Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ENGHUMLEBLOM  

ENGHUMLEBLOM
Geum rivale
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hommelblomster, humlegras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Geum rivale L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Uvlorássi, niitobiellorássi.
SVENSK:  Humleblomster, Vanligt humleblomster, Fårkummern, Fårpuppor, Brud och brudgum, Jungfru Marie nycklar, Jungfru Marie snusdosa.
DANSK:  Eng-Nellikerod.
ISLANDSK:  Fjalldalafífill.
FINSK:  Ojakellukka, Niittykellukka.
ENGELSK:  Water avens, Nodding water avens, Nodding avens, Drooping avens, Purple avens, Cure all, Indian chocolate, Water flower.
TYSK:  Bach-Nelkenwurz, Bach-Benedikte, Kapuziner, Wasser-Nelkenwurz.
FRANSK:  Benoîte des ruisseaux, Benoîte.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av enghumleblom

BOTANISK BESKRIVELSE

Enghumleblom er en flerårig, 25-40 cm høy urt med grov og mørk jordstengel (rhizom) med nellikduft. Blomsterstenglene er mykhårete og opprette. De nedre bladene har stor, butt endefinne, de som sitter lenger opp på stengelen er trekoplede. De nikkende blomstene sitter på lange, hårete stilker i åpne, greinete blomsterstander. Begerbladene er hårete og nesten like lange som de rosa kronbladene. Blomstene virker alltid delvis lukket. Griffelen er stivhåret nederst, langhåret øverst. Frøene er små nøtter som er utstyrt med en lang griffel med en stiv krok som fester seg på dyr og mennesker, noe som gjør at planten har en effektiv frøspredning.

 
UTBREDELSE

Enghumleblom har en nordlig, amfiatlantisk (finnes på begge sider av Atlanterhavet) utbredelse. Arten finnes i Europa fra Island og sørover til Spania, østover til Sibir og Vest-Asia, i tillegg til i Nord-Amerika. Enghumleblom er vanlig i hele Norge, også til fjells, men er noe mindre vanlig på Finnmarksvidda. Planten liker seg best på fuktige enger, i åpen skog og vierkjerr, og langs bekker (det latinske artsnavnet rivale betyr "som vokser ved bekker").

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Rotstokken (rhizom) av planten kan brukes medisinsk. Den samles om våren når den dufter sterkest. Mye av duften kan gå tapt under tørkingen, så urten må tørkes med stor forsiktighet og oppbevares på et kjølig og tørt sted i lufttette krukker. Den bør kuttes opp og knuses først når den skal brukes.

Enghumleblom er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men er medisinsk i samme kategori som kratthumleblom (Geum urbanum), som er klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Rotstokken til enghumleblom har lignende innholdsstoffer som kratthumleblom (Geum urbane). De omfatter eterisk olje med eugenol og gein, garvestoff, bitterstoff, glukose og benedictin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Roten virker bl.a. betennelseshemmende, antiseptisk, astringerende, svettedrivende, febersenkende, magestyrkende, stoppende og generelt styrkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Appetittløshet, kvalme, diaré, indre blødninger, mage- og tarmplager, leverforstyrrelser, nervøst betinget tretthet, hoste, uren hud og utslett. Enghumleblom kan nok brukes mot de samme plagene som kratthumleblom, men urten regnes for mindre effektiv.

 
OMTALE AV ENGHUMLEBLOM

Enghumleblom som medisinplante

Enghumleblom har lignende egenskaper som kratthumleblom (Geum urbanum), og kan brukes på tilsvarende måte, men er mindre virksom og brukes derfor sjelden medisinsk. Roten har en styrkende og kraftig astringerende virkning, og et varmtvannsuttrekk kan inntas som behandling ved kvalme, diaré, indre blødninger, mage- og tarmplager, leverforstyrrelser mm. Andre anvendelsesområder er ved mangel på matlyst og nervøst betinget tretthet. Fra Nord-Amerika er det kjent at urten er blitt brukt mot feber, forkjølelse og hoste.

Urtete laget av roten til enghumleblom kan brukes utvortes til vask og som omslag ved ulike hudplager. Det ble sagt at det kunne fjerne flekker, fregner og utslett fra ansiktet.

Unge stengler kan brukes til suppekrydder og som grønnsak. Les ellers mer om den medisinske anvendelsen av humleblom under kratthumleblom.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Med bakgrunn i garvestoffinnholdet og mangel på data omkring mulig giftvirkning av urten, bør enghumleblom ikke brukes i for store doser og over for lang tid. Urten bør unngås under graviditet.

 

Flere bilder av enghumleblom
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng.  Oslo, Universitetsforlaget 1988.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.02.2016