|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Boldo
er en aromatisk, rikt forgreinet busk eller et lite tre som blir
opptil 7 m høyt. Planten er alltidgrønn og har eggformede, omkring 7
cm lange og 3 cm brede, læraktige blad som har tallrike små,
vorteaktige kuler på oversiden og svakt innrullede bladkanter.
Blomstene er små, klokkeformede og hvite eller gule av farge.
Fruktene er små, gule, spiselige bær. Det er egne hann- og hunn-trær
av boldo, så man må ha begge kjønnene for at det skal dannes
frukter. |
|
|
UTBREDELSE |
Boldo er hjemmehørende i Sør-Amerika, i landene
Chile, Ecuador, Argentina, Bolivia og Peru. Den vokser i solrike
skråninger og på enger i Andes-traktene, hvor den også dyrkes i stor
skala. Boldo har vært plantet mange andre steder og finnes nå
naturalisert i fjellområder ved Middelhavet og på Nord-Amerikas
vestkyst. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er bladene (Boldo folium) av planten som
benyttes som medisin. De høstes året rundt, tørkes og anvendes til urtete (ofte
sammen med andre urter) og tinkturer. Boldoblad har en kamfer- og
sitronaktig duft, og en bitter og aromatisk smak. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Boldoblad inneholder 0,2-0,5 % isokvinolin-alkaloider
(boldin, isoboldin, isocorydin, norisocorydin, N-metyllaurotetanin,
laurolitsin, reticulin og andre), omkring 2 % eterisk olje (med
p-cymen, 1,8-cineol, ascaridol og linalool som hovedinngredienser)
og flavonglykosider basert på isorhamnetin. Det er det giftige
innholdsstoffet ascaridol i den eteriske oljen som virker drepende
på innvollsorm. Mengden av de ulike innholdsstoffene er ofte
avhengig av hvor planten har vært dyrket, noe som særlig gjelder
innholdet av boldin og den eteriske oljen. Alfa- og beta-tujon
finnes i enkelte utgaver av den eteriske oljen, og giftigheten til
boldo kan skyldes innholdet av både ascaridol og tujoner. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter /
Kjølig og tørr. |
Boldoblad er en bitter og aromatisk droge som
stimulerer lever- og galleblære-funksjonen (leverbeskytende,
leverstyrkende og galledrivende), og som kan ta livet av
innvollsorm. Den virker videre avgiftende, krampeløsende,
betennelseshemmende, smertelindrende, urindrivende, mildt
desinfiserende på urinveiene, fordøyelsesstimulerende,
magestyrkende, tarmgassdempende, avførende, kolesterolsenkende,
blodfortynnende, blodåreavslappende, abortfremkallende,
febersenkende og mildt beroligende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes ved galleblærebesvær som gallestein,
leversykdommer, smerter i lever og galleblære, gulsott, magesmerter,
forstoppelse, gjæring i tarmene, mye tarmgass, irritabel tarm,
halsbrann, innvollsparasitter, urinveisinfeksjoner (blærekatarr),
nervøsitet og revmatisme. |
|
|
|
BOLDO |
Oppdagelsesreisende som dro til Sør-Amerika observerte at de innfødte
brukte bladene av boldotreet som et kulinarisk krydder, men også som et
styrkende og fordøyelsesfremmende middel med en rekke terapeutiske
anvendelsesområder. Det kunne omfatte behandling av urinsyregikt og
forstyrrelser i lever, blære og prostata, søvnløshet, revmatisme,
blærekatarr, gonoré, syfilis, forkjølelse, forstoppelse, dårlig
fordøyelse og øreverk. Boldo er også et tradisjonelt middel mot
innvollsorm. Bærene fra boldotreet blir brukt som krydder eller spist
som mat. I 1875 ble planten introdusert til England og USA, og brukt til
behandling av plager knyttet til mage, lever og urinblære, men også som
et mildt nervestyrkende og beroligende middel.
En urt for lever og galleblære
Boldo stimulerer leveren og utskillelsen av galle, og i våre dager
brukes boldoblad primært til behandling av gallestein og
galleblærebetennelse. Urten blir også brukt ved dårlig næringsopptak,
halsbrann og når det er innvollssmerter knyttet til andre problemer i
lever og galleblære. Innholdsstoffet boldin virker beskyttende på
leveren og stimulerer produksjon og utskilling av galle, men styrker
også sekresjonen av andre fordøyelsesvæsker. Det har også en mild
vanndrivende, slimhinnebeskyttende, antiseptisk og svakt beroligende
virkning, og stimulerer utskillingen av urinsyre. Derfor kan boldo også
brukes ved urinveisinfeksjoner (blærekatarr) og revmatiske plager.
