Cichorium er
ei slekt med åtte arter av ettårige eller flerårige planter. Sikori (Cichorium
intybus) er beslektet med endivie (Cichorium endivia), og ordene
intybus og endivia skal begge stamme fra det arabiske hendibeh.
Cichorium kommer fra et egyptisk ord som er blitt overført til mange
europeiske språk, slik som chichorée (fransk) og cicoria (italiensk).
Legender
Ifølge
en legende er de vakre blå blomstene på sikoriplanten de forvandlede øynene til
en gråtende ung pike som forgjeves ventet på at skipet med hennes elskede skulle
komme tilbake. I et tysk folkesagn heter det at en ung pike som satt i veikanten
og ikke kunne slutte å gråte over sin døde kjæreste ble forvandlet til en blomst
ved navn sikori.
Magi
I
magiske kretser blir sikori brukt til å fjerne alle hindringer som måtte komme i
livet, og bæres på kroppen for dette formålet. En gang i tiden trodde man at
sikori gjorde innehaveren usynlig, og at planten kunne åpne låste skrin og dører
hvis man bare holdt den mot låsen. Men for disse to siste formålene måtte
sikorien høstes med en gullkniv i fullstendig stillhet om kvelden eller ved
midnatt på midtsommeraften.
Det sies
videre at hvis du smører deg inn med sikorisaft vil du bli begunstiget av store
personer. Urten blir også båret for å bedre økonomien.
Bruk av sikori i tidligere tider
Sikori
er en svært gammel kulturplante og omtales i Papyrus Ebers, et av de eldste
bevarte egyptiske skrifter, datert til det 16. århundre f.Kr. Antikkens grekere
og romere dyrket sikori som lege- og salatplante, og
Galen (131-201 e.Kr.)
kalte den ”leverens venn”. I følge
Plinius (23-79 e.Kr.) skal sikori blandet med
rosenolje og vineddik ha vært brukt som middel mot hodepine. Roten av
sikoriplanten ble tidligere mye anvendt som et mageregulerende middel. I gamle
legebøker anbefales den som beskyttelse mot vatersott og mot sykdommer i lever
og milt. Plantesaften ble anvendt mot diaré, og blad og blomster ble brukt som
plaster på byller og betente sår, samt på podagra. Ifølge
Henrik Smith (dansk
lege som levde fra 1495 til ca.1563) kunne et destillat av blomstene brukes som
øyenbadevann, og plantesaften kunne smøres på øyenbrynene for å hindre at de
falt av.
I Norden
er sikori nevnt i legeskrifter tilbake til 1400-tallet, og urten har spilt en
viss rolle som appetittvekkende og fordøyelsesbefordrende middel. Det finnes
imidlertid få opplysninger om tidlig medisinsk bruk av sikori i Norge, men vi
vet at sikori ble dyrket i betydelig omfang ved Trondheim på slutten av
1600-tallet. Fra slutten av 1700-tallet og fram til nyere tid har sikorirøtter
tidvis vært importert i betydelige kvanta for fremstilling av kaffeerstatning.
Sikori er fortsatt en viktig kulturplante i kontinentale områder av Europa.
Sikori som medisinplante
Sikori har en lang historisk
bruk som urtemedisin, og er av særlig stor verdi som et styrkemiddel for leveren
og magetarmkanalen. De medisinske egenskapene ligner de vi finner hos løvetann,
og sikori er således et ypperlig bittermiddel som stimulerer appetitten og
fordøyelsen, og har dessuten en hostedempende og beroligende virkning. Urten
virker mildt, men er et effektivt styrkemiddel for magen og leveren, bl.a. ved
at den øker utskillelsen av galle. Sikori er særlig virksom ved gallestein og
nyrestein, og urten har vært et anerkjent middel ved gulsott, leverforstørrelse,
betennelser i lever og urinveiene, og problemer med milten. Innholdsstoffene
gjør at sikori bl.a. virker appetittvekkende, magestyrkende, blodsukkersenkende
og avførende. Urten kan være et mildt og trygt avføringsmiddel for barn. De
bitterstoffene som finnes i sikori er uskadelige, slik at drogen kan brukes også
ved magesår, sår på tolvfingertarmen, blødninger og lignende. På samme måte som
løvetann har sikori mildt urindrivende egenskaper, og da den også fremmer
utskillingen av urinsyre fra kroppen kan den brukes til behandling av revmatiske
lidelser.
Ekstrakt av roten er
åreutvidende og virker derfor noe blodtrykkssenkende. Sikori virker også
senkende på blodsukkeret, og seskviterpener utvunnet av den ristede roten har en
bakteriedrepende virkning. Utvortes kan man bruke friske blad på huden for å
dempe betennelser og lindre smerter. Plantesaften er blitt brukt på vorter for å
fjerne dem.
