|
SUMA |
|
Hebanthe erianthos /
Pfaffia paniculata |
|
|
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Pfaffia,
brasiliansk ginseng |
| |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Hebanthe erianthos (Poir.)
Pedersen |
| Pfaffia paniculata
(Mart.) Kuntze |
| Iresine erianthos Poir. |
Gomphrena paniculata
(Mart.) Moq.
|
I de fleste urtebøker har denne
arten det vitenskapelige navnet Pfaffia paniculata, men det
korrekte navnet skal nå være Hebanthe erianthos.
|
| |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Suma
/ Brasiliansk ginseng. |
| DANSK: Suma
/ Brasiliansk ginseng. |
| ENGELSK: Suma
/ Pfaffia / Brazilian ginseng. |
| TYSK: Suma
/ Brasilianischer Ginseng. |
| |
|
FAMILIE |
| Amarantfamilien (Amaranthaceae) |
|
|
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Suma er en 2-3 m høy
klatrende, buskformet og bunndekkende
slyngplante med et dypt og omfattende
rotsystem. Planten har en treaktig stamme, hårete unge
greiner og glatte, ellipseformede spisse blad som blir 10-13 cm
lange. Planten har små grønnhvite blomster i greinete rakler. Suma
trenger et tropisk klima for å trives og må ha en minimumstemperatur
på +15 °C. |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
|
Suma er
hjemmehørende i regnskogen i Amazonas og i andre tropiske regioner i
Sør- og Mellom-Amerika, inkludert Brasil, Ecuador, Panama,
Paraguay, Peru og Venezuela. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
|
Røttene samles av modne
planter som er omkring sju år gamle, og tørkes for bruk i avkok,
tinktur, pulver og tabletter. Suma synes bare å være høstet i
naturen, da det ikke finnes referanser som viser til at urten blir
dyrket. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
|
Hovedkomponentene som finnes i røttene til suma er saponiner (opptil
11 %), som er kjent for å ha flere biologiske egenskaper på grunn av
kompleksiteten til deres kjemiske struktur.
De primære saponinene inkluderer nortriterpenoid og pfaffosider (inklusive
pfaffinsyre), beta-sitosterol, stigmasterol, allantoin,
sesquiterpener, polyfenoler og mineralet germanium.
Forskere har oppdaget at de viktigste anabole og adaptogene
virkningene til suma er avhengig av innholdet av ecdysteroner,
inkludert beta-ecdysteron.
Ernæringsmessig inneholder sumarot 19 forskjellige aminosyrer, et
stort antall elektrolytter, spormineraler, jern, magnesium, sink,
vitamin A, B1, B2, E, K og pantotensyre. |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
|
Adaptogen, anabol (cellebyggende), appetittstimulerende,
betennelsesdempende, hormonregulerende, forbedrer hukommelsen,
smertestillende, beroligende, muskelstyrkende, hormonell,
sirkulasjonsstimulerende, immunstyrkende, blodsukkersenkende,
kolesterolsenkende, nøytraliserer giftstoffer, vevshelende,
østrogenøkende, fertilitetsøkende, afrodisiakum og generelt
gjenopprettende tonikum etter sykdom. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
|
Brukes innvortes ved
stress, kronisk tretthet, utmattelse, anemi
(inkl. sigdcelleanemi), dårlig appetitt,
mage-tarmproblemer (inkl. diaré, magesår og dyspepsi), leddgikt,
Epstein-Barr sykdom, mononukleose,
kjertelfeber, infertilitet, seksuell
dysfunksjon, sterilitet, impotens,
hormonelle forstyrrelser, PMS, menstruasjonsplager og plager
knyttet til overgangsalderen, diabetes, dysfunksjon i
skjoldbruskkjertelen, verkesår, revmatisme,
arteriosklerose, osteomyelitt (betennelse i beinmargen),
høyt kolesterol, høyt blodtrykk,
hjertekarsykdommer, nervøse lidelser, kronisk degenerative sykdommer
og ulike former for kreft. Også brukt for å øke motstandskraften mot
infeksjoner og for å øke den generelle styrken. Innvortes og
utvortes ved skader og beinbrudd. |
|
|
|
 |
| |
|
SUMA |
|
Roten av
suma er en svært viktig medisinsk urt med en lang historie med
tradisjonell bruk blant urbefolkningen i Amazonas-regionen.
