GJELDKARVE |
Pimpinella saxifraga |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Skoganis, karvesyster, hundekarve, bikkjekarve,
hestekarve, villkarv, tannrot. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Pimpinella
saxifraga L. |
Pimpinella nigra
Mill. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Bohkárássi. |
SVENSK: Bockrot / Backanis /
Pimpinellrot. |
DANSK: Almindelig
pimpinelle / Pimpinelle. |
ISLANDSK:
Bakkablóm. |
FINSK:
Ahopukinjuuri / Tavallinen
pukinjuuri. |
ENGELSK: Burnet
saxifrage / Burnet / Saxifrage / Salad burnet / Small pimpernel / Solidstem
burnet saxifrage / Lesser burnet / Small burnet saxifrage. |
TYSK: Kleine
Bibernelle / Bibernelle / Pimpinelle / Stein-Bibernelle. |
FRANSK: Boucage
saxifrage. |
SPANSK:
Pimpinela
blanca. |
|
FAMILIE |
Skjermplantefamilien (Apiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gjeldkarve er en flerårig urt som
kan bli fra 15 til 60 cm høy. Planten har en lang og tykk pælerot som
lukter stramt (som geitebukk). Først dannes en rosett med basale
blad. Disse er ulikefinnete og sammensatt av ovale og dypt
sagtannete småblad med ulik størrelse. Blomsterstengelen er
forgreinet i den øvre delen, fint stripet og med dunhår.
Stengelbladene er alternerende og av ulik form, de nedre stilkete,
de øvre sittende, men med bred bladslire. Blomsterstandene er
sammensatte og uten svøp. Blomstene er svært små og
kronbladene er hvite, gulaktige eller rosa. Frukten er kort og
eggformet, og med fine ribber på utsiden. |
|
|
UTBREDELSE |
Gjeldkarve er hjemmehørende i
Europa og Asia. Arten er introdusert og naturalisert på New Zealand og i
Nord-Amerika. I Norge vokser gjeldkarve nordover til Troms og
er særlig vanlig langs kysten. Planten finnes oftest på tørr, steinrik og gjerne
kalkholdig grunn på varme og solrike voksesteder. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Pimpinellae radix:
Gjeldkarve rot. Drogen har en krydderaktig lukt og en skarp og bitende
smak. Denne skarpheten dempes mye når roten får tørke. Røtter av unge
planter høstes i september og oktober, av eldre planter i mars og
april. Man graver opp planten, rister av jorden og fjerner de
overjordiske delene. Deretter vaskes røttene og deles på langs. Ikke
ha dem i vann for lenge, for da vil de svulme opp og den eteriske
oljen vil bli vasket bort. Røttene tørkes så i skygge ved temperatur opptil 35 °C.
Ca. 4 kg friske røtter gir 1 kg tørket droge. De tørkede røttene kan lett trekke til seg fuktighet eller angripes av
insekter, derfor bør drogen oppbevares i tette beholdere. Til drogen
Pimpinellae radix kan også roten av stor gjeldkarve (Pimpinella
major) brukes.
Pimpinelledråper (Pimpinellae tincturae) er et
anerkjent middel mot heshet og hoste.
Bladene kan brukes både som mat og
medisin. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Roten inneholder
inntil 0,4 % eterisk olje, kumariner (pimpinellin, bergapten,
umbelliferon, spondin m.fl.), saponiner, bitterstoffer, garvestoff og
harpiks. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Roten er bitter og
skarp og har følgende egenskaper: Slimløsende, krampeløsende,
hostedempende, astringerende, betennelseshemmende, antiseptisk,
sårhelende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, galledrivende,
urindrivende, svakt beroligende, menstruasjonsfremmende og øker
produksjonen av morsmelk. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Infeksjoner i de øvre
luftveier, sår hals, heshet, hoste, bronkitt, astma,
fordøyelsesplager, tarmgass, diaré, halsbrann, saktegroende sår,
blærekatarr, steiner i urinveiene, gikt og mangelfull
morsmelkproduksjon. Som gurglevann ved betennelser i munnhulen, og
utvortes på skader og saktegroende sår. |
|
|
|
|
GJELDKARVE |
Navnet gjeldkarve viser
til at planten ligner karve, men forstavelsen gjeld (som betyr
ufruktbar) har en nedsettende betydning og viser til at urten ikke er
egnet som erstatning for ekte karve. Lokalnavn med samme nedsettende klang
er hestekarve og bikkjekarve, mens navnet tannrot viser til at rota av
gjeldkarve har vært brukt mot tannverk.
