|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Akssøyleblom
er en flerårig plante (staude) som i Nord-Amerika blir opptil 150 cm
høy, men når den dyrkes i Norge gjerne blir 40-90 cm. Rotstokken er
kraftig med horisontale, utbredte, tykke røtter. Bladene er smale,
noe læraktige og sitter skruestilt rundt stengelen. Som det norske
navnet beskriver, sitter blomstene i et søyleaktig aks. Bladene på
akset er rundt 1 cm brede og har svake prikker. Blomstene har rosa
til purpur farge, men det finnes også en kultivar med hvite
blomster. Planten blomstrer fra juli til september, og blomstringen
starter i toppen av akset. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i det østlige
Nord-Amerika, fra Pennsylvania og New Jersey til Wisconsin, og
sørover til Florida og Louisiana. Akssøyleblom dyrkes mye som en
vakker, flerårig hageplante. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av
akssøyleblom er det bladene og særlig rota som brukes medisinsk.
Bladene samles gjennom sommeren, og rota om høsten. Begge deler kan
brukes friske eller tørkede i avkok og tinktur. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten
inneholder bl.a. kumariner og flavonoider (rutin og
quercetin-3-0-glukosid). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En bitter og
aromatisk urt som virker styrkende, stimulerende, astringerende,
antibakteriell, smertestillende, urindrivende,
menstruasjonsdrivende, svettedrivende, slimløsende, tarmgassdempende
og insektavskrekkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Innvortes ved
nyresykdommer, smertefull menstruasjon, gonoré, rygg- og bensmerter,
buksmerter med kramper og kolikk, opphovninger (ødemer) og
slangebitt. Utvortes som gurglevann ved sår hals. |
|
|
AKSSØYLEBLOM |
Det er særlig
blant nordamerikanske indianere at akssøyleblom har hatt medisinsk
anvendelse, men den brukes sjelden som medisinplante i våre dager.
Derimot kan planten anvendes som en vakker staude i hager på steder hvor
klimaet ikke er alt for tøft.
Akssøyleblom som
medisinplante
Det i første rekke
rota av akssøyleblom som har vært brukt som medisin. Planten er angitt å
ha stimulerende, styrkende, smertestillende, urindrivende,
menstruasjonsdrivende, svettedrivende, slimløsende, astringerende,
tarmgassdempende og antibakterielle egenskaper, og har i form av avkok
eller tinktur blitt brukt av Cherokee-indianere til behandling av
gonoré, nyresykdommer, smertefulle menstruasjoner, rygg- og bensmerter,
buksmerter med kramper og kolikk, opphovninger (ødemer) og ved
slangebitt. I våre dager er det mest aktuelt å bruke et avkok av planten
som et gurglemiddel ved sår hals. Pulveriserte røtter og blad kan brukes
som et insektavskrekkende middel, og ellers anvendes i duftputer og
potpurri. Bladene av akssøyleblom ble tidligere brukt til å smaksette
tobakk.
Dyrking av
akssøyleblom
Akssøyleblom ble
introdusert fra Nord-Amerika til Europa i 1732, og har siden vært
populær både som hageplante og snittblomst. Det er en nøysom staude som
trives både i lys og halvskygge. Akssøyleblom vokser godt i vanlig
hagejord med jevn fuktighet, men plantene tåler ikke tung jord som
holder seg fuktig gjennom vinteren. I kalde strøk og på steder med lite
snø bør plantene dekkes om vinteren. Jordrotter og mus er svært glad i
rotstokkene til akssøyleblom.
Plantene formeres
ved deling, som kan utføres både vår og høst. Frøformering er også en
mulighet, likeså å ta toppstiklinger. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ikke
rapportert at akssøyleblom er giftig. Planten inneholder imidlertid
kumariner som kan ha antikoagulerende virkning på blodet, noe som
kan føre til at blødende sår heler saktere. Kumariner kan i store
doser forårsake leverskader, og man må derfor ikke bruke
akssøyleblom som smaksstoff i mat og drikke. |
|
 |
Flere bilder av
akssøyleblom |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Forlaget Det Beste:
Norsk Hageleksikon. Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982. |
Langeland, Knut:
Stauder i norske hager. Oslo, Tun Forlag 2009. |
Moerman, Daniel E.: Native American Medicinal Plants. An Ethnobotanical
Dictionary. Portland OR, Timber Press 2009. |
Pullaiah, T.: Encyclopedia
of World Medicinal Plants. Vol III. New Dehli (India), Regency
Publications 2006. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
Denne siden
ble sist endret 05.03.2022 |
|
|
|
|