HUNDEROT |
Ballota nigra |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Ballota nigra
L. |
Ballota alba L. |
Ballota borealis
Schweig. |
Ballota foetida
auct. |
Ballota ruderalis
Sw. |
Marrubium nigrum
Crantz. |
|
Hunderot blir i våre
dager delt i to distinkte underarter: |
Vanlig hunderot (Ballota
nigra ssp. nigra, = B. ruderalis) |
Ballasthunderot (Ballota
nigra ssp. meridionalis, = B. nigra ssp.
foetida og B. borealis). |
I urtemedisinen skilles
det vanligvis ikke mellom disse to underartene. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Bosyska
/ Bonässla / Stinkmynta. |
DANSK: Tandbæger
/ Almindelig tandbæger / Rød tandbæger. |
FINSK: Porro. |
ENGELSK: Black
horehound /
Stinking horehound / Black stinking horehound / Fetid
horehound / Black hemp nettle. |
TYSK: Schwarznessel
/ Schwarzer Andorn / Stinkandorn. |
FRANSK: Ballote noire / Ballote vulgaire. |
SPANSK: Balota
/ Balota negra / Marrubio negro / Ortiga muerta. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien
(Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hunderot er en
svært variabel, flerårig urt med en kort tykk rotstokk og opprette
forgreinete, mykhårete stengler som kan bli opptil 1 m høye, men
vanligvis er plantene noe lavere. Bladene er hjerteformet, 2-5 cm
lange og de sitter parvis oppover den firkantete og ofte noe
brunfargede stengelen. De er grovt tannete, mykt hårete, rynkete
oppå, og har bladstilk. Planten blomstrer fra juli til september, og
blomstene er rosa eller purpurfargede (sjelden hvite). De sitter i
tallrike kranser i bladhjørnene i den øvre delen av stengelen.
Blomsterkronen er 12-14 mm lang og har to lepper, der den øvre er
ullhåret og formet som en krok, og den nedre er trefliket og har
tydelige hvite markeringer. Begeret er rørformet, 9-13 mm langt, med
10 grove nerver og fem brede og sprikende begerfliker. Frukten
består av fire glatte enfrøete smånøtter. Hele planten gir som regel
et svært mørkt helhetsinntrykk, til forskjell fra dens nære
slektning borremynte, som er gråhvit av farge. Hunderot har en
kraftig og ubehagelig lukt og smak. På samme måte som mange andre
planter i leppeblomstfamilien, er hunderot attraktiv for bier,
sommerfugler og andre insekter. |
|
|
UTBREDELSE |
Hunderot hadde
trolig sitt opprinnelige utbredelsesområde i middelhavsområdet og
Vest-Asia, men arten opptrer som ugras, og er nå vidt utbredt i
Europa nordover til de sørlige delene av Skandinavia, i Nord-Afrika
og Sentral-Asia. Hunderot har vært dyrket både i Sør- og
Nord-Amerika, og er nå stedvis naturalisert i disse områdene. I
Norge er hunderot funnet som ugras på enkelte steder i Sør-Norge
nordover til Sogn, men den anses som en sjelden plante i vårt land.
Hunderot vokser oftest på brakkmark, i skogkanter og langs
veiskjæringer, i tillegg til at den opptrer som ugras i
kulturlandskapet. Arten foretrekker en nitrogenrik og temmelig løs
jord. Hunderot kan enkelt dyrkes på en vokseplass med veldrenert
jord og sol eller halvskygge. Den formeres med frø som sås om våren,
eller ved deling av roten i plantens hvileperiode. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Ballotae nigrae
herba: De overjordiske delene av hunderot. |
Planten høstes ved
begynnende blomstring, og urten kan brukes frisk eller tørket.
Hunderot anvendes i form av urtete, flytende ekstrakt eller tinktur.