Gjeldkarve har vært
anvendt både i folkemedisinen og den etablerte medisinen i lange tider.
Allerede Dioskorides (1. årh. e.Kr.) skal ha brukt urten som et
urindrivende middel. Den danske legen
Henrik Harpestreng (1200-tallet)
brukte roten mot hjertesykdom, ødemer og hoste.
Henrik Smith (1500-tallet)
anbefalte roten av gjeldkarve mot nyre- og blærestein, og hele planten til
utvortes bruk som sårmiddel.
Rota har en stram lukt av
geit, og den kalles i Sverige for bockrot. Det kan ha vært denne lukten
som gjorde at rota i middelalderen ble brukt som elskovsmiddel. Det ble
sagt at hvis
mannen fikk lagt en bit av pimpinellerot i jentas lomme uten at hun merket
det, ville han snart få sin vilje med henne.
Gjeldkarvens egenskaper og anvendelse
Tørket rot av gjeldkarve
kan brukes som et slimløsende, betennelseshemmende og mildt astringerende
middel. Ved å løse opp slim i luftveiene og samtidig ha en krampeløsende
effekt, vil urten virke hostestillende og lindrende ved sår hals, bronkitt
og andre infeksjoner i de øvre luftveiene. Man kan f.eks. bruke uttrekk av
gjeldkarve som gurglevann for å dempe betennelser i munn og svelg.
Ekstrakter kan lages både med vann (som avkok) og alkohol.
Gjeldkarve
har videre urindrivende egenskaper og kan virke bra ved nyre- og urinveislidelser som
blærekatarr og steiner i urinveiene. Urten skal også kunne stimulere
melkeproduksjonen hos ammende kvinner. Når drogen tas innvortes, gir den
økt sekresjon fra galleblæren og kjertlene i fordøyelsessystemet.
Gjeldkarve vil således også virke fordøyelsesfremmende ved at den
stimulerer appetitten, demper dannelsen av tarmgass og virker noe
stoppende ved diaré.
Tidligere var gjeldkarve
verdsatt som et mildt beroligende middel. På grunn av den antiseptiske og
sårhelende virkningen ble urten ellers brukt utvortes som omslag eller i
bad for å behandle sår og skader.
Daglig dose av gjeldkarve
kan være 6-12 g tørket rot. Brukt i form av uttrekk anvendes 1-2 teskjeer
finhakket rot per kopp kokende vann. Ved hoste kan denne teen drikkes tre
til fire
ganger daglig. Av pimpinelletinktur kan man bruke ca. 30 dråper i vann.
Det vil kunne bidra til å gi klar røst og har bl.a. vært brukt av
sangere.
Gjeldkarve som mat
Unge blad kan brukes som
innslag i blandede salater eller som garnityr på sommerdrikker. Smaken kan
minne noe om agurk. En eterisk olje som utvinnes fra frøene kan brukes til
å sette smak på godteri og den kan gi en bitter smak til likører og
farmasøytiske produkter. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen bivirkninger,
kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner er angitt
ved bruk av roten i anbefalte doser. Store doser kan medføre
sammentrekninger i livmormuskulaturen og således ha abortfremkallende
virkning. Derfor må ikke urten brukes under graviditet. Inntak av
store doser av roten kan også skade nyrene. |
|
|
Flere bilder av gjeldkarve |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Fægri, Knut: Norges Planter, bind
II. Oslo. J. W. Cappelens Forlag 1970. |
Hermansen,
Pål: Kystens vakre vekster.
Oslo,
Universitetsforlaget 1990. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J. W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban &
Vera Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien.
Oslo, Landbruksforlaget 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 25.07.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|