Smørbukk er en flerårig, grågrønn urt som kan bli inntil 50 cm høy. Planten har en kort og tykk jordstengel hvor det sitter en rekke saftige, avlange, halvt gjennomskinnelige rotknoller som fungerer som vannmagasin. Det er vanligvis ca. 10 slike løkformede birøtter under hver plante. Stenglene er snaue, ofte rødaktige, opprette og har tykke og kjøttfulle blad som sitter i kranser, motsatt eller spredt. De flate bladene er 5-8 cm lange, har rund eller avlang form og tannete kant. Smørbukk blomstrer fra juli til september, og de små gulhvite eller litt grønnlige (sjelden rødlige) blomstene sitter i tette halvskjermer fra de øvre bladhjørnene. Hver blomst har 3-5 mm lange kronblad.

Den eneste viltvoksende planten i Norge som kan forveksles med smørbukk, er rosenrot (Rhodiola rosea), men smørbukk vokser grovt sett i de områdene av landet hvor rosenrot ikke finnes. De to artene blomstrer også til forskjellig tid på året.

Smørbukk er vidt utbredt i Europa, i tempererte deler av Asia og i Nord-Amerika. I Norge er arten mest vanlig på Østlandet, men er også utbredt langs kysten av Sørlandet og Vestlandet nord til Bergen. Spredte forekomster finnes også lenger nordover langs kysten. Med sine tykke og saftfulle blad og rotknoller, er smørbukk tilpasset å vokse på tørre voksesteder. Planten finnes oftest på åpen, næringsrik og steinete jord, og trives på solvarme bergskrenter, strandvoller, steinmurer og jernbaneskråninger.

Både bladene og de saftfulle birøttene har vært brukt i folkemedisinen og til mat.

Smørbukk inneholder et aromatisk glykosid (telefiin), organiske syrer, garvestoff, slim og vitamin C. Bladene inneholder rikelig med verdifulle proteiner, og friske røtter inneholder ca. 10 % næringsrike karbohydrater.

Nærende, avkjølende, smertestillende, sammentrekkende, sårhelende og stoppende ved diaré.

I folkemedisinen ble urten tidligere brukt ved stranguri, betennelser, kviser, vorter, liktorner, hemoroider, sår, forbrenninger og diaré.

Smørbukk anvendes ikke i våre dagers urtemedisin, men ble i tidligere tider brukt en del i folkemedisinen. Frisk plantesaft kunne inntas ved smertefull vannlating med urin som kommer dråpevis (stranguri), og de knuste bladene ble brukt på betennelser på fingrene og på kviser, vorter, liktorner og hemoroider. Friske knuste blad har blitt lagt på som lindrende middel på sår og brannskader.

Mot hemoroider kunne smørbukk anvendes som en amulett. Det skulle være like mange knoller på roten som det var hemoroider, og roten skulle henge på ryggen mellom skulderbladene til den var tørket helt inn. Men mer effektivt var det trolig å knuse roten og blande den med smør til en salve som kunne smøres på hemoroidene ved behov.

I folkemedisinen ble smørbukk enkelte ganger brukt som en avkjølende, smertestillende og sårhelende urt på betente skader og forbrenninger. På samme måte som med groblad (Plantago major), ble det i England sagt at undersiden av bladene kunne trekke ut forurensninger fra såret, mens oversiden fremskyndet helingen.

Siden smørbukk har sammentrekkende virkning, har den vært brukt innvortes for å stanse diaré. Man lagde et avkok av bladene i melk og inntok ½ dl av dette 3-4 ganger daglig. Dette avkoket skulle også virke stimulerende på nyrefunksjonen.

Smørbukk som spådomsurt

Smørbukk har i folketroen vært brukt som sannsiger i kjærlighetsaffærer (jfr. det svenske navnet kärleksört), og har i så måte vært tillagt overnaturlige krefter. Planten holder seg frisk lenge etter at den er plukket, og hvis man ga hverandre en smørbukk som et kjærlighetstegn, var det ingen fare med relasjonen så lenge plantene holdt seg friske. En metode for å finne ut om et forhold ville vare, var å henge opp to eksemplarer av planten et stykke fra hverandre i taket. Hvis plantene etter en tid vendte seg mot hverandre, var det et godt tegn. Men om en av dem vendte seg bort, eller ennå verre, hvis begge vendte seg fra hverandre, var det ikke mye håp for forholdet. Man trodde også at død kjærlighet kunne gjenoppvekkes hvis man fikk den som hadde "sloknet" til å berøre en smørbukkplante.

Smørbukk kan spises

Både bladene og røttene av smørbukk er spiselige og kan brukes som mat. Bladene plukkes forsiktig av plantene slik at man ikke forstyrrer rota, da det kan være fort gjort å utrydde planten lokalt. Bladene kan spises friske eller kokes i supper, men det kan være lurt å legge dem i vann et par timer først for at den litt stramme smaken skal mildnes. De kan også stekes i fett og brukes som grønnsak til fisk. Smørbukkblad er næringsrike, slik at de i nødssituasjoner kan være temmelig verdifulle som mat. De inneholder mye nyttig protein, i tillegg til vitamin C.

Også de knollformede birøttene kan brukes som mat, men det er sjelden smørbukk forekommer så rikelig at det er forsvarlig å grave dem opp. Knollene kan spises kokt som en rotgrønnsak, eller skjæres i skiver, tørkes og males til mel. Også rotknollene bør forvelles før de tilberedes for å få bort litt av den beske smaken.

Det foreligger ingen opplysninger om kontraindikasjoner eller bivirkninger når smørbukk brukes i moderate mengder som mat eller medisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.