MYRT |
Myrtus communis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Brudemyrt, vanlig myrt, myrte, myrtel. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Myrtus communis
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Myrten. |
DANSK: Myrte
/ Almindelig myrte. |
FINSK: Myrtti. |
ENGELSK: Myrtle
/
Common myrtle / European myrtle / Greek myrtle / Sweet myrtle. |
TYSK: Myrte
/ Brautmyrte / Gewöhnliche Myrte / Echte Myrte. |
FRANSK: Myrte / Myrte commun / Eau d'ange / Vrai myrte. |
SPANSK: Mirto
arrayan / Murta. |
|
FAMILIE |
Myrtefamilien (Myrtaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Myrt er en vedaktig,
aromatisk og alltidgrønn busk som i sitt naturlige utbredelsesområde
normalt blir omkring 3 m høy, men som kan strekke seg til 5 m.
Planten har rødlig bark og små, ovale, skinnende og litt læraktige
blad som lukter behagelig når de gnis mellom fingrene. Blomstene er
små (inntil 3 cm i diameter), kraftigduftende, hvite eller lyserøde
med utstående, gule støvbærere. De er normalt enkle med fem
kronblad, men det finnes også kultivarer med fylte blomster.
Blomstringstiden er mellom juni og september. Fruktene er bær på
størrelse med erter, med en voksaktig hinne. De er grønne i starten,
men blir seinere lilla eller svarte av farge. Bærene har en søt smak
som kan minne om en blanding av einer, allehånde og rosmarin. Et
myrtetre kan årlig bære 10-15 kg bær. |
|
|
UTBREDELSE |
Opprinnelsen til
myrt er ukjent, men vi vet at planten har vært dyrket siden oldtiden
og finnes nå fra middelhavsområdet og østover til sørlige Asia.
I
middelhavsområdet vokser planten mest på nordsiden (Frankrike,
Italia, Spania, Portugal, tidligere Jugoslavia og Tyrkia), mens den
i Nord-Afrika finnes i landene Algerie, Tunis og Marokko.
Myrt er et karaktertistisk innslag i
vegetasjonen ved Middelhavet og kan på sine steder danne rene myrteskoger.
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av myrt kan
følgende deler anvendes: Friske eller tørkede blad, friske blomster,
tørkede blomsterknopper, tørket frukt, og en eterisk olje som
utvinnes ved dampdestillasjon av blad, blomster og greiner. Bladene
kan plukkes når man trenger dem og brukes friske, eller tørkes for
bruk i urtete. Blomsterknopper plukkes før de åpner seg og tørkes.
Fruktene samles når de er modne og tørkes, og kan seinere brukes
hele eller knust. Eterisk olje av myrt produseres hovedsakelig på
Korsika, i Spania, Tunis, Marokko, Italia, tidligere Jugoslavia og
Frankrike.
Den eteriske oljen
er en blekt gul eller guloransje væske med en klar, kamferaktig,
søtaktig duft som ligner noe på eukalyptus. God myrteolje skal ha
frisk og sterk toppnote, og sødme i bunnen. Oljen er uløselig i vann,
men løselig i 95 % alkohol og i vegetabilske oljer. Brukt i
aromaterapi, kan den gjerne blandes med andre eterisk oljer, som for
eksempel bergamott, lavendin, lavendel, rosmarin, muskatellsalvie,
isop, laurbærblad, lime, ingefær, nellik og andre krydrete oljer.
Eterisk olje av myrt er verken giftig, irriterende eller
sensibiliserende. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene av myrt
inneholder floroglukiner (myrtucommulon A og B), garvestoffer (epigallocatechin,
epicatechingallat og andre derivativer), flavonoider (bl.a. myrcetin
med kaempferol og quercetinglykosider) og en eterisk olje. Den
eteriske oljen (som finnes i en konsentrasjon på 0,4-0,8 % i
bladene) har en gjennomtrengende kamferlignende duft og inneholder
1,8-cineol (12-45 %), α-pinen
(15-38 %), myrtenol, myrteolacetat (4-20 %), kamfen, nerol, eugenol,
linalool, limonen, geraniol og dipenten. Myrtol er en fraksjon av
den eteriske oljen som hovedsakelig inneholder 1,8-cineol, limonen
og alfa-pinen. Det er stor variasjon i innholdsstoffene i oljer fra
ulike lokaliteter. Olje av best kvalitet sies å komme fra Korsika. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
De aromatiske
bladene av myrt virker astringerende (sammentrekkende),
blodstillende, antiseptisk, desinfiserende, bakteriehemmende,
slimløsende, oppfriskende, sirkulasjonsfremmende,
blodsukkersenkende, styrkende, deodoriserende og balsamiske.
