Svenskdråper

Startsiden > Urtemedisin > Svenskdråper

 

Maria Trebens svenskdråper

  

Svenskdråper ble gjort populære som et styrkemiddel og panasé (universallegemiddel) i Tyskland og Østerrike gjennom boken Helse fra Guds apotek av Maria Treben (1907-1991). Maria Treben anså svenskdråpene for å være et utmerket beskyttende middel mot influensa, smerter og sykdommer av alle slag. I tidlige utgaver av hennes bok ble de også påstått å være effektive mot kreft. Selv om Maria Treben i sin bok enkelte ganger går vel langt når det gjelder anvendelsesområder for svenskdråpene, lykkes hun godt med å påpeke viktigheten av å anvende urteblandinger med bitterstoffer.

Treben sier at formelen til svenskdråper ble utviklet av en svensk lege ved navn Claus Samst. På 1600- og 1700-tallet tok han fram og skrev ned en resept på en urteblanding som hadde gått i arv i hans slekt, og som seinere fikk navnet svenskdråper. Dr. Samst levde til han ble 104 år gammel, og døde ikke av alderdomssvakhet, men mistet livet i en rideulykke! Hans lange liv er blitt tilskrevet hjelpen han fikk fra svenskdråpene. Samst lagde også et manuskript hvor han beskrev 46 tilstander der svenskdråper kunne gi lindring. 250 år seinere kom dette skriftet i hendene til Maria Treben. Hennes personlige erfaringer med denne resepten, som hun mente hjalp henne til å bli frisk igjen etter en alvorlig tyfussykdom, ble en grunnleggende opplevelse som gjorde at hun seinere i livet kom til å arbeide mye med urteresepter fra tradisjonell folkemedisin.

Noen tror imidlertid at det var den store middelalderlegen Paracelsus (1490-1541) som opprinnelig komponerte urteblandingen. Han formulerte i hvert fall en resept på en "Elixir ad longam vitam" (eliksir for et langt liv) som inneholdt aloe, myrra og safran, ingredienser som også finnes i urteblandingen til svenskdråper.

Det finnes ulike resepter på urteblandingen til svenskdråper. I Maria Trebens bok er det beskrevet en blanding som består av 11 ingredienser, inklusive "manna" og "venetiansk teriak". Det skal også finnes en annen og større resept på svenskdråper. Maria Treben ønsket ikke å bekjentgjøre denne store resepten, da de gode resultatene hun oppnådde med svenskdråper var basert på den lille resepten, som gjengis her.

Maria Trebens resept på svenskdråper er som følger (angitt mengde er til 1,5 liter 40 % brennevin):
10 g aloe
5 g myrra
0,2 g safran
10 g sennesblad
10 g kamfer
10 g rabarbrarot
10 g zedoariagurkemeie
10 g manna
10 g venteiansk teriak
5 g stjernetistel
10 g kvannrot

Treben skriver at urten aloe kan erstattes med gulsøte eller malurt hvis man ikke får tak i aloe, og at det bare er snakk om å bruke ekte kamfer. Blandingen has på en 2 liters flaske, og 1,5 liter 40 % brennevin helles over. Flasken skal stå i solen eller i nærheten av en ovn i 14 dager, og ristes daglig. Væsken skal deretter siles og helles over på små flasker som lagres kjølig. Tinkturen kan lagres i mange år, og det påstås at jo lengre den får stå, jo bedre blir den! Husk å riste flasken med svenskdråper før du bruker av den.

Dr. Arthur Tucker ved Delaware State University rapporterer i "The Herbalist" (No. 52, 1986) om en mer kompleks resept som skal være en versjon av svenskdråper fra Wien. Denne resepten hadde 22 ingredienser inklusive ”teriak”, men ”manna” er ikke opplistet. Alle de andre ingrediensene i Trebens resept var også med i utgaven fra Wien.

Tucker rapporterte at "teriak" i versjonen fra Wien syntes å være råopium. Han kunne ikke bekrefte denne antagelsen ved laboratorieundersøkelser, men det vil ikke være utenkelig at opium ble brukt, siden "venetiansk teriak" aldri er gitt et botanisk navn, bare dette noe obskure navnet som selvsagt tjente til å skjule tilstedeværelsen av opium, hvis dette var det produktet virkelig inneholdt. Råopium finnes selvsagt ikke i den urteblandingen til svenskdråper som selges i våre dager.

