|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kransmynte er en inntil 50
cm høy, flerårig urt med vannrett jordstengel og den formerer seg
vegetativt ved tynne, underjordiske utløpere. De opprette,
firkantete stenglene har lange ledd og er oftest ugreinete. De er
mykt langhårete med motsatte, nesten sittende blad som er
eggformede, butte, rundtannete og 2-5 cm lange. De rosa til
purpurrøde blomstene sitte tett samlet i få, nesten hodeformede
kranser. Hver blomsterkrone er 10-15 mm lang og har to lepper.
Overleppen er kort og flat, og underleppen kort med tre fliker.
Under blomstene sitter sylformede, stivhårete høyblad. De øvre
begerbladene er bredere enn de to nedre. Kransmynte blomstrer i juli
og august. |
|
|
UTBREDELSE |
Det finnes flere raser av
kransmynte, og den underarten som finnes i Norge (ssp. vulgare)
har vid utbredelse i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten
forekommer ellers i Nord-Amerika og store deler av Asia. I Norge er
kransmynte nokså vanlig på Østlandet og finnes ellers i kyst- og
fjordstrøk nordover til Nordland. Planten trives best i porøs og noe
kalkrik jord på tørrbakker, og forekommer helst på steinete
vokseplasser i skogkanter og kratt, berg og rasmark. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Friske eller tørkede blad
av urten brukes, både medisinsk og som krydder. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Kransmynte inneholder
aromatiske stoffer og har til en viss grad vært brukt både
kulinarisk og som medisin. I tilgjengelige kilder er det ikke funnet
konkrete opplysninger om urtens innholdsstoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
bitter / Varm og tørr. |
Aromatisk,
fordøyelsesfremmende, svettedrivende, slimløsende og
hjertestyrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukt i folkemedisinen mot
dårlig fordøyelse, blærekatarr, urinveisplager, menstruasjonsplager,
ormebitt, vorter, hoste, forkjølelse og melankoli. |
|
|
|
KRANSMYNTE |
Kransmynte har gjennom tidene
blitt ført til ulike slekter i leppeblomstfamilien, både Satureja,
Calamintha og Clinopodium. Navnet Satureja er et
gammelt navn som har vært brukt på en slags mynte, men som nå er
slektsnavnet til krydderplantene sommersar (Satureja
hortensis) og vintersar (Satureja
montana). Calamintha betyr "vakker mynte", mens
Clinopodium betyr "sengefot" og viser til at formen på
blomsterstanden skal ligne på knottene på gamle sengeføtter, en
sammenligning som ikke er direkte åpenbar. Artsnavnet vulgaris
betyr rett og slett "vanlig".
Folkemedisinsk bruk av
kransmynte
Innen folkemedisinen har
kransmynte blitt brukt mot blant annet dårlig fordøyelse, ormebitt,
vorter og melankoli. Den skulle også virke slimløsende ved hoste og
forkjølelse. Ifølge tysk tradisjon ville urten blandet i hvitvin gjøre
en glad. Det folkelige tyske plantenavnet Wohlgemut betyr "godt
humør", men kanskje hadde vinen også sin virkning på humøret?
Plinius (29-79
e.Kr.) skrev at kransmynte var bra mot blærekatarr og urinveisplager.
Urten ble også ansett å være virksom som abortmiddel, samt til å
"utdrive dødt barn fra morens liv". I seinere urtebøker står det at man
av bladene kan lage en velsmakende te som styrker hjertet og er virksom
ved menstruasjonsplager.
Kransmynte som
krydderplante
Kransmynte har aldri vært noen
viktig krydderplante, men den er verdt å prøve ut i kjøkkenet. Bladene
smaker mildt aromatisk og ligner på en mellomting mellom mynte (Mentha
spp.) og merian (Origanum majorana),
og kan brukes på samme måte som disse, men har en svakere smak så man
kan trenge ganske mye av bladene for å bedre en tam smak på en matrett.
Blad av kransmynte anvendes friske eller tørkede og er velegnet å bruke
til sopp, grønnsaker, kjøtt, på pizza og i sauser og salater. Man kan
også prøve seg fram med å bruke den til smaksetting av eddik, olje og
kryddersmør. En søt og aromatisk urtete kan lages av friske blad.
Annen bruk av kransmynte
Blomstene til kransmynte
inneholder mye nektar og urten er derfor en populær plante for bier,
humler og sommerfugler. Planten har blitt brukt til tekstilfarging og
gir en gulbrun farge. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ikke funnet opplysninger om bivirkninger
eller kontraindikasjoner i tilgjengelige kilder. |
|
 |
Flere bilder av
kransmynte |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Forlaget Det Beste:
Ville planter i Norge. Annen utgave. Oslo, Forlaget Det Beste A/S
1993. |
Irving, Miles: The Forager
Handbook. A Guide to the Edible Plants of Britain. Ebury Press 2009. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 8. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Ryvarden, Leif (fagredaktrør):
Norges planter 3. Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1994. |
Vetlesen, Kari: Norsk smak. Våre ville kryddervekster.
Oslo, Vega Forlag AS 2014. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 24.07.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|