Kvaliteten på tørket droge taper seg raskt, så lageret av tørket
hunderot bør fornyes hvert år. Plantematerialet som brukes i
urtemedisinen blir hovedsakelig samlet fra viltvoksende planter.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffene
i hunderot er diterpenoider (marrubiin, ballonigrin, ballotinon,
ballotenol, 7-alfa-acetoxymarrubin, 13-hydroxyballonigrinolid og
preleosibirin), fenylpropanoler (verbascosid, forsythosid B,
arenaiosid, ballotetrosid, allysonosid-5, lavandulifoliosid-6 og
angorosid A7), flavonoide glykosider, garvestoffer, eterisk olje,
saponiner, kolin, organiske syrer og pektin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Hunderot er en
bitter, skarp og aromatisk urt som virker mildt beroligende,
krampeløsende, kvalmedempende, brekningshemmende, magestyrkende,
galledrivende, svakt astringerende, menstruasjonsregulerende,
slimløsende og drepende på innvollsparasitter. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Kvalme og oppkast
forårsaket av irritasjoner av nervesystemet (heller enn
mageproblemer), reisesyke, svangerskapskvalme, appetittløshet,
nervøs dyspepsi, gallekolikk, innvollsparasitter,
menstruasjonsproblemer, nervøs utmattelse, generell svekkelse,
energimangel, migrene, tinnitus, høyt blodtrykk, leddbetennelse
(artritt), urinsyregikt, irritabel hoste, bronkitt, lungebetennelse,
astma og tuberkulose. |
|
|
 |
|
HUNDEROT |
Hunderot har vært brukt i
urtemedisinen i lange tider som middel til behandling av øye- og
ørelidelser, og tidligere mente man at den fungerte som motgift ved bitt
av hunder med hundegalskap. Det ble laget en kompress av bladene som ble
lagt på de infiserte stedene, noe som angivelig motvirket krampene.
Hunderot er en plante med liten prydverdi, men den er attraktiv for
bier. Selv om urten dyrkes en del i urtehager, blir den lite brukt i
våre dagers urtemedisin, da man heller anvender den nære slektningen
borremynte (Marrubium vulgare), som
oftest virker mer effektivt og som ikke minst er mer velsmakende.
Litt om plantens
vitenskapelige navn
Plantens ubehagelige
duft og smak beskytter den mot å bli beitet på av dyr, og denne
egenskapen gjenspeiles i slektsnavnet Ballota. Planten ble
opprinnelig kalt ballote av de gamle grekerne, og det er blitt
foreslått at dette navnet kommer fra det greske ballo, som betyr
å avvise eller støte bort. Artsnavnet nigra kommer av det
latinske ordet niger (= svart), og viser til at planten svartner
noe ved tørking.
En kvalmedempende
urt
Hunderot er et utmerket
middel til å dempe kvalme og oppkast, særlig når årsaken er knyttet til
nervesystemet og ikke til fordøyelsen. Den kan f.eks. trygt brukes ved
reisekvalme, hvor kvalmen utløses i det indre øret og
sentralnervesystemet. Urten vil også kunne være til hjelp ved kvalme og
oppkast i svangerskapet, eller kvalme som skyldes nervøsitet og angst.
For å dempe disse plagene, kan hunderot gjerne kombineres med
mjødurt (Filipendula ulmaria) og
kamille (Matricaria recutita).
Hunderot har
beroligende virkning
Hunderot er kjent for å
være en beroligende urt som tradisjonelt har vært brukt til symptomatisk
behandling av nervøse plager, særlig milde former for søvnløshet hos
både voksne og barn. Urten kan anvendes ved mild nervøsitet og angst,
appetittløshet og dyspepsi (ulike former for dårlig fordøyelse som
magekramper og dårlig galleflyt, men ikke ved sår i fordøyelseskanalen),
innvollsorm, uregelmessigheter ved menstruasjonen, menopausesymptomer,
og som et mildt slimløsende middel ved luftveisplager som sår hals,
hoste, bronkitt og milde tilfeller av kikhoste.
Den mildt beroligende
virkningen kan komme fra den eteriske oljen, som har en ubehagelig lukt.
Dette er noe hunderot har til felles med en annen beroligende urt,
nemlig legevendelrot (Valeriana
officinalis), som også lukter vondt.
Utvortes bruk av
hunderot
Urten har astringerende
egenskaper og kan brukes utvortes for å lindre hud som er irritert av
f.eks. insektstikk og solforbrenning. Den kan også påføres utvortes som
kompress for å lindre revmatiske plager og urinsyregikt.
Anvendelse og
dosering
Uttrekk lages ved å
helle en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer tørket urt og la dette
trekke i 10-15 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Av denne
teen kan man innta tre kopper daglig. Denne teen kan også brukes på
kompresser. Av flytende ekstrakter (1:1 i 25% alkohol) brukes 1-3 ml tre
ganger daglig, og av tinkturer (1:1 i 45% alkohol) inntas 1-2 ml tre
ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen
rapporter om kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner
med medisiner ved forskriftsmessig bruk av hunderot. Planten er
imidlertid kjent for å påvirke menstruasjonssyklusen, og når det i
tillegg mangler gode data omkring sikkerheten til urten, anbefales
det at gravide og ammende unngår å bruke hunderot. Generelt frarådes
det alle å bruke urten i store doser over lang tid. |
|
 |
Flere bilder av
hunderot |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second
edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag
1992. |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 01.10.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|