|
HESTEHOV |
|
Tussilago farfara |
| |
| ANDRE
NORSKE NAVN |
| Leirfivel,
leirfiol, leirgull, leirskreppe, hovblekkje, blekke, bleko, tælablom, leaskalasta, vårfivel,
merrablom, hov, fevelhov og hovgras. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Tussilago farfara
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Hästhov,
Tussilago. |
| DANSK: Følfod,
Almindelig følfod, Hestehov. |
| ISLANDSK:
Hóffífill. |
| FINSK: Leskenlehti. |
| ENGELSK: Coltsfoot, Coughwort, Horsehoof, Foal's
foot, Bull's foot, Farfara, Fieldhove (og mange flere). |
| TYSK: Huflattich,
Brandlattich, Brustlattich, Rosshuf,
Rosslattich, Eselhuf. |
| FRANSK: Tussilage, Tussilage farfara, Pas d'âne, Tussilage pas d'âne. |
| SPANSK: Tusilago. |
|
KINESISK: Kuan dong hua. |
| |
| FAMILIE |
| Kurvplantefamilien (Asteraceae). |
|
 |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Hestehov er en flerårig,
10-30 cm høy urt med dyptliggende, skjellkledde, krypende utløpere.
Stengelen har om våren rødbrune skjellblad og en kurv med gullgule
blomster i toppen, forlenget og nikkende etter blomstring. De håndnervede, langstilkede, nyre- eller hjerteformede
bladene sitter i rosett. De er grønne på
oversiden og hvitfiltede under, og har buktet og tannet kant. Hestehov kan være et problematisk ugras i
hager. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Europa, Nord- og Vest-Asia,
det nordlige Afrika, USA og Canada. I Norge over hele
landet på fuktig leirjord, sand, grus og moldjord. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Farfarae folium: Hestehovblad.
Farfarae flores:
Hestehovblomster. Bladene samles i mai og juni, blomsterhodene tidlig på
våren.
Nå er hestehovblad klassifisert som reseptpliktig legemiddel i Norge, men planten er
så vanlig at man gjerne kan samle og tørke urten selv. Sørg imidlertid
for at bladene ikke er angrepet av rustsopp (gule flekker på undersiden av
bladene). Bladene er uten lukt og smak. Blomsterdrogen smaker slimaktig og litt bittert. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Slimstoffer (6-10%), garvestoffer, fytosteroler (blant annet faradiol), bitterstoffer,
organiske syrer, spor av eterisk olje og andre stoffer. I blomstene finnes også det gule fargestoffet xanthofyll. Levertoksiske
pyrrolizidin-alkaloider, som finnes i ulik mengde i planten, kan være
kreftfremkallende i større mengder. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Slimløsende, hostestillende, svettedrivende,
urindrivende, astringerende, sårlegende, krampeløsende,
betennelseshemmende og immunstyrkende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Hoste, bronkitt, astma,
bronkialastma, emfysem, luftrørskatarr, lungetuberkulose, krupp,
hevelser, svuller, forstuinger, muskelsmerter, nervesmerter,
årebetennelser, leggsår, verkefinger, brannsår, hodepine, øreverk og
trøtte føtter. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Effektiv urt ved
luftveisplager
Slektsnavnet til hestehov, Tussilago,
kommer av ordene tussi = hoste, og agere = drive bort. Dette
viser til plantens tradisjonelle bruk som et middel mot hoste. Hestehov
som urtete er blitt brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år, og bladene
er også blitt røkt for å lette åndedrettet.
Hestehov er et effektivt bløtgjørende
og slimløsende middel, og har i Europa vært et av de mest populære
midlene mot brystlidelser. Urten kan gjerne kombineres med
borremynte (Marrubium
vulgare) og filtkongslys (Verbascum thapsus) ved irriterende
hoste. Selv om urten primært brukes til å behandle åndedrettsplager som
bronkitt, hoste og astma, kan den også anvendes som gurglevann til å
dempe betennelser i munnens slimhinner.
I Vesten er det hovedsakelig bladene
som er blitt brukt, mens kineserne foretrekker blomsterknoppene og
blomstene. I Kina klassifiseres hestehov som en "varmende"
legeplante som lindrer kronisk hoste og tungt åndedrett forårsaket av
"energitomme" lunger.