Mange fordøyelsesplager skyldes for liten utskilling av galle og andre
fordøyelsesvæsker, noe som resulterer i en treg fordøyelse med plager
som oppblåsthet, tarmgass, gjæring i tarmene, raping og dårlig opptak av
næringsstoffer i mage og tarmer. Boldo er en av de beste urtene for
slike fordøyelsesplager, da den stimulerer produksjonen og utskillingen
av galle og andre fordøyelsesvæsker i magen, galleblæren og leveren, og
får dermed fart på fordøyelsesprosessen. Urten er også et av de primære
midlene som naturterapeuter bruker for å styrke avgiftningen av leveren
og beskytte mot leverskader fra giftstoffer og medisiner som er kjent
for å ha en skadelig virkning på leveren. Men boldo er en kraftfull urt,
så man skal ikke overdrive bruken av den.
Boldo inneholder en eterisk olje som er giftig
Den aromatiske eteriske oljen i boldo inneholder et giftig stoff,
ascaridol, noe som gjør at boldo av tradisjonelle healere har vært brukt
en del til parasittbekjempelse. På grunn av giftigheten til den eteriske
oljen, godkjenner den tyske Commission E bare preparater med boldo som
ikke inneholder ascaridol til innvortes bruk. Siden den rene eteriske
oljen er temmelig giftig og har en brekningsfremkallende effekt, skal
den ikke brukes innvortes av mennesker.
Anvendelse og dosering
Uttrekk eller tinktur av boldo tas vanligvis i noen uker av gangen, og
ekstrakt av bladene inngår ofte i ferdigpreparater mot lever- og
galleplager. Preparater som er standardisert mot innholdet av
alkaloider er å foretrekke. Når boldo i Europa og Nord-Amerika brukes
til behandling av gallestein, kombineres den ofte med andre urter, som
vanlig berberis (Berberis vulgaris) og
virginiasommersnø (Chionanthus
virginicus). I kombinasjon med urter som
trollhegg (Frangula alnus),
rabarbrarot (Rheum officinale) og
gulsøte (Gentiana lutea),
er boldo effektiv mot en rekke fordøyelsesplager, som appetittløshet,
forstoppelse og tarmgass.
En leverstyrkende og galledrivende te kan lages av 1-2 teskjeer tørkede
og knuste blad til en kopp kokende vann, som får trekke i 10 minutter.
Denne teen kan drikkes to til tre ganger daglig (en gjennomsnittlig
daglig dose bør ikke overstige 3 g tørket urt). Alternativt kan man
bruke 1-2 ml av en tinktur (1:5 i 60 % alkohol) i vann, to til tre
ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Boldo, eller preparater med urten, må ikke brukes
under svangerskap og amming, da urten kan virke abortfremkallende. Den innholder
også en giftig eterisk olje som kan føre til fosterskader.
Ved bruk av urten må den anbefalte dosen ikke overskrides, og
langvarig bruk frarådes. Det finnes ikke opplysninger om sikkerhet
ved bruk hos barn, men med tanke på de giftige egenskapene til boldo, bør slik bruk unngås. Stoffer i boldo virker blodfortynnende
og urten kan muligens samvirke med den blodfortynnende medisinen warfarin (Marevan), så samtidig bruk må unngås. Boldo må ikke
anvendes ved leverkreft og urten må heller ikke brukes til
behandling av galleproblemer hvis gallegangen er blokkert av
gallestein. På grunn av innholdet av eterisk olje, kan overdosering
av boldo gi nyreirritasjon. Av den grunn bør den unngås av personer
med påvist nyresykdom. Innholdsstoffet ascaridol er giftig og bruk
av den rene eteriske oljen fra boldo er ikke å anbefale, verken
utvortes eller innvortes. |
|
|
Bildet er hentet fra Wikimedia Commons. |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McMullen, Mic: Örtmedicin.
Naturens läkande kraft. Väddö,
NNFS HB. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
Robbers, James E. & Varro E. Tyler: Tyler's Herbs of Choice. The Therapeutic Use of Phytomedicinals.
New
York & London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.10.2020 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|