inneholder hjerteaktive glykosider, kunne en slik bruk være rasjonell. Man mente også at jernurten kunne beskytte mot pest, og hvis den ble båret rundt hodet, ville den holde hodepinen borte og beskytte mot bitt av giftige dyr. Jernurt ble i den gamle europeiske folkemedisin brukt som vanndrivende og svettedrivende middel, samt til å øke melkeproduksjonen hos ammende. Den har vært anvendt til å behandle astma og epilepsi, for å styrke urinblæren, leveren og milten, samt for å roe nervene. Culpeper anbefaler jernurt mot "livmorforstyrrelser med kuldefornemmelse", og sier at den er et godt middel mot betente og infiserte sår, blant annet fistler. Blomsterstengelen er rød nederst, og dette var i følge signaturlæren et tegn på at sår etter våpen smidd av jern skulle gro bedre når man la på jernurt. Uttrekk av bladene ble videre brukt i kompress på trette og betente øyelokk. Som hårmiddel kunne uttrekk av jernurt, gjerne sammen med rosmarin (Rosmarinus officinalis), masseres inn i hodebunnen, eller brukes som hårskyllevann.

En god urt for nervene

Jernurt er et utmerket styrkemiddel for nervesystemet. Urten roer nervene og lindrer anspenthet, og er særlig egnet for nervøs utmattelse etter lang tids stress. Den kan brukes for å lindre angst og lette depresjoner, og ved stressrelaterte plager. Ved søvnløshet og nervøse spenninger, eller for å fremme svetting ved febersykdommer, brukes jernurt i form av et varmtvannsuttrekk (urtete). Man kan gjerne blande jernurt med havre (Avena sativa) i en tinktur ved nervøs utmattelse og depresjoner. Jernurt skal være effektiv mot migrene, nervøs hodepine og hodepine ledsaget av kvalme.

Jernurt ved fordøyelsesplager

Bitterstoffene i jernurt stimulerer leveren og fremmer appetitten og fordøyelsen. Derfor kan jernurt være aktuell å bruke ved problemer som skyldes dårlig leverfunksjon, og ved gallestein, forgiftninger og gulsott. Av enkelte autoriteter anses jernurt å være spesifikk for galleblæresmerter. Inntak av store doser av urten kan imidlertid gi oppkast, antagelig på grunn av stoffet verbenalin. I kombinasjon med andre urter som er gode for urinveiene, kan jernurt anvendes ved steiner i nyre eller blære og plager som er knyttet til overskudd av urinsyre, slik som urinsyregikt.

Jernurt har en kraftig styrkende virkning på fordøyelsen. Den fremmer næringsopptaket og bidrar dermed til å skaffe mer næring til kroppen. Ved å styrke kroppen og hjelpe til å gi mental og følelsesmessig avslapping, er denne urten ideell å bruke ved rekonvalesens etter kroniske sykdommer hvor svake nerver og utmattelse er med i bildet.

Kvinneurt

Jernurt inneholder glykosidet verbenalin som styrker menstruasjonen og virker sammentrekkende på livmoren, og te med jernurt kan derfor drikkes under forløsningen for å forsterke veene. Fordi den fremkaller menstruasjon og stimulerer livmorsammentrekninger, er det best å unngå den tidligere i svangerskapet. Etter fødselen kan man drikke jernurt-te for å sikre en bedre blodkoagulasjon. Slik te gir også en økt melkeproduksjon hos ammende mødre.

Urten er videre verdifull ved premenstruelt syndrom (PMS) ved at den reduserer følelsesmessig irritabilitet og sorg, men den er kanskje ikke den beste urten å bruke ved kraftige menstruasjonssmerter. Til bruk ved PMS kan jernurt gjerne kombineres med kyskhetstre (Vitex agnus-castus), mens den ved nervøs utmattelse kan kombineres med rosmarin (Rosmarinus officinalis) og timian (Thymus vulgaris). Jernurt kan videre brukes til behandling av feber, særlig i begynnelsen av en influensa, og som et mildt avføringsmiddel.

Utvortes bruk av jernurt

Garvestoffene i jernurt gjør at urten har en noe astringerende virkning og derfor kan brukes utvortes ved en rekke plager. I form av gurglevann eller munnvask har urten en god virkning ved tannråte, blødende tannkjøtt og munnsår. Som et hudmiddel kan kokte blad anvendes som plaster eller omslag på mindre skader, sår, betent hud, eksem, byller, forstuinger, insektstikk og smertefulle nevralgier.