I sin rapport refererer Tucker til en annen forklaring på ordet "teriak", at det er en generell betegnelse brukt på ulike medisinske miksturer, og som går tilbake til minst det tredje århundre f.Kr. En lignende blanding som ble kalt "Mithridatium", og som er datert til det andre århundre f.Kr., ble brukt til å motvirke gifter og til å behandle ulike plager.

Når det gjelder "manna" er det også noe forvirring omkring hva det er. Trebens bok gir ikke noe botanisk navn. Fra andre bøker om medisinske urter vet vi at "manna" kan være en av to urter, enten den tørkede plantesaften fra manna-ask (Fraxinus ornus) som er viltvoksende i Sør-Europa, eller den tørkede harpiksen fra tamarisktreet (Tamarix mannifera), også kalt "Bread of Heaven". Den siste er antatt å være maten israelittene spiste under deres vandring i 40 år. Den dannes som små kuler på størrelse med korianderfrø, som med tiden blir harde og faller på bakken. Hvilken av disse to som er den "manna" som Treben brukte, er uklart, men i en alternativ urteblanding til svenskdråper som er sammensatt av apotekeren dr. Theiss brukes manna-ask, og det er trolig denne urten som også brukes i Trebens blanding.


Svenskdråper som bittermiddel

De fire smakene som vi mennesker kan kjenne, er søtt, surt, salt og bittert. Smaksinntrykket formidles av smaksløkene på tungens overflate, og tungen er inndelt i fire smakssoner. Søtt kjennes kraftigst på tungespissen og bittert ved basis av tungen. Vår evne til å smake står i nær sammenheng med å lukte.

Dagens kosthold består hovedsakelig av smakene søtt, surt og salt, mens bitter mat er sjelden. Gjennom foredlingen av våre råvarer har vi i stor grad erstattet bitterstoffene med søtt. Kulturhistorisk sett var det i Kina på syttenhundretallet umoralsk å spise søtt, mens bitter mat derimot skulle gi mannen kraft og mot. I følge makrobiotikken er sukker mest yin av alle næringsmiddel.

Tidligere var mat som smakte bittert en naturlig del av mange naturfolks kosthold. Indianerne åt mange røtter som var så ekstremt bitre at de for et moderne menneskes fordøyelse vil være som en gift, mens de hos de gamle naturfolkene førte til at fordøyelsessykdommer var temmelig ukjent. I vår vestlige kultur erfarer mange at mangel på bitterstoffer i maten på sikt fører til ubalanser i næringsomsetningen. For å avhjelpe dette kan et jevnlig inntak av et bittermiddel som svenskdråper være til stor nytte.

Svenskdråper virker blodrensende

Den langvarige bruken av svenskdråper har vist at de har et svært bredt anvendelsesområde. Først og fremst kan svenskdråper fungere som et effektivt "blodrensende" middel. Med "blodrensing" mener man i urtemedisinen å hjelpe kroppen å skille ut overflødige slaggprodukter gjennom å stimulere fordøyelsesfunksjonen, samtidig som man også styrker utskillelsesorganene nyrer, lever og tarm. Selv om "blodrensing" ikke er et akseptert begrep i våre dagers konvensjonelle medisin, er dette noe som er viktig for å kunne opprettholde en god helse.

Urter som i folkemedisinen blir betegnet som blodrensende er de som aktiverer stoffskiftet, stimulerer leveren til økt avgiftning og som fremmer utskillingen av slaggprodukter gjennom økt nyre- og tarmaktivitet. Når man studerer virkningen til de urtene som inngår i svenskdråpene, skjønner man fort at denne blandingen har nettopp en slik blodrensende effekt. Praktiske erfaringer har vist hvordan en kur med svenskdråper kan lindre revmatiske smerter og minske tretthet og liten ork. Ved revmatiske plager, for å styrke immunforsvaret ved allergier, og for å befri kroppen for slaggstoffer, kan det derfor være lurt å bruke svenskdråper som en kur av noen ukers varighet et par ganger i året.

Innvortes bruk av svenskdråper

Mens blodrensingskurer gjerne betraktes som forebyggende behandling, kan svenskdråper også brukes ved akutte plager. Forebyggende tar man 1 teskje svenskdråper i litt urtete eller vann morgen og kveld. Sliter man med en svak fordøyelse (dyspepsi), kan en fornuftig dosering være 1 teskje svenskdråper i litt drikke 3 ganger daglig før maten. Hvis man en gang i blant har spist for mye eller for fet og tung mat, er det lurt å ta 1-2 teskjeer med svenskdråper også etter måltidet. Ved sykdom bruker man gjerne noe større doser, f.eks. 3 teskjeer i væske 1/2 time før og etter hvert måltid. Ved alvorlige sykdommer anbefaler Treben så mye som 2-3 spiseskjeer svenskdråper i drikke før og etter måltider.

Svenskdråper kaller på engelsk for Swedish Bitters og på tysk for Schwedenbitter, noe som gjenspeiler at smaken på disse dråpene er svært bitter. Det er derfor best å ta svenskdråper i en eller annen form for drikke, f.eks. vann, urtete eller saft. Du kan lese mer om bitterstoffer her.

Virkningsmekanismene til bitterstoffene er nå godt kjent. Lenge trodde man at den økte sekresjonen av spytt og magesaft bare skyldtes stimulering av det autonome nervesystemet (den delen av nervesystemet som ikke kontrolleres av viljen), altså en refleksreaksjon. Nå vet vi at bitterstoffer også fremmer mageslimhinnens produksjon av magesyre gjennom direktekontakt. Dermed settes det i gang en kjedereaksjon som omgående forbedrer opptaket og utnyttelsen av næringsstoffene i maten.

Utvortes bruk av svenskdråper

Svenskdråper er utmerket å bruke som omslag. Man tar et stykke gas eller bomull, fukter det med ufortynnete svenskdråper og legger det på det aktuelle stedet. På grunn av alkoholinnholdet i svenskdråpene kan det være lurt å smøre inn huden med ringblomstsalve eller ringblomstolje før man legger på omslaget. Da får man et beskyttende fettsjikt som gjør at huden ikke tørker ut eller skades, selv om omslaget blir liggende på i flere timer. For å beskytte klærne, dekker man omslaget med plastfilm før man til slutt legger på en bandasje som holder omslaget på plass. Omslaget bør sitte på i minst en time, og hvis man ikke har overfølsom hud, kan det gjerne sitte på natten over. Oppstår det kløe der man har hatt omslag med svenskdråper, kan denne dempes med ringblomstsalve eller ringblomstolje.

Lokalt avgrensede betennelser kan dempes ved å vaske området med svenskdråper eller legge på omslag. Kløe, svie og opphovning etter mygg- og vepsestikk kan dempes med umiddelbart å dryppe svenskdråper på stedet. Ved halsbetennelser og heshet kan man gurgle halsen med svenskdråper, og man bruker da 3 spiseskjeer av tinkturen i et glass vann. Klarer man å gurgle seg med ufortynnet tinktur er effekten enda bedre. Ved mellomørebetennelse kan man legge på et omslag med svenskdråper på øret. Infiserte sår og sår som ikke vil gro leges raskere med kompresser som er dyppet i svenskdråper. Den betennelseshemmende virkningen til svenskdråper har dessuten gjort at et omslag med dråpene har blitt et velprøvd og anerkjent middel mot revmatiske smerter i leddene.

Når barn klager over magesmerter kan det være et godt tiltak å legge på omslag med svenskdråper som får ligge på over natten. Ofte er alt da bra igjen neste morgen. Hvis man plages av hodepine kan man legge seg et kvarters tid med en kompress (f.eks. en vaskeklut) med svenskdråper på pannen eller i nakken, avhengig av hvor smertene kommer fra. Ved en slik utvortes behandling med svenskdråper stimuleres blodsirkulasjonen, noe som fører til kramper og sammentrekninger i blodårene løsner. Husk at også dyr som hester, hunder og katter kan ha nytte av behandling med svenskdråper.

Urtekilden