Den eteriske oljen
av myrt virker forfriskende, stimulerende, vitaliserende,
oppløftende, lett beroligende, søvndyssende, afrodisiakisk,
astringerende (sammentrekkende), antiseptisk på urinveier og
luftveier, bakteriedrepende, sopphemmende, betennelseshemmende,
avslappende, slimløsende, krampeløsende, katarrdempende, balsamisk,
luftdrivende og parasittdrepende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Uttrekk (evt.
avkok) av bladene kan brukes innvortes ved fordøyelsesplager (bl.a.
mye tarmgass), urinveisbetennelser, tette bronkier, bihulebetennelse
og tørrhoste. Utvortes for å rense og hele skrubbsår og skader, og
som vask / omslag ved akner, uren hud, hemoroider, blåmerker,
utflod, herpes simplex og infeksjoner i munnen.
Den eteriske oljen
brukes i aromaterapi og til hudpleie ved akner, trett hud, uren hud,
fet hud, tilstoppede hudporer, infeksjonssykdommer, hemoroider,
eksem, psoriasis, insektstikk, ektoparasitter (lus og lopper), kløe,
hudirritasjon, blåmerker, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse,
astma, bronkitt, lungebetennelse, katarrer, kronisk hoste,
tuberkulose, revmatisme, lettere urinveisinfeksjoner,
prostatabesvær, tannkjøttbetennelse (gingivitt), sinne, dårlig
humør, depresjon, håpløshet og innlæringsproblemer. |
|
|
|
MYRT |
Myrt er opprinnelig
viltvoksende ved Middelhavet, men er blitt dyrket i uminnelige tider. Planten var helliget kjærlighetsgudinnen Afrodite (Venus) som
ifølge legenden skjulte seg med myrtegreiner når hun steg opp av havet
på Kypros. Myrt ble plantet rundt alle templer som var tilegnet
Afrodite. Myrtekvister ble brukt til å symbolisere ungdom og skjønnhet.
I det gamle Egypt flettet kvinnene lotus-, granateple- og myrtekvister
inn i håret når de danset ved festlige anledninger. De små oljekjertlene
på bladene skal kongsdatteren Phaedra, Ariadnes søster på Kreta, ha
gjort med sin hårnål før hun hengte seg, visstnok som en hevn mot
kjærlighetsgudinnen Afrodite.
En gammel arabisk legende
forteller at Adam tok med seg tre ting da han ble jaget ut av Edens
hage, nemlig et hvetekorn, en daddelstein og en myrtekvist. Disse tre
plantedelene var et uttrykk for den fruktbarheten som skulle gi
mennesket mulighet for å klare seg på de karrige markene utenfor
paradis. Myrt er en vanlig utbredt plante i Palestina, særlig omkring
Betlehem, Hebron og på skråningene av Karmel- og Taborfjellet, og myrt
var med blant de plantene som ble brukt da Israels folk skulle bygge
sine løvsaler ved Tabernakel-festene. I Bibelens land var myrt et symbol
på fred, glede og ro. For jødene var den også et symbol for rettferd,
mens planten i andre land var et tegn på heroisme og udødelighet.
Myrtekranser
Mange steder var myrt
et bilde på glede, kjærlighet og fred i hjemmet. Et gammelt ordtak sier
at "hvor myrt ei gror, kjærlighet ei bor". Brukt i forbindelse med
ekteskap var myrt tegn på fromhet, uskyld, jomfruelighet og kjærlighet. I Mellom-Europa brukte man tradisjonelt rosmarin
i brudekronen, og bruken av myrt ble først utbredt på 1500-tallet.
