Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SUMA  

SUMA
Hebanthe erianthos / Pfaffia paniculata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Pfaffia, brasiliansk ginseng 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hebanthe erianthos (Poir.) Pedersen
Pfaffia paniculata (Mart.) Kuntze
Iresine erianthos Poir. 
Gomphrena paniculata (Mart.) Moq.
I de fleste urtebøker har denne arten det vitenskapelige navnet Pfaffia paniculata, men det korrekte navnet skal nå være Hebanthe erianthos.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Suma / Brasiliansk ginseng.
DANSK:  Suma / Brasiliansk ginseng.
ENGELSK:  Suma / Pfaffia / Brazilian ginseng.
TYSK:  Suma / Brasilianischer Ginseng.
 
FAMILIE
Amarantfamilien (Amaranthaceae) 

BOTANISK BESKRIVELSE

Suma er en 2-3 m høy klatrende, buskformet og bunndekkende slyngplante med et dypt og omfattende rotsystem. Planten har en treaktig stamme, hårete unge greiner og glatte, ellipseformede spisse blad som blir 10-13 cm lange. Planten har små grønnhvite blomster i greinete rakler. Suma trenger et tropisk klima for å trives og må ha en minimumstemperatur på +15 °C.

 
UTBREDELSE
Suma er hjemmehørende i regnskogen i Amazonas og i andre tropiske regioner i Sør- og Mellom-Amerika, inkludert Brasil, Ecuador, Panama, Paraguay, Peru og Venezuela.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Røttene samles av modne planter som er omkring sju år gamle, og tørkes for bruk i avkok, tinktur, pulver og tabletter. Suma synes bare å være høstet i naturen, da det ikke finnes referanser som viser til at urten blir dyrket.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hovedkomponentene som finnes i røttene til suma er saponiner (opptil 11 %), som er kjent for å ha flere biologiske egenskaper på grunn av kompleksiteten til deres kjemiske struktur. De primære saponinene inkluderer nortriterpenoid og pfaffosider (inklusive pfaffinsyre), beta-sitosterol, stigmasterol, allantoin, sesquiterpener, polyfenoler og mineralet germanium. Forskere har oppdaget at de viktigste anabole og adaptogene virkningene til suma er avhengig av innholdet av ecdysteroner, inkludert beta-ecdysteron. Ernæringsmessig inneholder sumarot 19 forskjellige aminosyrer, et stort antall elektrolytter, spormineraler, jern, magnesium, sink, vitamin A, B1, B2, E, K og pantotensyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Adaptogen, anabol (cellebyggende), appetittstimulerende, betennelsesdempende, hormonregulerende, forbedrer hukommelsen, smertestillende, beroligende, muskelstyrkende, hormonell, sirkulasjonsstimulerende, immunstyrkende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, nøytraliserer giftstoffer, vevshelende, østrogenøkende, fertilitetsøkende, afrodisiakum og generelt gjenopprettende tonikum etter sykdom.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved stress, kronisk tretthet, utmattelse, anemi (inkl. sigdcelleanemi), dårlig appetitt, mage-tarmproblemer (inkl. diaré, magesår og dyspepsi), leddgikt, Epstein-Barr sykdom, mononukleose, kjertelfeber, infertilitet, seksuell dysfunksjon, sterilitet, impotens, hormonelle forstyrrelser, PMS, menstruasjonsplager og plager knyttet til overgangsalderen, diabetes, dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen, verkesår, revmatisme, arteriosklerose, osteomyelitt (betennelse i beinmargen), høyt kolesterol, høyt blodtrykk, hjertekarsykdommer, nervøse lidelser, kronisk degenerative sykdommer og ulike former for kreft. Også brukt for å øke motstandskraften mot infeksjoner og for å øke den generelle styrken. Innvortes og utvortes ved skader og beinbrudd.

