RUNDSOLDOGG |
Drosera rotundifolia |
|
I tillegg til
rundsoldogg, finnes det i Norge to andre soldoggarter, smalsoldogg (Drosera
anglica) og dikesoldogg (Drosera intermedia). Disse
artene er sjelden omtalt i urtemedisinsk litteratur, men har trolig
samme medisinske virkning som rundsoldogg. |
|
ANDRE NORSKE NAVN PÅ
RUNDSOLDOGG |
Rundbladet soldogg, soldugg,
ringormgras, vortegras, Jesu svettegras, Maria tåregras, augnegras,
sprenggras, tettgubbe, doggblom. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Drosera
rotundifolia L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Jorbačurolasta. |
SVENSK: Rundsileshår
/ Sileshår / Daggört / Jomfru Marie ögonhår. |
DANSK: Rundbladet
soldug / Soldug /
Jomfru Marias tårer. |
ISLANDSK: Sóldögg. |
FINSK: Pyöreälehtikihokki
/ Kihokki /
Pyöreälehtinen kihokki. |
ENGELSK: Sundew
/ Dew plant / Lustwort / Round-leaved sundew / Youthwort / Round leaf
/ Flytrap. |
TYSK: Rundblättriger
Sonnentau / Sonnentau. |
FRANSK: Rossolis à feuilles rondes / Rosée du
soleil. |
SPANSK: Atrapamoscas
/
Drosera. |
|
FAMILIE |
Soldoggfamilien
(Droseraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Rundsoldogg er en
flerårig plante med en nedliggende bladrosett. Bladene har lange
stilker og runde bladplater, og langs kanten og på hele
bladoversiden er de kledd med mange langstilkete og purpurrøde
kjertelhår. Hvert kjertelhår ender i en seig, glinsende slimdråpe
som ikke fordamper i solskinn. Fra bladrosetten skyter det opp en
eller flere, 6-15 cm høye blomsterstengler som bærer en ensidig
kvast av små, hvite 5-tallsblomster. Bare en blomst på hver stengel
er åpen om gangen, og den åpner seg bare på solvarme dager.
Blomstene trenger heller ikke å åpne seg for insektpollinering, da
de kan være selvbestøvende. Rundsoldogg blomstrer normalt i juli måned.
Frukten er en kapsel med tallrike, lette frø.
Smalsoldogg (Drosera
anglica) har opprette blad med langstrakte bladplater.
Blomsterstenglene, som vokser opp fra midten av bladrosetten, er
ofte dobbelt så lange som bladene og bærer 3-6 blomster. Dikesoldogg
(Drosera intermedia) ligner smalsoldogg, men er mindre.
Bladene hos denne arten er skrått opprette, og blomsterstengelen
bøyer seg ut fra undersida av bladrosetten. |
|
|
UTBREDELSE |
Rundsoldogg vokser i
Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er arten vanlig på
torvmosemyrer og våt sandjord over det meste av landet, men mangler
lengst nord i Finnmark og i høyfjellsområdene i Sør-Norge.
Smalsoldogg har i Norge tilsvarende utbredelse, men vokser på våtere
steder enn rundsoldogg, gjerne på hengemyr og steder med gjørmebunn.
Dikesoldogg er sjeldnere enn de to andre artene, og finnes i Norge
bare på Østlandet og langs kysten i Sør-Norge nord til Sogn. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Droserae herba:
Soldoggurt. |
Den overjordiske delen av planten benyttes. Drogen
mangler lukt, men har en bitter, litt snerpende smak.
Et homeopatisk middel som kalles Drosera
blir laget av
rundsoldogg. Ved fremstilling av preparatet bruker man hele den
friske planten når den står i blomst, og man lar urten
få trekke i alkohol før
væsken filtreres og potenseres.
