Akssøyleblom er en flerårig plante (staude) som i Nord-Amerika blir opptil 150 cm høy, men når den dyrkes i Norge gjerne blir 40-90 cm. Rotstokken er kraftig med horisontale, utbredte, tykke røtter. Bladene er smale, noe læraktige og sitter skruestilt rundt stengelen. Som det norske navnet beskriver, sitter blomstene i et søyleaktig aks. Bladene på akset er rundt 1 cm brede og har svake prikker. Blomstene har rosa til purpur farge, men det finnes også en kultivar med hvite blomster. Planten blomstrer fra juli til september, og blomstringen starter i toppen av akset.

Av akssøyleblom er det bladene og særlig rota som brukes medisinsk. Bladene samles gjennom sommeren, og rota om høsten. Begge deler kan brukes friske eller tørkede i avkok og tinktur.

Planten inneholder bl.a. kumariner og flavonoider (rutin og quercetin-3-0-glukosid).

En bitter og aromatisk urt som virker styrkende, stimulerende, astringerende, antibakteriell, smertestillende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, svettedrivende, slimløsende, tarmgassdempende og insektavskrekkende.

Innvortes ved nyresykdommer, smertefull menstruasjon, gonoré, rygg- og bensmerter, buksmerter med kramper og kolikk, opphovninger (ødemer) og slangebitt. Utvortes som gurglevann ved sår hals.

Det er særlig blant nordamerikanske indianere at akssøyleblom har hatt medisinsk anvendelse, men den brukes sjelden som medisinplante i våre dager. Derimot kan planten anvendes som en vakker staude i hager på steder hvor klimaet ikke er alt for tøft.

Akssøyleblom som medisinplante

Det i første rekke rota av akssøyleblom som har vært brukt som medisin. Planten er angitt å ha stimulerende, styrkende, smertestillende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, svettedrivende, slimløsende, astringerende, tarmgassdempende og antibakterielle egenskaper, og har i form av avkok eller tinktur blitt brukt av Cherokee-indianere til behandling av gonoré, nyresykdommer, smertefulle menstruasjoner, rygg- og bensmerter, buksmerter med kramper og kolikk, opphovninger (ødemer) og ved slangebitt. I våre dager er det mest aktuelt å bruke et avkok av planten som et gurglemiddel ved sår hals. Pulveriserte røtter og blad kan brukes som et insektavskrekkende middel, og ellers anvendes i duftputer og potpurri. Bladene av akssøyleblom ble tidligere brukt til å smaksette tobakk.

Dyrking av akssøyleblom

Akssøyleblom ble introdusert fra Nord-Amerika til Europa i 1732, og har siden vært populær både som hageplante og snittblomst. Det er en nøysom staude som trives både i lys og halvskygge. Akssøyleblom vokser godt i vanlig hagejord med jevn fuktighet, men plantene tåler ikke tung jord som holder seg fuktig gjennom vinteren. I kalde strøk og på steder med lite snø bør plantene dekkes om vinteren. Jordrotter og mus er svært glad i rotstokkene til akssøyleblom.

Plantene formeres ved deling, som kan utføres både vår og høst. Frøformering er også en mulighet, likeså å ta toppstiklinger.

Det er ikke rapportert at akssøyleblom er giftig. Planten inneholder imidlertid kumariner som kan ha antikoagulerende virkning på blodet, noe som kan føre til at blødende sår heler saktere. Kumariner kan i store doser forårsake leverskader, og man må derfor ikke bruke akssøyleblom som smaksstoff i mat og drikke.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.