Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KREOSOTBUSK  

KREOSOTBUSK
Larrea tridentata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Chaparral. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Larrea tridentata (DC.) Coville 
Larrea divaricata ssp. tridentata (DC.) Felger
Covillea tridentata (DC.) Vail
Zygophyllum tridentatum DC.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kreosotbuske.
DANSK:  Kreosotbusk.
FINSK:  Kreosoottipensas.
ENGELSK:  Creosote bush / Chaparral / Chaparro / Grease bush / Greasewood / Black bush / Dwarf evergreen bush / Little stinker / Hediondilla / Gobernadora.
TYSK:  Kreosotbusch.
FRANSK:  Créosotier / Arbre à créosote.
SPANSK:   Gobernadora / Goma de Sonora / Hediondo.
 
FAMILIE
Leddbladfamilien (Zygophyllaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE

Kreosotbusk er en alltidgrønn, tornete busk som blir 2-3 meter høy og like bred når den er fullt utvokst. Stenglene vokser opprett fra bakken, busken er bredest i toppen og har gjerne en traktlignende form. Mesteparten av bladene er samlet i grupper på de øverste greinene. Småbladene er 7-18 mm lange og 4-8 mm brede, sitter parvis og er noe sammenvokst ved grunnen. De skinnende, glatte og olivengrønne unge bladene er kraftig aromatiske (særlig etter regn) og fyller luften over store områder med en kreosotlignende aroma. De gule blomstene blir inntil 25 mm brede, og siden de fem kronbladene er litt vridde kan blomsten minne litt om en propell. Blomstring skjer gjennom hele året og blomstene etterfølges av dunete, ertestore frukter som kan minne om bomullsballer.

Tidligere mente man at planten skiller ut et vannløselig stoff som hemmer spiring av egne frø og veksten av andre planter under greinene. Nå er det imidlertid påvist at rotsystemet til friske individer av kreosotbusker er så effektive til å absorbere vann at frøene ikke får nok fuktighet til å kunne spire, noe som medfører at det blir "døde soner" rundt hver plante.

Ved siden av gjennom normal frøformering, sprer kreosotbusken seg vegetativt med rotutløpere som gjerne vokser utover og danner en sirkel. Etter en tid vil røttene i midten dø av alderdom og etterlate seg en rekke fysisk uavhengige, men genetisk identiske kloner som sprer seg utover i en ring i et lokalt område. Noen planter i Mohave-ørkenen er fastslått å være rundt 11 700 år gamle. Alderen på disse gamle plantene ble beregnet både ut fra den kjente hastigheten som røttene vokser utover med og den lengste avstanden mellom genetisk identiske kloner, og dessuten ved hjelp av C14 datering av trefragmenter. En spesiell ring av kreosotbusker som er 20 m i diameter kalles "King Clone" og antas å være en av de eldste levende organismene på jorda.

Kreosotbusken er svært hardfør og den klarer seg godt i tørr og utpint jord. Den ekstremt bitre smaken gjør at beitende dyr ikke spiser av buskene. Etter en atomprøvesprengning i Yucca Flats i Nevada i 1962, var kreosotbusken den første planten som satte grønne blad på ny, og 20 av opprinnelig 21 planter i området spirte på nytt.

 
UTBREDELSE

Kreosotbusk er hjemmehørende i ørkenområder i det nordlige Mexico og det sørvestlige Nord-Amerika (California, Texas og Utah). Planten dominerer landskapet i Mojave-, Sonora- og Chihuahuan-ørkenene i USA.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Unge greiner med blad klippes av og brukes friske som te eller til tinkturer, eller de tørkes til bruk i tabletter og linimenter. Man samler de nyutsprungne bladene som sitter ytterst på greinene, og disse kan enkelt raspes av med fingrene. Når man høster kan man også ta med blomstene og frøene. Plantens høye innhold av harpiks gjør at det er vanskelig å male opp greiner og blad, og harpiksen som setter seg fast på fingrene kan være svært vanskelig å gni av, men hvis man bruker sprit med høy alkoholprosent vil det kunne være til god hjelp for å få hendene rene.