Den soldoggarten som brukes mest
i kommersielle urtemedisinske preparater, er Drosera ramentacea
fra Øst-Afrika og Madagaskar. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Drogen inneholder ca. 0,25-0,5 % naftakinonderivater (bl.a. plumbagin, ramentaceon og biramentaceon), flavonoider, garvestoffer, sitronsyre og malinsyre. Kjertelhårenes sekret inneholder proteinoppløsende enzymer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter og
skarp / Kjølig og tørr. |
Krampeløsende,
hostestillende, slimløsende, bløtgjørende, betennelseshemmende (ved å
hemme biosyntesen av prostaglandiner), styrkende, blodrensende,
urindrivende, beroligende, blodsukkersenkende, antibiotisk, sopphemmende, antibakteriell
(mot stafylokokker og streptokokker) og immunstimulerende. Har fra gammel tid hatt ry for å være foryngende og afrodisierende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hoste, kikhoste, astma, bronkitt, strupekatarr, lungebetennelse, magesår,
kvalme, dysenteri, forkjølelsessår, såre lepper, helvetesild, ringorm, fregner, liktorner,
vorter, hodepine, høyt blodtrykk og åreforkalkning.
Homeopatmiddelet DROSERA kan
brukes ved krampaktig hoste, kikhoste, vekstsmerter, beinsmerter,
stivhet i kroppen, stive ankler, rastløshet og stahet. |
|
|
 |
|
RUNDSOLDOGG |
Soldogg er en
insektfangende plante. De lange fanghårene med slimdråper i spissen
er følsomme og reagerer på berøring med en langsom bøying innover
bladet. Hvis de blir pirret av noe som inneholder nitrogen, for
eksempel et insekt, vil bladet krølle seg rundt dyret og skille ut
maursyre og enzymet proteinase som løser opp bløtdelene av insektet.
Disse nitrogenrike stoffene suges deretter opp i planten gjennom
kjertelhårene, mens de ufordøyde restene blir liggende igjen på
bladet. Dette næringstilskuddet gjør at soldoggplanter kan vokse på
steder med lite nitrogen, særlig på næringsfattige torvmosemyrer. Tradisjonell bruk
og overtro knyttet til soldogg
Gjennom
tidene har soldoggplanter vært ansett for å ha helt spesielle
egenskaper. Man mente at de skinnende dråpene kunne ha mirakuløs
virkning. I Tyskland ble soldoggblad lagt på sprit, og brennevinet, som
ble kalt Aqua
vitae roris solis, ble hver morgen skjenket til kundene på apotekene.
Apotekene hadde i tidligere tider skjenkebevilgning, da de ikke kunne leve av bare å
tilberede og selge medisin. Også i våre dager kan man lage snaps eller
likør av soldoggblad. Man lar blad som er rengjort for insektrester
ligge på sprit i fire-fem dager før uttrekket siles og eventuelt
tilsettes sukker. Den brunlige snapsen får en spesiell, varm
kryddersmak, og det sies at den blir bedre når den lagres noen måneder.
Bladene av smalsoldogg (Drosera anglica) kan brukes som
brennevinskrydder på samme måte som rundsoldogg.
Et
sagn forteller at da Maria sto og gråt ved Jesu kors, falt hennes tårer
ned på en soldoggplante. Der ble de liggende uten å tørke bort, selv om
solen skinte på dem. Det vannklare og seige slimet som skilles ut fra
kjertelhårene på bladene ble derfor kalt for "Jomfru Marias tårer".
Soldogg var lenge en plante som alkymistene viste stor interesse for, idet
de håpet at bladenes gullglinsende kjertelsekret kunne være et aktuelt råstoff
for å lage gulltinktur, eller alternativt en eliksir for udødelighet.
I
folkemedisinen ble soldoggblad brukt mot flere forskjellige lidelser.
Bladene kunne strykes på øynene for å få bedre syn, eller de kunne
brukes mot vorter, fregner, liktorner, helvetesild og ringorm. Innvortes
var de middel mot kikhoste, bronkitt, astma og malaria. Urten ble regnet
som et godt middel mot forkjølelsessår
og såre lepper.
