Krypfredløs er en flerårig plante med lange, nedliggende og rotslående stengler. Planten er rikt forgreinet og har runde, tykke og snaue blad som sitter parvis på stenglene. Formen på bladene gjenspeiles i det latinske artsnavnet nummularia (= liten mynt) og i det svenske navnet penningblad. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene. De er gule, skålformede og med brede begerfliker. Kronbladene har små, svarte kjertelprikker. Frukten er en kapsel med bittesmå frø. Planten er selvsteril, og formerer seg praktisk talt bare vegetativt med sine rotslående stengler eller stengeldeler. Arten er kraftigvoksende, og der den forekommer danner den ofte store bestand.

Krypfredløs har sin naturlige utbredelse i Europa, fra Sverige sørover og østover til Spania, nordlige Hellas og Kaukasus. I Norge er det en innført prydplante som har naturalisert seg i løvskog og skogkanter, i plener og på veikanter. Her i landet finnes planten først og fremst på Østlandet og hist og her langs kysten nordover til Nord-Trøndelag. Siden planten ofte danner tette matter, fungerer den godt som en bunndekkeplante i hager.

De blomstrende stenglene brukes friske eller tørket. Når de er tørket, har de en blekt grønn farge og en bitter, astringerende smak.

Krypfredløs inneholder bl.a. garvestoffer, saponiner, silisium (kiselsyre) og salisylsyrederivater. Urten inneholder også enzymet primaverase som bryter ned glykosidbindinger.

Astringerende, stoppende ved diaré, blodstillende, sårhelende, urindrivende, antiseptisk, beroligende og bløtgjørende på huden.

Alvorlig diaré, magetarmkatarr, indre blødninger, saktehelende sår, hoste, åreknuter, verkebyller, akne, kronisk eksem, utslett, flass og revmatiske smerter.

Krypfredløs er en vakker, krypende urt som sannsynligvis ble innført til Norge som hageplante, og som fremdeles brukes mye som prydplante i steinbed, på murer, i balkongkasser og lignende. Den klarer seg like godt på tørre, solåpne grasbakker som på fuktige og skyggefulle steder, men foretrekker en næringsrik jord.

I middelalderen og under renessansen var krypfredløs kjent som et universalmiddel. Centummorbidum ("hundre sykdommer") ble den kalt, og urten ble brukt mot mange plager og lidelser, alt fra sår og svulster til magesyke.

Mulig medisinsk anvendelse av krypfredløs

Krypfredløs har tilsvarende egenskaper som fredløs (Lysimachia vulgaris), men ingen av de to artene blir i våre dager særlig mye brukt i europeisk urtemedisin.

Et uttrekk laget av tørkede blad og blomster kan drikkes som te mot alvorlig diaré, magetarmkatarr, indre blødninger, sår, åreknuter og hoste. To teskjeer droge brukes til en kopp kokende vann, som får trekke i fem minutter før urten siles fra. Av dette uttrekket, som gjerne kan søtes med honning, kan man drikke tre kopper daglig.

Utvortes kan urteteen brukes til bading av sår og kronisk eksem, og til vask av ansiktet ved akner og byller. Dette kan være virksomt fordi garvestoffene i urten bidrar til å lukke åpne hudporer. Ønsker man å benytte urtete av krypfredløs til slikt bruk, kan den gjerne blandes med like deler kamille (Matricaria recutita). Som hårskyllemiddel kan uttrekk av krypfredløs være effektivt mot flass.

Også de friske, knuste blomsterstenglene kan brukes utvortes i form av en kompress på saktehelende sår, verkebyller og utslett, og til å lindre revmatiske smerter. Frisk plantesaft har en beroligende og bløtgjørende virkning på huden.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Jeg har i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger ved bruk av denne urten.

Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.