Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SVARTSURBÆR   

SVARTSURBÆR
Aronia melanocarpa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Aronia, bæraronia, surbær. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Aronia melanocarpa (Michx.) Ell.
Aronia nigra (Medik.) Dippel
Aronia nigra (Willd.) Koehne
Mespilus arbutifolia L. var. melanocarpa Michx.
Photinia melanocarpa (Michx.) Roberts. & Phipps
Pyrus arbutifolia (L.) L. f. var. nigra Willd.
Pyrus melanocarpa (Michx.) Willd.
Pyrus nigra (Willd.) Sarg.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Aronia / Svart aronia.
DANSK:  Aronia.
FINSK:  Musta-aronia.
ENGELSK:  Chokeberry / Black chokeberry / Aronia.
TYSK:  Apfelbeere / Kahle Apfelbeere / Schwarze Apfelbeere / Aronia / Schwarze Eberesche.
FRANSK:  Amélanchier à fruits noirs / Aronie à fruits noirs.
SPANSK:  Aronia.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av svartsurbær

BOTANISK BESKRIVELSE
Svartsurbær er en 1,5-3 m høy, bladfellende busk med glinsende grønne blad. Veksten er først opprett, men blir etter hvert bred og noe overhengende. Buskene har ingen torner. Blomstene er hvite med små røde prikker innerst på kronbladene, og sitter i ca. 5 cm brede skjermer på samme måte som hos rogn. Utover høsten får busken glinsende mørkeblå eller svarte, spiselige frukter ("bær") som er ca. 8 mm i diameter, og som sitter i klaser med røde stilker. Vanligvis er det fra 10 til 20 bær sammen, og de henger på lenge etter bladfall. Bladene får lysende rød høstfarge.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i de nordøstre delene av Nord-Amerika. Planten dyrkes som prydbusk i tempererte strøk av verden og har blitt en vanlig hageplante også i Norge. I Oslo og Akershus-området er den også funnet forvillet. Svartsurbær dyrkes mye på grunn av de verdifulle bærene, særlig i Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er fruktene (og produkter som lages av dem) som er det verdifulle med denne planten, da de inneholder store mengder antioksidanter. De aromatiske fruktene har en bitter og syrlig smak.
 
INNHOLDSSTOFFER
Frukter av svartsurbær inneholder fargestoffer av typen antocyaniner og karotenoider (cyanidin-3-galaktosid og betakaroten) som virker som antioksidanter. Dessuten inneholder fruktene mye vitaminer, bl.a. vitamin A, E, og B2, og katalyserer opptak av vitamin C. Videre finnes det 20 ganger mer vitamin P (bioflavonoider) i svartsurbær enn i epler og appelsiner. Ellers er det mye av mineraler og sporstoffer som jern, molybden, bor, jod og kalsium. Svartsurbær inneholder mye pektin, slik at syltetøy og gelé som lages av bærene lett blir stivt.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Svartsurbær (fruktene og saften fra dem) er en kraftig antioksidant og kan derfor virke beskyttende på bl.a. hjerne, hjerte, blodårer og urinveier. Fruktene har ellers immunstyrkende, blodtrykksregulerende, kolesterolsenkende, astringerende og slimløsende egenskaper.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Beskyttelse mot frie radikaler, som kan være medvirkende årsak til en rekke sykdommer, f.eks. hjertekarsykdommer, hjerneslag, øyensykdommer, diabetes og kreft. Kan brukes utvortes på sår og hudsykdommer (pga. den astringerende virkningen). I Russland kjent som et middel mot høyt blodtrykk.
 

 
SVARTSURBÆR

Siden svartsurbær er en nordamerikansk plante, er det liten tradisjon knyttet til medisinsk bruk av fruktene i Vesten. Fra Amerika vet vi at enkelte indianerstammer spiste fruktene som mat, og det er kjent at te laget på fruktene har vært brukt til behandling av forkjølelse.