Døtrene måtte plukke myrtegreiner til brudekransen fra morens myrt, og
etter bryllupet skulle myrtekvistene stikkes i jorda slik at de ga
opphav til nye myrtplanter. På den måten ble myrten dyrket i
generasjoner, og det ble sagt at man ikke måtte stelle for godt med
plantene, for da ble ikke døtrene gift. Når et pikebarn ble født, skulle
det tas en myrtegrein og plantes i en potte slik at hun kunne ha sin
egen myrtebusk å binde krans av til sitt eget bryllup. Man
anså ellers at en te laget på myrt kunne forebygge graviditet og myrtekransen
var på den måten et symbol for at man ikke lenger trengte å drikke slik
te. Selv om myrtekransen var symbol for fødsel og fornyelse, ble den også brukt
som kjennetegn på innvidde. Slike kranser ble ellers brukt til å krone
prester, helter og andre fremstående menn.
Når de alltidgrønne
bladene av myrt i Norden ble brukt i kranser og andre dekorasjoner, var
det særlig i forbindelse med bryllup og begravelser. Å bruke myrt ved
begravelser hadde nok en symbolsk verdi, men urtens kraftige lukt kunne
også bidra til å dekke over eventuell vond lukt fra den avdøde. Det var
særlig i begravelser av unge kvinner at myrt ved anvendt. Enkelte steder
i Norden kunne man ta varsel av myrteplanten. Hvis den begynte å
blomstre, var det et tegn på at noen kom til å dø.
Tidligere tiders medisinske anvendelse
av myrt
Bruk av myrt som
medisinplante har lange tradisjoner. Grekerne så på planten som
rensende, og ifølge
Dioskorides kunne myrtevin brukes mot slangebitt og
skorpionstikk. Slik vin ble også brukt mot hodepine og det ble påstått
at man ikke ble beruset når man drakk myrtevin. Man trodde dessuten at
hvis festdeltagerne bar myrtekranser, ville man unngå drukkenskap.
Dioskorides foreskrev også myrt ved lunge- og blæreinfeksjoner, i form
av en ekstrakt laget ved å knuse bladene i vin. Egypterne anvendte myrt
mot nervøse plager og la myrteblad i olivenolje som ble brukt til salving av
kroppen. Et gammelt skjønnhetsmiddel, som skulle inntas som drikk, ble
tilberedt ved å ta to håndfuller blad og blomster av myrt og legge det i
en blanding av 5 dl kildevann og 2 dl hvitvin. Dette skulle stå og
trekke i 24 timer. Uttrekket kunne brukes til vask av huden eller inntas
som drikk, og skulle bidra til at man ble mer attraktiv.
Bruk av myrt som
medisin hadde nok langt større utbredelse i antikken enn det har hatt i
nyere tid. I urtebøker fra middelalderen og fremover spiller myrten en
liten rolle. I Culpepers urtebok anbefales blad og bær av myrt mot blant
annet mageplager. I våre dager anvendes urten i relativt liten grad, men
den eteriske oljen av myrt er med sine antiseptiske egenskaper anvendbar
både til utvortes og innvortes bruk.
Medisinsk bruk av myrt i våre dager
Et uttrekk eller avkok
av myrteblad virker styrkende, sterkt antiseptisk og astringerende, og
kan brukes utvortes for å rense og hele sår, og som omslag på skrammer,
blåmerker og hemoroider. Et liniment som inneholder ekstrakt av myrt har
blitt brukt til behandling av herpes simplex med noe suksess. Da myrt
også inneholder en betydelig mengde garvestoffer, virker et myrtebad
oppfriskende, det øker blodsirkulasjonen i huden og har en
desinfiserende og deodoriserende virkning. Blomster og blad kan
pulveriseres og has i kremer mot uren hud.
Planten kan brukes
innvortes ved behandling av urinveisinfeksjoner, fordøyelsesproblemer,
utflod, tette bronkier, bihulebetennelse og tørrhoste. En urtete av myrt
drikkes ofte i middelhavsområdet, spesielt for å styrke urinveiene og
forplantningsorganene. Myrt er svært velsmakende i kombinasjon med
peppermynte eller sitronmelisse, gjerne tilsatt skiver av frisk sitron
og eventuelt litt honning for å gi søt smak. De aktive innholdsstoffene
i myrt blir raskt absorbert i kroppen og gir en fiol-lignende lukt av
urinen i løpet av 15 minutter.