Rundsoldogg i
dagens urtemedisin
Rundsoldogg
er en skarp, varmende, lindrende urt som har krampeløsende, slimløsende
og urindrivende virkning. Et av hovedvirkestoffene i soldogg er plumbagin,
som virker antibiotisk på et bredt spekter av sykdomsfremkallende
bakterier, sopp og virus, inklusive streptokokker, stafylokokker og pneumokokker. Urten brukes innvortes i form av urtete eller som
ferdigpreparater ved astma, kikhoste, bronkitt, influensa, dårlig fordøyelse
og magesår. Ved å virke avslappende på den glatte muskulaturen i åndedrettssystemet,
vil soldogg kunne minske krampene ved astma, kraftig hoste og kikhoste. Særlig
blandet med timian (Thymus
vulgaris) kan soldogg være nyttig mot hoste, en blanding som også
er godt egnet for barn. Selv med bare et lite innslag av soldogg, vil en
slik blanding være mye mer effektiv enn bruk av timian alene.
Soldogg ordineres også
mot magesår, åreforkalkning og sykdommer i urinorganene. Vanlig dosering
ved bruk som urtete er 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp kokende vann som
får trekke i 10-15 min før urten siles fra. Teen drikkes mellom måltidene tre
til fire ganger
daglig. Det synes som om tørket urt har noe svakere virkning enn den friske
planten. Av tinktur tar man 1-2 ml tre ganger daglig.
På grunn av de
proteinnedbrytende enzymene i bladsaften, kan soldogg også i våre dager være
verdt å forsøke til behandling av vorter, treller og liktorner.
Homeopatmiddelet
Drosera
Rundsoldogg
brukes også i homeopatien, i form av det homeopatiske middelet Drosera. Det ble observert at når sauer spiste av den friske
planten, kunne de få en sterk, bjeffende hoste som lignet kikhoste, og
dette var grunnlaget for den homeopatiske utprøvingen og bruken som
hostemiddel. Derfor er homeopatmiddelet Drosera mest brukt til behandling av krampaktig
hoste, og det regnes som spesifikt for kikhoste. Det som starter hosten er
en følelse av å ha en fjær eller en smule i strupehodet.
Det finnes indikasjoner på
at Drosera også kan være nyttig til å behandle adferdsproblemer,
særlig hos barn. Middelet passer best for barn som er rastløse,
engstelige, gretne og mistroiske. Drosera kan videre gis for
voksesmerter i barndommen, særlig hvis de ledsages av følelsesmessig
ubalanse. Symptomene kan omfatte stive ankler og smerter i ledd og ben som
særlig rammer hofter og lår.
Innsamling av
soldogg
Rundsoldogg for kommersielt bruk høstes hovedsakelig i Finland, hvor det
angis at 20-25 millioner planter årlig blir samlet i naturen. Siden
arten er temmelig vanlig også i store deler av Norge, kan kommersiell
innsamling være aktuelt også her. Tettegras
(Pinguicula vulgaris) har mange av de samme medisinske egenskapene
som soldogg-artene. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Personer med lavt
blodtrykk må advares mot bruk av drogen. Om man inntar soldogg over
lengre tid, kan man få smerter som minner om revmatisme. Innvortes
bruk av rundsoldogg kan gi en harmløs farging av urinen. Brukt
utvortes må plantesaften bare smøres på der det trengs, da den
ellers kan virke irriterende på huden.
Sekretet på
bladenes kjertelhår kan gi forgiftninger hos dyr, f.eks. hos sauer
som beiter på myrene. De får hoste og sykner hen, og kan til slutt
dø hvis de ikke flyttes til et beiteområde uten soldogg. |
|
 |
Flere bilder av
rundsoldogg |
|
KILDER |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Burman, Eva & Henry Eriksson:
Mariablomster. Raben & Sjögren 1989. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hermansen,
Pål: Vakre vekster i skog og eng.
Oslo, Universitetsforlaget 1988. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 6. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Nielsen, Harald: Giftplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1979. |
Príhoda, Antonin; Ladislav Urban & Vera
Nicová: The Healing
Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Øvrum,
Rolf: Fra urter til akevitt. Akevitt av egen avl. - En bok om brennevinskrydring.
Oslo,
N.W.Damm & Søn AS - Allehånde,
1999. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 15.11.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|