GYNOSTEMMA |
Gynostemma pentaphyllum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Planten
har ennå ikke fått noe norsk navn, derfor brukes det vitenskapelige
slektsnavnet som navn på arten. I en del litteratur vil man finne
gynostemma omtalt med
urtens kinesiske navn, JIAOGULAN. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Gynostemma
pentaphyllum (Thunb.) Makino. |
Vitis pentaphylla
Thunb. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Gynostemma. |
ENGELSK: Jiaogulan
/
Gynostemma / Gospel herb / Sweet tea
vine / Southern ginseng / Immortality herb / Miracle grass. |
TYSK: Rankende indigopflanze / Jiaogulan. |
FRANSK: Gynostemma. |
JAPANSK:
Amachazuru. |
KINESISK: Jiao gu lan. |
|
FAMILIE |
Gresskarfamilien
(Cucurbitaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gynostemma er en ettårig
(eller kortlevende flerårig) klatreplante med hånddelte blad.
Planten har små, gulgrønne, stjerneformede blomster som etterfølges av glatte, grønne
frukter med hvite linjer (8 cm i diameter). |
|
|
UTBREDELSE |
Gynostemma er hjemmehørende
i fjellene i det sørlige Kina og Korea, men vokser også i Japan. Planten dyrkes imidlertid
som en ettårig plante i temperert klima over store deler av Sørøst-Asia. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele planten benyttes.
Den skjæres ned om sommeren og tørkes for bruk i kapsler, avkok, ekstrakter, tabletter og teposer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Inneholder 82 forskjellige
triterpene saponiner som
med en fellesbetegnelse kalles gypenosider. Fire av disse er identiske med
ginsenosider som er funnet i ginseng (Panax ginseng). Dessuten
inneholder gynostemma mange aminosyrer, vitaminer og mineraler som er helsebringende for den menneskelige organismen,
bl.a. selen, magnesium, sink, kalsium, jern, kalium, mangan og fosfor. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Gynostemma er en søt,
svakt bitter urt med nøytral energi. Urten har følgende egenskaper:
adaptogen,
antioksidant, toniserende, leverstimulerende, leverbeskyttende, immunstyrkende, blodsukkersenkende, kolesterolregulerende,
hjertestyrkende, sirkulasjonsfremmende, blodtrykksregulerende,
nervestyrkende, beroligende, krampeløsende, slimløsende, foryngende og aldringsbremsende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Alderdomsplager,
utmattelse,
søvnproblemer som angstbetinget søvnløshet, nervøse spenninger, hjertekarsykdommer, høyt
blodtrykk, høyt kolesterol, åreforkalkning, migrene, diabetes, forkjølelse,
betennelser i munnen, kreft, magesår, magekatarr, hemoroider,
leddbetennelser, revmatisme, nevralgier, høydesyke, forstørret prostatakjertel,
leverskader, kviser, vorter, gikt, allergier, astma, bronkitt, kronisk
lungebetennelse, kronisk hodepine, mellomørebetennelse, for tidlig grått
hår og håravfall. Urten er fin å bruke ved cellegift- og/eller
strålebehandling. |
|
|
|
GYNOSTEMMA |
Opprinnelig var bruken
av gynostemma begrenset til fjellområdene i det sørlige Kina, hvor urten
ble anvendt i folkemedisinen ved tretthet, for å øke utholdenheten, som
beskyttelse mot forkjølelse og luftveissykdommer, og for å gi økt
livslengde. I 1976 studerte en
japansk forsker gynostemmaplanten i forbindelse med at han var på jakt
etter planter som kunne gi søtsmak. Han oppdaget at plantens
innholdsstoffer hadde mange likhetstrekk med ginseng
(Panax ginseng), til tross for at
den slektskapsmessig sto fjernt fra ginseng.
Dette var opptakten til årelange
vitenskapelige undersøkelser av gynostemma, en plante som i Kina var
priset som xiancao, ”udødelighetens urt”. Forskningen
viste at man her hadde en plante med kraftige adaptogene egenskaper,
samtidig som den også var en antioksidant, og hadde mange andre
helsebringende egenskaper. Den har vist seg spesielt gunstig for
hjerte-karsystemet og som et leverbeskyttende middel.