 
 
SUMA

Roten av suma er en svært viktig medisinsk urt med en lang historie med tradisjonell bruk blant urbefolkningen i Amazonas-regionen. Den kalles der for para todo, som betyr "for alle ting", den regnes som kongen av alle brasilianske planter og fungerer som et universalmiddel. Sumarot blir noen ganger referert til som brasiliansk ginseng på grunn av dens bemerkelsesverdige egenskaper, selv om den ikke har noe med ginseng-familien å gjøre. Den ble brukt og er fortsatt i bruk som et styrkende og foryngende middel for å behandle en rekke sykdommer, og for å gjenopprette kroppens virilitet. I moderne urtemedisin anses roten for å være et adaptogen og et styrkende middel, som er i stand til å øke kroppens motstand mot negative påvirkninger fra en rekke fysiske, kjemiske og biokjemiske faktorer, og som har en normaliserende eller gjenopprettende effekt på kroppen som helhet. Den tas for å stimulere appetitten og sirkulasjonen, øke østrogenproduksjonen, balansere blodsukkernivået, styrke immunforsvaret, styrke muskelsystemet, forbedre hukommelsen og som et generelt gjenopprettende styrkende middel etter sykdom. Den brukes til å behandle utmattelse og kronisk tretthet, impotens, leddgikt, anemi (bl.a. sigdcelleanemi), diabetes, kreft, høyt blodtrykk, PMS, plager i overgangsalderen og hormonelle forstyrrelser, og mot mange typer stress.

Innholdsstoffer i suma 

Roten inneholder 19 forskjellige aminosyrer, et stort antall elektrolytter, spormineraler, jern, magnesium, sink, vitamin A, B1, B2, E, K og pantotensyre. Det høye jerninnholdet kan forklare urtens tradisjonelle bruk mot anemi. Roten inneholder saponiner son er velkjente for å ha et bredt spekter av aktiviteter, inkludert å senke kolesterolet i blodet, hemme kreftcellevekst og virke som soppdrepende og antibakterielle midler.

Forskere som studerer medisinplanters innholdsstoffer har rapportert at saponiner kan virke ved å binde seg til gallesyrer og kolesterol. Det antas at disse kjemikaliene "renser" eller fjerner disse fettforbindelsene fra kroppen (og dermed senker kolesterolnivået i blodet). Suma har i ulike studier vist smertestillende og betennelsesdempende aktivitet.

Hovedkomponentene som finnes i røttene til suma er saponiner, som er kjent for å ha flere biologiske egenskaper på grunn av kompleksiteten til deres kjemiske struktur. De primære saponinene inkluderer nortriterpenoid og pfaffosider, og videre inneholder roten sitosterol, stigmasterol, allantoin, sesquiterpener, polyfenoler og germanium. Forskere har oppdaget at den viktigste adaptogene virkningen til suma er avhengig av innholdet av ecdysteroner, inklusive beta-ecdysteron. Suma, i form av en standardisert ekstrakt, inneholder 2-3 % ecdysteroner, som har mange helsemessige fordeler, som bl.a. er å forbedre den anabole metabolismen og motvirke de katabolske effektene av stress og aldring. Ecdysteroner har en beviselig positiv effekt på å opprettholde en positiv nitrogenbalanse og øke proteinsyntesen, noe som betyr at de hjelper kroppen å lære å bruke protein mer effektivt. Suma, som andre adaptogener, øker også kroppens utnyttelse av karbohydrater, fett og oksygen for energi.

Moderne forskning på suma

Suma er kjent for å forbedre motstanden mot stress og sykdom, øke utholdenheten, og for å redusere restitusjonstiden etter sykdom eller skade. Det er et stimulerende middel for immunsystemet som øker motstandskraften mot sykdomsfremkallende mikroorganismer, og i stor grad hjelper til ved heling vev og sår. I Nord-Amerika har urten blitt brukt til behandling av utmattelse etter svekkende virusinfeksjoner som Epstein-Barr og kronisk tretthetssyndrom.