 
INNHOLDSSTOFFER

Lignaner (nordihydroguaiaretinsyre (NDGA), dihydroguaiaretinsyre, isoguaiacin og norisoguaiacin), flavonoider (apigenin, gossypetin, herbacetin, kaempferol, luteolin, morin, myricetin og quercetin), saponiner (larreagenin a, larreinsyre og erythrodiol), monoterpener (α-pinen, limonen, camphen, linalool, borneol, camphor og bornylacetat), seskviterpener (α-cucumen, calamin, β-santalen, edulan, α-bergamonten, cuparen, β-eudesmol, farnesol og α-agarofuran), slimholdige polysakkarider, fytosteroler, voks, beta-karoten og mineraler som kalium, kalsium, magnesium og krom.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Ekstremt bitter, salt / Kjølig, tørr.
Bitter, immunstyrkende, betennelseshemmende, astringerende, styrkende, blodrensende, lymferensende, avgiftende, urindrivende, brekningsfremkallende (i store doser), avførende, blodtrykksenkende, blodsukkersenkende, svulsthemmende, appetittstimulerende, hårvekstfremmende, antiseptisk, antimikrobiell, antibakteriell, antiviral, sopphemmende, antiparasittisk, slimløsende og kraftig antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Infeksjoner i magetarm-systemet, urinveisinfeksjoner, nyrebetennelser, nyrestein, gallestein, dårlig appetitt, diaré som skyldes patogener, forstoppelse, innvollsparasitter, leversykdommer, stafylokokk-infeksjoner, utflod, livmorprolaps, uteblitt menstruasjon, menstruasjonskramper, veneriske sykdommer, diabetes, virusinfeksjoner (herpes, forkjølelsessår, HIV), luftveisinfeksjoner (som hals-streptokokker, forkjølelse, hoste, influensa, bronkitt), lungebetennelse, tuberkulose, astma, allergier, kreft (leukemi, mage-, lever- og lungekreft), melanom (føflekk-kreft), leddplager, revmatisme, artritt, muskelkramper (tetanus), hudbetennelser, tørr hud, sprø negler og sprøtt hår, akner, vorter, eksem, psoriasis, vannkopper, sår, skrammer, slangebitt, giftige insektstikk, skabb, hemoroider, tannpine, tannråte, dårlig hårvekst, flass og fotlukt.

 
KREOSOTBUSK

Slektsnavnet Larrea fikk planten til ære for Antonio Hernandez de Larrea, en spansk geistlig, mens artsnavnet tridentata viser til at bladene har tre tenner. Det engelske navnet chaparral kommer fra spansk chaparro, og betyr "alltidgrønn eik". Navnet kreosotbusk har sin opprinnelse i at harpiksen på bladene lukter som kreosot.

Tradisjonell bruk av kreosotbusk

Hvis det er én plante som er typisk for de sørvestlige ørkenområdene i USA og Mexico, så er det kreosotbusken. Det er en medisinplante som særlig indianerne har satt stor pris på, og det er ikke så rart at planten er blitt betraktet som et universalmiddel (panase), og da gjerne inntatt i form av "chaparral-te". Hos en indianerstamme som lever i Arizonas ørkenlignende strøk, nyter kreosotbusken stor anseelse og æres som en hellig plante. Den betraktes som et helsebringende middel med mange forskjellige virkninger, men brukes særlig i forbindelse med svulstsykdommer. Indianerne og deres medisinmenn mener at bladene fra kreosotbusken har en antikreft-virkning, og mormonene i Utah har folkelig tradisjon for å bruke kreosotbusk ved kreft.

Hvis indianerne hadde problemer med lunger eller bronkier, drakk de gjerne te laget av kreosotbusken. De anvendte også teen som et forebyggende middel mot slimhinnebetennelser. Revmatiske plager og leddproblemer som hadde oppstått som følge av alder, skulle likeså kunne behandles med teen, eller med omslag med knuste blad fra busken. Et grøtomslag av bladene ble også brukt på mindre hudbetennelser, slangebitt, sår, skader og andre hudproblemer. Innfødte i Amerika brukte ellers avkok av bladene som brekkmiddel, til å behandle mageproblemer som diaré, ved tuberkulose, vannkopper, uteblitt menstruasjon, menstruasjonskramper og ved betennelser i urinveiene (blærekatarr).

Kreosotbusk har blitt brukt som en ingrediens i midler for munnvask mot tannpine. En studie viste at munnskylling med en urtete av kreosotbusk kunne redusere dannelsen av tannråte med 75 %. Et avkok av kreosotbusk kan også brukes som et hårskyllemiddel for å motvirke flass, og tilsettes badevannet for å fremme avgiftning. Nybyggerne fant ut at kreosotbusk kunne brukes til å behandle seksuelt overførte sykdommer og ondartede hudtilstander. Siden urten er kjent for å bedre appetitten og øke energien, har det blant indianere blitt påstått at eldre og svake mennesker kunne få tilbake kreftene og lysten til å leve hvis de drakk te fra kreosotbusken.

Kreosotbusk som medisinplante

Denne bitre urten har bl.a. betennelseshemmende, antimikrobielle, urindrivende, styrkende og astringerende egenskaper. Den styrker immunforsvaret og kan brukes til behandling av ulike infeksjoner forårsaket av bakterier, virus og parasitter. Det er flere rapporter som forteller at kreosotbusk har redusert kreftsvulster. Kreosotbusk roer ned pro-inflammatoriske stoffer i kroppen. Leukotrien- og leukocytt-aktiviteten minsker, og histamin- og prostaglandin-frigjøringen hemmes. Dette gjør at kreosotbusk kan være anvendbar for å lindre smerter knyttet til bl.a. revmatoid artritt. Kreosotbusk har også kraftig antioksidant virkning og kan virke både blodsukkersenkende og blodtrykkssenkende.