En adaptogen urt
Gynostemma har evnen til
å regulere både det dårlige kolesterolet (LDL) og det gode (HDL) i
blodet på en for kroppen gunstig måte. Urten kan også hjelpe til å
senke høyt blodtrykk bl.a. ved å virke avslappende på blodårene. Den
styrker fordøyelsen og kan være til hjelp både for overvektige som vil
slanke seg, og for personer som ønsker å gå opp i vekt. Det er en typisk
egenskap ved en adaptogen urt at den stimulerer kroppssystemene på en
best mulig måte, uavhengig av utgangspunktet. Dette gjør at urten også
kan virke både stimulerende og avslappende, alt avhengig av den aktuelle
personens behov. Den virker hormonregulerende både hos kvinner og menn,
og spiller en viktig rolle i kroppens evne til å takle stress i ulike
former. Planten virker generelt stimulerende på immunforsvaret, og er en
kraftig antioksidant som kan beskytte kroppen mot de skadelige
virkningene av frie radikaler. Forsøk har vist at gynostemma har evne
til å øke styrken på hjertemuskelen og dermed dens evne til å pumpe
blod. Saponinene i planten gir kroppen generelt økt styrke og
utholdenhet, og urten kan derfor være nyttig for personer som driver med
idrett.
Gynostemma ved
kreftbehandling
Studier har vist at
gynostemma styrker immunfunksjonen, særlig aktiviteten til makrofagene,
T-lymfocyttene og naturlige dreperceller, og at urten hemmer veksten av
svulster. I kliniske forsøk i Kina og i klinisk bruk i USA er ekstrakter
av gynostemma blitt brukt for å styrke immunsystemet hos kreftpasienter,
og beskytte mot eller reversere den immunundertrykkende virkningen av
cellegift og stråling.
Virkestoffer i
gynostemma
Gynostemma inneholder
store mengde av en type saponiner som er kjent under navnet gypenosider.
Disse saponinene er svært lik de panaxosidene (også kjent som
ginsenosider) som vi finner i ginseng. Det er 3-4 ganger så mye
saponiner i gynostemma som i ginseng. Noen av dem er identiske med
panaxosidene i ginseng, og noen omdannes til panaxosider når de kommer
inn i kroppen. Det store innholdet av gypenosider gir ofte en kraftigere
regulerende effekt på mange av kroppssystemene enn det ginseng gjør. Det
gjelder for eksempel fordøyelsessystemet, immunforsvaret,
reproduksjonsorganene, blodtrykk og mentale funksjoner. En av fordelene
med gynostemma er at den ikke virker overstimulerende, slik ginseng i
mange tilfeller kan gjøre, og urten kan derfor (i motsetning til
ginseng) også gis til barn. På grunn av sin naturlige søthet, smaker
gynostemma godt som te. Les mer om egenskapene til gynostemma
her.
Anvendelse og
dosering
Gynostemma kan brukes i
form av urtete, tinktur eller kapsler/tabletter. Som te bruker man 1-2
teskjeer tørket urt til en stor kopp kokende vann, og lar det trekke i
40 minutter. Drikk 1-3 kopper daglig. Av tinktur (1:5) bruker man 80-120
dråper tre ganger daglig. Tabletter og kapsler inneholder ekstrakter som
vanligvis er standardisert til 10 mg gypenosider per dose. Ta 1-2
kapsler eller tabletter tre ganger daglig. Produkter med gynostemma
finnes neppe å få kjøpt i Norge.
En lite hardfør urt
Gynostemma er enkel å
dyrke, men krever høyere temperatur enn det vi har i Norge. Det er synd
at planten ikke kan trives på friland hos oss, for her har vi en urt med
virkning som er minst like god som ginseng, og som kan produseres til
prisen av vanlig te. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bruk av gynostemma gir
normalt ingen bivirkninger, selv om urten inntas over lang tid. Den
kan imidlertid gi litt oppblåsthet hvis den inntas på tom mage, og
ved inntak i store mengder er det rapportert om tilfeller av
utslett, tretthet, svimmelhet og hjertebank. Urten må brukes med
forsiktighet hvis den inntas sammen med blodfortynnende medisiner
(f.eks. Marevan). Dyrestudier har vist at inntak av gynostemma
sammen med beroligende medisiner kan øke virkningen av disse, og det
bør utvises forsiktighet hvis man bruker en slik kombinasjon. Gynostemma og
plantens viktigste innholdsstoffer (gypenosidene) regnes som svært sikre å bruke,
og urten kan derfor anvendes daglig uten særlig risiko. |
|
Les også en
artikkel om gynostemma, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
 |
Flere bilder av
gynostemma |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Saleeby, J.P.: Wonder
Herbs. A Guide to Three Adaptogens. Philadelphia, Xlibirs Corporation 2006. |
Teeguarden,
Ron: The
Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.
New York,
Warner
Books 1998. |
Winston, David and Steven Maimes: Adaptogens. Herbs for Strength, Stamina, and Stress Relief.
Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007. |
|
http://www.herb.com/jgl.html |
http://www.jiaogulan.net/Jiaogulan.htm |
http://www.jiaogulan.net/benefits.htm |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
© Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|