Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRATTHUMLEBLOM  

KRATTHUMLEBLOM
Geum urbanum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Benediktinerrot, nellikrot.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Geum urbanum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Neilletruohtas.
SVENSK:  Nejlikrot, Vanlig nejlikrot, Nejlikkummer.
DANSK:  Febernellikerod, Nellikerod.
FINSK:  Kyläkellukka.
ENGELSK:  Avens, Wood avens, City avens, European avens, Herb bennet, Way bennet, Bennet's root, Clove root, Colewort, Goldy star, Wild rye.
TYSK:  Stadtnelkenwurz, Echte Nelkenwurz, Märzwurzel, Nagelchrut.
FRANSK:  Benoîte, Benoîte commune.
SPANSK:  Hierba de San Benito.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kratthumleblom

BOTANISK BESKRIVELSE

Kratthumleblom er en flerårig urt med grov, mørk og nellikduftende jordstengel (rhizom) som blir 3-7 cm lang og 1-2 cm tykk. Den opprette, 30-70 cm høye stengelen har sprikende greiner og myke, gråhvite hår. Grunnbladene har dypt flika endesmåblad, stengelbladene er trekopla med store øreblad. Blomstene er åpne, 8-15 mm store, med fem lysegule kronblad. Begerblad er grønne og nedbøyde når planten kommer til fruktstadiet. Langhårete smånøtter med lang griffel som ender i en stiv heftekrok. Denne kroken fester seg på dyr og mennesker, som sørger å få frøene spredd. Planten kan være temmelig variabel i form og størrelse.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Arten er hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. I Norge finnes kratthumleblom nordover til Lofoten. Arten er nokså vanlig på Vestlandet og Østlandet, mindre vanlig i Trøndelag og finnes spredt videre nordover til Svolvær. Kratthumleblom vokser i skyggefull løvskog, skogkanter, urer og tørre steder, men trives også ved avfallsplasser og andre kulturpåvirkede steder som parker og hager. Det vitenskapelige artsnavnet urbanum betyr "som hører til i byen", og sikter til plantens forkjærlighet for områder preget av menneskelig aktivitet. Kratthumleblom er enkel å dyrke. Planten liker full sol og stiller ikke store krav til jordsmonnet. Kratthumleblom formeres med frø, eller ved deling av rota.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Caryophyllata radix (evt. Caryophyllata rhizoma): Humleblomstrot. Caryophyllatae herba: Humleblomsturt. Drogene lukter svakt kryddernellikaktig og smaker bittert eller beskt. Rotstokkene samles inn om våren når de er rikest på eterisk olje og brukes i avkok eller flytende ekstrakter. De overjordiske delene samles i juli når planten blomstrer på det beste. Drogene blir hovedsakelig samlet fra viltvoksende planter i østlige og sørøstlige Europa.

Kratthumleblom er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

De aktive innholdsstoffene i kratthumleblom er garvestoffer (opptil 30 %). Disse består av ulike komplekse gallo- og ellagi-tanniner (gemin A,D, pedunculagin, sanguiin H-6) og kondenserte catecholtanniner, sammen med fenolsyrer (kaffein-, chlorogenin-, ellagin-, gallin- og protocatechulinsyre). Det finnes mindre mengder av en eterisk olje som inneholder eugenol som hovedbestanddel og myrtenal som en mindre komponent. Eugenol finnes som et glykosid (gein) og blir hydrolysert av enzymet gease når planten blir skadet eller gjennom tørkingsprosessen. Videre finnes bitterstoffer, glukose og seskviterpenlaktoner (cnicin).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bitter, aromatisk, appetittvekkende, fordøyelsesstyrkende, astringerende (sammentrekkende), stoppende, antiseptisk, blodstillende, betennelseshemmende, svettedrivende, febersenkende og beroligende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Droger av kratthumleblom brukes innvortes ved appetittmangel og fordøyelsesbesvær som kvalme, oppkast, kolikk, mye tarmgass, diaré, dysenteri, magesår, indre blødninger, leverforstyrrelser og betennelser i fordøyelsessystemet som ulcerøs kolitt. Videre ved livmorblødninger, vaginalt utflod, hoste, kronisk bronkitt, feber som kommer og går, og nervøst betinget utmattelse. Utvortes kan urten brukes på hudsykdommer, sår, hemoroider, vaginal utflod, tannverk, betennelser i munn, tannkjøtt og hals, og ved dårlig ånde.

 
OMTALE AV KRATTHUMLEBLOM

Med duft av nellik

Roten av kratthumleblom lukter og smaker som kryddernellik og har blitt brukt som erstatning for dette krydderet. Nellikduften kommer fra geosid, et glykosid som i vann blir spaltet til eugenol, et sterktduftende stoff som også finnes i den ekte kryddernelliken. Eugenol virker i moderate mengder bakteriedrepende, beroligende og mildt bedøvende, i større doser irriterer det slimhinnene og kan føre til svimmelhet. Eugenolinnholdet i kratthumleblom er så lite at det ikke gir slike symptomer.