Den kalles der for para todo, som betyr
"for alle ting", den
regnes som kongen av alle brasilianske
planter og fungerer som et universalmiddel. Sumarot blir noen ganger
referert til som brasiliansk ginseng på grunn av dens bemerkelsesverdige
egenskaper, selv om den ikke har noe med ginseng-familien å gjøre.
Den ble brukt og er fortsatt i bruk som et
styrkende og foryngende middel for å behandle en rekke sykdommer, og for
å gjenopprette kroppens virilitet.
I moderne urtemedisin anses roten for å være et adaptogen og et
styrkende middel, som er i stand til å øke kroppens motstand mot
negative påvirkninger fra en rekke fysiske, kjemiske og biokjemiske
faktorer, og som har en normaliserende eller gjenopprettende effekt på
kroppen som helhet.
Den tas for å stimulere appetitten og sirkulasjonen, øke
østrogenproduksjonen, balansere blodsukkernivået, styrke immunforsvaret,
styrke muskelsystemet, forbedre hukommelsen
og som et generelt gjenopprettende styrkende middel etter sykdom.
Den brukes til å behandle utmattelse og kronisk tretthet,
impotens, leddgikt, anemi (bl.a. sigdcelleanemi), diabetes, kreft, høyt
blodtrykk, PMS, plager i overgangsalderen og hormonelle forstyrrelser,
og mot mange typer stress.
Innholdsstoffer i suma
Roten inneholder 19
forskjellige aminosyrer, et stort antall elektrolytter, spormineraler,
jern, magnesium, sink, vitamin A, B1, B2, E, K og pantotensyre.
Det høye jerninnholdet kan forklare urtens tradisjonelle bruk mot anemi.
Roten inneholder saponiner son er velkjente for å ha et bredt spekter av
aktiviteter, inkludert å senke kolesterolet i blodet, hemme
kreftcellevekst og virke som soppdrepende og antibakterielle midler.
Forskere som studerer
medisinplanters innholdsstoffer har rapportert at saponiner kan virke
ved å binde seg til gallesyrer og kolesterol.
Det antas at disse kjemikaliene "renser" eller fjerner disse
fettforbindelsene fra kroppen (og dermed senker kolesterolnivået i
blodet).
Suma har i ulike studier vist smertestillende og
betennelsesdempende aktivitet.
Hovedkomponentene som finnes i
røttene til suma er saponiner, som er kjent for å ha flere biologiske
egenskaper på grunn av kompleksiteten til deres kjemiske struktur.
De primære saponinene inkluderer nortriterpenoid og pfaffosider, og
videre inneholder roten sitosterol, stigmasterol, allantoin,
sesquiterpener, polyfenoler og germanium.
Forskere har oppdaget at den viktigste adaptogene virkningen til suma er
avhengig av innholdet av ecdysteroner, inklusive beta-ecdysteron.
Suma, i form av en standardisert ekstrakt, inneholder 2-3 % ecdysteroner,
som har mange helsemessige fordeler, som bl.a. er å forbedre den anabole
metabolismen og motvirke de katabolske effektene av stress og aldring.
Ecdysteroner har en beviselig positiv effekt på å opprettholde en
positiv nitrogenbalanse og øke proteinsyntesen, noe som betyr at de
hjelper kroppen å lære å bruke protein mer effektivt.
Suma, som andre adaptogener, øker også kroppens utnyttelse av
karbohydrater, fett og oksygen for energi.
Moderne forskning på
suma
Suma er kjent for å forbedre
motstanden mot stress og sykdom, øke utholdenheten, og for å redusere
restitusjonstiden etter sykdom eller skade.
Det er et stimulerende middel for immunsystemet som øker
motstandskraften mot sykdomsfremkallende mikroorganismer, og i stor grad
hjelper til ved heling vev og sår.
I Nord-Amerika har urten blitt brukt til behandling
av utmattelse etter svekkende virusinfeksjoner som Epstein-Barr og
kronisk tretthetssyndrom.
