Effektiv urt ved luftveisplager

Slektsnavnet til hestehov, Tussilago, kommer av ordene tussi = hoste, og agere = drive bort. Dette viser til plantens tradisjonelle bruk som et middel mot hoste. Hestehov som urtete er blitt brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år, og bladene er også blitt røkt for å lette åndedrettet.

Hestehov er et effektivt bløtgjørende og slimløsende middel, og har i Europa vært et av de mest populære midlene mot brystlidelser. Urten kan gjerne kombineres med borremynte (Marrubium vulgare) og filtkongslys (Verbascum thapsus) ved irriterende hoste. Selv om urten primært brukes til å behandle åndedrettsplager som bronkitt, hoste og astma, kan den også anvendes som gurglevann til å dempe betennelser i munnens slimhinner.

I Vesten er det hovedsakelig bladene som er blitt brukt, mens kineserne foretrekker blomsterknoppene og blomstene. I Kina klassifiseres hestehov som en "varmende" legeplante som lindrer kronisk hoste og tungt åndedrett forårsaket av "energitomme" lunger.

Giftig pyrrolizidin-alkaloid i hestehov

Virkningen av hestehov skyldes primært plantens slimløsende effekt. Den er velegnet til mange slags luftveislidelser, f.eks. forkjølelse. I de senere år er det innført restriksjoner på innvortes bruk av hestehov. Det skyldes at planten inneholder en viss mengde av pyrrolizidin-alkaloidet senkirkin, et stoff som har vist seg å kunne gi kreft og leverskader. Hvor relevant denne faren egentlig er, strides de lærde om. Brukt i moderate mengder skulle det ikke være noen fare forbundet med å drikke hestehov-te, noe som bekreftes ved at den tyske Commission E fremdeles tillater å bruke hestehov innvortes til tross for plantens innhold av pyrrolizidin-alkaloider. Det anbefales imidlertid å begrense inntaket til maks. 6 g tørket urt daglig og at hestehov ikke brukes i mer enn til sammen 4-6 uker pr. år.

Anvendelse og dosering

Urtete av hestehov til bruk i forbindelse med luftveisplager lages ved å ta 2 teskjeer findelt droge som overhelles en kopp kokende vann og får trekke i 10 minutter før teen siles. Drikk teen varm, gjerne søtet med honning, og behandlingen kan gjentas inntil tre ganger daglig. Ved inntak av større mengder hestehov kan det inntreffe bivirkninger som diaré, feber, forhøyet blodtrykk, gulsott, appetittmangel, kvalme og oppkast.

Utvortes bruk av hestehov

Utvortes kan bladene anvendes som omslag ved årebetennelse, leggsår, brannsår, hevelser og ved muskel- og nervesmerter. Behandlingen virker lindrende og helende, noe som nok både skyldes de sårhelende garvestoffene i bladene og innholdet av sink, et stoff som har vist seg å ha betennelseshemmende effekt. Særlig i Nord-Norge har hestehovblad vært mye brukt som sårmiddel. De ble anvendt på alle typer sår, dessuten på verkefinger, svuller, forstuinger osv. Bladene kunne både trekke ut materie og gi raskere sårheling. Det var viktig å stikke hull på bladene før de ble lagt på. Blad ble gjerne samlet inn og tørket for vinterbruk, og når de skulle brukes ble de holdt over vanndamp for å bli myke. Hestehovblad som sårmiddel er også kjent fra samisk folkemedisin.

Kjerringråd med hestehov

Her er noen kjerringråd hvor man bruker hestehov: Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden (husk å bytte blad en gang i blant). Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan gis et fotbad i sterkt avkok av hestehovblader, eller man legger på omslag av friske, knuste blader.

Fargeplante

Hestehov var tidligere også mye brukt som fargeplante. Den gir grågrønne eller gule til brune farger, og med jernvitriol som beisemiddel kunne man få fine grånyanser.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.