Kreosotbusk sto oppført i United States Pharmacopoeia fra 1842-1942 som et slimløsende og antiseptisk middel for bronkiene. Den har i lang tid blitt brukt til behandling av en rekke plager knyttet til luftveiene og fordøyelsen. Som et utmerket urtebaserte antibiotikum, kan kreosotbusken bekjempe infeksjoner i magetarm-systemet og urinveiene, og er effektiv til å behandle diaré som skyldes patogener. I form av en te laget av bladene, blomstene og greinene, kan urten brukes til å behandle forkjølelse, hoste, astma og diaré. Er man ofte plaget av infeksjonssykdommer og mangler motstandskraft mot virus, bakterier eller parasitter, kan man forsøke å drikke te av kreosotbusk. Erfaringen har vist at man dermed blir mindre disponert for slike sykdommer.

Kreosotbusk har lenge vært brukt som et blodrensende middel og en medisin ved kreft. Planten inneholder ca. 12 % harpiks og lignaner, inkludert nordihydroguaiaretinsyre (NDGA) som er en kraftig antioksidant og et antimikrobielt stoff, og som man mener står for mesteparten av virkningen til urten ved visse typer kreft (spesielt leukemi), revmatisme og betennelser av alle slag.

Kreosotbusk hemmer flere viktige virus som er problematiske i våre dager, bl.a. er humant papilloma-virus (HPV) og herpes simplex virus type 1 og 2 sensitive for stoffet NDGA i kreosotbusken. Utvortes påføring av en olje eller salve som inneholder kreosotbusk er effektivt på infiserte kutt og stikk, likeså responderer kuldesår godt ved påføring av en slik salve. I form av et liniment, salve, eller kompress kan kreosotbusk brukes for å behandle kutt, skrammer, eksem, hemoroider, herpes, skabb, slangebitt og vorter.

Anvendelse og dosering

Kreosotbusk brukes innvortes helst i form av en te laget av frisk eller tørket urt, og en normal dosering av denne svært bitre teen er 1-3 kopper daglig. En tinktur lages av frisk eller tørket urt som legges på sprit med styrke på rundt 75 %, og når tinkturen er ferdig er en normal dosering 60-180 dråper i vann daglig.

Annen bruk av kreosotbusk

Kreosotbusk er ikke ansett som spiselig, bortsett fra når den inntas som te ("chaparral-te"). Før syntetiske antioksidanter ble utviklet, var nordihydroguaiauretinsyre (NDGA) et viktig stoff for næringsmiddelindustrien, da det er en antioksidant og et antiseptisk middel som kan bidra til å hindre harskning av fett og oljer. En nydelig massasjeolje for å lindre revmatiske plager kan lages ved å koke greiner av kreosotbusk i olje. Harpiks fra kreosotbusk ble tidligere brukt til å reparere leirkrukker og vanntette kurver.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Kreosotbusk må ikke brukes innvortes under svangerskap og amming. Overdrevent inntak av kreosotbusk kan være skadelig for lever, nyrer og lymfekjertler, og urten må derfor ikke anvendes av personer som på forhånd har alvorlige lever-, nyre- eller lymfeproblemer. Ved inntak må man starte med lave doser av urten, og stoppe umiddelbart hvis man får hovne lymfekjertler, problemer med urineringen, eller opplever feber, kvalme eller gulsott (vises bl.a. ved at det hvite i øynene blir gult). Bruk ikke kreosotbusk sammen med andre medisiner (verken reseptbelagte eller reseptfrie) som kan påvirke leveren. Kreosotbusk har kraftig virkning på nyrene og bør inntas sammen med rikelige mengder vann. Innvortes bør urten ikke brukes sammenhengende i mer enn to uker og den må ikke gis til barn under to år.

I 1992 utviklet to personer som bruke store doser med kreosotbusk i kapselform en leverbetennelse (hepatitt), og tre andre fikk andre symptomer på leverforgiftning. Disse tilfellene førte til at det i USA ble advart mot bruk av kreosotbusk og forslag om at salg av urten skulle stanses. To personer som trengte levertransplantasjon hadde imidlertid inntatt planten sammenhengende i mer enn et år, drakk alkohol regelmessig eller hadde tatt en cocktail med andre medisiner. Etter mer forskning fant man at det ikke var noen reell grunn for denne advarselen, og salget av preparater med kreosotbusk ble gjenopptatt i 1995.

Når kreosotbusk anvendes utvortes i form av liniment eller lignende som inneholder NDGA som en antioksidant, kan det hos overømfintlige personer medføre hudirritasjoner.

 

Bilde fra Wikipedia
KILDER
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995. 
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Horne, Steven and Thomas Easley: Modern Herbal Medicine.  St. George, UT. The School of Modern Medicine 2014.
Kane, Charles W.: Herbal Medicine. Trends and Traditions.  Lincoln Town Press 2009.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
Puotinen, C.J.: Herbs for detoxification.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Vogel, Alfred: Naturen som bioligisk vejviser.  Teufen, Forlag A. Vogel 1983.
Weed, Susun S.: Breast Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way.  Woodstock, Ash Tree Publishing 1996.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 
Wikipedia
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 06.02.2022