Løkurt er en toårig eller flerårig urt som blomstrer tidlig på sommeren. Det første året dannes en overvintrende bladrosett, og andre vekstsesongen utvikles de 40-70 cm høye blomsterstenglene. Blomstene sitter i samlinger i toppen av stengelen. De har 4-6 mm lange hvite kronblad og 2-3 mm lange begerblad. Bladene er hjerteforma, tynne, snaue og grovt sagtannete, de nedre med lange bladskaft. Frøkapslene er 3-6 cm lange og 2 mm tykke, firkantete og med tre nerver. Hele planten avgir en gjennomtrengende hvitløkslukt når den knuses, og løkurt kan knapt forveksles med noen annen plante i vår flora.

Løkurt er utbredt i mesteparten av Europa, sørover til det nordlige Afrika og østover til Vest-Asia og Himalaya. I Norge finnes urten hovedsakelig langs kysten nordover til Trøndelag, men er funnet så langt nord som til Troms. Planten trives best i sol eller halvskygge i næringsrik løvskog og barskog, langs skogbryn og veger, i parker, hekker og på brakkmark. Løkurt er enkel å dyrke, men vær oppmerksom på at urten kan bli et ugras. Formeres med frø som sås på voksestedet om våren. Arten selvsår seg lett, særlig på steder med forstyrret jord.

Friske blad eller hele den overjordiske delen av planten (Alliariae herba) har medisinske og kulinariske egenskaper. Urten samles mellom april og juni (før blomstring), mens de modne frøene samles fra juli til august. Hele planten har en bitter og brennende smak, men de unge skuddene er minst bitre. Frisk eller tørket urt som anvendes til uttrekk og omslag, eller man anvender friskpresset plantesaft.

Løkurt er angitt å inneholde sinigrin og andre glukosinolater, sinapin, eterisk olje, allyl isothiocyanat, vitamin A, vitamin C, betakaroten og mineraler som kalsium, jern, sink, kobber og mangan.

Løkurt er lite brukt i våre dagers urtemedisin, men hadde en viss anvendelse i tidligere tider. En ekstrakt ble laget ved å trekke friske eller tørkede blad i varmt vann, og dette ble brukt innvortes til behandling av forkjølelser, bronkitt, astma og eksem, ved diaré og gallesykdommer, og som beskyttelse mot innvollsorm. Siden plantesaften har en hemmende virkning på visse bakterier, kunne urten brukes utvortes som et antibiotisk omslag på verkesår, skrammer og skader, og den ble til og med regnet som virksom mot koldbrann. Urten virker betennelseshemmende, rensende og helende, og når den inntas har den også svakt avførende, urindrivende, slimløsende og svettedrivende virkning.

Ved å gni på plantesaft fra løkurt på insektstikk kan man lindre kløen. Ufortynnet plantesaft kan brukes utvortes for å lindre nervesmerter (nevralgier) og revmatisme. Når friske blad ikke var tilgjengelig, kunne man som erstatning bruke et pulver laget av de knuste frøene. Når dette pulveret ble inhalert, fikk det folk til å nyse, og ble også brukt i tilfeller av besvimelser, epilepsi og kramper, på samme måte som luktsalt.

Løkurt i matlagingen

Unge blad av løkurt har en mild hvitløk- og sennepsmak, og kan finhakkes og brukes til å smaksette salater, smørbrød med kjøttpålegg eller ost, og supper. Når urten spises i salater, varmer den magen og styrker fordøyelsessystemet. I England har løkurt, sammen med mynteblad, tradisjonelt vært brukt i sauser til lammekjøtt. Vær imidlertid oppmerksom på at løkurten mister en del av smaken ved varmebehandling. De tørkede frøene av løkurt kan males og brukes som krydder, og friske blomster kan brukes som garnityr.

Den skarpe smaken av løkurten kommer av eteriske oljer og et glykosid (sinigrin) som ligner det vi finner hos andre korsblomstrede planter. Kyr på beite spiser gjerne løkurt, men planten setter løksmak på melken, på samme måte som ramsløk.

Det er ikke funnet noen advarsler knyttet bruk av løkurt som medisin, krydder eller mat.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.