|
BLÅBÆR |
|
Vaccinium myrtillus |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Vaccinium myrtillus
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Blåbär. |
| DANSK: Blåbær. |
|
FINSK:
Mustikka. |
| ENGELSK: Bilberry,
Huckleberry, Hurtleberry, Whortleberry, Blaeberry. |
| TYSK: Heidelbeere,
Blaubeeren. |
|
FRANSK: Petit myrte, Baies de myrtille. |
| |
| FAMILIE |
| Lyngfamilien (Ericaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Glatt,
krypende, bladfellende busk som kan bli opptil 60 cm høy. Tallrike
opprette stengler som er trekantede og grønne. Ovale blad som er tannete
og flate. Lysegrønne til rosa eller rødaktige, urneformede blomster. De
er 4-6 mm lange og sitter normalt enkeltvis. Bærene er kulerunde og blå
(på grunn av et vokslag). Enkelte ganger forekommer bær uten vokslag og
disse er glinsende svarte. Bærene er spiselige og søte. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Europa, vestlige Asia og Rocky Mountain i vestlige Nord-Amerika. Utbredt over nesten over hele Norge. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Myrtilli fructus:
Tørkede blåbær, Myrtilli folia (syn. Myrtilli herba):
Blåbærblad. Bladdrogen består av unge blad som plukkes fra juni til september. De modne bærene tørkes, først i solen, deretter i skyggen.
Blåbær er i følge Urtelisten
fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel,
og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Bærene inneholder garvestoffer
av tannintypen (5-12% i tørket droge), organiske syrer (eple-, sitron- og kinasyre), antocyanpigmenter (cyanin, delfinidin, malvidin og petunidin), foruten vitamin A, B-kompleks og C.
Bladene inneholder garvestoffer, flavonglykosider, neomyrtillin,
litt arbutin og hydrokinon, organiske syrer og mye mangan. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bærene: Antioksidant, desinfiserende, stoppende, avførende, blodårestyrkende
og allergihemmende. Dosering: 20-60 g tørka frukt eller 240-480 mg av ekstrakt standardisert til 25% anthocyanosider.
Bladene: Blodsukkersenkende, astringerende, styrkende,
betennelseshemmende og antiseptisk. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Diaré,
svekket syn, dårlig nattsyn, netthinneforkalkning, grå stær, grønn stær, åreforkalkning,
dårlig blodsirkulasjonen, hemoroider, åreknuter, diabetes,
hudutslett, halsbetennelse, betennelse i munn og
svelg og blærekatarr. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Av
blåbærplanten kan man bruke både bladene og fruktene. Avkok på blåbærblad
har vært brukt i folkemedisinen ved sukkersyke. Den svakt blodsukkersenkende
effekten tilskrives et stoff som kalles neomyrtillin. Ved høy dosering eller
lengre tids bruk kan urtete laget på bladene imidlertid gi forgiftninger,
blodmangel og gulsott. Bruk derfor ikke te av blåbærblad i mer enn tre uker om
gangen.
Blåbær mot diaré
Tørka
blåbær anvendes på grunn av sitt høye garvestoffinnhold som middel mot
diaré. Man tygger simpelthen 15-20 bær, eller man kan bruke et avkok av de
tørka bærene. Hvis man imidlertid vil bruke blåbær for mineralenes og
vitaminenes skyld, er det best å drikke blåbærsaft eller spise friske bær.
De friske bærene og saften har ikke den samme stoppende virkning som når de er
tørka. Et kjerringråd mot mye slim i halsen går ut på å gurgle halsen med
sterk blåbærsaft.
Godt for øynene
Blåbær
har vist seg å virke gunstig mot forskjellige øyelidelser. Grunnen til dette
er at flavonoidene i blåbær styrker blodsirkulasjonen og dermed
oksygentilførselen til øynene. Dessuten har blåbær antioksidative
egenskaper, noe som gjør at den også virker godt inn på øyelidelser som
f.eks. grå stær og netthinneforkalkning. Nedsatt nattsyn, grå stær, grønn stær og
nedbrytning av makula er øyelidelser hvor blåbær kan ha en positiv virkning.
Ved nedsatt nattsyn kan blåbær kombineres med betakaroten, og for å bedre
blodsirkulasjonen anbefales en kombinasjon med omega-3-fettsyrer og
antioksidanter. Det finnes ingen kjente bivirkninger ved anbefalte doser av
blåbær. I en
imponerende undersøkelse opplevde 48 av 50 pasienter som ble behandlet med
blåbærekstrakt og vitamin E at utviklingen av grå stær stoppet opp.
Tilsvarende fant italienske forskere på slutten av 1980-tallet at en blanding
av blåbær og vitamin E stoppet utviklingen av grå stær i 9 av 10 tilfeller.
Blåbærekstrakt inneholder bioflavonoider som hjelper til med å fjerne
skadelige kjemiske stoffer fra netthinnen.
Blåbær ved
diabetes
Videre
kan blåbær brukes som støttebehandling ved diabetes, både fordi bærene
reduserer blodsukkeret og fordi de kan forebygge øyelidelser og blodkarlidelser
som kan følge med diabetes. Blåbær kan også brukes ved skjøre blodkar, som
ved åreknuter og hemoroider, ved at de virker stabiliserende og styrkende på
blodåreveggene. Brukt før operasjoner, kan de redusere risikoen for streke
blødninger. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Blåbær kan påvirke blodkoaguleringen,
så vær oppmerksom på mulig interaksjon med blodfortynnende midler.
Inntak av friske bær
i store mengder kan irritere tarmslimhinnene og virke avførende, ellers gir bruk av blåbær
ingen eller minimale bivirkninger. Ingen kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner er rapportert
ved bruk at blåbær. Blåbærblad som blodsukkersenkende medisin må
brukes med forsiktighet og ikke over lang tid, da det kan gi
forgiftning med allmenn svekkelse, anemi og gulsott. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
| Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
| Brown, Donald J.: Herbal
Prescriptions for Health and Healing. Roseville,
Prima Health 2000. |
| Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
| Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
| Duke, James A.: Dr.
Duke's Essential Herbs. Rodale
Reach 1999. |
| Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
| McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta
Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
| Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
| Murray, Michael T.: The
Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of
Medicinal Plants. Rocklin, Prima
Health 1995 (2.ed). |
| Rotblatt, Michael & Irwin
Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine. Philadelphia, Hanley & Belfus
Inc.,
2002. |
| Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
| Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 08.08.2009 |
|
|
|
|
|