Inulin
I roten av sikori finnes store
mengder inulin, et polysakkarid som ved hydrolyse omdannes til fruktsukker, noe
som gjør at sikorirot kan være et bra næringsmiddel for diabetikere. Inulin fra
sikorirot inngår i våre dager i mange naturmidler, og stoffet sies å være bra
for de nyttige bakteriene i tarmfloraen ved at de får næring fra inulinet.
Inulin antas også å forsinke opptaket av raske karbohydrater og dessuten minske
behovet for dem, men det finnes foreløpig dårlig med kliniske bevis for at dette
er tilfelle.
Sikori
motvirker den sentralstimulerende virkningen av koffeinet i kaffe. Gjennom
tidene har det blitt dyrket store mengder sikori for bruk som kaffesurrogat, og
man drøyde også den ekte kaffen med ristede sikorirøtter. Ønsker man å lage
kaffesurrogat av sikori graver man opp røttene, vasker dem godt og skjærer dem i
terninger. Så legges de på en rist i stekeovnen og ristes langsomt til de er
harde og mørkebrune helt igjennom. Disse brente røttene males som kaffebønner
til ønsket finhet før de brukes til kaffelagingen.
Blomstermedisin
Sikoriblomster er utgangspunktet for middelet CHICORY i Bachs blomstermedisin.
Midlet passer for personer som er selvsentrerte, selvmedlidende og herskesyke.
Disse personene kan betegnes som egoister som nyter å være sentrum for andres
oppmerksomhet. De er svært viljesterke og krevende, men kan også være
manipulerende. Personer som kan ha nytte av CHICORY mistrives alene og kan bli
syke av selvmedlidenhet hvis de ikke får sin vilje. De kan ha et
”forretningsmessig” forhold til kjærlighet, og gir kjærlighet bare for å få det
tilbake. I egne øyne ofrer de seg for familien og sine nærmeste, og blir ofte
irriterte hvis de ikke får den oppmerksomheten eller takken de mener de har
fortjent. CHICORY kan hjelpe vedkommende til å kunne gi kjærlighet uten tanke på
å skulle få noe tilbake.
Sikori som mat
Sikori er en utmerket urt å
bruke i matlagingen. De saftige blekede bladene kan spises som en sprø salat
eller surres i smør eller olje. Av sikori hvor man anvender bladene er det tre
hovedsorter. En bitter, løsbladet kultivar dyrkes om en grønn vintergrønnsak,
særlig i Italia. En smalbladet sort, Witloof eller Belgian, med kompakte avlange
hoder (chicon) som blekes for bruk i salater eller kokte matretter. Til sist
finnes en bredbladet, rød sikori eller sadicchio, som danner kållignende hoder,
og som spises kokt eller rå. Ved bevisst valg av kultivar og såing til bestemte
tider kan man ha friske sikoriblad året rundt.
Blomstene av sikoriplanten kan
brukes i salater (selv om de er heller bitre på smak), og av unge skudd kan man
lage pickles. Unge røtter kan kokes som en pastinakk og serveres med en saus
til. Siden inulin er et karbohydrat som ikke kan fordøyes av mennesker og som
derfor passerer rett gjennom fordøyelsessystemet, er sikorirot fin som mat for
diabetikere. Rent inulin er et søtstoff som også diabetikere kan anvende.
De blekede bladene av sikori
som vi bruker som grønnsak i våre dager kom til som et resultat av praksisen med
å brenne og male røttene som kaffeerstatning. Blekingen skjedde ved en
tilfeldighet hos monsieur Bezier ved de botaniske hagene i Brussel. Han trengte
sikoritilsetning i kaffen om vinteren, og tok noen røtter fra salatbedet sitt.
Etter å ha skåret av det meste av bladverket ble røttene plantet i et mørkt
hjørne. Resultatet var at det utviklet seg små, kompakte skudd med tett
omsluttende blad uten den bitre smaken som vanligvis er forbundet med sikori.
Monsieur Bezier holdt denne oppdagelsen hemmelig, og det var først etter hans
død at detaljene omkring dyrkingsprosessen ble kjent. Denne blekede formen av
sikori ble god butikk i Belgia, og derfor kalles den på engelsk for belgisk
sikori. Det flamske navnet witloof betyr hvitt blad. Når man bleker sikoriskudd
slik at bladene blir mindre bitre, går det også ut over innholdet av vitaminer
og mineraler.
