Skogsvinerot er en flerårig, hårete, illeluktende plante som kan bli opptil én meter høy. Den firkantete, mykhårete stengelen er opprett og har motsatte blad. Bladene er store, langskaftete og har en hjerteformet bladskive med sagtannet kant. Før plantene er blitt så store at de blomstrer, minner skogsvinerot svært mye om brennesle, men den brenner ikke. Skogsvinerot blomstrer i juli-august, og de mørkt brunrøde blomstene sitter i kranser som er atskilt nederst, men aksforma samlet øverst. Blomsterkronen er toleppet, og underleppen har ofte hvite tegninger. En sjelden gang kan man finne planter med hvitaktige blomster. Skogsvinerot gjenkjennes lett på sin kraftige lukt og de store, hårete, hjerteformede bladene.

Skogsvinerot er utbredt i Europa, fra Norge sørover til Portugal og østover til Kaukasus og Himalaya. I Norge er arten forholdsvis vanlig over det meste av landet, i alle fall nord til Troms. Plantene trives best i løvskog på god moldjord, og i rasmark, ur og kratt opp til skoggrensa. På samme måte som brennesle, vokser den gjerne i tette klynger og ofte sammen med brennesle, da begge artene foretrekker nitrogenrik jord.

Av skogsvinerot er det primært bladene som har blitt benyttet til medisin.

Bladene inneholder bl.a. eterisk olje, garvestoff, alkaloider (betonicin, stachydrin og trigonellin), allantoin, betain og kolin.

Bladene av skogsvinerot virker astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårrensende, sårhelende, krampeløsende, menstruasjonsdrivende, stoppende og insektavskrekkende.

Sår, skader, diaré, kolikk, kramper, svimmelhet, leddsmerter, gikt, revmatisme og menstruasjonsbesvær, og mot utøy i hus som lopper, lus og veggedyr.

Skogsvinerot er knapt nevnt i nordiske urtebøker, men det engelske navnet på planten, Hedge Woundwort (woundwort = sårurt), viser til dens anvendelse som legeplante. I middelalderen ble skogsvinerot nemlig ansett som et godt blodstillende, sårrensende og sårhelende middel, og friske blad kunne legges direkte på blødende sår. Det er nok primært garvestoffene i skogsvinerot som bidrar til den sårhelende virkningen, og likeså til at urten kan brukes ved diaré.

Den eteriske oljen i urten inneholder stoffer med krampeløsende egenskaper, og skogsvinerot har blitt brukt innvortes som botemiddel mot kramper, svimmelhet, leddsmerter, gikt og revmatisme. Urten skal også kunne være virksom som menstruasjonsregulerende middel, samt ved klimakteriebesvær.

I Norge har skogsvinerot dessuten vært brukt til å drepe møll, og den ble lagt i sengene for å holde disse fri for lopper og annet utøy. Skogsvinerot kan brukes til plantefarging, og den gir en gul farge.

Jeg har i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger eller kontraindikasjoner ved bruk av skogsvinerot. Arten er imidlertid nært beslektet med legebetonie (Stachys officinalis), og det kan være lurt å kikke på advarslene som er gitt for denne arten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.