MARIKÅPE |
Alchemilla vulgaris |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Maristakk,
muristakk, marikjortel, Jomfru Maria kåpe, Jomfru Marjablomst,
Jomfru Marias brudepynt, fedlestakk, rukkestakk, kåpegras, marimynte,
kåpa, løvefot, vasstakk, vasskåpe, våthatte, vassbjølle, sjuskjæring. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Alchemilla vulgaris
coll. L. |
|
Marikåpeslekta består av en
rekke arter som alle har såkalt apomiktisk frøformering. I urtemedisinen
skiller man sjelden mellom de ulike artene. Navnet Alchemilla
vulgaris dekker derfor flere slike apomiktiske arter. I en del
litteratur er det arten kystmarikåpe (A. xanthochlora) som omtales.
For å artsbestemme marikåpeartene kreves det fullstendige planter med
både grunnblad og stengler med blomster eller frukt, og plantene må ikke
være samlet for tidlig eller sent i sesongen.
Fjellmarikåpe
(Alchemilla alpina) kan brukes på
tilsvarende måte som vanlig marikåpe.
|
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Vuolpu / Bađverássi / Bađvi / Sáđva. |
SVENSK: Daggkåpa
/ Daggskål. |
DANSK: Almindelig
løvefod / Fruekjole / Jomfruurt / Maria-kåbe /
Vor Frues kåbe / Jacobs blomster / Jacobs drøm. |
ISLANDSK:
Maríustakkur. |
FINSK: Poimulehti. |
ENGELSK: Lady's
mantle / Dewcup / Our Lady's mantle / Leontopodium / Lion's foot / Bear's foot
/ Nine hooks / Stellaria. |
TYSK: Frauenmantel
/ Gemeiner Frauenmantel / Gewöhnlicher Frauenmantel / Taumantel / Wiesen-Frauenmantel. |
FRANSK: Pied de leonis. |
|
FAMILIE |
Rosefamilien (Rosaceae) |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Marikåpe er en flerårig
plante med store, runde til nyreformede grunnblad som er håndflika eller
kopla. Stengelbladene ligner grunnbladene, men er mindre. Blomsterstanden er
kvastformet og består av 4-tallige blomster som er små, grønne til
gulgrønne, uten kronblad og ofte samlet i kuleformede delblomsterstander. |
|
|
UTBREDELSE |
Marikåpe er utbredt i Europa,
Nord-Amerika og Asia. I Norge finnes ulike marikåpearter over hele landet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Alchemillae herba: Hele den blomstrende
marikåpeplanten. |
Alchemillae folia:
Marikåpeblad. |
Når man plukker marikåpeblad, må man forsikre seg om at de
ikke er angrepet av sopp. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten
er rik på garvestoffer (6-8 % luteosyre, foruten ellagsyre-glykosider), salisylsyre,
flavonoider (quercitrin), saponiner, eterisk olje, bitterstoffer og fytosteroler. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter / Varm og tørr. |
Menstruasjonsregulerende,
mildt astringerende (sammentrekkende), stoppende (diaréhemmende), krampeløsende, sårhelende, blodstillende, betennelseshemmende, febersenkende, styrkende,
appetittstimulerende og urindrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Uregelmessig
og rikelig menstruasjon, klimakteriebesvær, utflod, infisert
skjede og andre underlivsplager som myomer (godartede svulster) og
endometriose, diaré, blodig
avføring, magekatarr, tarmgass, brokk, kutt, sår, eksem,
insektbitt, kviser, byller,
tørr og grov hud, betennelser (bl.a. i munnhulen),
tannkjøttbetennelse med blødende
tannkjøtt (gingivitt), munnsår, sår hals,
forkjølelse, gulsott, betente øyne,
benbrudd, sterilitet og revmatisme. |
|
|
 |
|
MARIKÅPE |
Slektsnavnet Alchemilla
henspeiler på alkymi, og viser til middelalderens mange forsøk på å
benytte vanndråpene på marikåpebladene til å forvandle uedle metaller
til gull. Disse vanndråpene kan se ut som doggdråper, men er oftest vann
som planten selv skiller ut fra tennene i bladkanten. Alkymistene mente at
disse dråpene hadde en mystisk og magisk kraft som i tillegg til å være
utgangsstoff for gullproduksjon, også
var en kilde til å gjenvinne ungdommen.
Marikåpe er en "kvinneurt"
Marikåpe er en urt
som alltid har tilhørt kvinnene. De gamle urtelegene gjenkjente kraften
av Venus i denne urten, og i England fikk marikåpe tilnavnet "en
kvinnes beste venn". Dette høyt skattede kvinneremediet har alltid vært
under beskyttelse av en kvinnelig guddom. For våre forfedre var dette Frøya, gudinnen for kjærlighet og fruktbarhet. I kristen tid ble urten
gitt beskyttelse av Jomfru Maria.
Marikåpe ved
graviditet og fødsel
Kombinasjonen av
urtens innholdsstoffer, særlig garvestoffene og bitterstoffene, har en
balanserende og regulerende effekt på hele den kvinnelige organismen.
Selv om urten på grunn av sin livmorstimulerende virkning blir frarådd
brukt tidlig i svangerskapet, blir den av mange betraktet som et utmerket
middel for kvinner som nærmer seg fødselen. En urtete laget av marikåpe
styrker livmoren, og kan hjelpe kvinner til å få en god fødsel. I
tillegg vil urten virke fremmende på melkedannelsen. En kvinnelig
urtelege anbefaler at gravide omkring seks uker før fødselen begynner
med en kur med urtete der de drikker en kopp marikåpete tre ganger
daglig. Etter fødselen kan hun drikke én eller to kopper daglig i omkring
tre uker, noe som vil virke oppstrammende på livmoren og regulere den månedlige
syklusen.
En
menstruasjonsregulerende urt
Marikåpe kan redusere
smerter knyttet til menstruasjonen. Urten virker livmorsammentrekkende og
brukes både ved for rikelig menstruasjon og ved blødning fra livmoren
utenfor menstruasjonsperioden. I en av de få vitenskapelige studiene som
så langt er gjort omkring marikåpe, ble det vist at urten reduserte både
blødningene og varigheten av menstruasjonen hos tenåringsjenter som var
plaget av uregelmessig og kraftig menstruasjonsblødning. Når marikåpeekstrakt
ble inntatt gjennom munnen, var det en påvisbar effekt etter tre til fem
dager, og urten hadde en forebyggende virkning når den ble inntatt 10-15 dager før menstruasjonen. Brukt utvortes i form av et skyllemiddel, kan
urten virke lindrende ved ulike underlivsplager hos kvinner, som for
eksempel skjedebetennelser og utflod.
Sårhelende
virkning
Med bakgrunn i det høye
innholdet av garvestoffer, er marikåpe en god sårheler, både for menn og
kvinner. Paracelsus priser urtens evne til å hele enhver skade, og likeså
dens
gunstige effekt på sår når den drikkes som te og påføres utvortes i
form av frisk presset saft og knust urt. På hudskader kan man dynke en
kompress med frisk marikåpesaft og legge på det aktuelle stedet. På sår som har
vanskelig for å gro, kan man legge på knuste blad eller bade området i en sterk te laget av urten. Marikåpeblad
vil både kunne trekke ut verken og få såene til å gro raskere.
En fin urt for
huden og fordøyelsen
Urten fungerer også bra når den brukes som ingrediens i hudkremer for
utslett, eksem, kviser, kutt, skrubbsår og insektbitt. Som munn- og
gurglevann kan den brukes ved blødende tannkjøtt, munnsår og sår hals.
Når man har trukket en tann er te av marikåpe det beste middelet til å
trekke sammen slimhinnene i munnen og få såret til å gro. Kremer med
marikåpe kan også myke opp tørr og grov hud. Urtens astringerende
virkning er nyttig når
den brukes til å behandle tarmlidelser som blodig avføring og diaré. Under
og etter en hard magesyke er det svært gunstig å drikke marikåpe-te.
Anvendelse og
dosering
Dosering av marikåpe:
For å lage et uttrekk brukes 2-3 dl kokende vann til to teskjeer tørket
urt. Dette får stå å trekke i 10-15 minutter. Drikk en kopp av denne teen
tre ganger daglig. For å lage en sterkere medisin til bruk ved diaré
eller som munnvask, kokes urten i noen minutter for å få ut mer av
garvestoffene. Som tinktur brukes 1-2 ml tre ganger daglig. Til grøtomslag
anbefaler Maria Treben at man tar en passende mengde frisk urt som skylles
og moses med kjevle på en brødfjøl før det legges på som omslag. Til
bruk i bad anbefaler hun å la 200 g tørket eller noen håndfuller med
frisk urt ligge i en bøtte kaldt vann natten over. Vannet varmes opp
dagen etter og tilsettes badevannet.
Fjellmarikåpe
Alchemilla alpina kan brukes mot de samme plagene som vanlig marikåpe.
Enkelte mener at fjellmarikåpe har en noe kraftigere virkning, men dette
er ikke bevist.
Annen bruk av
marikåpe
Brukt i plantefarging
vil marikåpe gi uklare gule farger, med tilsetning av jernsulfat får man
grå farger. Bladene av marikåpe kan spises, for eksempel i
salater, men innholdet av garvestoffer gjør at de smaker noe beskt. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Langvarig
inntak av garvestoffholdige droger bør unngås da det er indikasjoner på
at disse stoffene kan øke risikoen for kreft. Tyske helsemyndigheter
angir imidlertid ingen kjente bivirkninger eller situasjoner der urten
ikke må brukes, men gjør oppmerksom på at enhver diaré som varer mer
enn tre til fire dager bør undersøkes av lege. Selv om det aldri er påvist
at urten kan fremkalle abort, anbefales det at gravide unngår denne
urten, ihvertfall tidlig i svangerskapet. |
|
Les også en artikkel
om marikåpe, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
 |
Stjernemarikåpe (Alchemilla acutiloba).
Flere bilder av
marikåpe |
|
KILDER |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Culpeper,
Nich: Culpeper's Complete
Herbal. Hertfordshire, Wordsworth 1995. |
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine
of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants.
Portland,
Rudra Press 1996. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Haukeland,
Esther: Innføring i plantefarging.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1982. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Hoffmann, David: Healthy Digestion. Dublin, Newleaf
2001. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Mességué,
Maurice: Mine Lægeplanter.
Borgen 1982. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Treben,
Maria: Helse fra Guds apotek. Steyr, Østerrike,
Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993. |
Wood,
Matthew: The
Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines. Berkeley, North Atlantic Books 1997. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 17.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|