Suma virker også balanserende
på hormonsystemet og kalles noen ganger for "kvinnelig ginseng". Som et
immunstyrkende middel og adaptogen blir suma ansett å være i samme
klasse som ginseng (Panax ginseng),
men med en hormonvirkning som passer best for kvinner. Urten kan brukes
med gode resultater for å behandle symptomer på infertilitet,
premenstruelt syndrom, hetetokter i menopausen og tørre
slimhinner i underlivet (vaginal
atrofi).
Den er anbefalt ved ekstreme stress-situasjoner, fysisk eller mental
utmattelse, lavt blodtrykk (hypotensjon), tap av appetitt og tap av
libido eller seksuell svekkelse.
Urten er allment anerkjent som en behandling for kreft, delvis på
grunn av dens mange vitaminer og mineraler, inkludert germanium.
Forskning antyder at suma kan bli et nyttig kreftmiddel, både
forebyggende og terapeutisk, og har nylig blitt brukt til å behandle
leukemi og Hodgkins sykdom (lymfeknutekreft). I tillegg hjelper den med
å regulere blodsukkeret og viser lovende resultater ved behandling av
både diabetes og lavt blodsukker (hypoglykemi).
Det bør bemerkes at utbredte
påstander om denne urten ikke er særlig godt støttet av klinisk
forskning på mennesker, og
mye av de påviste svulsthemmende, betennelseshemmende og
afrodisiakum-effektene er resultat av in vivo- og dyrestudier. På
grunn av dens hormonbalanserende eller hormonforsterkende effekt har
suma vist seg å bidra til å gjenopprette seksuell funksjon hos både menn
og kvinner.
I Sør-Amerika bruker kvinner vanligvis suma for å hjelpe ved
livsforandringer og hormonelle vansker, mens menn bruker den for å
forbedre seksuell funksjon.
Anvendelse og dosering
Tinktur (1:5): Ta 2–3 ml
(40–60 dråper) tre ganger daglig.
Avkok: Tilsett 1–2 teskjeer av
den pulveriserte roten til 350 ml vann.
La det småkoke i 20–30 minutter, og av dette avkoket kan man ta én
desiliter tre ganger daglig.
Pulverisert rot: Ta 2–4 gram
daglig.
Pulverisert ekstrakt (med 2,5
% ecdysteroner): 500 til 2000 mg daglig.
Kapsler: Ta to 500 mg kapsler
én til fire ganger daglig. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Studier omkring mulig
giftvirkning på mennesker indikerte ingen giftighet ved en dose på
1,5 g av roten inntatt gjennom munnen.
En studie utført på mennesker der man
brukte urten ved sigdcelleanemi, rapporterte at suma ble godt
tolerert uten signifikante bivirkninger.
Selv om suma ikke har noen kjent toksisitet eller bivirkninger ved
riktig dosering, bør forsiktighet utvises hvis urten brukes under
graviditet.
Saponinene i suma kan forårsake magebesvær hos personer med sensitiv
mage.
Det er ingen kjente interaksjoner mellom suma og legemidler, men
siden man vet at saponiner kan forstyrre opptaket av noen medisiner,
anbefales det å la det gå to til tre timer mellom inntak av suma og
skolemedisinske preparater.
Mange
suma-produkter som selges i Vesten er av dårlig kvalitet, så det er
viktig at produktet man anskaffer er standardisert til å inneholde
minimum 2,5 % ecdysteroner. |
|
|
|
 |
|
|
|
|
KILDER |
|
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
|
Elkins, Rita: Medicinal
Herbs of the Rain Forest. Pleasant
Grove, Woodland Publishing 1997. |
|
Mindell, Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
|
Taylor, Leslie:
The Healing Power of Rainforest Herbs. A Guide to Understanding and
Using Herbal Medicinals. Garden City Park, New York,
Square One Publishers 2005. |
|
Winston, David, with Steven Maimes: Adaptogens. Herbs for Strength, Stamina,
and Stress Relief. Rochester, Vermont. Healing Arts Press 2019. |
|
Yance, Donald R.: Adaptogens in Medical Herbalism.
Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2013. |
|
|
|
Plants For A Future |
|
|
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 19.01.2026 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|