Sikori som dyrefôr
Sikorirøtter inneholder en rekke forskjellige bitterstoffer i tillegg til store
mengder av det verdifulle karbohydratet inulin, et stoff som tilhører gruppen
oppløselige kostfibre. I en rekke europeiske land dyrkes det over store arealer
sikorirøtter som brukes til fremstilling av rent inulin. Stoffet har et svært
stort anvendelsesområde, bl.a. som ingrediens i en lang rekke næringsmidler.
I
Danmark forskes det nå på muligheten for å dyrke sikroi for å anvende inulinet
til dyrefôr. Sikorirøttene deles og tørkes før de anvendes som bestanddel i
svinefôr. Ved tørking oppnås et produkt som er holdbart og på den måten kan
lagres, og hvor smaken av bitterstoffene er litt mindre framtredende. Det
tørkede produktet inneholder 50-60 % inulin og oligosfruktoser, karbohydrater
som er nært beslektet med inulin.
Det er
gjort mye forskning som viser en lang rekke positive virkninger av inulin. Det
er også en del undersøkelser som viser at mange av disse også oppnås ved bruk av
sikorirot. Man kan derfor bruke dobbelt mengde tørket sikorirot i stedet for
rent inulin. Ved tørking av sikorirøtter oppnås et inulinprodukt som
sammenlignet med ren inulin er mer økonomisk fordelaktig å bruke, og man får
også nytte av virkningen til de andre innholdsstoffene i roten.
En av de
mest signifikante effektene av inulin (og av sikorirøtter) er den prebiotiske
virkningen. I grisens tykktarm vil noen bakteriearter kunne gjære inulin og
oligofruktoser, det gjelder bl.a. noen arter av Bifidobacteria og
Lactobacillus. Disse bakteriene forbindes vanligvis med en sunn og
velfungerende tykktarm. Ved fermenteringen dannes en rekke organiske syrer, og
dannelsen av disse vil senke pH-verdien i tarminnholdet. En rekke bakteriearter
kan ikke (eller bare i begrenset grad) omsette inulin, og de vil derfor ha
dårligere vekstbetingelser enn de før nevnte bakterier. Det gjelder for eksempel
en rekke potensielt sykdomsfremkallende bakterier som for eksempel
Stafylokokker, Salmonella, Listeria, Shigella og E.
coli. Dette gjør at mengden av potensielt sykdomsfremkallende bakterier vil
avta, samtidig med at mengden av bifidobakterier og laktobasiller vil økes. En
bedre tarmfunksjon gir mindre hyppighet av diaré hos grisene, og dermed bedre
fôrutnyttelse og vekst.
Tilsetning av sikorirøtter til svinefôr kan også forebygge dysenteri, noe som er
av stor betydning og åpner for å kontrollere svinedysenteri uten bruk av
antibiotika. Denne sykdommen er årsak til svært store tap i svineproduksjonen,
dels pga. dårlig tilvekst og forhøyet dødelighet blant grisene, og dels pga.
store utgifter til behandling av sykdommen. Det er verdt å nevne at det i
gjentatte forsøk med sikoriforing ikke har vært negativ påvirkning av grisens
appetitt eller vekst. Forskning har videre vist at det var mindre
parasittinfeksjoner hos grisene når det ble tilsatt sikori til fôret.
Med
bakgrunn i forsøkene med sikori i grisefôr kan det også tenkes at sikori kan
brukes til fjærfe og i hunde- og kattemat. Videre er det en rekke muligheter for
anvendelse av sikori innen næringsmiddelproduksjonen. I Danmark tror man at
dyrking av sikorirøtter i landbruket kan gi like verdifull avling som
sukkerroer.
Dyrking av sikori
Selv om sikori er en flerårig
plante, dyrkes den vanligvis som en ettårig kultur, særlig når den dyrkes til
vintersalat. Vintersalatkultivarene blir vanligvis sådd tidlig på sommeren for
at man skal være sikker på at de ikke blomstrer det første året. Seint på høsten
har de dannet en overvintringsrosett av blad som ligner kålblad. Disse kan
høstes når man trenger dem gjennom vinteren og planten vil da vanligvis danne ny
vekst (så lenge vinteren ikke er for kald) som kan høstes seint på vinteren
eller tidlig på våren. Planten vil blomstre kommende sommer og ikke danne
overvintringsrosett av blad for den neste vinteren.
Sikori formeres med frø.
Kultivarer som skal dyrkes for bruk av røttene sås på vokseplassen i mai eller
juni. Kultivarer som dyrkes for sine spiselige blad kan sås i april for
sommeravling, eller i juni / juli for vinteravling. Så dem på vokseplassen eller
i potter og plant dem ut så snart de er store nok.
For mer informasjon og
henvisninger til litteratur og internettsider, se
faktaside om sikori. |
Denne artikkelen ble skrevet 7/4 2007.
|
|