|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Løkurt er en toårig
eller flerårig urt som blomstrer tidlig på sommeren. Det første året
dannes en overvintrende bladrosett, og andre vekstsesongen utvikles
de 40-70 cm høye blomsterstenglene. Blomstene sitter i samlinger
i toppen av stengelen. De har 4-6 mm lange hvite kronblad og 2-3 mm
lange begerblad. Bladene er hjerteforma, tynne, snaue og grovt
sagtannete, de nedre med lange bladskaft. Frøkapslene er 3-6 cm
lange og 2 mm tykke, firkantete og med tre nerver. Hele planten
avgir en gjennomtrengende hvitløkslukt når den knuses, og løkurt
kan knapt forveksles med
noen annen plante i vår flora. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Løkurt er utbredt i
mesteparten av Europa, sørover til det nordlige Afrika og østover
til Vest-Asia og Himalaya. I Norge finnes urten hovedsakelig langs
kysten nordover til Trøndelag, men er funnet så langt nord som til
Troms. Planten trives best i sol eller
halvskygge i næringsrik løvskog og barskog, langs skogbryn og veger,
i parker, hekker og på brakkmark. Løkurt er enkel å dyrke, men vær
oppmerksom på at urten kan bli et ugras. Formeres med frø som sås på
voksestedet om våren. Arten selvsår seg lett, særlig på steder med
forstyrret jord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Friske blad
eller hele den overjordiske delen av planten
(Alliariae herba)
har medisinske og kulinariske egenskaper. Urten samles mellom april
og juni (før blomstring), mens de modne frøene samles fra juli til
august. Hele planten har en bitter og brennende smak, men de unge
skuddene er minst bitre. Frisk eller
tørket urt som anvendes til uttrekk og omslag, eller man anvender
friskpresset plantesaft. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Løkurt er angitt å
inneholde sinigrin og andre glukosinolater, sinapin, eterisk olje,
allyl isothiocyanat, vitamin A, vitamin C, betakaroten og mineraler
som kalsium, jern, sink, kobber og mangan. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Løkurt er en skarp, varmende og stimulerende urt som virker
antiseptisk, betennelsesdempende, sårhelende, svettedrivende,
urindrivende, avførende, slimløsende, antiastmatisk og kløedempende.
På grunn av innholdet av vitamin C kan den motvirke skjørbuk. Kan ta
knekken på innvollsorm. Knuste frø kan framprovosere nysing. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes ved
forkjølelser, bronkitt, astma, eksem, diaré, gallesykdommer og
innvollsorm. Utvortes ved verkesår, mindre skader, skrammer,
koldbrann, hudplager, nevralgier, revmatisme og gikt. Urtens
relativt høye innhold av vitamin C gjør at løkurt kan brukes til å
motvirke skjørbuk. |
|
|
|
|
LØKURT |
Løkurt er lite brukt i
våre dagers urtemedisin, men hadde en viss anvendelse i tidligere tider.
En ekstrakt ble laget ved å trekke friske eller tørkede blad i varmt
vann, og dette ble brukt innvortes til behandling av forkjølelser,
bronkitt, astma og eksem, ved diaré og gallesykdommer, og som
beskyttelse mot innvollsorm. Siden plantesaften har en hemmende virkning
på visse bakterier, kunne urten brukes utvortes som et antibiotisk
omslag på verkesår, skrammer og skader, og den ble til og med regnet som
virksom mot koldbrann. Urten virker betennelseshemmende, rensende og
helende, og når den inntas har den også svakt avførende, urindrivende,
slimløsende og svettedrivende virkning.
Ved å gni på plantesaft
fra løkurt på insektstikk kan man lindre kløen. Ufortynnet plantesaft
kan brukes utvortes for å lindre nervesmerter (nevralgier) og
revmatisme. Når friske blad ikke var tilgjengelig, kunne man som
erstatning bruke et pulver laget av de knuste frøene. Når dette pulveret
ble inhalert, fikk det folk til å nyse, og ble også brukt i tilfeller av
besvimelser, epilepsi og kramper, på samme måte som luktsalt.
Løkurt i matlagingen
Unge blad av løkurt
har en mild hvitløk- og sennepsmak, og kan finhakkes og brukes til å
smaksette salater, smørbrød med kjøttpålegg eller ost, og supper. Når
urten spises i salater, varmer den magen og styrker fordøyelsessystemet.
I England har løkurt, sammen med mynteblad, tradisjonelt vært brukt i
sauser til lammekjøtt. Vær imidlertid oppmerksom på at løkurten mister
en del av smaken ved varmebehandling. De tørkede frøene av løkurt kan males og brukes
som krydder, og friske blomster kan brukes som garnityr.
Den skarpe smaken av
løkurten kommer av eteriske oljer og et glykosid (sinigrin) som ligner
det vi finner hos andre korsblomstrede planter. Kyr
på beite spiser gjerne løkurt, men planten setter løksmak på melken, på
samme måte som ramsløk. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er
ikke funnet noen advarsler knyttet bruk av løkurt som medisin,
krydder eller mat. |
|
|
Flere bilder
av løkurt |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|