Jernurt ved luftveisplager

Stoffet verbenalin i jernurt har en slimløsende og hostedempende effekt, og gjør at et avkok av urten kan brukes til behandling av dårlig ånde, for kraftig spyttsekresjon, slim i halsen, hoste, astma, sår hals og febersykdommer. Jernurtekstrakt skal også kunne minske skjoldbruskkjertelens aktivitet gjennom helt eller delvis å blokkere effekten av hormonet TSH (skjoldbrukskjertelstimulerende hormon).

Kan jernurt være en kreftmedisin?

Noen bemerkelsesverdige resultater er oppnådd når denne urten har blitt brukt til behandling av kreftvekst i hals, pungen og milten, men mer forskning trengs før man kan bekrefte denne virkningen.

Anvendelse av jernurt i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin angis jernurt å ha bitter smak og kald energi, og den virker primært på meridianene Lever og Milt. Den fremmer blodsirkulasjonen og løser opp blodopphopninger, stanser malariaangrep, fjerner giftstoffer og virker urindrivende. Jernurt brukes i kinesisk urtemedisin ved forstoppelse, uteblitt menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, malaria, betennelser i halsen, byller, leverproblemer, akutte betennelser i urinveiene, lette depresjoner og innvollsorm. Doseringen angis til 4,5 -9 g urt daglig, inntatt som avkok.

Jernurt i blomstermedisinen

Jernurt er en av plantene som dr. Edward Bach brukte i sine 12 opprinnelige blomsteressenser. Det aktuelle midlet kalles VERVAIN og blir brukt ved mentalt stress og overanstrengelse, med tilhørende søvnløshet og manglende evne til å slappe av. Middelet egner seg for viljesterke individualister som tror at de alltid har rett, og kan brukes for å balansere egenviljen med toleranse og forståelse. Personer som kan trenge VERVAIN har en utrolig viljestyrke, og arbeider med glød og iver uten å ta hensyn til hva kroppen tåler. De er impulsive, idealistiske og modige mennesker som står på barrikadene for en sak de tror på. Samtidig har de sterke meninger om det aller meste, og er overbevist om at de har svaret på de fleste spørsmål. Disse personene er ofte svært kunnskapsrike. De klarer sjelden å slappe av, og er ofte magre og rastløse, og har raske bevegelser. Etter hvert kan de bli nervøse og utvikle muskelspenninger og hodepine, og en rekke andre stressymptomer.

Anvendelse og dosering

Uttrekk (urtete) av jernurt smaker temmelig bittert, og stimulerer av den grunn fordøyelsen og øker næringsopptaket. Hell en kopp kokende vann over 1-3 teskjeer tørket urt og la det trekke under lokk i 10-15 minutter før urten siles fra. Drikk en kopp mellom måltidene tre ganger om dagen, eller en halvtime før hvert måltid for å stimulere appetitten.

Tinktur (sprituttrekk) av jernurt virker avslappende og beroligende. Av tinktur kan man ta 2-4 ml tre ganger daglig. Tinktur av friske planter er best, og hvis du klarer å få tak i slik frisk urt kan du lage tinktur selv. Ved stress, nervøs uro, søvnløshet og mareritt tar du ½-2 teskjeer av tinkturen i litt vann om kvelden. Jernurt kan gjerne kombineres med prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum) ved lett depresjon og nevralgi, og med legebetonie (Stachys officinalis) eller salvie (Salvia officinalis) ved utmattelse etter virusinfeksjoner.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke rapportert om bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner ved normal bruk av jernurt. Det anbefales imidlertid å ikke overdrive doseringen, da jernurt i store doser kan gi kvalme og oppkast. Urten må unngås under graviditet, da den stimulerer livmoren og kan forårsake abort, men den kan brukes i forbindelse med fødselen.

 

Flere bilder av jernurt
LITTERATUR
Atha, Anthony: Prismas stora örtabok. Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002.
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International Ltd. 2006.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Phytoterapy. Fifty Vital Herbs.  London, Amberwood Publishing Ltd. 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Cunningham, Scott: Cunningham's Encyclopedia of Magical Herbs.  St. Paul, Llewellyn Publications 2000.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Shaw, Non: Urtemedisin. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.11.2015