Suma virker også balanserende på hormonsystemet og kalles noen ganger for "kvinnelig ginseng". Som et immunstyrkende middel og adaptogen blir suma ansett å være i samme klasse som ginseng (Panax ginseng), men med en hormonvirkning som passer best for kvinner. Urten kan brukes med gode resultater for å behandle symptomer på infertilitet, premenstruelt syndrom, hetetokter i menopausen og tørre slimhinner i underlivet (vaginal atrofi). Den er anbefalt ved ekstreme stress-situasjoner, fysisk eller mental utmattelse, lavt blodtrykk (hypotensjon), tap av appetitt og tap av libido eller seksuell svekkelse. Urten er allment anerkjent som en behandling for kreft, delvis på grunn av dens mange vitaminer og mineraler, inkludert germanium. Forskning antyder at suma kan bli et nyttig kreftmiddel, både forebyggende og terapeutisk, og har nylig blitt brukt til å behandle leukemi og Hodgkins sykdom (lymfeknutekreft). I tillegg hjelper den med å regulere blodsukkeret og viser lovende resultater ved behandling av både diabetes og lavt blodsukker (hypoglykemi).

Det bør bemerkes at utbredte påstander om denne urten ikke er særlig godt støttet av klinisk forskning på mennesker, og mye av de påviste svulsthemmende, betennelseshemmende og afrodisiakum-effektene er resultat av in vivo- og dyrestudier. På grunn av dens hormonbalanserende eller hormonforsterkende effekt har suma vist seg å bidra til å gjenopprette seksuell funksjon hos både menn og kvinner. I Sør-Amerika bruker kvinner vanligvis suma for å hjelpe ved livsforandringer og hormonelle vansker, mens menn bruker den for å forbedre seksuell funksjon.

Anvendelse og dosering

Tinktur (1:5): Ta 2–3 ml (40–60 dråper) tre ganger daglig.

Avkok: Tilsett 1–2 teskjeer av den pulveriserte roten til 350 ml vann. La det småkoke i 20–30 minutter, og av dette avkoket kan man ta én desiliter tre ganger daglig.

Pulverisert rot: Ta 2–4 ​​gram daglig.

Pulverisert ekstrakt (med 2,5 % ecdysteroner): 500 til 2000 mg daglig.

Kapsler: Ta to 500 mg kapsler én til fire ganger daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Studier omkring mulig giftvirkning på mennesker indikerte ingen giftighet ved en dose på 1,5 g av roten inntatt gjennom munnen. En studie utført på mennesker der man brukte urten ved sigdcelleanemi, rapporterte at suma ble godt tolerert uten signifikante bivirkninger. Selv om suma ikke har noen kjent toksisitet eller bivirkninger ved riktig dosering, bør forsiktighet utvises hvis urten brukes under graviditet.

Saponinene i suma kan forårsake magebesvær hos personer med sensitiv mage. Det er ingen kjente interaksjoner mellom suma og legemidler, men siden man vet at saponiner kan forstyrre opptaket av noen medisiner, anbefales det å la det gå to til tre timer mellom inntak av suma og skolemedisinske preparater.

Mange suma-produkter som selges i Vesten er av dårlig kvalitet, så det er viktig at produktet man anskaffer er standardisert til å inneholde minimum 2,5 % ecdysteroner.

 

 
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Elkins, Rita: Medicinal Herbs of the Rain Forest.  Pleasant Grove, Woodland Publishing 1997.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Taylor, Leslie: The Healing Power of Rainforest Herbs. A Guide to Understanding and Using Herbal Medicinals.  Garden City Park, New York, Square One Publishers 2005.
Winston, David, with Steven Maimes: Adaptogens. Herbs for Strength, Stamina, and Stress Relief.  Rochester, Vermont. Healing Arts Press 2019.
Yance, Donald R.: Adaptogens in Medical Herbalism.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2013.
 
Plants For A Future
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 19.01.2026
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn