Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LØKURT  

LØKURT
Alliaria petiolata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Laukurt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alliaria petiolata (Bieb.) Cavara & Grande
Alliaria officinalis Andrz. ex M. Bieb.
Alliaria alliaria (L.) Britt.
Sisymbrium alliaria (L.) Scop.
Arabis petiolata M. Bieb.
Erysimum alliaria L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Bađvvotlávki.
SVENSK:  Löktrav / Vitlöksört.
DANSK:  Løgkarse / Almindelig løgkarse / Lægekarse.
ISLANDSK:  Laukkarsi.
FINSK:  Litulaukka.
ENGELSK:  Garlic mustard / Hedge garlic / Jack-by-the-hedge / Sauce alone / Flixweed.
TYSK:  Knoblauchsrauke / Gewöhnliche Knoblauchsrauke / Lauchkraut / Gemeines Lauchkraut / Lauchrauke / Knoblauchhederich.
FRANSK:  Alliaire / Alliaire officinale / Alliaire pétiolée.
SPANSK:  Aliaria.
 
FAMILIE
Korsblomstfamilien (Brassicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av løkurt
Tegninger av løkurt

BOTANISK BESKRIVELSE

Løkurt er en toårig eller flerårig urt som blomstrer tidlig på sommeren. Det første året dannes en overvintrende bladrosett, og andre vekstsesongen utvikles de 40-70 cm høye blomsterstenglene. Blomstene sitter i samlinger i toppen av stengelen. De har 4-6 mm lange hvite kronblad og 2-3 mm lange begerblad. Bladene er hjerteforma, tynne, snaue og grovt sagtannete, de nedre med lange bladskaft. Frøkapslene er 3-6 cm lange og 2 mm tykke, firkantete og med tre nerver. Hele planten avgir en gjennomtrengende hvitløkslukt når den knuses, og løkurt kan knapt forveksles med noen annen plante i vår flora.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Løkurt er utbredt i mesteparten av Europa, sørover til det nordlige Afrika og østover til Vest-Asia og Himalaya. I Norge finnes urten hovedsakelig langs kysten nordover til Trøndelag, men er funnet så langt nord som til Troms. Planten trives best i sol eller halvskygge i næringsrik løvskog og barskog, langs skogbryn og veger, i parker, hekker og på brakkmark. Løkurt er enkel å dyrke, men vær oppmerksom på at urten kan bli et ugras. Formeres med frø som sås på voksestedet om våren. Arten selvsår seg lett, særlig på steder med forstyrret jord.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Friske blad eller hele den overjordiske delen av planten (Alliariae herba) har medisinske og kulinariske egenskaper. Urten samles mellom april og juni (før blomstring), mens de modne frøene samles fra juli til august. Hele planten har en bitter og brennende smak, men de unge skuddene er minst bitre. Frisk eller tørket urt som anvendes til uttrekk og omslag, eller man anvender friskpresset plantesaft.

 
INNHOLDSSTOFFER

Løkurt er angitt å inneholde sinigrin og andre glukosinolater, sinapin, eterisk olje, allyl isothiocyanat, vitamin A, vitamin C, betakaroten og mineraler som kalsium, jern, sink, kobber og mangan.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Løkurt er en skarp, varmende og stimulerende urt som virker antiseptisk, betennelsesdempende, sårhelende, svettedrivende, urindrivende, avførende, slimløsende, antiastmatisk og kløedempende. På grunn av innholdet av vitamin C kan den motvirke skjørbuk. Kan ta knekken på innvollsorm. Knuste frø kan framprovosere nysing.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Brukes innvortes ved forkjølelser, bronkitt, astma, eksem, diaré, gallesykdommer og innvollsorm. Utvortes ved verkesår, mindre skader, skrammer, koldbrann, hudplager, nevralgier, revmatisme og gikt. Urtens relativt høye innhold av vitamin C gjør at løkurt kan brukes til å motvirke skjørbuk.
 

 
LØKURT

Løkurt er lite brukt i våre dagers urtemedisin, men hadde en viss anvendelse i tidligere tider. En ekstrakt ble laget ved å trekke friske eller tørkede blad i varmt vann, og dette ble brukt innvortes til behandling av forkjølelser, bronkitt, astma og eksem, ved diaré og gallesykdommer, og som beskyttelse mot innvollsorm. Siden plantesaften har en hemmende virkning på visse bakterier, kunne urten brukes utvortes som et antibiotisk omslag på verkesår, skrammer og skader, og den ble til og med regnet som virksom mot koldbrann. Urten virker betennelseshemmende, rensende og helende, og når den inntas har den også svakt avførende, urindrivende, slimløsende og svettedrivende virkning.

Ved å gni på plantesaft fra løkurt på insektstikk kan man lindre kløen. Ufortynnet plantesaft kan brukes utvortes for å lindre nervesmerter (nevralgier) og revmatisme. Når friske blad ikke var tilgjengelig, kunne man som erstatning bruke et pulver laget av de knuste frøene. Når dette pulveret ble inhalert, fikk det folk til å nyse, og ble også brukt i tilfeller av besvimelser, epilepsi og kramper, på samme måte som luktsalt.

Løkurt i matlagingen

Unge blad av løkurt har en mild hvitløk- og sennepsmak, og kan finhakkes og brukes til å smaksette salater, smørbrød med kjøttpålegg eller ost, og supper. Når urten spises i salater, varmer den magen og styrker fordøyelsessystemet. I England har løkurt, sammen med mynteblad, tradisjonelt vært brukt i sauser til lammekjøtt. Vær imidlertid oppmerksom på at løkurten mister en del av smaken ved varmebehandling. De tørkede frøene av løkurt kan males og brukes som krydder, og friske blomster kan brukes som garnityr.

Den skarpe smaken av løkurten kommer av eteriske oljer og et glykosid (sinigrin) som ligner det vi finner hos andre korsblomstrede planter. Kyr på beite spiser gjerne løkurt, men planten setter løksmak på melken, på samme måte som ramsløk.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ikke funnet noen advarsler knyttet bruk av løkurt som medisin, krydder eller mat.

 

Flere bilder av løkurt
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 18.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn