Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRANSMYNTE  

KRANSMYNTE
Clinopodium vulgare
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Clinopodium vulgare L. 
Satureja vulgaris (L.) Fritsch
Acinos vulgaris (L.) Pers.
Calamintha vulgaris (L.) Druce
Calamintha clinopodium Spenn.
Melissa clinopodium Benth.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Giegaminta.
SVENSK:  Bergmynta.
DANSK:  Kransbørste.
ISLANDSK:  Kransfingur.
FINSK:  Mäkiminttu / Mäkimeirami.
ENGELSK:  Wild basil / Wood basil / Dog mint / Field basil / Hedge basil / Hedge calamint / Cushion calaminth / Common savory.
TYSK:  Wirbeldost / Gemeiner Wirbeldost.
FRANSK:  Clinopode commun / Sarriette vulgaire.
SPANSK:  Clinopodio.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kransmynte

BOTANISK BESKRIVELSE

Kransmynte er en inntil 50 cm høy, flerårig urt med vannrett jordstengel og den formerer seg vegetativt ved tynne, underjordiske utløpere. De opprette, firkantete stenglene har lange ledd og er oftest ugreinete. De er mykt langhårete med motsatte, nesten sittende blad som er eggformede, butte, rundtannete og 2-5 cm lange. De rosa til purpurrøde blomstene sitte tett samlet i få, nesten hodeformede kranser. Hver blomsterkrone er 10-15 mm lang og har to lepper. Overleppen er kort og flat, og underleppen kort med tre fliker. Under blomstene sitter sylformede, stivhårete høyblad. De øvre begerbladene er bredere enn de to nedre. Kransmynte blomstrer i juli og august.

 
UTBREDELSE

Det finnes flere raser av kransmynte, og den underarten som finnes i Norge (ssp. vulgare) har vid utbredelse i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten forekommer ellers i Nord-Amerika og store deler av Asia. I Norge er kransmynte nokså vanlig på Østlandet og finnes ellers i kyst- og fjordstrøk nordover til Nordland. Planten trives best i porøs og noe kalkrik jord på tørrbakker, og forekommer helst på steinete vokseplasser i skogkanter og kratt, berg og rasmark.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Friske eller tørkede blad av urten brukes, både medisinsk og som krydder.

 
INNHOLDSSTOFFER

Kransmynte inneholder aromatiske stoffer og har til en viss grad vært brukt både kulinarisk og som medisin. I tilgjengelige kilder er det ikke funnet konkrete opplysninger om urtens innholdsstoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og bitter / Varm og tørr.

Aromatisk, fordøyelsesfremmende, svettedrivende, slimløsende og hjertestyrkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukt i folkemedisinen mot dårlig fordøyelse, blærekatarr, urinveisplager, menstruasjonsplager, ormebitt, vorter, hoste, forkjølelse og melankoli.

 
KRANSMYNTE

Kransmynte har gjennom tidene blitt ført til ulike slekter i leppeblomstfamilien, både Satureja, Calamintha og Clinopodium. Navnet Satureja er et gammelt navn som har vært brukt på en slags mynte, men som nå er slektsnavnet til krydderplantene sommersar (Satureja hortensis) og vintersar (Satureja montana). Calamintha betyr "vakker mynte", mens Clinopodium betyr "sengefot" og viser til at formen på blomsterstanden skal ligne på knottene på gamle sengeføtter, en sammenligning som ikke er direkte åpenbar. Artsnavnet vulgaris betyr rett og slett "vanlig".

Folkemedisinsk bruk av kransmynte

Innen folkemedisinen har kransmynte blitt brukt mot blant annet dårlig fordøyelse, ormebitt, vorter og melankoli. Den skulle også virke slimløsende ved hoste og forkjølelse. Ifølge tysk tradisjon ville urten blandet i hvitvin gjøre en glad. Det folkelige tyske plantenavnet Wohlgemut betyr "godt humør", men kanskje hadde vinen også sin virkning på humøret?

Plinius (29-79 e.Kr.) skrev at kransmynte var bra mot blærekatarr og urinveisplager. Urten ble også ansett å være virksom som abortmiddel, samt til å "utdrive dødt barn fra morens liv". I seinere urtebøker står det at man av bladene kan lage en velsmakende te som styrker hjertet og er virksom ved menstruasjonsplager.

Kransmynte som krydderplante

Kransmynte har aldri vært noen viktig krydderplante, men den er verdt å prøve ut i kjøkkenet. Bladene smaker mildt aromatisk og ligner på en mellomting mellom mynte (Mentha spp.) og merian (Origanum majorana), og kan brukes på samme måte som disse, men har en svakere smak så man kan trenge ganske mye av bladene for å bedre en tam smak på en matrett. Blad av kransmynte anvendes friske eller tørkede og er velegnet å bruke til sopp, grønnsaker, kjøtt, på pizza og i sauser og salater. Man kan også prøve seg fram med å bruke den til smaksetting av eddik, olje og kryddersmør. En søt og aromatisk urtete kan lages av friske blad.

Annen bruk av kransmynte

Blomstene til kransmynte inneholder mye nektar og urten er derfor en populær plante for bier, humler og sommerfugler. Planten har blitt brukt til tekstilfarging og gir en gulbrun farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ikke funnet opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner i tilgjengelige kilder.

 

Flere bilder av kransmynte
KILDER
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Irving, Miles: The Forager Handbook. A Guide to the Edible Plants of Britain.  Ebury Press 2009.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 3.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1994.
Vetlesen, Kari: Norsk smak. Våre ville kryddervekster.  Oslo, Vega Forlag AS 2014.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 24.07.2021