Myrteekstrakter har i
forsøk vist seg å ha en blodsukkersenkende virkning hos mus, men en
mulig antidiabetisk virkning hos mennesker er ennå ikke godt nok
dokumentert. Planten inneholder antibakterielle fenoler, og vann- eller
alkoholekstrakter av blad, røtter og stengler påvirker både grampositive
og gramnegative bakterier. Et termolabilt innholdsstoff er vist å virke svært
aktivt mot Micrococcus pyogenes var. aureus. Stoffet
lignet strepotomycin i sin virkning overfor Mycobacterium
tuberculosis.
Eterisk olje av myrt
De vitaliserende,
antiseptiske og astringerende (sammentrekkende) egenskapene til den
eteriske oljen av myrt, gjør at den virker rensende på huden. Den er
særlig fin for trett og moden hud, men også for fet hud. Da oljen løser
opp gammelt talg som har hardnet, kan den være til hjelp ved tilstoppede hudporer og akner (kviser). Oljen anvendes da i vaskevann og kompresser.
Oljen kan også bidra til å lindre plagene ved psoriasis, eksem, kløe,
insektstikk og blåmerker. Den svakt avkjølende virkningen gjør at myrt
også er en god olje ved overopphetet hud, for eksempel ved feber.
Fortynnet myrteolje kan påføres utvortes på steder på kroppen med
revmatiske smerter. Oljen brukes også som et middel ved betennelse i
tannkjøttet (gingivitt), og ellers til å aromatisere tannkrem, munnvann,
aftershave og alle former for kosmetikk til menn, massasjekremer og
tilsetningsstoffer til badevann.
For ikke å virke for
oppiggende ved sengetid, kan eterisk olje av myrt brukes i stedet for
eukalyptusolje ved forkjølelser, tett nese og hoste Den er nemlig en
mildere og noe mer beroligende olje enn eukalyptus. Dens mildhet gjør
den også svært fin for eldre personer og for små barn ved hoste og
forkjølelse. Med sin avslappende og slimløsende virkning, kan oljen med
fordel masseres inn i brystet i en meget mild fortynning med baseolje
eller lotion, som et helbredende og forebyggende middel mot
åndedrettsbesvær. Den gir en god søvn og bidrar til å redusere for mye
væske, blant annet ved slim i lungene, bronkitt, katarr og nattesvette.
Det kan være gunstig å brenne myrteolje i en aromalampe i et sykt barns
rom, særlig om natten.
Myrteolje har en
regulerende virkning på kjønnsorganene og urinveiene. Den kan lindre
diaré, hemoroider, dysenteri og blærekatarr, og kan virke styrkende på
livmoren. Myrteoljen kan gjerne kombineres med andre eteriske oljer, som
for eksempel bergamott, ingefær, lavendel, lime, muskatsalvie, neroli,
rosmarin, rosentre, sitron, sitrongress eller tetre.
Psykisk virker myrt
oppløftende på humøret og har en beroligende effekt ved irritasjon,
sinne og frustrasjon. Oljens lette, rene og herlig oppfriskende duft kan
bidra vesentlig til å bedre humøret. Den er spesielt fin for de som har
problemer med å beholde fatningen, som er forvirrede og har en for sterk
lengsel mot det materielle. Myrt kan også hjelpe oss med å dempe
negative følelser og bryte med dårlige vaner. Oljen gir innsikt,
forståelse og kunnskap, og den får oss til å se på oss selv som
verdifulle og til å bli mer glad i oss selv. Myrt anses ellers som et
erotisk stimulerende middel. Det finnes mange muligheter for å
nyttiggjøre seg myrteoljens mange positive egenskaper, for eksempel ved
å bruke oljen i romspray, aromalampe, massasjeoljer, hudpleie, bad,
inhalering og kompresser.
Myrt brukt i matlagingen
Tørkede blomsterknopper
og frukter av myrt kan knuses og brukes som krydder på samme måte som
pepperkorn og einerbær. Det passer spesielt godt til grillet mat, som
får en karakteristisk middelhavssmak. På landsbygda i Italia og på
Sardinia får maten smak fra røyken man får når man bruker myrt som
grillved. Har man myrteblad på det glødende grillkullet, oppnås en
lignende effekt. Friske myrteblomster kan brukes i salater eller som
garnityr. De tørkede, grønne bærene kan tygges for å gi frisk pust og
kan også brukes til å smaksette, sauser, saft og likører.