Duften av nellik fra roten gjenspeiler seg i navnet nellikrot, som brukes i Sverige, Danmark og Tyskland, og som i eldre tider var et navn som også ble brukt her i landet. I middelalderen ble urten solgt på apotekene under navnet Rhizoma caryophyllata (= rotstokk med nelliklukt).

Historisk bruk av kratthumleblom

På grunn av sitt innhold av bitterstoff, hadde kratthumleblom ry som medisinplante allerede i den klassiske oldtid. På 1100-tallet ga Hildegard av Bingen planten tilnavnet benedicta, som betyr "den velsignede". Også tyskeren Söhn skriver om rotens store kraft og evne til å "jage bort djevelen, alle sykdommers opphav". Av den grunn kunne man bære en beskyttende amulett av urten, og røtter av planten ble oppbevart i hjemmene.

Roten av kratthumleblom ble brukt som krydder i øl og vin, derav det tyske navnet Weinwurtzel. Den desinfiserende virkningen av roten hindret dessuten at ølet ble surt. Rotstokken av kratthumleblom og enghumleblom (Geum rivale) har temmelig like innholdsstoffer, og i Norge har disse to artene sikkert vært brukt om hverandre, i den grad de måtte ha vært i bruk. Det finnes neppe noen tradisjon for medisinsk anvendelse av artene som har overlevd her i landet til nyere tid.

Kratthumleblom ved fordøyelsesplager

Garvestoffets kraftig astringerende virkning, kombinert med andre innholdsstoffers effekt på fordøyelsessystemet, gjør at kratthumleblom kan være nyttig ved mange plager i magetarmsystemet, slik som diaré, dysenteri, magesår, tykktarmsbetennelse og lignende tilstander. Den kan også dempe kvalme og oppkast. Bitterstoffene stimulerer appetitten og får i gang sekresjon og tarmbevegelser, mens de eteriske oljene virker krampeløsende og hemmende på gassdannelse. På grunn av bitterstoffene, virker urten også regulerende på lever- og galleblærefunksjonen.

Utvortes bruk av kratthumleblom

Den astringerende virkningen forklarer også bruken som gurglemiddel eller munnvann ved infeksjoner i svelg og hals, sår og blødninger i munnhulen, og dårlig ånde. Som en vask kan urten videre ha verdi ved utflod fra skjeden og i form av lotion eller salve som lindrende middel ved hemoroider.

En beroligende urt

Kratthumleblom har en beroligende virkning og kan brukes på samme måte som legevendelrot (Valeriana officinalis). Virkningen er imidlertid angitt å være langt svakere og det er liten grunn til at man skal bruke kratthumleblom framfor legevendelrot.

Annen bruk av kratthumleblom

Kratthumleblom har i folkemedisinen hatt en viss anvendelse som middel mot tannverk. Dette har bakgrunn i eugenolinnholdet i urten, og også i våre dager kan tannleger bruke eugenolholdige sementer til dype hull og rotfyllinger. Foruten en smertedempende effekt, har eugenol også evnen til å få nerven i tanna til å trekke seg tilbake og roe seg ved begynnende betennelse.

Kratthumleblom er god mot febersykdommer og har vært brukt som erstatning for kinin. Urten kan også brukes ved kronisk bronkitt. I eldre dager hengte man kratthumleblom i klesskapene for å skremme bort møll.

Anvendelse og dosering

For å behandle milde diaréer, kan man lage en urtete ved å bruke ½-1 teskje av den knuste roten i en kopp kaldt vann som bringes til koking og får småkoke i 5 minutter. Ta en kopp av dette tre ganger daglig. Den samme teen kan også brukes som munnvann. Av tinktur bruker man 1-3 ml i litt vann tre ganger daglig.

Kratthumleblom i mat og drikke

I det 16. århundre var kratthumleblom en vanlig kjøkkenurt i Mellom-Europa og ble ofte dyrket i hager. De friske bladene gir en svak, men behagelig smak på salater, supper og stuinger, mens oppmalt rotstokk ble brukt som erstatning for nellik og som krydder i supper og buljonger. Roten har videre vært brukt som smaksstoff i øl, vin, snapser og likører.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Med bakgrunn i garvestoffinnholdet og mangel på data omkring mulig giftvirkning av urten, bør kratthumleblom ikke brukes i for store doser og over for lang tid. Urten er kjent for å kunne påvirke menstruasjonssyklusen og bør unngås under graviditet.

 

Flere bilder av kratthumleblom
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng.  Oslo, Universitetsforlaget 1988.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.

Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.

Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.02.2016