SØTMALURT |
Artemisia annua |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Sommermalurt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Artemisia annua
L. |
|
I
noen deler av Kina brukes en annen malurtart, Artemisia apiacea,
på samme måte som søtmalurt. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Sommarmalört. |
DANSK: Enårig
bynke. |
FINSK: Kesämaruna
/ Rikkamaruna. |
ENGELSK: Sweet
wormwood / Sweet Annie / Sweet sagewort / Annual wormwood / Annual mugwort. |
TYSK: Einjähriger Beifuss. |
FRANSK: Armoise annuelle. |
JAPANSK: Seikõ. |
KINESISK: Qing
hao / Qing-guo. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Søtmalurt er en
ettårig, rasktvoksende malurt-art som kan bli 2 m høy.
Planten har lysegrønne, fjærdelte og sagtannete blad, og ubetydelige, små gule blomster som
kommer på seinhøsten. Planten har en sterk aromatisk duft, særlig på
solrike steder. |
|
|
UTBREDELSE |
Søtmalurt
er hjemmehørende i Eurasia, fra Sørøst-Europa til Kina, Japan, Sibir,
Korea, India og Vest-Asia. Den er dessuten naturalisert i Sentral- og Sør-Europa.
I Kina forekommer urten som ugras i mange av fjellområdene, på
ruderatmark (skrapmark) og langs veier. I Nord-Amerika er søtmalurt naturalisert på
mange steder, hovedsakelig fra planter som har vært dyrket i urtehager. I
den seinere tid er urten blitt dyrket kommersielt både i Kina og USA. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Artemisiae annuae
herba: Stengler og blad av søtmalurt. Urten høstes om sommeren før blomstring. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Et seskviterpenlakton med navn artemisinin regnes som hovedvirkestoffet i søtmalurt. Urten inneholder ellers eterisk olje
(med abrotamin og betabourbonen), flavonoider og vitamin A. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bittermiddel, malariamiddel,
parasitthemmende, febersenkende, antibiotisk, blodstoppende, soppdrepende, immunstyrkende og fordøyelsesfremmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Malaria, feber uten svetting,
hodepine, svimmelhet, åndenød, neseblødning, sommerforkjølelser,
nattsvetting, "varme"-overskudd, dårlig fordøyelse, diaré, dysenteri, hudplager, sår, øyensykdommer
og leptospirose (Weil's sykdom). |
|
|
 |
|
SØTMALURT |
I Kina er det lang
tradisjon for å bruke søtmalurt som middel mot feber og malaria. Der
sies det at urten fordriver varme, kjøler blodet, fjerner feber og
reduserer sommer-hete-syndrom (karakterisert ved hodepine, tørr munn,
feber, overdreven svetting, irritabilitet og andre symptomer).
Undersøkelser har
vist at søtmalurt har antibiotisk virkning ved mange soppsykdommer som er
knyttet til huden. Dessuten virker den på leptospirose (Weil's sykdom),
en leversykdom som er forårsaket av en bakterie.
En effektiv urt
mot malaria
Søtmalurt har direkte
virkning på malariaparasitten Plasmodium, en protozo som overføres
til mennesker fra infisert malariamygg. På 1970- og 1980-tallet ble det
lagt ned svært mye tid og energi i å studere søtmalurt (qing-hao)
og qinghaosu (i internasjonal litteratur kalt artemisinin),
det stoffet i urten som har vist seg å være virksomt mot malaria. En
rekke vitenskapelige institusjoner fra mange provinser i Kina har deltatt
i forskningen. En studie publisert i 1979 rapporterte om nær 100 %
suksessrate ved behandling av 2099 pasienter som var infisert av
malariaparasittene Plasmodium vivax (1511 personer) og Plasmodium
falciparum (588 personer). Studien ble utført fra 1973 til 1978 og
arbeidet vakte internasjonal interesse.
Artemisinin ble først
isolert av en kinesisk forskergruppe i 1972. Søtmalurt er den eneste Artemisia-arten
som til nå er funnet å inneholde merkbare mengder artemisinin. Stoffet
er blitt syntetisert av forskergrupper i Sveits, Kina og USA, men
fremdeles er det mye billigere å utvinne det fra søtmalurt. Med
bakgrunn i dyreforsøk, er det antydet at artemisinin også kan virke
hemmende på utviklingen av brystkreft, men her trengs det mer forskning
for å fastslå om resultatene kan overføres til mennesker.
Malaria er den
vanligste infeksjonssykdommen i verden. Den angriper mellom 200 og 300
millioner personer hvert år og forårsaker årlig så mye som tre
millioner dødsfall. Mens malaria er kommet under kontroll i mange land
etter at bruk av DDT utryddet myggene som overfører de parasittiske
protozoene, og ved bruk av kininmedisiner, er sykdommen fremdeles et
alvorlig helseproblem over hele verden. Noe som er særlig alvorlig er at
malariaparasitten har utviklet resistens mot de kininmedisinene som har vært
brukt til å behandle sykdommen. Kinin kommer fra det søramerikanske
kinatreet (Cinchona pubescens) og kinin som malariamedisin ble først
kjent for europeere i 1630-årene. Artemisinin blir betraktet som den
viktigste nye malariamedisinen på over 300 år.
Bruk av urten i
kinesisk urtemedisin
Urten brukes altså ved
malaria med symptomer hvor det veksler mellom feber og frysninger.
Søtmalurt har en kjølig, bitter smak og brukes mot tilstander som
skyldes sterk varme, spesielt med symptomer som feber, hodepine,
svimmelhet og trykk over brystkassen. Ellers anvendes den i Kina ved
underskudd på Yin eller Blod, med hete-tegn som feber om natta uten
svetting, og for "blod-hete" med symptomer som sår, blødende utslett og neseblod.
Slik urten brukes i Kina, er vanlig dosering 3-10 g urt per dag i
form av avkok. Urten må imidlertid ikke kokes lenge.
I Kina brennes bladene som røkelse for
å drepe mygg. Også frøene benyttes i kinesisk folkemedisin, mot
appetittløshet, tarmgass, dårlig fordøyelse og nattsvetting hos
tuberkulosepasienter.
Annen bruk av søtmalurt
I tillegg til å bli
dyrket for å utvinne de medisinsk aktive innholdsstoffene, blir søtmalurt
også dyrket i urtehager for bruk i tørrdekorasjoner, potpurri eller
kranser. Urten inneholder dessuten en eterisk olje som kan utvinnes.
Dyrking av
søtmalurt
Søtmalurt er en hardfør
urt som kan dyrkes i mange typer jord, men den foretrekker å stå i full
sol. Urten er lett å formere fra frø og kan sås direkte i hagen, eller
gis en forkultur innendørs og plantes ut ca. seks uker etter såing.
Arten er svært variabel med hensyn til størrelse, vekstform og kjemiske
innholdsstoffer, og i den kommersielle dyrkingen har man funnet fram til
varianter som har høyt innhold av stoffet artemisinin. Selv om malaria er
en tropesykdom, er det enklest å dyrke søtmalurt i områder med
temperert klima.
Søtmalurt kan også dyrkes som en ettårig vekst i Norge, men det er
usikkert om plantene vil inneholde artemisinin av betydning når de dyrkes
under våre himmelstrøk. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Søtmalurt må
kun brukes under kvalifisert veiledning og må ikke anvendes under
graviditet. Denne urten må
brukes med forsiktighet av de som har diaré som skyldes "svak og
kald Milt og Mage", og de uten tegn på "hete" som skyldes Yin-underskudd. |
|
 |
Flere bilder av
søtmalurt |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford
University Press 2005. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 30.09.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|