Annen bruk av myrt
Veden i stammene på
større myrtebusker og trær er hard og kompakt, og trevirke fra myrt blir
i områdene rundt Middelhavet brukt en del til håndtak på ulike
redskaper, møbler og spaserstokker. Avkok av myrt blir ellers anvendt i
møbelpolish.
Myrt kan brukes som
fargeplante, noe som særlig praktiseres i Hellas. I det gamle Hellas ble
saften av modne bær, og et avkok av bladene, brukt til å farge håret
svart. Barken og røttene anvendes til farging av tyrkisk og russisk lær
av høy kvalitet og læret får da en delikat lukt.
Blomster og blad av
myrt kan tørkes og brukes i duftputer og potpurrikrukker, og greiner
med blad kan fungere som velduftende strøurt. Bladene og blomstene var
hovedingrediens i "Englevann" eller "eau d’ange", et parfymert
ansiktsvann eller hudlotion som ble brukt på 1500-tallet. En gang i
tiden lagde man også vin av bærene.
Dyrking av myrt
Myrt er ikke
hardfør nok til å overvintre utendørs i Norge og brukes derfor som
stueplante. Når den dyrkes som potteplante, blir den vanligvis opp
til 60 cm høy. Det var mer vanlig å dyrke myrt som potteplante for
hundre år siden enn det er i dag, men det selges fremdeles myrt i
blomsterforretninger. Om vinteren trives myrten best når den
står i et kjølig rom, mens den om sommeren gjerne kan stå ute. Den
bør stå i halvskygge og dusjes hver dag, da den tåler dårlig tørr luft og
tørr jord. Bortsett fra det, er myrt en robust plante. Plantene formeres
med frø eller stiklinger (kultivarer må alltid stiklingsformeres for
at de skal forbli sortsekte).
Det finnes mange
kultivarer av myrt, men ikke alle er like godt beskrevet i
litteraturen. Her er navn på noen av de sortene som er beskrevet: ’Acutifolia’,
’Belgica’, 'Boetica’, 'Flore Pleno’, 'Italica’, ’Latifolia’, ’Lusitanica’,
’Leucocarpa’, ’Romana’, ’Variegata’, 'Microphylla’ og ’Microphylla
Variegata’. Kultivarer med brokete blad regnes som mindre hardføre
enn de med rent grønne blad. I områder med kaldt klima er det best å
dyrke myrt i potter som tas inn om vinteren. Den småvokste underarten Myrtus communis ssp. tarentina regnes som
den mest ideelle for dyrking i potter. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Innvortes bruk av
den eteriske oljen må bare skje under legetilsyn. Inntak av
store doser av myrt kan gi diaré, kvalme og oppkast. Overdosering av
den eteriske oljen (mer enn 10 g) kan føre til livstruende
forgiftning på grunn av oljens høye innhold av cineol. Myrt skal
ikke brukes innvortes av personer med betennelser i magetarmkanalen
eller som har leversykdommer.
Pasienter med diabetes må
bruke myrt med forsiktighet. Bruk av myrt sammen med antidiabetiske
midler som insulin kan føre til for kraftig reduksjon i
blodsukkeret, derfor må ikke myrt og slike midler brukes samtidig.
Inntil det foreligger mer forskning som kan fastslå hvor trygg myrt er,
bør urten og den eteriske oljen ikke brukes av gravide og ammende,
og myrt skal ikke gis til barn. |
|
 |
Flere bilder av
myrt |
|
KILDER |
Alm, T.: Myrt Myrtus communis i
folketradisjonen i Norge. Blyttia 64 (2006): 170-184. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Duke, James A.: Herbs
of the Bible. 2000 Years of Plant Medicine. Loveland, Interweave
Press 2000. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylvania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Frisak,
Astri: Plantene i Bibelen. Landbruksforlaget 1969. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Harding, Jennie: Urter. En
komplett guide til dyrking og bruk av urter. Oslo, Spektrum forlag 2005. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Lawless, Julia:
The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N.
W. Damm & Søn AS 2003. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog,
Ltd. North Atlantic Books 1999. |
Salvesen, Anna & Finn
Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 2000. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|