Giftig
pyrrolizidin-alkaloid i hestehov
Virkningen av hestehov skyldes primært
plantens slimløsende effekt. Den er velegnet til mange slags
luftveislidelser, f.eks. forkjølelse. I de senere år er det innført
restriksjoner på innvortes bruk av hestehov. Det skyldes at planten
inneholder en viss mengde av pyrrolizidin-alkaloidet senkirkin, et stoff
som har vist seg å kunne gi kreft og leverskader. Hvor relevant denne
faren egentlig er, strides de lærde om. Brukt i moderate mengder skulle
det ikke være noen fare forbundet med å drikke hestehov-te, noe som
bekreftes ved at den tyske Commission E fremdeles tillater å bruke
hestehov innvortes til tross for plantens innhold av pyrrolizidin-alkaloider. Det anbefales imidlertid å begrense inntaket til
maks. 6 g tørket urt daglig og at hestehov ikke brukes i mer enn til
sammen 4-6 uker pr. år.
Anvendelse og dosering
Urtete av hestehov til bruk i
forbindelse med luftveisplager lages ved å ta 2 teskjeer findelt droge
som overhelles en kopp kokende vann og får trekke i 10 minutter før teen
siles. Drikk teen varm, gjerne søtet med honning, og behandlingen kan
gjentas inntil tre ganger daglig. Ved inntak av større mengder hestehov
kan det inntreffe bivirkninger som diaré, feber, forhøyet blodtrykk,
gulsott, appetittmangel, kvalme og oppkast.
Utvortes bruk av
hestehov
Utvortes kan bladene anvendes som
omslag ved årebetennelse, leggsår, brannsår, hevelser og ved muskel- og
nervesmerter. Behandlingen virker lindrende og helende, noe som nok både
skyldes de sårhelende garvestoffene i bladene og innholdet av sink, et
stoff som har vist seg å ha betennelseshemmende effekt. Særlig i Nord-Norge har hestehovblad vært
mye brukt som sårmiddel. De ble anvendt på alle typer sår, dessuten på
verkefinger, svuller, forstuinger osv. Bladene kunne både trekke ut
materie og gi raskere sårheling. Det var viktig å stikke hull på
bladene før de ble lagt på. Blad ble gjerne samlet inn og tørket for
vinterbruk, og når de skulle brukes ble de holdt over vanndamp for å
bli myke. Hestehovblad som sårmiddel er også kjent fra samisk
folkemedisin.
Kjerringråd med
hestehov
Her er noen kjerringråd hvor man
bruker hestehov: Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen
med undersiden mot huden (husk å bytte blad en gang i blant). Mot øreverk
kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan
gis et fotbad i sterkt avkok av hestehovblader, eller man legger på
omslag av friske, knuste blader.
Fargeplante
Hestehov var tidligere også mye brukt
som fargeplante. Den gir grågrønne eller gule til brune farger, og med
jernvitriol som beisemiddel kunne man få fine grånyanser. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Inneholder potensielt leverskadelige pyrrolizidin-alkaloider
som er
leverskadelige og kreftfremkallende i større mengder.
Urten må av
den grunn ikke brukes av personer med leversykdommer. Commission
E tillater fremdeles innvortes bruk av hestehov, til tross for innholdet av pyrrolizidin-alkaloider.
Ved bruk av hestehov
i form av ferdigpreparater (som neppe finnes i handelen i Norge) bør
innholdet av pyrrolizidin-alkaloider imidlertid være innenfor
anbefalte grenser, som ikke er mer enn 1 µg (1 mikrogram = en
tusendel av et milligram) daglig ved innvortes bruk. Når bladene
brukes som te, bør den daglig dosen av pyrrolizidin-alkaloider ikke
overstige 10 µg. Ved utvortes bruk bør den daglige dosen av bladene
ikke inneholde mer enn 100 µg av disse stoffene. Selv om man holder
seg innenfor disse anbefalte mengdene, bør ikke urten brukes i mer
enn 4-6 uker per år.
Hestehov bør unngås av barn, gravide og ammende, da mulige uheldige virkninger ennå ikke er klarlagt. |
|
|
|
LITTERATUR
| Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
| Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
| Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal. Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
| Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
| McGuffin, Michael, Christopher Hobbs
et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.
Boca
Raton, Florida, CRC
Press 1997. |
| Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
| Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
|
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
| Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
| Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
| Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter.
Elfte upplagen. Stockholm, Litteraturförlaget 1977. |
|
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 25.10.2009 |
|
|
|
|
|