Det var i 1580 at blomkarse for første gang ble innført fra Peru til Europa. Til å begynne med ble blomkarse dyrket utelukkende som prydplante. Siden plantenyheter spredte seg langsomt i eldre tider, kom ikke blomkarsen til Nederland før drøyt 100 år seinere, i 1684. Planten har gjerne blitt kalt kapusinerkarse, fordi blomsten med den store honningsporen ligner en hette, en såkalt kapusjong som hørte til kapusinermunkenes klesdrakt. Siden planten kom så seint til Norden, er det få opplysninger å finne om den i gamle urtebøker. Urten har imidlertid en del interessante egenskaper som gjør den aktuell både som medisin og mat.

Medisinsk bruk av blomkarse

I Sør-Amerika har blomkarse lenge vært i bruk som medisinplante, mens urten i Vesten har hatt relativt liten anvendelse som medisin. Blomkarse kan fungerer som en desinfiserende og sårhelende plante. Alle delene av planten synes å ha antibiotisk virkning og urten brukes først og fremst som middel mot urinveisinfeksjoner og infeksjoner i luftveiene. Te av blomkarse kan brukes til å øke motstandskraften mot bakterieinfeksjoner og til å fjerne katarrer i nese og bronkier. Tilsynelatende virker planten både ved å dempe katarrene og ved å bidra til at slim løsner slik at det kan hostes opp. Pulveriserte blomkarsefrukter har en kraftig avførende virkning. Til forskjell fra konvensjonelle bakteriedrepende midler, skader ikke blomkarse tarmfloraen.

Ved urinveisinfeksjoner er urten virksom bare hvis urinen er basisk, noe som lett kan kontrolleres med pH-papir. Hvis urinen er for sur (under pH 7), kan man øke inntaket av rotfrukter eller basiske mineraler som kalsium og magnesium.

Blomkarse har ellers ry for å fremme dannelsen av røde blodlegemer. Planten har et høyt innhold av jern og vitamin C, og kan brukes i maten hvis man vil forebygge forkjølelse og dårlig hals. I folkemedisinen ble blomkarse brukt  som middel mot skjørbuk.

Utvortes bruk av blomkarse

Ved utvortes bruk er blomkarse effektivt som desinfiserende middel, og urten har vært brukt ved mindre skader og hudutslett. Dessuten har den vært anvendt som middel mot håravfall og for å stimulere hårveksten. Påført utvortes virker blomkarse også mot ulike soppinfeksjoner, inklusive candida, og dessuten på muskelsmerter.

Blomkarse kan spises

Bladene, blomstene, blomsterknoppene og nektarsporene på blomkarseblomstene kan spises rå. De har en skarp, karselignende smak og kan sette en fin spiss på salater og smørbrød. Opphakkede friske blad gir en pepperlignende smak på kremoster og eggretter.

Fruktene kan hakkes og brukes i stedet for pepperrot (Armoracia rusticana) i tartarsaus. Modne frø kan males til et pulver og brukes som en peppererstatning. De umodne og ikke helt utvokste, grønne fruktene har en kraftigere smak enn blad og blomster. De kan sursyltes og være en fin erstatning for kapers (Capparis spinosa). Vanligvis sitter to-tre frø sammen, og de deles fra hverandre, skylles og legges i saltvann over natten. Deretter fylles frøene på flasker med vineddik, og ifølge gamle oppskrifter bør flaskene stå et år før frøene er blitt nesten like gode som ekte kapers. På grunn av den kraftige smaken, må blomkarse brukes med forsiktighet i matlagingen. Blomstene tar seg ellers godt ut som garnityr.

Ikke innta mer enn 30 g frisk blomkarse daglig. Frøene smaker skarpt og kan føre til slimhinneirritasjoner dersom man tygger på dem. Hudplager (dermatitt) kan oppstå ved direktekontakt med plantesaften.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.