Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MOSKUSKATTOST  

MOSKUSKATTOST
Malva moschata
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Malva moschata L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Myskmalva / Desmeros.
DANSK:  Moskuskatost.
ISLANDSK:  Moskusrós.
FINSK:  Myskimalva.
ENGELSK:  Musk mallow.
TYSK:  Moschus-Malve.
FRANSK:  Mauve musquée.
SPANSK:  Malva moschata.
 
FAMILIE
Kattostfamilien (Malvaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av moskuskattost
Tegninger av moskuskattost

BOTANISK BESKRIVELSE

Moskuskattost er en flerårig urt med opprette stengler, dypt flikete blad og store rosa eller hvite blomster. Stengelen kan bli en drøy halvmeter høy og har lange, utstående, enkle hår (planten er mer langhåret enn apotekerkattost). Stengelbladene er dypt flikete, mens de nedre bladene er nyreformede og 5-7-flikete. Blomstene har fem 16-35 mm lange kronblad og tallrike pollenbærere som sitter som en tett dusk inne i blomsten. De ytre begerflikene er nesten linjeformede. Moskuskattost blomstrer fra juli til september, og blomstene har både pollen og nektar som biene liker. Frukten er flat og rund og inneholder 15-20 frø med lange, hvite hår.

 
UTBREDELSE

Kommer fra Mellom- og Sør-Europa (middelhavslandene) og Nordvest-Afrika, og er innført og naturalisert i Nord-Europa, deler av Nord-Amerika og i noen andre land. Kattost har vært dyrket både som pryd- og nyttevekst i Norge siden middelalderen, og siden planten sprer seg lett med frø, har den naturalisert seg i deler av Sør-Norge. Den forekommer først og fremst i lavlandet på Østlandet, men også langs kysten nordover til Trøndelag. De mest typiske vokseplassene er vegkanter, åkerkanter, beitemark, industritomter, grustak, hager og annen kulturpåvirket mark.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av moskuskattost bruker man bladene og blomstene, både som mat og medisin. Blomstene plukkes etter hvert som de springer ut fra juni og utover, mens de unge bladene kan plukkes gjennom sesongen.

 
INNHOLDSSTOFFER
Blad og blomsterknopper inneholder trolig tilsvarende stoffer som finnes i apotekerkattost (Malva sylvestris): Slimholdige polysakkarider, flavonoider (i blomstene), små mengder garvestoffer, eterisk olje, vitamin C og andre stoffer. 
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt og bitter / Kjølig og fuktig.

Moskuskattost er en slimholdig urt med følgende medisinske egenskaper: Mykgjørende, svakt astringerende, bakteriedrepende, slimløsende, hostestillende, betennelsesdempende i luftveiene og mage-tarmkanalen, avførende, beroligende og urindrivende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Halsinfeksjoner, hoste, heshet, slim i lungene, sår eller betennelser i slimhinnene i munnhulen, betennelser i mage-tarmsystemet og urinveiene, og forstoppelse. Utvortes kan urten brukes på sår, byller, insektstikk, eksem og kviser.

 
MOSKUSKATTOST

Det vitenskapelige navnet Malva moschata er sammensatt av slektsnavnet Malva, som kommer av gresk malache og betyr "å gjøre myk" (viser til plantens innhold av mykgjørende slimstoffer), og moschata som betyr "lukter som moskus" (og viser til at bladene har en svakt moskuslignende duft, særlig når man gnir på dem). Det norske navnet kattost har vi fått fra det tyske Katzenkäse, og kommer av at artene i Malva-slekta har en spaltefrukt som deler seg opp i delfrukter omtrent som man deler en stor flat ost.

Medisinsk bruk av moskuskattost

Moskuskattost har samme medisinske anvendelsesområde som apotekerkattost (Malva sylvestris) og legestokkrose (Althaea officinalis), men anses å ha en svakere virkning enn disse og brukes derfor lite i våre dagers urtemedisin.

Kattost-arter hadde ry som medisinplanter allerede i oldtiden, og det er nok forklaringen på at flere arter ble innført og dyrket i klostre og apotekhager, også i Norden. På samme måte som andre kattost-arter, inneholder moskuskattost mye slimstoffer. Det gjør at urten kan ha en beskyttende virkning på både hud og slimhinner, og den kan være et velegnet middel mot sår hals og andre luftveisplager, samt ved forstoppelse hos barn. For ikke å ødelegge slimstoffene i urten, anbefales det å lage et kaldtvannsuttrekk av blomstene og bladene, og dette kan inntas som et mildt avføringsmiddel og ved betennelser i mage-tarmkanalen og urinveiene. For å lindre en halsbetennelse og dempe hoste, kan et slikt uttrekk gjerne brukes som gurglevann. Uttrekk av planten ble også lagt i omslag på byller, insektstikk, eksem og kviser. I tidligere tider ble både blad og røtter av moskuskattost anvendt i salver og hostesirup.

Moskuskattost kan spises

Både bladene, blomstene og frøene til moskuskattost er spiselige. Blomstene kan benyttes som garnityr, eller som fargeinnslag i salatbollen. Blad og unge skudd har en mild og behagelig smak, og kan spises rå eller kokes som en grønnsak. Bladene inneholder en del slimstoffer, noe som gjør at de er fine å bruke som fortykningsmiddel i for eksempel supper og sauser. Mens fruktene fremdeles er grønne, har de en god nøtteaktig smak. Da kan man bruke hele ringen som garnityr, eller løsne smånøttene fra ringen og drysse dem over retten. Når frøene har blitt brune, er de mindre aktuelle å bruke i salater, men de kan tørkes, males og brukes som fortykningsmiddel eller i brød. Frøene er imidlertid temmelig små og plundrete å høste, så det skal godt gjøres å samle så mye av dem at de får ernæringsmessig verdi.

Dyrking av moskuskattost

Moskuskattost er en hardfør plante som er enkel å dyrke. Den trives i vanlig hagejord, men foretrekker en relativt veldrenert og middels næringsrik jord på en solrik vokseplass. Når moskuskattost dyrkes i nitrogenrik jord, har den en tendens til å få mye nitrat i bladene, noe som er uheldig hvis de skal brukes som mat. Dyrker man moskuskattost for å bruke bladene i salater, kan man skjære tilbake planten om sommeren, for da vil den produsere nye friske blad utover høsten. Når bladene knuses, kan man kjenne en moskuslignende duft. Arten er svært variabel, særlig med tanke på hvor flikete bladene er, og den finnes både med rosa og hvite blomster. Plantene er relativt kortlivede, men de kan så seg selv, og da gjerne spre seg fra den plassen hvor den var plantet. Moskuskattost egner seg godt i en eng med sommerblomster.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Moskuskattost er ikke giftig, og ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er angitt. Ellers gjelder de samme advarslene som er gitt for apotekerkattost (Malva sylvestris).  

 

Flere bilder av moskuskattost
KILDER
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bergh, Tonje: Vakkert og spiselig i krukker og potter.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2014.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Breverton, Terry: Brevertons Complete Herbal. A book of remarkable plants and their uses.  London, Quercus Publishing Plc 2011.
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 2.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1993.
Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.  Oslo, Vega Forlag AS 2018.
 

https://pfaf.org/user/plant.aspx?LatinName=Malva+moschata

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 15.08.2021