I Norge og andre land i Europa og Asia har svartsurbær vært dyrket som en prydbusk, først og fremst fordi den er svært hardfør og lite utsatt for skadedyr og sykdommer, og fordi bladene får en svært vakker rød høstfarge som står i fin kontrast til de glinsende svarte fruktene, som henger i klaser. I Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen har svartsurbær i lengre tid også vært dyrket for bærenes skyld. I Russland er svartsurbær ellers kjent som et middel mot høyt blodtrykk og hudsykdommer.

Svartsurbær til saft og syltetøy

Fruktene bør være helt modne før de spises og de er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker, dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vinindustrien. I Polen lå produksjonen av slike bær for noen år siden på 10 000 - 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.

Den medisinske verdien av svartsurbær

Det er spesielt det høye innholdet av antioksidanter som har gjort at svartsurbær er blitt populær i helsekostbransjen. Nivået av antioksidanter ligger på tilsvarende nivå som det vi finner i nyper. Saft som er presset ut av fruktene uten oppvarming, kan inneholde mer enn 1000 mg antocyaniner per liter. I tillegg inneholder saften betennelseshemmende stoffer og en del mineraler og vitaminer.

Antioksidanter beskytter kroppen mot frie radikaler og kan ha en gunstig virkning mot en rekke sykdommer, som f.eks. hjertekarsykdommer, hjerneslag, øyenlidelser, diabetes og kreft. Nyere forskning har vist at høye konsentrasjoner av polyfenoler og antocyaniner kan styrke immunforsvaret, regulere blodtrykket, senke kolesterolinnholdet i blodet, beskytte urinveiene og virke styrkende på hjertet. Antocyaniner i bær kan bidra til å hemme harskning av fettstoffer. Blant annet beskytter de LDL-kolesterol mot oksidering, noe som kan være viktig for å forebygge hjertekarsykdom. Mye tyder også på at innholdsstoffer i svartsurbær kan motvirke kreft. Amerikanske forskere som har studert den krefthemmende effekten til antocyaninrike bær fant at ekstrakter av svartsurbær var mer effektive mot tarmkreftceller enn ekstrakter av blåbær og druer.

Dyrking av svartsurbær

Svartsurbær kan dyrkes på mange typer jordsmonn, men trives best på en noe sur og ikke alt for tørr jord. Buskene er lite næringskrevende og er bra motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. De kan enkelt dyrkes uten bruk av sprøytemidler og egner seg derfor godt til økologisk dyrking. Det finnes kultivarer som gir ekstra stor avling av frukter.

Buskene kan bli 2,5 – 3 m høye, men ofte holder de seg lavere. Svartsurbær formeres med frø, stiklinger eller rotskudd. Buskene blomstrer såpass seint på våren at det er liten sjanse for skade av sein vårfrost. Det tar noen år før buskene kommer i full bæring, men når de er utvokst, kan hver busk årlig gi opptil 10 kg bær. Skal man få en stor avling av modne bær, må buskene stå på en solrik plass og man bør tynne ut en del greiner hvert år slik at sollyset når fram til fruktene. Fruktene blir modne fra midten av september og videre utover høsten.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke funnet noen opplysninger som tyder på at det på noen måte er skadelig å innta svartsurbær eller produkter som er laget av fruktene.

 

Flere bilder av svartsurbær
KILDER
Coupnal, Francois: The Encyclopedia of Edible Plants of North America.  New Canaan, Keats Publishing 1998.
Grinaker Wright, Marit: Indianernes superbær. Grobladet nr. 62 - 3/2005: s.4-7.
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.
Laups-Borge, Johnny: Aroniabær - indianernes effektive medisin. Mat & Helse, september 2005: s.32-37.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
Redalen, Gustav: Sunn og frisk med aroniabær. Norsk Hagetidend 7/8-2004: s.58-59.
Stensrud, Øyvind: Svartsurbær - prydbusk og helsebombe. Sopp og nyttevekster nr. 1/2007: s.32-35.
Torkelsen, Anna-Elise: Den lille boken om bær.  Bergen. Vigmostad & Bjørke AS 2018.
Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.  Oslo, Vega Forlag AS 2018.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 14.12.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn